Archibald Philip Primrose

britisk politiker, 5. jarl av Rosebery
Archibald Philip Primrose
Archibald Primrose, 5th Earl of Rosebery - 1890s.jpg
Født7. mai 1847[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død21. mai 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
EpsomRediger på Wikidata
Ektefelle Hannah Primrose (1878–)Rediger på Wikidata
Far Archibald PrimroseRediger på Wikidata
Mor Wilhelmina PowlettRediger på Wikidata
Søsken Constance Evelyn WyndhamRediger på Wikidata
Barn Sybil Grant, Harry Primrose, Neil Primrose, Margaret Etrenne Hannah PrimroseRediger på Wikidata
Utdannet ved Christ Church, Eton CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[5], diplomat, biografRediger på Wikidata
Parti Det liberale partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Det kongelige Victoriakjedet (1917), Fellow of the British AcademyRediger på Wikidata
Signatur
Archibald Philip Primroses signatur

Archibald Philip Primrose (født 7. mai 1847 i London, England død 21. mai 1929 i Epsom i Surrey i England) var en britisk politiker. Han var Storbritannia og Irland s statsminister 1894–95. Han var også utenriksminister i 1886 og fra 1892 til 1894. Han var 5. earl av Rosebery, og ble kjent som og omtalt som Rosebery.

Liv og virkeRediger

 
Rosebery tegnet av Spy for Vanity Fair, 1901

Bakgrunn, tidlige årRediger

Han var sønn av Archibald John Primrose, lord Dalmeny (1809-1851) og lady Catherine Lucy Stanhope (1819-1901).

Primrose ble utdannet ved Eton College og Oxford.

Politisk karriereRediger

Han ble, etter farens død, allerede i 1868 å bli peer, med rett til å sitte i Overhuset.

Rosebery var utenriksminister i William Ewart Gladstones tredje og fjerde regjeringer (1886 og 1892-1894). Da Gladstone gikk av 1894 ble Rosebery hans etterfølger.

Roseberys regjering var for det meste uten fremgang. Hans planer innen utenrikspolitikken, som forsterkning av flåten, ble til intet på grunn av uenighet innen det liberale parti, og det konservativt dominerte Overhuset stoppet hele den liberale innenrikslovstiftning. Den 21. juni 1895 fratrådte Rosebery etter et mindre nederlag i Underhuset, og en konservativ regjering ledet av Lord Salisbury overtok.

Etter politikkenRediger

Rosebery gikk av som partileder 8. oktober 1896. Han utviklet seg bort fra sitt eget partis holdninger, men forsøkte ved en tale i Chesterfield i desember å komme tilbake til aktiv politikk. Han hadde imislertid støttet boerkrigen og gått imot irsk home rule, og dermed var han aktuell som ministermateriale da de liberale vant tilbake regjeringsmakten i 1905.

Rosebery begynte å skrive, blant annet biografier om lord Chatham, Pitt den yngre, Napoleon og Randolph Churchill. En annen av hans lidenskaper var å samle på sjeldne bøker.

De siste 30 år av sitt liv tilbraggte han som en stadig mer eksentrisk reisende, fremfor alt til Italia der han lot bygge Villa Rosebery utenfor Sorrento.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Archibald Philip Primrose, 5th earl of Rosebery, biography/Archibald-Philip-Primrose-5th-earl-of-Rosebery
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11930316p
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Archibald Philip Rosebery, rosebery-archibald-philip
  4. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Archibald Philip Primrose, 5th Earl of Rosebery, p1396.htm#i13951
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015


Forgjenger:
 William Ewart Gladstone 
Storbritannia og Irland statsminister
Etterfølger:
 Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil