Åpne hovedmenyen
Viktor Orbán
Viktor Orbán cropped.jpg
Født31. mai 1963 (56 år)
Székesfehérvár
Ektefelle Anikó Lévai (1986–)
Far Győző Bálint Orbán
Mor Erzsébet Sípos
Søsken Győző Orbán, Áron Orbán
Barn Ráhel Orbán, Gáspár Orbán, Sára Orbán, Róza Orbán, Flóra Orbán
Utdannet ved Teleki Blanka gymnas og ungdomsskole (–1981), Universitetet i Budapest (–1987)
Beskjeftigelse Jurist
Parti Fidesz
Nasjonalitet Ungarn
Utmerkelser Storkors av Sankt Gregor den stores ordens, Sankt Stefan-prisen (2002), HazteOir.org-prisen, storkors av Ungarns fortjenstorden, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2001)
Nettstedhttp://www.miniszterelnok.hu
Ungarns statsminister
1998–2002
ForgjengerGyula Horn
EtterfølgerPéter Medgyessy
Ungarns statsminister
2010–
ForgjengerGordon Bajnai
Signatur
Viktor Orbáns signatur

Viktor Orbán (født 31. mai 1963 i Székesfehérvár i Ungarn) er en ungarsk politiker. Han er landets statsminister fra 2010 og var også statsminister fra 1998 til 2002.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Orbán ble født i Székesfehérvár og tilbragte barndommen i de nærliggende byene Alcsútdoboz og Felcsút. I 1977 flyttet familien hans til Székesfehérvár. Han fullførte gymnasiet i 1981, og avtjente militærtjenesten mellom 1981 og 1982. Deretter studerte han jus ved Eötvös Loránduniversitetet i Budapest. Han tok juridisk embedseksamen i 1987. I de følgende to årene bodde han i Szolnok, men pendlet til Budapest hvor han arbeidet i landbruks- og fødevareministeriet.

Politisk karriereRediger

Orbán var en av grunnleggerne av det nasjonalkonservative partiet Fidesz (Ungarsk borgerforbund) som ble grunnlagt 30. mars 1988. Den 16. juni 1989 talte Orbán på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av Imre Nagy og andre nasjonale martyrer fra oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring.[1] Sommeren 1989 deltok han i opposisjonens forhandlinger i forbindelse med en demokratisk maktovertagelse.

I 1990 ble han medlem av det ungarske parlamentet og fra 1993[2] leder av Fidesz. Partiet ble omformet fra en radikal studentorganisasjon til et sterkt høyreorientert politisk parti under hans ledelse. I 1995 endret partiet navnet til Fidesz-MPP (unionen av unge demokrater / det ungarske borgerpartiet). Partiet vant parlamentsvalget i 1998 og Orbán ble statsminister. I mars 1999 underskrev han avtalen som gjorde Ungarn til medlem av NATO.[3]

Orbán var ved tiltredelsen, den yngste statsminister i Ungarns historie.

I 2018 sørget han for å flytte statuen av Imre Nagy fra et sentral sted foran parlamentet i Budapest, til et mindre sentralt sted. Kritikere hevder at dette er et ledd i en historieomskriving og for å pleie forholdet til Vladimir Putin.[4][5] Sommeren 2019 omorganiserte Orbán «1956-instituttet», et forskningssenter for oppstanden i 1956, slik at det kom under regjeringens kontroll. Alle de ti forskerne ved senteret sa opp.[6]

I 2014 sørget han for å sette opp et monument sentralt i Budapest over «ofre for den tyske invasjonen i 1944». Kritikerne sier at Orban forsøker å fremstille Ungarn som uskyldig og dermed tilsløre myndighetenes medvirkning til Holocaust der 437 000 av landets borgere ble deportert og drept. Holocaust-museet i Budapest blir også kritisert for å nedtone myndighetenes rolle.[7][8] Ágnes Heller, som overlevde Holocaust men mistet store deler av familien, har vært en av Orbans tydeligste kritikere.[9] Heller mente at han bruker antisemittisme for å oppnå politisk gevinst og at han bygger ned demokratiet i Ungarn for å sikre sin egen makt.[10][11]

Central European University, etablert av George Soros i 1991, flyttet i 2019 størstedelen av virksomheten fra Budapest til Wien på grunn av press fra Orban.[12] Myndighetene i Ungarn krevde blant annet alle institusjoner med utenlandsk akkreditering også måtte drive tilsvarende utdanning i opphavslandet. Kritikerne hevdet at kravet var politisk motivert.[13] I august 2018 la CEU ned programmet i kjønnsstudier etter at kjønnsstudier ble forbudt av Orbans regjering.[14] I 2018 flyttet Soros sin Open Society Foundation til Berlin etter press fra regjeringen.[15]

Orbán blir beskyldt for å utnytte antisemittisme for å oppnå politiske gevinst.[16] I 2017-2018 drev Orbán, en omfattende kampanje mot Soros, som er av jødisk herkomst og født i Ungarn hvor han overlevde holocaust. Kampanjen besto blant annet av en rekke plakater med slagord mot Soros[17][18] og beskrives som antisemittisk.[19][20][21] Ifølge New York Times skal bildene av Soros brukt i kampanjen ha blitt manipulert slik at nesen fremsto lengre.[22] Soros betalte for den unge, liberale Orbans utdanning ved Oxford i 1989[23][24] og støttet Orbans regjering økonomisk for å rydde opp i forurensing i landet.[25] Regjeringen finansierte i 2015 et monument over den antisemittiske politikeren Bálint Hóman.[26]

The Economist, et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.[27]

Politiske standpunkterRediger

Under forhandlingene om EUs østutvidelse forlangte Orbán i en tale i EU-parlamentet i 2002 at Tsjekkia og Slovakia måtte erklære Benes-dekretene, som var grunnlaget for den etniske rensningen av tyskere og ungarere fra disse landene, for ugyldige, før de kunne bli innvilget EU-medlemskap.

ÆresbevisningerRediger

Han har fått Freedom Award av American Enterprise Institute og New Atlantic Initiative (2001), storkorset av den nasjonale fortjenstorden i Ungarn (2001), Förderpreis Soziale Marktwirtschaft (2002) og Mérite Européen-prisen (2004).

PrivatRediger

Orbán er gift med juristen Anikó Lévai. De har fem barn.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ Traub, James (31. oktober 2015). «The Regression of Viktor Orban». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 15. august 2019. «Orban made his name in Hungary when, as a young lawyer and activist, he spoke at an immense rally in 1989 celebrating the reburial of Imre Nagy, the hero of the country’s 1956 failed uprising against the Soviets who was later executed for treason. Orban thrilled Hungarians by demanding that the Soviet Union withdraw from his country. Several months later, in one of the first signs of the exhaustion of the empire, the Soviets did just that. Hungary had one of the smoothest and least painful transitions to democracy in Eastern Europe. If the country had a single iconic moment of liberation, it was Orban who delivered it.» 
  2. ^ Victor Orbans internettside Arkivert 12. april 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 31.03.12
  3. ^ «EXPANDING ALLIANCE: THE OVERVIEW; Poland, Hungary and the Czechs Join NATO». New York Times. 13. mars 1999. 
  4. ^ «Hungary removes uprising hero's statue». BBC News (engelsk). 28. desember 2018. Besøkt 15. august 2019. «The Nagy statue is being moved to Jaszai Mari Square, a northern location away from the parliament building. Some critics accuse Prime Minister Viktor Orban's nationalist government of revising the country's history.» 
  5. ^ «Hungary removes statue of anti-Soviet icon Imre Nagy | DW | 29.12.2018». DW.COM (engelsk). 29. desember 2018. Besøkt 15. august 2019. «Prime Minister Viktor Orban has come under fire for the removal of a statue of a politician executed by the Soviet Union in the 1950s. Opposition parties accuse Orban's right-wing government of historical revisionism.» 
  6. ^ Walker, Shaun (16. juni 2019). «Hungarians remember Imre Nagy, hero of '56, as Orban tightens grip». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. august 2019. «The anniversary of the reburial also coincided with a move by Orbán’s government against the 1956 Institute, a group of historians working on the communist period in Hungary, which is being folded into a government-created institute, Veritas.» 
  7. ^ «House of Fates: Hungary’s controversial Holocaust museum». www.cnn.com (engelsk). Besøkt 15. august 2019. «But the project has all but ground to a halt amid concerns from leading Holocaust scholars that the House of Fates will downplay Hungary's role in the deportation and persecution of Jews. Then there’s the German Occupation Memorial erected in 2014, which features the Archangel Gabriel being attacked by an eagle — something critics have said falsely depicts Hungary as the passive victim of Nazi occupation.» 
  8. ^ «Hungary’s Viktor Orban and the rewriting of history». Financial Times (engelsk). 25. juli 2019. Besøkt 15. august 2019. 
  9. ^ «Renowned Hungarian philosopher Agnes Heller dies at 90 | DW | 20.07.2019». Deutsche Welle (engelsk). 20. juli 2019. Besøkt 15. august 2019. «Agnes Heller, a dissident under Hungary's communist regime, was a fierce critic of current Prime Minister Viktor Orban and his nationalist politics. The Holocaust survivor lost most of her family in concentration camps.» 
  10. ^ Kingsley, Patrick (14. mai 2019). «A Friend to Israel, and to Bigots: Viktor Orban’s ‘Double Game’ on Anti-Semitism». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «For Agnes Heller, a Hungarian philosopher and Holocaust survivor, the quest for political hegemony explains not just Mr. Orban’s approach to anti-Semitism, but also his steady dismantling of Hungarian democracy.» 
  11. ^ Genzlinger, Neil (30. juli 2019). «Agnes Heller, 90, Hungarian Philosopher and Outspoken Dissident, Is Dead». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. 
  12. ^ «The Central European University is moving to Vienna». The Economist. 5. desember 2018. ISSN 0013-0613. Besøkt 15. august 2019. «FOLLOWING AN 18-month legal war of attrition between the Central European University (CEU), founded by the philanthropist George Soros, and his arch-enemy, Hungary’s prime minister Viktor Orban, CEU has thrown in the towel. On December 3rd the university said it will relocate its American-accredited programmes, the bulk of its operation, from Budapest to Vienna from September 2019.» 
  13. ^ Abbott, Alison (26. oktober 2017). «Efforts to save leading Hungarian university hit hurdle». Nature News. 7677 (engelsk). 550: 442. doi:10.1038/nature.2017.22855. Besøkt 15. august 2019. «In April, the Hungarian government unexpectedly amended its higher-education law to require that all foreign-accredited universities there had to operate as higher-education institutes in their countries of origin by 1 January 2018. The change drew protests and was widely believed to be politically motivated. Critics saw it as an attack on billionaire philanthropist George Soros, who founded the university in 1991 and has openly criticized Hungary’s strict refugee policies.» 
  14. ^ Abbott, Alison (26. oktober 2018). «Embattled university switches countries in the face of controversial law». Nature (engelsk). doi:10.1038/d41586-018-07215-1. Besøkt 15. august 2019. «In August, one US-accredited CEU course was forced to close following a government ban on gender-studies programmes at Hungarian universities.» 
  15. ^ Donadio, Rachel (15. mai 2018). «How Hungary Ran George Soros Out of Town». The Atlantic (engelsk). Besøkt 15. august 2019. «Orbán, whose right-wing, increasingly authoritarian Fidesz party secured another term in Hungary’s national elections last month, has for years been waging an escalating war against Soros. The billionaire financier and philanthropist survived Nazi-occupied Hungary as a boy, and his foundation has been funding civil-society initiatives in Hungary and across Eastern Europe since before the end of the Cold War, as well as programs in Hungary and across Europe aimed at supporting immigrants. It’s the immigration programs that have riled up Orbán. Ever since the migration crisis of 2015, Fidesz has been depicting the nation and Europe as besieged by foreigners. Before the elections, Fidesz spent millions on ad campaigns Open Society called anti-Semitic, including a doctored image of Soros with his arms around opposition leaders who are taking wire cutters to the border fence.» 
  16. ^ Forman, Ira (14. desember 2018). «Viktor Orbán Is Exploiting Anti-Semitism». The Atlantic (engelsk). Besøkt 15. august 2019. «From using anti-Semitic tropes to demonize George Soros to praising Miklós Horthy—the regent who presided over the murder of Jews during World War II—to seeking to honor the notorious World War II–era anti-Semite Bálint Hóman, Orbán, the self-styled defender of Christian Europe, has shown himself willing to tap into this hatred to score political points.» 
  17. ^ McAuley, James (9. april 2018). «Viktor Orban, after soaring to reelection win in Hungary, to target George Soros and NGOs». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 12. mai 2018. 
  18. ^ https://www.washingtonpost.com/world/europe/once-fringe-soros-conspiracy-theory-takes-center-stage-in-hungarian-election/2018/03/17/f0a1d5ae-2601-11e8-a227-fd2b009466bc_story.html
  19. ^ Colborne, Michael (9. april 2018). «Orban Blamed All of Hungary's Problems on a Jew – and Won, Big Time». Haaretz (engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  20. ^ «Anti-Semitism in Europe is back, and some blame recent refugees for fuelling it | CBC News». CBC (engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  21. ^ Szego, Julie (14. april 2018). «Anti-Semitism rears its ugly head once more». The Sydney Morning Herald (engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  22. ^ «Opinion | How Democracy Became the Enemy». The New York Times (engelsk). 6. april 2018. ISSN 0362-4331. Besøkt 12. mai 2018. 
  23. ^ «Soros's Foundation May Exit Hungary as Orban Purges Civil Groups». Bloomberg.com (engelsk). 19. april 2018. Besøkt 12. mai 2018. 
  24. ^ Speck, Ulrich (18. april 2018). «Orbans Provokationen | NZZ». Neue Zürcher Zeitung (tysk). ISSN 0376-6829. Besøkt 12. mai 2018. 
  25. ^ Walker, Shaun (22. juni 2017). «'A useful punching bag': why Hungary's Viktor Orbán has turned on George Soros». the Guardian (engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  26. ^ «Why is Hungary building a statue of a World War II-era anti-Semitic politician?». Washington Post. 14. desember 2015. «Despite the funding from the Justice Ministry, Orban's government isn't directly behind the planned statue. Instead, a private group called the Balint Homan Foundation proposed the statue and gathered funding for it. Notably, Agence France Presse reports, that group includes a number of individuals linked to the far right Jobbik party – a political movement with ties to anti-Semitic groups that has helped push Orban's ruling Fidesz party further to the right.» 
  27. ^ «How Viktor Orban hollowed out Hungary’s democracy». The Economist. 29. august 2019. ISSN 0013-0613. Besøkt 31. august 2019. «Viktor Orban, the prime minister of Hungary, has other ideas. In the place of such strife, he and his colleagues in Fidesz, the governing party, have over the past nine years sought to align the executive, legislative and judicial powers of the state. Those branches now buttress each other and Fidesz—sometimes unobtrusively, sometimes blatantly. Mr Orban refers to the result of these efforts as the “system of national co-operation”. He used to speak more openly of an “illiberal democracy”.» 

Eksterne lenkerRediger