Kjønnsforskning

Kjønnsforskning er forskning om kjønn, betydningen av kjønn og kjønnsroller i samfunnet, ideer om kjønn, likestilling og diskriminering på grunnlag av kjønn.[1][2][3][4][5]

Kjønnsforskning er et tverrfaglig felt med opphav i humaniora og samfunnsvitenskap,[5] og med bidragsytere fra ulike disipliner.[2][3] Historisk springer kjønnsforskningen ut av kvinneforskningen, og fagområdet i bredere forstand omtales også som kvinne- og kjønnsforskning.[4][6]

Kvinne- og kjønnsforskningen kan ha utgangspunkt innen samfunnsvitenskapelige, humanistiske, juridiske, pedagogiske eller teologiske fag. Særlig fag som psykologi, sosiologi, sosialantropologi og samfunnsøkonomi er sterkt representert i kvinne- og kjønnsforskningen, men også fag som historie, språk- og litteraturvitenskap og jus, og i mindre grad biologi og andre naturvitenskapelige fag.

Omstridt fagdisiplinRediger

Kjønnsforskning fremstår som et omdiskutert fagfelt,[7][8] og har ofte vært utsatt for kritikk. Den norske sosiologen Harald Eia kritiserte i sin TV-serie Hjernevask norske forskere for å avfeie at biologi eller evolusjon kunne forklare noen av forskjellene mellom kjønn i likestillingsparadokset, for eksempel ved å vektlegge jeger- og samlerteorien[9] og medfødte kjønnsforskjeller.

Guttorm Grundt i MannsForum[10] har uttalt at kjønnsforskningen i seg selv har en iboende ubalanse når det gjelder kjønn. Han skriver at kjønnsubalansen i landets fem kjønnsforskningssentra er på hele 90 % kvinner og 10 % menn, i gjennomsnitt. I Kilden kjønnsforskningsinfosenter er kvinneandelen 100 %. Kjønnsforskernes valg av forskningstema viser et tilsvarende kvinneperspektiv, mener han. Fraværet av kjønnsforskning med et mannsperspektiv er påfallende. Kvinnelige kjønnsforskere synes av ulike grunner ikke å være opptatt av gutter, menn og fedres kjønns- og likestillingsutfordringer, heller ikke de få mannlige kjønnsforskerne som finnes.[10]

Kommentator Anne Grenersen skrev i Avisa Nordland [11] følgende:

Det er ikke likegyldig om det er kvinner eller menn som forsker på likestilling og kjønn. Vi farges alle av de brillene vi ser igjennom. Det bekymrer også Den nasjonale forskningsetiske komité, som skriver på sine nettsider at man tradisjonelt ikke har hatt fokus på forskeres kjønn. Man forventet at forskere skulle være objektive i sin tilnærming. I dag vet vi at dette ikke er mulig. Kjønn farger hvordan vi ser og erkjenner samfunnet. Forskningsrådet mener det er et demokratisk problem, og har store skadevirkninger hvis man ikke har en bred inngang til forskningen. Noe kjønnsforskningen definitivt ikke har.

Pr. august 2022 er det 33 forskere på senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved universitetet i Oslo. 7 er menn, og resten kvinner.[12]

Andre har igjen hevdet at kjønnsforskningen er sterk politisert. Mange kvinne- og kjønnsforskere vektlegger selv at det er et mål for kvinne- og kjønnsforskningen å endre samfunnet for å få mer likestilling. På samme måte argumenterer homoforskere for at de ønsker å skape mer toleranse for annerledeshet i samfunnet. Dette kan komme i konflikt med det vitenskaplige idealet om å beskrive ting slik de er (deskriptiv), istedenfor hvordan de bør være (normativ).

KvinneforskningRediger

Hovedartikkel: Kvinneforskning

Kvinneforskning kan skilles fra kjønnsforskningen gjennom at den ikke nødvendigvis studerer (sosialt) kjønn som fenomen, men fokuserer på forhold som spesifikt gjelder kvinner, f.eks. kvinners rettslige stilling, kvinner og økonomi, kvinnehelse med mer. Kvinneforskningen er likevel en forløper til kjønnsforskningen. Kvinneforskningen vokste frem som et anerkjent forskningsområde fra 1960-tallet. Kvinneforskning i tradisjonell forstand finner man bl.a. innen jus, samfunnsøkonomi, sosiologi, sosialantropologi og psykologi.

MannsforskningRediger

Mannsforskning et nyere forskningsområde som kan ses som en del av kjønnsforskningen eller som tematisk fokus uavhengig av fag. Mannsforskning oppstod fra 1970-tallet som et svar på og en kritikk av mannsrettighetsbevegelser, og hadde et feministisk utgangspunkt. Andre navn på mannsforskningen er kritiske maskulinitetsstudier, kritisk mannsforskning eller menn og maskuliniteter. På engelsk betegnes dette forskningsområdet som men's studies, masculinity studies, men and masculinities eller critical studies on men. Det finnes noen få mannsforskere (fremst blant dem Warren Farrell) som kritiserer det feministiske utgangspunktet for mainstream mannsforskning.

HomoforskningRediger

Homoforskningen (på engelsk opprinnelig kalt Lesbian and gay studies e.l.) vokste frem i USA fra 1970-tallet, inspirert av kvinneforskningen og afro-amerikanske studier, og av Frankfurtskolens kritiske teori. Denne forskningen hadde som utgangspunkt å avdekke undertrykkelse av lesbiske og homofile opp gjennom historien. Homoforskningen var lenge et lite fagområde som ofte møtte betydelig motstand, men fra 1980-tallet ble den mer akseptert og det oppstod større forskningsmiljøer. Homoforskningens mest sentrale teori i dag, queerteori, fikk stort gjennomslag fra begynnelsen av 1990-tallet. Queerteorien hevder kjønn er en «sosial konstruksjon» og kritiserer inndelingen i to kjønn. Den rådende kjønnsorden blir beskrevet som «heteronormativiteten», og homoforskere og tilhengere av queerteori vektlegger at dette er noe de ønsker å bekjempe. Homoforskning kalles i dag på engelsk gjerne Queer studies, LGBT Studies, LGBTQ Studies e.l.

Homoforskningen blir i dag som regel oppfattet som en viktig del av kjønnsforskningen, og queerteorien er også integrert i store deler av kjønnsforskningen ellers. Homoperspektivet og queerteorien er likevel tildels omstridt innen kjønnsforskningen, og blir av en del oppfattet som postmodernistisk og uten særlig substans. Vekten på homofile perspektiver innen kjønnsforskningen blir også kritisert for å være svært uproporsjonal og uten særlig relevans for de aller fleste kvinner og menn.

FamilieforskningRediger

Et eldre forskningsområde, som har eksistert siden midten av 1900-tallet, er familieforskning, som står tematisk nær kjønnsforskningen, og ofte oppfattes som en del av kjønnsforskningen.

ReferanserRediger

  1. ^ «Om senteret - Senter for tverrfaglig kjønnsforskning». www.stk.uio.no (norsk). Besøkt 11. mai 2017. 
  2. ^ a b «Senter for kjønnsforskning - Institutt for tverrfaglige kulturstudier». www.ntnu.no. Besøkt 11. mai 2017. 
  3. ^ a b «Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Kvinnforsk - Hjem». uit.no (norsk). Besøkt 11. mai 2017. 
  4. ^ a b «kjønnsforskning – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. mai 2017. 
  5. ^ a b «Hva er kjønnsforskning?». Kilden. 27. juli 2015. Besøkt 11. mai 2017. 
  6. ^ «Senter for kvinne- og kjønnsforskning | Universitetet i Bergen». www.uib.no. Besøkt 11. mai 2017. 
  7. ^ Waage, Lars Rune (20.9.2004). «Kjønnsforskning er vitenskap». forskning.no. Besøkt 11. mai 2017. 
  8. ^ Smeplass, Eli (2012). Den norske kjønnsforskningen: Forskning, politikk, diskurser og makt. NTNU (masteroppgave). 
  9. ^ https://www.youtube.com/watch?v=X-JtznoVQw8
  10. ^ a b Grundt, Guttorm (9. mai 2020). «Kjønnsforskningens likestillingsproblem». MannsForum (engelsk). Besøkt 22. august 2022. 
  11. ^ https://www.an.no/kvinnelige-forskere-ma-rett-og-slett-sjekke-opp-flere-menn/o/5-4-1014012
  12. ^ https://www.stk.uio.no/personer/

Eksterne lenkerRediger

 Denne sosiologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.