Ágnes Heller
Ágnes Heller (1929–2019) var en ungarsk filosof.
Ágnes Heller | |||
---|---|---|---|
Født | 12. mai 1929[1][2][3][4] Budapest | ||
Død | 19. juli 2019[5][1][2][3] (90 år) Balatonalmádi | ||
Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer, sosiolog, essayist, dissident, estetiker | ||
Utdannet ved | Eötvös Loránd-universitetet (1947–1951) (studieretning: filosofi) | ||
Ektefelle | István Hermann (1949–) Ferenc Fehér | ||
Nasjonalitet | Ungarn | ||
Gravlagt | Kozma Street Jewish Cemetery | ||
Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Concordia-prisen (2012)
Hannah Arendt-prisen (1995)[6] Goethemedaljen (2010)[7] Manès-Sperber-Preis (2017)[8] Széchenyi-prisen (1995) Æresdoktor ved universitetet i Innsbruck (2015) Honorary Doctorate of University of Buenos Aires (1997) Æresborger av Budapest (2008) Q118163089 (1996) Carl-von-Ossietzky-Preis für Zeitgeschichte und Politik (2012) Kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden | ||
Påvirket av | Georg Lukács, Friedrich Hegel, eksistensialisme | ||
Heller markerte seg som en av Viktor Orbáns tydeligste kritikere på grunn av Orbáns tendenser til antisemittisme, hvitvasking av Ungarns historie, for overstyring av universitetene og for nedbygging av demokratiet i Ungarn.[9][10][11]
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Ágnes Heller vokste opp i en jødisk middelklassefamilie i Budapest.
I 1944 ble hennes far deportert sammen med 450.000 andre ungarske jøder til konsentrasjonsleiren Auschwitz, der han døde før krigen var slutt. Heller og hennes mor klarte å unnslippe nazisme.[9][10] Opplevelsene etterlot spor i hennes verker.[trenger referanse]
Fysikk og kjemi rediger
Heller begynte sin akademiske karriere ved Eötvös Loránd Tudományegyetem i 1947 med fysikk og kjemi, men en forelesning av den marxistiske filosofen Georg Lukács fikk henne til å endre innstilling til filosofi, og han ble en av hennes inspirasjonskilder.[trenger referanse]
Filosofi rediger
Hun studerte under Georg Lukács og begynte som en marxistisk filosof, men endret etter hvert fokus i en mer liberal og sosialdemokratisk retning. Hun var er en av de sentrale personene innen den såkalte Budapest-skolen.[12] Hun jobbet mye med historisk filosofi, moralfilosofi og teorier om modernitet.
Etter oppstanden i 1956 mistet hun stillingen som professor ved universitetet i Budapest på grunn av påstått «anti-statlig virksomhet».[10]
Hun fikk flere utmerkelser, blant annet var hun æresdoktor ved universiteter i Melbourne og Buenos Aires. Hun mottok også Sonningprisen i 2006. Heller ble tildelt Wallenbergmedaljen for 2014 ved University of Michigan.[13]
Hun ga ut flere bøker, og var Hannah Arendt Professor of Philosophy ved Graduate Faculty ved New School for Social Research i New York.[10]
Hun gikk i eksil i Australia i 1977 sammen med ektemannen Ferenc Fehér.[14]
Hun døde i en drukningsulykke i Balatonsjøen i 2019, 90 år gammel.[14][15]
Referanser rediger
- ^ a b Le Monde, Le Monde ID disparitions/article/2019/07/20/mort-de-la-philosophe-hongroise-agnes-heller_5491389_3382.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Agnes Heller, Munzinger IBA 00000028979, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 119903[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11907186c[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hungarian philosopher Agnes Heller dies at age of 90», tittel for videre verk whbl.com, utgitt 19. juli 2019, besøkt 19. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ events.ceu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ derstandard.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Renowned Hungarian philosopher Agnes Heller dies at 90 | DW | 20.07.2019». Deutsche Welle (engelsk). 20. juli 2019. Besøkt 15. august 2019. «Agnes Heller, a dissident under Hungary's communist regime, was a fierce critic of current Prime Minister Viktor Orban and his nationalist politics. The Holocaust survivor lost most of her family in concentration camps.»
- ^ a b c d Genzlinger, Neil (30. juli 2019). «Agnes Heller, 90, Hungarian Philosopher and Outspoken Dissident, Is Dead». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «Agnes Heller was born on May 12, 1929, to a middle-class Jewish family in Budapest. Her father, Pal Heller, was a lawyer and writer who had been helping people escape Hungary and the Nazi sphere when he was sent to Auschwitz in 1944; he died there. She remained in Budapest with her mother, Angela Ligeti, expecting to be executed — an experience, she said, that stayed with her permanently.»
- ^ Kingsley, Patrick (14. mai 2019). «A Friend to Israel, and to Bigots: Viktor Orban’s ‘Double Game’ on Anti-Semitism». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «For Agnes Heller, a Hungarian philosopher and Holocaust survivor, the quest for political hegemony explains not just Mr. Orban’s approach to anti-Semitism, but also his steady dismantling of Hungarian democracy.»
- ^ Education, Paul Hockenos | The Chronicle Of Higher (8. desember 2013). «A Scholar Is Back Home and Defiant in Hungary». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «In 1977 she emigrated to Australia as a political exile. During the 1980s, Ms. Heller rethought her political views, becoming highly critical of orthodox Marxism.»
- ^ Wallenberg winner reflects on Holocaust experience, Michigan Daily, 30. september 2014, lest 28. august 2015.
- ^ a b «Hungarian philosopher Agnes Heller dies at age of 90». Reuters (engelsk). 19. juli 2019. Besøkt 20. juli 2019.
- ^ «Hungarian philosopher and dissident Agnes Heller dies aged 90». France 24 (engelsk). 20. juli 2019. Besøkt 20. juli 2019.
Eksterne lenker rediger
- (no) Publikasjoner av Ágnes Heller i BIBSYS
- (svensk) «Vi skrattar för att överleva» Intervju hos dn.se.
- (engelsk) «Intervista ad Agnes Heller: un'etica della personalità» Intervju hos secretum-online.it.
- (engelsk) «Post-Marxism and The Ethics of Modernity» Intervju hos radicalphilosophy.com.