Wikipedia

Josh Hawley

Joshua David Hawley (født 31. desember 1979 i Springdale i Arkansas) er en amerikansk politiker, advokat og tidligere professor som har representert Missouri i USAs senat siden 2019. Han er en republikaner og var Missouris 42. generaladvokat fra 2017 til 2019, før han slo den sittende demokraten Claire McCaskill i senatorvalget i Missouri i 2018.

Josh Hawley
Født31. des. 1979Rediger på Wikidata (44 år)
Springdale
BeskjeftigelseJurist, politiker, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedStanford University (1998–2002) (akademisk grad: bachelorgrad)
Yale Law School (2003–2006) (akademisk grad: Juris Doctor)
Rockhurst High School
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Nettstedjoshhawley.com Rediger på Wikidata
Amerikansk senator fra Missouri
3. januar 2019–
ForgjengerClaire McCaskill
Missouris 42. generaladvokat
9. januar 2017–3. januar 2019
ForgjengerChris Koster
EtterfølgerEric Schmitt
Josh Hawley på Commons

Hawley ble født i Springdale i Arkansas og ble uteksaminert fra Stanford University i 2002 og Yale Law School i 2006. Han var en advokatfullmektig for dommer Michael W. McConnell i Tenth Circuit og høyesterettsjustitiarius John Roberts og jobbet deretter som advokat, først i privat praksis fra 2008 til 2011 og deretter for Becket Fund for Religious Liberty fra 2011 til 2015. Før han ble Missouris generaladvokat var han også en postgraduate intern på St Paul's School i London, en assisterende professor ved University of Missouri School of Law og et fakultetsmedlem i det konservative Blackstone Legal Fellowship.

Som Missouris generaladvokat igangsatte Hawley flere høyprofilerte søksmål og etterforskninger, inkludert et søksmål mot Affordable Care Act, en etterforskning av Missouris guvernør Eric Greitens og et søksmål og en etterforskning av selskaper tilknyttet opioidepidemien i USA. I senatet ble Hawley kjent for sin kritikk av «Big Tech» og den kinesiske regjeringen samt hans støtte for Hongkongs uavhengighet.

I desember 2020 ble Hawley kritisert da han ble den første senatoren som annonserte at han kom til å protestere mot godkjennelsen av valgmannsstemmene for presidentvalget i 2020. Ettersom Hawley ledet senatets forsøk på å hindre tellingen av valgmannsstemmene[1][2][3][4][5] og hisset opp supportere av konspirasjonsteorien bak «Stop the Steal» som eventuelt resulterte i stormingen av den amerikanske kongressen,[6][7][8][9][10] har personer fra begge sider av det politiske spekteret argumentert for at han var moralsk ansvarlig for opprøret og dødsfallene som fulgte, og har oppfordret ham til å frasi seg sin posisjon eller bli utvist fra senatet. Mot slutten av januar 2022 nektet Hawley for å forsøkt å endre valgresultatet[11] og slapp uten konsekvenser.[12]

Tidlig liv og utdannelse rediger

Joshua David Hawley ble født 31. desember 1979[13] in Springdale i Arkansas til bankmannen Ronald Hawley og læreren Virginia Hawley. I 1981 flyttet familien til Lexington i Missouri etter at Ronald ble medlem av en divisjon av Boatmen's Bancshares der.[14][15][16][17][18]

Hawley gikk på Lexington Middle School og deretter Rockhurst High School, en Jesuittisk fri prep school for gutter i Kansas City i Missouri hvor han ble uteksaminert som en valedictorian i 1998.[19] Ifølge ungdomsskolerektoren Barbara Weibling trodde flere av Hawleys lærere at «he was probably going to be president one day.»[19] I videregående skrev Hawley ofte for avisen The Lexington News om temaer som amerikanske militser etter Oklahoma City-bombingen, mediadekning av Los Angeles Police Department-detektiven Mark Fuhrman og kvotering, som han var en motstander av.[19] Han studerte deretter på Stanford University, som moren også hadde gått på.[18] Hawley ble uteksaminert med en Bachelor of Arts i 2002.[18][20] Han studerte under professor David M. Kennedy, som senere skrev forordet til Hawleys bok Theodore Roosevelt: Preacher of Righteousness.[21] Kennedy sa at Hawley skilte seg ut på en skole «which is overstuffed with overachieving and very talented young people,»[19] og har beskrevet Hawley som «arguably the most gifted student I taught in 50 years.»[18]

Etter ti måneder i London som en post graduate intern på St Paul's School fra 2002 til 2003[15][22] returnerte Hawley til USA for å gå på Yale Law School, hvor han ble uteksaminert med en Juris Doctor i 2006.[17][18][21] The Kansas City Star rapporterte at Hawleys klassekamerater så på ham som «politically ambitious and a deeply religious conservative.»[19] I sin tid på Yale var han en redaktør for Yale Law Journal og president av skolens kapittel av Federalist Society.[21]

Tidlig karriere rediger

Hawley tilbrakte to år som advokatfullmektig etter utdannelsen, først for dommer Michael W. McConnell i U.S. Court of Appeals for the Tenth Circuit fra 2006 til 2007, deretter for høyesterettsjustitiarius John Roberts i USAs høyesterett fra 2007 til 2008.[15] Han møtte sin fremtidige kone Erin Morrow da han jobbet for høyesteretten, som også hadde gått på Yale og var advokatfullmektig som jobbet for Roberts.[21][23][24]

Hawley tok deretter en jobb for advokatfirmaet Hogan & Hartson fra 2008 til 2011.[15] Fra 2011 til 2015 jobbet han for Becket Fund for Religious Liberty i Washington, D.C. før han flyttet til Missouri.[25] Da han jobbet for Becket skrev han briefs og gav juridisk assistanse i høyesterettssaken Hosanna-Tabor Evangelical Lutheran Church & School v. Equal Employment Opportunity Commission i 2012 og Burwell v. Hobby Lobby i 2014.[26][27] I 2011 returnerte Hawley til Missouri og ble førsteamanuensis på University of Missouri Law School hvor han utdannet i statsrett, grunnlovsteori, lovgivning og tort.[15][28]

I juni 2013 var Hawley et fakultetsmedlem i Blackstone Legal Fellowship som er finansiert av Alliance Defending Freedom, en kristenkonservativ organisasjon som Southern Poverty Law Center (SPLC) har betegnet som en anti-LHBT hatgruppe.[29][30]

Missouris generaladvokat (2017–2019) rediger

Valget i 2016 rediger

I 2016 stilte Hawley til valg for Missouris generaladvokat. Av de $9,2 millionene som ble samlet inn for valgkampen kom $4,4 millioner fra David Humphreys, administrerende direktør i Tamko Building Products.[31] Den 2. august slo Hawley Kurt Schaefer i republikanernes primærvalg med 64 % av stemmene.[32] I valget den 8. nevember slo han demokraten Teresa Hensley med 58,5 % av stemmene.[32] Under valgkampn kritiserte Hawley karrierepolitikere som klatret oppover fra en stilling til den neste, som senere ble brukt mot ham fra alle parter da han valgte å stille i senatorvalget to år senere.[33]

Tory Sanders' dødsfall rediger

Den 5. mai gikk Tory Sanders, en afrikansk-amerikansk bilist smo hadde kjørt feil i Tennessee, tom for bensin i rurale deler av Mississippi County i Missouri. Han hadde gått seg bort og var forvirret, og spurte en som jobbet på en bensinstasjon om å ringe til politiet for hjelp. Politibetjenter ankom og satte han i en celle. Hans mentale tilstand hadde forverret seg og da ansatte i fengselet, ledet av Sheriff Cory Hutcheson, forsøkte å løslate ham motsto han dem. Hutcheson, som var siktet og senere dømt for en rekke lovbrudd på føderalt og delstatsnivå, ledet en gruppe politi- og fengselsbetjenter som peppersprayet og elektrosjokket Sanders flere ganger i løpet av dagen. Hutcheson ledet eventuelt en gruppe politi- og fengselsbetjenter inn i cellen og svermet Sanders, som fikk hjertestans og døde. Dødsårsdaken ble beskrevet som «excited delirium», en tilstand som ofte refereres til i dødsfall i varetekt, men som ikke anerkjennes i psykiatrien.[34][35]

Hawley bestemte at de som hadde overfalt Sanders ikke prøvde å drepe ham, og valgte å ikke sikte dem for mord. Da Hawleys etterfølger Eric Schmitt valgte å gjennomgå saken på ny førte manglende bevis til at han måtte droppe siktelser på overlagt og forsettlig drap, og foreldelse hadde ført til at eventuelle mindre siktelser ikke lenger var gjeldende og ingen kunne derfor holdes ansvarlige for Sanders' død.[34][35] Måten Hawley håndterte saken førte til kritikk fra fargede lovgivere og NAACP i Missouri.[36] Etter drapet på George Floyd i 2020 kom saken igjen opp, og aktivister håpet at Schmitt kom til å sikte noen.[36] I februar 2021 annonserte han at han ikke kom til å gjøre det.[37]

Søksmål og etterforskning av opioidprodusenter rediger

 
Hawley i 2018

I juni 2017 annonserte Hawley at Missouri hadde gått til sak mot tre legemiddelselskaper, Endo Health Solutions, Janssen Pharmaceuticals og Purdue Pharma, med anklager om å ha skjult risikoen med reseptbelagte smertestillende og spilt en rolle i opioidepidemien. Delstaten argumenterte for at selskapene hadde brutt forbruker- og Medicaidlover i Missouri.[38][39] Erstatningen som ble krevd var blant de største i delstatens historie, på flere hundre millioner dollar.[38]

I august 2017 annonserte Hawley at han hadde startet en etterforskning av syv opioiddistributører (Allergan, Depomed, Insys, Mallinckrodt, Mylan, Pfizer og Teva Pharmaceuticals).[40] I oktober samme år utvidet han etterforskningen til å involvere tre selskaper (AmerisourceBergen, Cardinal Health og McKesson Corporation), de tre største distributørene av opioider i USA.[41]

Ettersyn av bevisinnsamlinger etter voldtekt rediger

Den 29. oktober 2017 publiserte Columbia Missourian en artikkel som beskrev en stor mengde utestedte «rape kits», bevissamlinger etter voldtekt, i Missouri. Artikkelen beskrev også hvordan voldtektsofre og politiavdelingers forsøk på å få disse adressert av delstaten lenge hadde blitt ignorert.[42] Den 29. november annonserte Hawley at det skulle foretas en gjennomgang over antallet utstedte «rape kits» i delstaten.[43] Resultatene ble publisert i mai 2018, og viste at der var 5 000 av disse.[43] I august sendte One Nation, en 501(c)(4) nonprofit med tilknytninger til den republikanske valgkampstrategen Karl Rove, en reklame som hedret Hawley for å ha identifisert problemet, noe The St. Louis Post-Dispatch beskrev som villedende.[42] I september 2020 annonserte Missouris generaladvokat Eric Schmitt at av de 16 bevissettene som i etterkant ble lastet opp i en nasjonal DNA-database ble det funnet navn på 11 kjente kriminelle, som det ble anbefalt å ta ut tiltale mot.[44]

Etterforskning av teknologiselskaper rediger

I november 2017 åpnet Hawley en etterforskning om hvorvidt Google brøt delstatens forbrukerrettighets- og antitrustlover. Etterforskningen var fokusert på hvilke typer data Google samler inn fra sine brukere og hvorvidt resultatene i søkemotorene er partiske.[45][46]

I april 2018, etter Cambridge Analytica-skandalen, annonserte Hawley at de hadde stevnet Facebook i relasjon til hvordan selskapet deler brukernes data. Etterforskningen hadde som mål å finne ut om Facebook behandlet brukernes sensitive data riktig eller om de samler inn mer data enn de innrømmer offentlig.[47]

Greitens-skandalene rediger

I desember 2017 ble Missouris republikanske guvernør Eric Greitens og høytrangerende medlemmer av hans stab anklaget for å ha omgått Missouris lover om åpenhet etter at The Kansas City Star rapporterte at de brukte Confide, en direktemeldingsapplikasjon som sletter meldinger etter at de har blitt lest, på sine personlige mobiler.[48] Til å begynne med ville ikke Hawley opprette en sak mot dem, og refererte til en kjennelse i Missouris høyesterett som sa at generaladvokaten ikke både kunne representere en folkevalgt og samtidig gå til sak mot nevnte. Den 20. desember 2017 annonserte han derimot en etterforskning, og sa at hans klienter er «first and foremost the citizens of the state».[49][50][51] Hawley sa at tekstmeldinger mellom offentlig ansatte, enten de er på private eller tildelte mobiler, burde behandles på samme måte som eposter: det må tas en avgjørelse om hvorvidt disse meldingene regnes som offisielle og, om de er det, hvorvidt de må være tilgjengelige for alle.[49] Hawleys etterforskning fant ikke noen lovbrudd.[52] I mars 2018 publiserte seks tidligere advokater i Missouri et brev hvor de beskrev etterforskningen som «halvhjertet»; en talsperson for Hawley beskrev brevet som et partisk angrep.[52]

Da Greitens ble anklaget for å ha utpresset en kvinne han hadde en affære med i januar 2018 sa Hawley at han ikke hadde jurisdiksjon til å etterforske saken; St. Louis' kretsadvokat Kimberly Gardner startet en etterforskning i påstandene.[53][54] Etter at en komite i Missouris Representantenes hus som etterforsket saken publiserte en rapport i april, oppfordret Hawley Greitens til å gå av umiddelbart.[55] Uken etter kom Gardner med nok en tiltale mot Greitens, hvor han ble anklaget for å ha tatt donor- og maillistene fra The Mission Continues, en veldedighet for veteraner stiftet av Greitens i 2007, og brukt informasjonen for innsamlinger for hans valgkamp for guvernørvalget i 2016.[56]

Hawley annonserte en etterforskning av de nye tiltalepunktene.[57][58] Den 30. april annonserte han at han hadde startet en etterforskning av mulige brudd på delstatens offentlighetslover etter påstander om at en offentlig ansatt hadde styrt en sosial media-konto for Greiten.[59] Samme måned ba Greitens en dommer om å utstede et forbud som ville hindret Hawley i å etterforske ham.[60]

Den 29. mai 2018 annonserte Greitens at han skulle gå av 1. juni 2018; Hawley publiserte en pressemelding hvor han uttrykte støtte for avgjørelsen.[61]

Søksmålet mot Affordable Care Act rediger

Utdypende artikkel: California v. Texas

I februar 2018 slo Hawley seg sammen med 20 andre delstater med republikanske ledere i et søksmål som påstod at Affordable Care Act var grunnlovsstridig.[62] Selv om noen mente at søksmålet ville fjerne beskyttelsen for personer med eksisterende tilstander, sa Hawley at han støttet slik beskyttelse.[63] I september 2018, mens Hawley be kritisert av senatormotstanderen Claire McCaskill rundt søksmålets effekt på personer med eksisterende tilstander, sa Hawley at han støttet beskyttelse for individer med eksisterende tilstander.[63] Hawley publiserte senere en kronikk i Springfield News-Leader hvor han forklarte at han støttet slike beskyttelser ved å opprette skattesubsidier for forsikringsselskaper som dekket slike kostbare pasienter.[64] I desember 2018 erklærte dommer Reed O'Connor hele ACA som grunnlovsstridig, men etter anking var Fifth Circuit uenige at hele loven burde bli erklært ugyldig.[65][66][67]

Rettssaken mot Bobby Bostic rediger

I mars 2018 forsvarte Hawley dommen mot Bobby Bostic i 1995, en afroamerikansk mann som hadde begått ran og flere andre lovbrudd da han var 16 år og ble dømt til 241 år i fengsel. Bostic og American Civil Liberties Union (ACLU) hadde forsøkt å anke dommen til høyesterett da de mente det gikk mot domstolens kjennelse i Graham v. Florida som bestemte at mindreårige ikke kunne dømmes til livsvarig fengselsstraff for andre lovbrudd enn mord.[68] Hawley argumenterte for at Bostics straffeutmåling ikke brøt et forbud i grunnloven mot «cruel and unusual punishment», da han mente at Graham v. Florida kun gjaldt når noen ble dømt for ett lovbrudd, ikke flere.[69] Dommeren i Bostics rettssak sa at han i etterkant hadde ment at straffeutmålingen var for streng, og støttet anken.[68][69] Den 24. april ble Bostics anke avslått av høyesterett.[68]

Etterforskning av den katolske kirken rediger

Etter en storjury i Pennsylvania publiserte en rapport med detaljer om 1 000 tilfeller av seksuelle overgrep utført av katolske prester i august 2018, samt etter demonstrasjoner av overlevende av seksuelle overgrep utført av prester i St. Louis annonserte Hawley at han skulle starte en etterforskning av mulige tilfeller av overgrep i Missouri.[70] Missouri var en av flere delstater som startet etterforskninger i etterkant av rapporten i Pennsylvania; generaladvokatene i Illinois, Nebraska og New Mexico startet lignende etterforskninger.[71] Hawley lovte å etterforske alle forbrytelser, publisere en offentlig rapport, og sende saker videre til lokale politiavdelinger. Erkebiskop av St. Louis Robert James Carlson lovet å hjelpe til i etterforskningen.[70][72]

Etterforskningen, som ble overtatt av Hawleys etterfølger Eric Schmitt, endte i siktelser mot 12 tidligere prester for seksuelt overgrep av mindreårige i september 2019.[73]

USAs senat rediger

Valg rediger

2018 rediger

Utdypende artikkel: Senatorvalget i Missouri 2018

 
Hawley på valgkvelden etter å ha sikret seier i republikanernes primærvalg

I august 2017 begynte Hawley å utforske sine sjanser i et senatorvalg.[74][75] I oktober 2017 erklærte han seg som kandidat for republikanernes nominasjon i senatorvalget i 2018 for mandatet som da tilhørte demokraten Claire McCaskill.[76][77] Før det ble annonsert ble Hawley bedt av fire tidligere republikanske senatorer fra Missouri (John Ashcroft, Kit Bond, John Danforth og McCaskills forgjenger Jim Talent) om å stille i valget.[78]

Republikanernes primærvalg hadde 11 kandidater som håpte å vinne over McCaskill i senatorvalget. Hawley fikk støtte fra flere kjente republikanere, som senatets majoritetsleder Mitch McConnell, president Donald Trump og Senate Conservatives Fund.[79] Han vant primærvalget overlegent.

I november 2017 annonserte Trump sin støtte for Hawley.[80] Under valgkampen var Obamacare et stort tema, og begge kandidatene lovet å videreføre beskyttelse for personer med eksisterende tilstander.[81][82][83] McCaskill kritiserte Hawleys engasjement i et søksmål som kunne ha endt med at slike beskyttelser ble fjernet ved å oppheve Affordable Care Act.[63] Hawley gjorde McCaskills stemme i den kommende bekreftelsen av CIAs direktør Mike Pompeo som utenriksminister til et tema i valgkampen.[84] En talsperson for Hawley spurte, «Will Senator McCaskill ignore her liberal donors and support Mike Pompeo for Secretary of State, or will she stick with Chuck Schumer and continue to obstruct the president?», og la til, «It is deeply troubling how focused Senator McCaskill is on doing what's politically convenient instead of doing what's right.»[84]

Hawley ble kritisert av både republikanere og demokrater for å startet valgkampen sin under ett år etter å ha blitt tatt i ed som generaladvokat, da han i valgkampen hadde sendt reklamer som kritiserte «ladder-climbing politicians.» Hawley avfeide dette og sa at han ikke hadde noen planer om å stille til senatorvalg da han stilte til valg for generaladvokat.[21]

Under valgkampen publiserte han skattemeldingene for både seg selv og sin kone, og oppfordret McCaskill til å gjøre det samme. McCaskill publiserte sin egen skattemelding. Da han ble spurt om Trump burde publisere sin skattemelding valgte Hawley å ikke kommentere.[85]

Hawley slo McCaskill i valget i 2018 med 51 % av stemmene mot McCaskills 46 %.[86]

Den 6. desember 2018 startet Missouris statssekretær Jay Aschcroft en etterforskning i hvorvidt Hawley hadde misbrukt offentlige goder i sin valgkamp til senatet. Hawley benektet anklagene.[87] Den 28. februar 2019 avsluttet Ashcroft etterforskningen da det ikke var nok bevis for at «an offense has been committed.»[88] I en etterforskning av misbruk av valgkampsmidler i New York Post ble det avslørt at Hawley trolig hadde misbrukt midler, for eksempel med en utgift på $80,04 på Jimmy Buffett's Margaritaville oppført som «reise» på en tur til Universal Studios i Orlando i Florida sponset av lobbyister. Nesten ett år senere erklærte representanter for Hawley at han hadde tilbakebetalt de misbrukte midlene.[89]

Mandatsperiode rediger

 
Hawleys portrett under Den 116. amerikanske kongress

Hawley ble tatt i ed som senator 3. januar 2019.[90]

I juni 2019 spilte Hawley en stor rolle i å hindre Michael S. Bogren, Trumps nominasjon, i å bli utpekt district judge for Western District of Michigan. Hawley anklaget Bogren for «anti-religious animus» i en sak han tok som advokat, hvor Bogren sammenlignet katolikkers syn på homofili med Ku Klux Klans syn på ekteskap mellom svarte og hvite.[91][92][93]

Under demonstrasjonene i Hongkong i oktober 2019 besøkte Hawley og senator Ted Cruz Hongkong og talte til støtte for demonstrantene.[94] Hawley beskrev byen som en «police state».[94] Hongkongs regjeringssjef Carrie Lam sa at Hawleys kommentar var «irresponsible and unfounded».[94]

Den 18. november 2019 annonserte Hawley The National Security and Personal Data Protection Act,[95] som ville gjort det ulovlig for amerikanske bedrifter å lagre brukerinformasjon eller krypteringsnøkler i Kina. Engadget påpekte at lovforslaget kunne føre til «serious problems» for bedrifter som er juridisk bundet til å lagre data i Kina, som Apple og TikTok, og kunne «might force them to leave China altogether». Det var ikke Hawleys første lovforslag relatert til teknologi; han hadde også introdusert blant annet et forslag om å ulovliggjøre loot boxer i spill[96] Hawley fokuserte på TikTok og sa at lovforslaget ville dekke Russland i tillegg til Kina, samt «any other country the State Department deems a security risk».[97] Han sa at lovforslaget var «targeted at social media platforms and data-intensive businesses» og «would block such mergers by default without pre-approval from the Committee on Foreign Investment in the United States».[98] Lovforslaget hindret også innsamlingen av «more user data than is necessary to conduct business».[99]

Hawley støttet president Donald Trump i å øke den finansielle støtten på $600 fra Consolidated Appropriations Act of 2021 til $2 000, som ville gjort ham til en uventet alliert av Bernie Sanders.[100] Sammen med Sanders og Chuck Schumer forsøkte Hawley å presse gjennom en avstemning for å øke støtten, men ble blokkert av andre republikanske senatorer.[101]

Den 8. februar 2021, etter å ha stemt mot nominasjonen av Denis McDonough for USAs krigsveteranminister, ble Hawley den eneste senatoren som stemte mot alle av president Joe Bidens nominasjoner til regjeringsposter,[102] sett bort fra Cecilia Rouse som han stemte for i hennes nominasjon til leder for Council of Economic Advisers.[103]

Ti måneder etter at Biden ble tatt i ed hadde Hawley stemt for kun 4 av 118 utnevnelser som gikk til avstemning i senatet. Statsviter Wendy Schiller sammenlignet Hawley med «senators who have basically made it their career to stop the Senate in its tracks.» Hun påpekte at Hawley skilte seg ut fra sine forgjengere i at denne motarbeidingen ikke hadde et klart politisk arbeid, men fungerte mer som en måte å straffe Biden-regjeringen på.[104]

Rolle i presidentvalget i 2020 rediger

Etter at Joe Biden var presidentvalget i 2020 annonserte Hawley planer om å protestere mot senatets godkjenning av valgmannsstemmene 6. januar 2021.[1] Han var den første senatoren som annonserte dette.[2] Trump hadde nektet å akseptere nederlaget og kom med flere grunnløse anklager om valgfusk gjennom valget. Hawley sa at hans forsøk på å endre valgresultatet var på vegne av de som var «concerned about election integrity.»[1][105] Han kom med flere uttalelser om at det fremdeles var mulig for Trump å forbli president.[8] The New York Times skrev at Hawley hadde kommet med falske påstander om at valget var stjålet.[1] Hans handlinger førte til at han ble fordømt av medlemmer av begge partier for å være udemokratisk.[106][107]

Den 30. desember 2020 sa Hawley, «some states, particularly Pennsylvania, failed to follow their own state election laws», selv om flere domstoler hadde påpekt at dette ikke var tilfellet.[7][9] Han gjentok disse grunnløse påstandene om Pennsylvania i en email om pengeinnsamling i februar 2021, selv om Pennsylvanias høyesterett hadde enstemmig avvist argumentet, og USAs høyesterett hadde avslått en ankelse.[108][109]

Den 30. desember 2020, etter at Hawley hadde tvitret at han kom til å delta i protesten mot Bidens seier, svarte Walmarts offisielle konto, «Go ahead. Get your 2 hour debate. #soreloser.»[110] Hawley svarte med å anklage Walmart for å bruke «slave labor» og «driv[ing] mom and pop stores out of business».[110] Walmart slettet tvitringen, beklaget overfor Hawley og sa at det var «mistakenly posted by a member of our social media team.»[110] Hendelsen førte til at emneknaggen #BoycottWalmart trendet på Twitter.[110]

Den 4. januar 2021 tvitret Hawley at huset hans i Washington, D.C. hadde blitt vandalisert og at familien hadde blitt truet av Antifa scumbags", et eksempel på «leftwing violence» som et resultat av hans påstander om valgfusk.[111] Han sa at han selv var i Missouri da dette skjedde.[111] ShutDownDC, gruppen som stod bak arrangementet, sa at det var en fredelig protest og påstod at de verken vandaliserte Hawleys hus eller banket på døren.[111] Gruppen delte en video fra arrangementet som viste demonstranter som tegnet på fortauet med kritt, ropte i megafon, og la en kopi av USAs grunnlov foran Hawleys dør.[111] Politiet i Vienna i Virginia sa at demonstrantene var fredelige og at det ikke hadde vært nødvendig å sende noen vekk eller arrestere noen. Juan Vazquez, en talsperson for politiet, sa at de «didn't think it was that big of a deal.»[112]

Stormingen av USAs kongress og reaksjoner rediger

Utdypende artikkel: Stormingen av den amerikanske kongressen 2021

Den 6. januar 2021, da kongressen møttes for å telle valgmansstemmene for presidentvalget i 2020, ble de avbrutt da demonstranter som støttet Donald Trump stormet United States Capitol og medlemmer av kongressen måtte evakueres. Opprøret førte til fem dødsfall. Før stemmene ble talt, som Hawley offentlig hadde sagt at han kom til å protestere mot, ble han fotografert da han hilset demonstrantene med en hevet knyttneve utenfor kongressbygget.[113][114] Bildet ble kontroversielt; The Kansas City Star beskrev det som «the image that will haunt Josh Hawley» og «one of the iconic images to emerge from the day the Capitol was breached by rioters»[115] og Pulitzer Prize-vinneren Tony Messenger skrev i St. Louis Post-Dispatch at «the staging was perfect» og anbefalte at bildet ble kjent som Hawley: The Face of Sedition.[116] Tom Coleman, tidligere medlem av representantenes hus fra Missouri og en republikaner, sa at Hawleys «clenched fist in front of the Capitol will seal his fate.»[115] Fotografen, Francis Chung, ville ikke kommentere på bildet og sa «[it] is what it is» og «kind of speaks for itself.»[115]

Samme dag publiserte The Kansas City Star en lederartikkel som sa at Hawley «has blood on his hands» etter hendelsen, som de beskrev som et «coup attempt»[117][118][119] og sa at «no one other than President Donald Trump himself is more responsible» enn Hawley, «who put out a fundraising appeal while the siege was underway».[117] Dagen derpå publiserte de en lederartikkel hvor de oppfordret Hawley til å gå av, eller bli fratatt sitt sete.[120] The St. Louis Post-Dispatch, Missouris andre store avis, publiserte en lederartikkel 7. januar hvor de oppfordret Hawley til å gå av og «silent enablers» blant republikanerne til å fordømme Trumpisme og skrev at «Hawley's tardy, cover-his-ass condemnation of the violence ranks at the top of his substantial list of phony, smarmy and politically expedient declarations» og «Trumpism must die before it morphs into Hitlerism. Defenders like Hawley deserve to be cast into political purgatory for having promoted it».[121] Gilbert Bailon, avisens redaktør, forklarte avisens avgjørelse i et intervju med WBUR, en radiostasjon i Boston:

 He has been in the forefront of people who have been claiming the Electoral College vote was based on fraudulent votes, and we believe, as I think many Americans do, that that has been tried and tested in courts, and that is not true, and he continues to say that, as well as President Trump, and so both of them, we feel, were participants in this narrative that helped lead to the attack on the Capitol. Now, whether that was their intent, I don't think that necessarily has to be the case, but they were proponents of that, and in the case of Josh Hawley, he represents our state, and even after the riot, he continued to oppose the certification of the vote in the Senate, and we believe that he's not going to change his mind, and we feel that it would be better if he were to resign.[122] 

Statsviterne Henry Farrell og Elizabeth N. Saunders beskrev Hawleys handling som en «cynical theatrical gesture» og beskrev Hawley som «pursuing short-term political gain at the risk of long-term chaos.»[123] John Danforth, en tidligere republikansk senator fra Missouri og Hawleys politiske mentor,[124] sa at å støtte Hawley var den «worst mistake I ever made in my life».[125] Danforth sa at Hawley var direkte ansvarlig for opprøret.[126] David M. Kennedy, som var Hawleys akademiske rådgiver på Stanford, sa at han «absolutely could not have predicted that the bright, idealistic, clear-thinking young student that I knew would follow this path»[18] og var «more than a little bamboozled by it, certainly distressed by it,» selv om han sa at han ikke trodde Hawley direkte opphauset folkemengden.[19] Den konservative splatisten George Will skrev at Hawley, Trump og senator Ted Cruz «will each wear the scarlet S of a seditionist.»[127] Komikeren Bill Maher kalte Hawley en «far-right JFK with a little dash of KKK.»[128] Den 9. januar rapporterte NBC News at flere medlemmer av det republikanske parti anonymt fordømte Hawleys handlinger, og om Hawleys hevde knyttneve sa en strategiker at Hawley «looked phony and out of place and like a doofus» på en måte som minnet om bildet hvor Michael Dukakis poserte i en tank.[129] Etter opprøret falt Hawleys oppslutning seks prosent i Missouri, og ni prosent blant republikanere i Missouri.[130]

 
Medlemmer av AFGE under en demonstrasjon mot Hawley den 12. januar

I etterkant av opprøret forsøkte andre republikanske folkevalgte å overtale Hawley til å droppe protestene mot Bidens seier,[131] men han stemte allikevel for innvendingene mot valgmannsstemmene i Arizona og Pennsylvania, og kom med grunnløse påstander om at valgfunksjonærer i Pennsylvania hadde brutt delstatens lover.[132] Begge senatorene fra Pennsylvania, inkludert republikaneren Pat Toomey, avviste Hawleys innvendinger og senatet avviste innvendingene hans gjennom avstemninger some endte henholdsvis 6–93 og 7–92[133] Noen politiske kommentatorer og demokratiske folkevalgte kalte Hawley og andre senatorer som forsøkte å endre valgresultatet for Sedition Caucus.[134] Hawley har siden fått oppfordringer om å tre av fra begge partier,[117][127][135][136] som han har svart på ved å si at han «will never apologize for giving voice to the millions of Missourians and Americans who have concerns about the integrity of our elections.»[137] Tusenvis av tidligere og daværende jusstudenter, inkludert fra Hawleys gamle universitet Yale Law School, ba om å stenge Hawley og Cruz ute fra advokatsamfunnet.[138] Den 9. januar samlet hundrevis av demonstranter seg i St. Louis foran the Old Courthouse for å kreve at Hawley gikk av.[139][140]

Flere politiske donorer og selskaper med tilknytninger til Hawley har kuttet støtte. David Humphreys, som sammen med moren og søsteren donerte over $6 millioner til Hawleys valgkamper, ba om å få ham censured for å ha «revealed himself as a political opportunist willing to subvert the Constitution and the ideals of the nation he swore to uphold.»[31] Den 7. januar kansellerte Simon & Schuster den planlagte lanseringen av Hawleys bok, The Tyranny of Big Tech, og sa at forlaget "«cannot support Senator Hawley after his role in what became a dangerous threat»;[141] boken ble senere plukket opp av Regnery Publishing, som ofte publiserer bøker av konservative forfattere.[142] Den 11. januar annonserte flere selskaper, inkludert Airbnb, American Express, AT&T, Best Buy, Dow Inc. og Mastercard, at de skulle stanse all innsamling for republikanere som protesterte mot Bidens seier, inkludert Hawley; Hallmark Cards, basert i Kansas City, sa at de hadde bedt Hawley og senator Roger Marshall fra Kansas om å tilbakebetale all økonomisk støtte.[143] Senate Conservatives Fund, en konservativ political action committee, begynte derimot å samle inn penger for Hawley og økte støtten etter opprøret. Stiftelsen samlet inn $700 000 og brukte nesten $400 000 på å sende tekstmeldinger og eposter til hans støtte.[144] En gruppe av Claire McCaskills tidligere ansatte opprettet en PAC med det mål å avsette Hawley under navnet JOSH PAC (Just Oust Seditious Hacks).[145][146]

Den 21. januar leverte syv demokratiske senatorer en klage mot Hawley og Cruz til Senate Ethics Committee hvor de mente at de «lent legitimacy to the mob's cause and made future violence more likely.»"[147] Hawley kalte klagen for «a flagrant abuse of the Senate ethics process and a flagrant attempt to exact partisan revenge».[147] So svar sendte Hawley inn sin egen klage mot de syv senatorene, hvor han mente at deres klage var uetisk på grunn av det mulige samarbeidet med lederne i det demokratiske parti, og klaget på at han var et offer for cancel culture.[148]

Etter stormingen av kongressen sendte flere personer nedsettende meldinger ment for Hawley til representanten Josh Harder, en demokrat fra California, da de to hadde lignende navn.[149]

Den 28. mai 2021 stemte Hawley mot opprettelsen av en uavhengig kommisjon som skulle etterforske opprøret.[150]

Politiske posisjoner rediger

Hawleys politiske meninger har blitt beskrevet som nasjonalistiske[151] og populistiske.[152] Han har også blitt beskrevet som en «Trump loyalist».[131][153]

Abort rediger

Hawley er en abortmotstander og har oppfordret til utpekelsen av «constitutionalist, pro-life judges» til USAs høyesteret og andre føderale domstoler.[154] Han har beskrevet Roe v. Wade som «one of the most unjust decisions» i USAs historie. Missouris Right to Life PAC støttet Hawley i senatorvalget.[154] I juli 2020 sa Hawley at han ikke kom til å støttet nominasjoner til høyesterett med mindre de eksplisitt sa at de kom til å stemme for opphevelsen av Roe v. Wade.[155] I oktober 2020 stemte Hawley for bekreftelsen av Amy Coney Barrett, som ikke hadde sagt at hun kom til å opphever Roe.[156][157]

Koronaviruspandemien rediger

Under tidlige forhandlinger for en økonomisk pakke foreslo senatets majoritetsleder Mitch McConnell en begrenset skatterefusjon for rundt 70 millioner husholdninger med samlet inntekt på under $50 000. Forslaget ble møtt med «swift bipartisan opposition», inkludert fra Hawley, som førte til at begrensningene ble droppet.[158]

I april 2020 foreslo Hawley at USAs regjering skulle betale bedrifter for å beholde sine ansatte gjennom koronaviruspandemien og gjenansette arbeidere som hadde blitt sparket. Forslaget var ikke ulikt lignende programmer som noen europeiske land, eksempelvis Danmark, Nederland og Storbritannia, hadde implementert.[159]

I desember 2020 slo Hawley seg sammen med senator Bernie Sanders, en partiløs representant fra Vermont som caucuser med demokratene, for å kreve at alle nye stimuluspakker inkluderte direkte utbetalinger på $1 200 til amerikanske arbeidere. Hawley og Sanders brukte den kommende julepausen og fristen for å godkjenne en ny continuing resolution for å hindre en nedstengnig av statsapparatet.[160][161]

I juni 2021 oppfordret Hawley Anthony Fauci til å tre av som direktør for National Institute of Allergy and Infectious Diseases.[162]

Miljø rediger

Som Missouris generaladvokat jobbet Hawley for deregulering av miljøbeskyttelser introdusert av president Barack Obama, og startet fire søksmål mot Donald Trumps regjering for å få fortgang i prosessen.[163] Hawley innså ironien i det han gjorde, og sa «it turns out the best way to help President Trump pursue his agenda of rolling back federal overreach is to sue him.»[163]

Utenrikspolitikk rediger

 
Hawley prater med fungerende forsvarsminister Patrick M. Shanahan i 2019

Noen av hans tidligere kolleger på St Paul's School beskrev Hawley som «very hawkish» i 20-årene, som støttet Irak-krigen og på et punkt laget popkorn for å se invasjonen av Irak i 2003.[22] Som en 25 år gammel jusstudent ved Yale University skrev han blogginnlegg til støtte for krigen i 2005, samt for nasjonsbygging i Irak.[164] Han støttet da at USA skulle være proaktiv med promotering av demokratisering internasjonalt.[164]

Siden han ble en senator har Hawley endret mening og blitt en motstander av USAs militære involvering i Midtøsten.[164] Hawley har argumentert for at USA skal endre fokus bort fra Midtøsten og mot Kina, som han ser på som en stor trussel mot både demokrati og nasjonal sikkerhet.[165][166][167] Han har kritisert ideene om evig krig[165] og kosmopolitisme,[168][169] som han har anklaget både venstre og høyre side for,[168] og sa at «the quest to turn the world into a liberal order of democracies was always misguided,» da det «depended on unsustainable American sacrifice and force of arms.»[170] I tillegg har Hawley kritisert World Trade Organization som han har ment at bør bli avskaffet, noe han beskrev som «a start», og foreslo at «along with it, the new model global economy» også burde bli avskaffet.[170][171]

Under Bidens regjering stemte Hawley konsekvent mot hurtig godkjennelse av Bidens nominasjoner til utenriks- og sikkerhetsstillinger, som tvingte senatet til å gå gjennom flere steg for å bekrefte nominasjoner.[172]

Afghanistan rediger

Etter at Kabul falt og etter angrepet på flyplassen i Kabul i 2021 var Hawley en av «a wave of other Republicans» som ønsket at Biden skulle gå av.[173]

Kina og Hongkong rediger

 
Hawley møter medlemmer av 139th Airlift Wing i Missouri Air National Guard i april 2019

Hawley er åpen om sin kritikk av Kina, som han har beskrevet som «the greatest security threat to this country in this century.»"[167] Han har sagt at USAs mål burde ikke være «to remake China from within», men snarere «to deny Beijing's ability to impose its will without, whether it be upon Hong Kong, or Taiwan, or our allies and partners, or upon us.»[167]

I oktober 2019 var Hawley an co-sponsor av Hong Kong Human Rights and Democracy Act. Før lovforslaget ble sent til Representantenes hus besøkte han Hongkong for å bevitne demonstrasjonene. Han kommenterte på Twitter at Beijing forsøkte å gjøre Hongkong til en «police state». Hongkongs regjeringssjef Carrie Lam kalte kommentaren «irresponsible».[174] Den 19. november 2019 ble lovforslaget enstemmig vedtatt i senatet.[175]

Hawley har jobbet med lovforslag som ville hindret at data ble sendt gjennom en liste over svartelistede land, inkludert Kina.[176]

Den 10. juli sendte Hawley et brev til NBAs kommissær Adam Silver hvor han kritiserte ligaen for å ha latt spillere inkludere meldinger til støtte for Black Lives Matter på trøyene, men ikke til støtte for demonstrasjonene i Hongkong i 2019–2020 eller politibetjenter.[177] Hawleys kontor sendte også brevet, sammen med en kunngjøring til flere journalister som skrev om NBA, inkludert ESPNs Adrian Wojnarowski.[178] Wojnarowski svarte «Fuck You.»[178] Hawley tvitret deretter et skjermskudd av Wojnarowskis svar; Wojnarowski beklaget seg deretter overfor Hawley direkte og postet også en unnskylding på Twitter.[178] Den 12. juli ble Wojnarowski midlertidig suspendert av ESPN over hendelsen.[179] Den 23. september 2020 kritisert Hawley nok en gang Silver for NBAs virksomheter i Kina da han tvitret,«Adam Silver just comes right out and says it: NBA's relationship with China involves 'trade offs' but overall is a 'net positive.' And by 'net positive,' he means billions of dollars for the NBA and by 'trade offs,' he means slave labor.»[177]

Israel rediger

Under senatorvalget i 2018 sendte Hawleys pressekontor ut en epost som kritiserte Claire McCaskill for å ha støttet Joint Comprehensive Plan of Action hvor de skrev, «We should be standing with President Trump and Israel today. If you aren't, you are standing with the mullahs and John Kerry. Sen. McCaskill needs to make it clear that she stands with President Trump and Israel, and not the mullahs.»[180]

Hawley er mot Boycott, Divestment and Sanctions-kampanjen.[181]

Anklager om antisemittisme rediger

Under National Conservatism Conference, organisert av den israelske professoren Yoram Hazony, den 16. juli 2019 sa Hawley:

 For years the politics of both Left and Right have been informed by a political consensus that reflects the interests not of the American middle, but of a powerful upper class and their cosmopolitan priorities. This class lives in the United States, but they identify as "citizens of the world." They run businesses or oversee universities here, but their primary loyalty is to the global community.[169] 

I talen fordømte Hawley også den «cosmopolitan agenda», den «cosmopolitan class», den «cosmopolitan consensus», den «cosmopolitan economy» og den «cosmopolitan elite».[181] Uttalelsene ble kalt for antisemittiske av flere politiske kommentatorer og jødiske ledere, samt av Anti-Defamation League som ba Hawley om å beklage seg.[169][181][182] The Jewish Telegraphic Agency sammenlignet Hawleys referanser til «cosmopolitan elites» med begrepet «rootless cosmopolitan», et antisemittisk skjellsord popularisert av Josef Stalin og som også ble brukt av nazistene.[169] Andrew Silow-Carroll skrev for J. The Jewish News of Northern California at Hawley brukte forbindelsene sine med jøder som en måte å unngå anklager om antisemittisme.[183] Som respons på anklagene tvitret Hawley «The liberal language police have lost their minds.»[169][181][182] Hazony og Republican Jewish Coalition forsvarte Hawleys utsagn.[181]

Den 21. oktober 2019 angrep Hawley den jødiske Washington Post-reporteren Greg Sargent og beskrev ham som en «smug, rich liberal elitist»; Sargent svarte i en artikkel at han hadde vokst opp i fattigdom.[184][185] Mehdi Hasan argumenterte for at Hawleys angrep var antisemittisk, noe Sargent ikke påstod.[184][185]

Mexico rediger

I juli 2019 reiste Hawley til McAllen i Texas langs Mexico–USA-grensen hvor han sa «the nonstop flow of drugs and human trafficking coming into this country is a crisis, plain and simple. I want to learn more about the challenges our agents face, the problems these local communities are dealing with, and how we can figure out a path forward. We are facing a surge at the southern border like we have never seen before, and Congress needs to get off its backside and act.»[186]

Den 6. november 2019 anbefalte Hawley at USA skulle innføre sanksjoner og fryse formuesgoder for meksikanske tjenestemenn som han ikke følte gjorde nok for å motarbeide meksikanske narkotikakarteller.[187]

Den 19. januar 2021 blokkerte Hawley den kjappe bekreftelsen av Alejandro Mayorkas' nominasjon til USAs sikkerhetsminister etter at Mayorkas ikke ville love å bruke de $1,4 milliardene USAs regjering hadde tilegnet utvidelsen av grensemuren mellom Mexico og USA.[188]

Russland rediger

Hawley har kalt Mueller-rapporten for en «hoax» og Steele-rapporten «lies from a Russian spy».[189]

I januar 2019 var Hawley en av 11 republikanske senatorer som stemte for et lovforslag som ville blokkert Trumps planer om å løfte sanksjoner på tre russiske selskaper.[190]

I juli 2020 sa Hawley at han ikke trodde på nyhetsrapporter om et russisk dusørprogram som finansierte Taliban, men sa likevel «if they so much as think about putting bounties on the heads of American soldiers, there will be punishment.»[191]

I januar 2022 oppfordret Hawley Biden til å droppe støtten for å inkludere Ukraina i NATO, da Hawley argumenterte for at en forpliktelse til å forsvare Ukraina kom til å ha en negativ effekt på mot Kina.[192]

Saudi-Arabia rediger

I en debatt mot Claire McCaskill i under senatorvalget i 2018 var Hawley og McCaskill enige om at dersom det ble bekreftet at den saudiske regjeringen stod bak attentatet på Jamal Khashoggi burde USA respondere strengt.[193]

Etter angrepet på Abqaiq og Khurais i 2019 sa Hawley «we shouldn't attack anybody on behalf of Saudi Arabia for Saudi Arabia's national interests» og istedenfor burde «preserve the security of the American people and the prosperity of our middle class.»[194]

Ukraina rediger

I oktober 2019 ba Hawley om en uavhengig etterforskning av Joe Biden relatert til forholdet hans med Ukraina.[195] Han forsvarte Trumps telefonsamtale med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj og kritiserte riksrettssaken mot Donald Trump i 2020 da han sa at Trumps ord var «certainly not a crime».[195] Under riksrettssaken sa Hawley at dersom videre vitner ble innkalt og nye dokumenter ble lagt frem ville han forsøke å tvinge frem avstemninger på stevninger for Michael Atkinson, Hunter Biden, Joe Biden, Adam Schiff, den anonyme varsleren og en bekjent av varsleren.[196]

Venezuela rediger

Den 3. april 2019 var Hawley del av en gruppe bestående av åtte republikanere og syv demokrater som støttet the Venezuelan Emergency Relief, Democracy Assistance and Development (VERDAD) Act, som ville anerkjent Juan Guaidó som Venezuelas president istedenfor Nicolás Maduro.[197] Lovforslaget ville gitt $200 millioner i økonomisk støtte til Venezuela, $200 millioner til naboland som tok imot flyktninger fra Venezuela, fjernet amerikanske visaer for venezuelanske tjenestemenn og fjernet sanksjoner på tjenestemenn som ikke var beskyldt for brudd på menneskerettigheter og som anerkjente Guaidó.[197]

Våpenpolitikk rediger

Hawley fikk en rationg på 93 prosent fra National Rifle Association (NRA) i 2018 og 86 prosent i 2016.[198] Han støtter ikke et forbud mot angrepsvåpen, men støtter noen forslag for våpenkontroll, inkludert bedre bakgrunssjekker, forbud mot bump stocks og forbud for mentalt syke å eie våpen.[199] Under valgkampen for senatet brukte Hawley National Media som en mediakonsulent, samme firmaet som NRA bruker.[200]

Hatkriminalitet rediger

Hawley var en av seks republikanske senatorer som stemte mot COVID-19 Hate Crimes Act, som ville gjort det mulig for justisdepartementet å undersøke hatkriminalitet relatert til COVID-19 og etablere en digital database.[201][202] Han var den eneste senatoren som stemte mot vedtaket av en endret versjon av lovforslaget som ville hjulpet i etterforskningen av hatkriminalitet mot asiater, og sa da «It's too broad. As a former prosecutor, my view is it's dangerous to simply give the federal government open-ended authority to define a whole new class of federal hate crime incidents.»[203]

Helsevesen rediger

Hawley har kritisert Affordable Care Act (Obamacare). Som Missouris generaladvokat deltok han i et søksmål med 20 andre delstater som forsøkte å få loven erklært grunnlovsstridig.[204][205] Hawley sa at loven «was never constitutional»,[204] og snakket stolt om sin deltakelse i søksmålet.[63] Hawleys valgkamp for senatet i 2018 sa at han støttet beskyttelse for personer med eksisterende tilstander.[63] Han publiserte senere en kronikk i Springfield News-Leader hvor han sa han støttet å beskytte de med eksisterende tilstander ved å opprette en skattelettelse for forsikringsselskaper som dekket disse kostbare pasientene.[64]

Menneskesmugling rediger

Hawley har sagt at menneskesmugling var resultatet av den seksuelle revolusjonen i amerika på 1960-tallet på grunn av endringen i synet på sex før ekteskap og bruken av prevensjonsmidler. Etter å ha blitt møtt med kritikk sa han at Hollywood-kulturen var en av de store årsakene for menneskesmugling.[206][207] Hawley har sagt at den rette plassen for sex er «within marriage».[208]

Immigrasjon rediger

Hawley støtter byggingen av en grensemur i sør for å stanse ulovlig innvandring.[209]

Hawley støttet Trump-administrasjonens policy å separere familier, og sa «It is an entirely preventable tragedy. Don't cross the border illegally and this won't happen.»[21]

Arbeid rediger

Da han stilte i senatorvalget i 2018 tok ikke Hawley en solid stilling på right-to-work som for tiden var klart for folkeavstemning i Missouri.[210] Hans talsperson sa om right-to-work, som ville gjøre det vanskeligere for personer å involvere seg i fagforeinger, at «nobody should be forced to pay union dues.»

I 2018 stilte Hawley seg også kritisk til å øke minstelønnen i Missouri fra $7,85 i timen til $8,60 i 2019 og $12 innen 2023.[211]

LHBT-rettigheter rediger

I desember 2015 støttet Hawley fritak for «businesses and religious groups from participating in same-sex ... marriage ceremonies» i Missouri.[212]

Etter at høyesterett dømte at føderale lover hindret diskriminering i arbeidsplassen basert på seksuell legning eller kjønn kritiserte Hawley i juni 2020 kjennelsen da han sa at den «represents the end of the conservative legal movement».[213][214]

Sosiale medier og Big Tech rediger

Hawley er kjent for sin kritikk av Big Tech og sosiale medieselskaper og har ofte vært uenig med andre republikanere i sin støtte for regulering av internettselskaper. Han var en co-sponsor for Do Not Track-forslag med demokratene Dianne Feinstein og Mark Warner.[215] Hans bok The Tyranny of Big Tech ble publisert i mai 2021. Ifølge Wireds Gilad Edelman, «[the book] raises valid concerns about the technology industry, and he proposes solutions worth taking seriously. But he embeds these ideas in a broader argument that is so wildly misleading as to call the entire project into question.»[216] Edelman skrev at Hawley forvridde historien for anti-trust i USA, feilaktig fremstilte arbeid med anti-trust på begynnelsen av det 20. århundre, og totalt ignorerte konservatives motstand mot håndhevelse av antitrustlover siden 1970-tallet.[216]

I august 2019 introduserte Hawley the Social Media Addiction Reduction Technology (SMART) Act som ville forbydd enkelte funksjoner, som uendelig scrolling og auto-play, funksjoner han mener fører til internettavhengighet.[217] Lovforslaget ville hindret brukere i å anvende plattformer mer enn 30 minutter per dag med mindre de manuelt endret innstillingene en gang i måneden.[218]

I mars 2020 foreslo Hawley med flere andre senatorer the No TikTok on Government Devices Act som ville hindret føderale ansatte i å laste ned programmet.[219][220] Hawley hadde tidligere kalt appen «a Chinese-owned social media platform so popular among teens that Mark Zuckerberg is reportedly spooked».[221]

Hawley har kritisert Section 230 og har fremmet lovforslag som ville se på det som et privilegium istedenfor en rettighet.[222] Forslaget ble møtt med kritikk fra begge sider og beskrevet som «poorly drafted, imprecise, and fatally vague.»[222]

Handel og tariff rediger

Hawley støttet Trumps innførelse av handelstariffer[21] og sa han håpet at de ville være midlertidige og eventuelt resultere i lavere tariffer på amerikansk landbruk enn før handelskrigen.[21] I september 2018 stilte han seg helt bak Trumps avgjørelser innen handel da han sa «It's a trade war that China started. If we're in a war, I want to be winning it.»[223]

Den 5. mai 2020 skrev Hawley en kronikk i The New York Times hvor han oppfordret til avskaffelsen av World Trade Organization, som han mente ikke tjente amerikanske interesser og «enabled the rise of China.»[170][171][224] Ikke lenge etter introduserte han en vedtekt om å trekke USA ut av WTO.[171][225]

Donald Trump rediger

Hawley har blitt beskrevet som en «Trump loyalist».[131][153] Han stemte for frikjennelse i den første riksrettssaken[226] og anklaget demokratene for å ha misbrukt grunnloven ved å starte riksrettsetterforskningen, som han beskrev som «the first purely partisan impeachment in our history».[226] Dagen etter at senatet, da med en republikansk majoritet, frikjente Trump roste Trump Hawley for å spilt en viktig rolle i frikjennelsen.[226]

St. Louis Post-Dispatch publiserte en artikkel som kritiserte Hawley og senator Roy Blunt for å ikke ha tatt avstand fra stormingen av kongressen 6. januar 2021, og for at de fortsatte å støtte Trump.[227] Begge senatorene stemte for frikjennelse i Trumps andre riksrettssak.[228] Under den andre riksrettssaken var Hawley i galleriet i senatet istedenfor på pulten sin på gulvet sammen med resten av senatorene.[229] En reporter for NBC News tvitret at Hawley kunne bli sett «sitting up in the gallery with his feet up on the seat in front of him, reviewing paperwork». Da han senere ble anklaget for å ha ignorert saksbehandlingen kalte Hawley det for «a total kangaroo trial».[230]

Nominasjoner til USAs høyesterett rediger

Alex Wagner spør Hawley om nominasjonen av Brett Kavanaugh til høyesterett i en episode av The Circus i 2018 (1 minutt, 2 sekunder)

Hawleys første reklame i senatorvalget i 2018 fokuserte på Brett Kavanaughs nominasjon til USAs høyesterett, som han støttet.[231] Etter at Kavanaugh ble anklaget for seksuelt overgrep støttet Hawley ham og sa at demokratene stod bak et «ambush».[231]

Den 27. oktober 2020 stemte Hawley for bekreftelsen av Amy Coney Barrett.[157]

Hawley var kritisk mot nominasjonen av Ketanji Brown Jackson til høyesterett i 2022. Han vidererformidlet desinformasjon somn knyttet hennes tid som dommer og medlem av United States Sentencing Commission til pedofili og et «pattern of letting child porn offenders off the hook for their appalling crimes».[232][233] Flere uavhengige faktasjekkere var uenige med Hawleys påstander,[234][235][236] som ble knyttet til konspirasjonsteorier fra ytre høyre og QAnon.[237][238] Den konservative tidligere aktoren Andrew C. McCarthy skrev at «The allegation appears meritless to the point of demagoguery.»[239] Hawley og andre republikanske senatorer fokuserte uansett på falske anklager under høringene, som ble spredd videre i høyrevendte nettsamfunn.[237][238][240]

Kortliste til høyesterett rediger

Den 9. september 2020 annonserte Trump at Hawley, Ted Cruz og Tom Cotton var på hans kortliste for nominasjoner til høyesterett dersom en plass skulle åpnes. Hawley uttrykte sin takknemlighet, men avslo tilbudet og sa «Missourians elected me to fight for them in the Senate».[241] Etter at Ruth Bader Ginsburg døde den 18. september nominerte Trump istedenfor dommeren Amy Coney Barrett den 29. september.[242]

Privatliv rediger

I 2010 giftet Hawley seg med Erin Morrow, en førsteamanuensis i jus på University of Missouri.[243] Paret har tre barn.[244] Etter klager om at han, etter å ha blitt generaladvokat, ikke fulgte kravene om at attorneys general må bo innenfor bygrensene i delstatshovedstaden (Jefferson City), leide Hawley en leilighet der mens familien fortsatte å bo i Columbia i Missouri.[245] Familien eier et hus i Vienna i Virginia som de kjøpte i 2019 etter at Hawley ble valgt til senator, etter å ha solgt huset i Columbia.[112][246] Hawley er registrert som velger på søsterens adresse i Ozark i Missouri slik at han kan stille til gjenvalg for Missouris sete i senatet.[247]

Hawley ble oppdratt som metodist, men han og familien går nå i en evangelisk presbyteriansk kirke.[24][248][249] I et essay i 2012 skrev Hawley: «Government serves Christ's kingdom rule; this is its purpose. And Christians' purpose in politics should be to advance the kingdom of God — to make it more real, more tangible, more present.»[248]

Valgresultater rediger

Missouris generaladvokat rediger

Republikanernes primærvalg for Missouris generaladvokat 2016[250]
Parti Kandidat Stemmer Prosent
Republikanerne Josh Hawley 415 702 64,2 %
Republikanerne Kurt Schaefer 231 657 35,8 %
Totalt 647 359 100,0 %
Missouris generaladvokat 2016[251]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Republikanerne Josh Hawley 1 607 550 58,5 % +17,71 %
Demokratene Teresa Hensley 1 140 252 41,5 % -14,31 %
Totalt 2 747 802 100,0 % % N/A
Republikanerne vinner mandat som tilhørte Demokratene

USAs senat rediger

Republikanernes primærvalg for senatorvalget i Missouri 2018[252]
Parti Kandidat Stemmer Prosent
Republikanerne Josh Hawley 389 878 58,6 %
Republikanerne Tony Monetti 64 834 9,7 %
Republikanerne Austin Petersen 54 916 8,3 %
Republikanerne Kristi Nichols 49 640 7,5 %
Republikanerne Christina Smith 35 024 5,3 %
Republikanerne Ken Patterson 19 579 2,9 %
Republikanerne Peter Pfeifer 16 594 2,5 %
Republikanerne Courtland Sykes 13 870 2,1 %
Republikanerne Fred Ryman 8 781 1,3 %
Republikanerne Brian Hagg 6 871 1,0 %
Republikanerne Bradley Krembs 4 902 0,7 %
Totalt 664 889 100,0 %
Senatorvalget i Missouri 2018[253]
Parti Kandidat Stemmer % ±%
Republikanerne Josh Hawley 1 254 927 51,4 % +12,27 %
Demokratene Claire McCaskill (sittende) 1 112 935 45,6 % -9,24 %
Partiløs Craig O'Dear 34 398 1,4 % N/A
Libertarianerne Japheth Campbell 27 316 1,1 % -4,95 %
Grønn Jo Crain 12 706 0,5 % N/A
Write-in 7 <0,01 % N/A
Totalt 2 442 289 100,0 % N/A
Republikanerne vinner mandat som tilhørte Demokratene

Utgivelser rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Edmondson, Catie (30. desember 2020). «Senator Josh Hawley says he will object when Congress moves to certify the Electoral College count.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  2. ^ a b Sprunt, Barbara (30. desember 2020). «GOP Sen. Hawley Will Object To Electoral College Certification». NPR (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  3. ^ Cole, Devan; LeBlanc, Paul (4. januar 2021). «The Trump ally in the Senate leading the President's futile effort to challenge the Electoral College votes». CNN (engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  4. ^ Astor, Maggie (15. januar 2021). «Josh Hawley, who led Senate efforts to overturn the election results, is being targeted by a super PAC». The New York Times (engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  5. ^ Peters, Cameron (3. januar 2021). «A GOP plan to challenge election results is splintering the Republican conference». Vox (engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  6. ^ Conroy, J. Oliver (12. januar 2021). «Josh Hawley fanned the flames for diehard Trump voters. Will his gambit pay off?». The Guardian (engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  7. ^ a b Alba, Davey (6. januar 2021). «Watch out for this misinformation when Congress meets to certify the election». The New York Times (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  8. ^ a b Lybrand, Holmes (26. januar 2021). «Fact check: Hawley makes misleading denial on post-election efforts». CNN (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  9. ^ a b Canipe, Chris (4. februar 2021). «The Republicans who voted to overturn the election». Reuters (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  10. ^ Herb, Jeremy; Mattingly, Phil; Fox, Lauren (30. desember 2020). «GOP senator to delay affirming Biden victory by forcing votes on Electoral College results». CNN (engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  11. ^ Coleman, Justine (28. januar 2021). «Hawley denies trying to overturn election results». The Hill (engelsk). Besøkt 22. januar 2022. 
  12. ^ Desrochers, Daniel (6. januar 2022). «Josh Hawley looked like a pariah immediately after Jan. 6. A year later, not so much». The Kansas City Star (engelsk). Besøkt 22. januar 2022. «Hawley was treated like a pariah. Democrats filed an ethics complaint against him. There were calls for his resignation and censure. A year later, nothing has come from the ethics complaint and Hawley has neither resigned nor been censured.» 
  13. ^ Plott, Elaina; Hakim, Danny (8. mars 2021). «Josh Hawley Is 'Not Going Anywhere.' How Did He Get Here?». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. juli 2021. 
  14. ^ Elwood, Jeremy (14. desember 2008). «Five Questions: Ron Hawley». Springfield Business Journal (engelsk). Arkivert fra originalen 31. oktober 2019. Besøkt 17. juli 2021. 
  15. ^ a b c d e Miller, John J. (26. april 2018). «Josh Hawley's Worthy Climb». National Review (engelsk). Arkivert fra originalen 28. april 2018. Besøkt 17. juli 2021. 
  16. ^ Lowry, Bryan (18. november 2020). «Hawley Uses Sister's Ozark House as Missouri Voting Address». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 17. juli 2021. 
  17. ^ a b «HAWLEY, Joshua David - Biographical Information». Biographical Directory of the United States Congress (engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  18. ^ a b c d e f Arrieta-Kenna, Uairí; Cadei, Emily (19. januar 2021). «The Education of Josh Hawley». Politico (engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  19. ^ a b c d e f Lowry, Bryan; Shorman, Jonathan; Adler, Eric (24. januar 2021). «'Bamboozled.' Hawley mentors stunned by conduct, but early warning signs were there». The Kansas City Star (engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  20. ^ Cate, Heather (8. april 2019). «U.S. Senator Josh Hawley to Deliver Keynote Commencement Address». The King's College (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 17. juli 2021. 
  21. ^ a b c d e f g h Stack, Liam (13. juli 2018). «Republicans Had a Plan for Josh Hawley in Missouri. He's Working on It.». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 12. april 2019. Besøkt 17. juli 2021. 
  22. ^ a b Dyer, Henry (12. februar 2021). «Josh Hawley's schooldays: 'He made popcorn to watch the Iraq invasion'». The Guardian (engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  23. ^ «Erin Morrow Hawley» (engelsk). Columbia, Maryland: University of Missouri Law School. Arkivert fra originalen 8. november 2017. Besøkt 17. juli 2021. 
  24. ^ a b Belz, Emily (5. august 2016). «Missouri AG contender has deep religious liberty legal roots». World (engelsk). Arkivert fra originalen 4. august 2018. Besøkt 16. august 2021. 
  25. ^ «Josh Hawley». BecketLaw.org (engelsk). Arkivert fra originalen 8. oktober 2018. Besøkt 19. juli 2021. 
  26. ^ Dunn, Rachael Herndon (29. september 2015). «Questions raised over Hawley's arguing of Hobby Lobby case». The Missouri Times (engelsk). Besøkt 19. juli 2021. 
  27. ^ Ash, George (7. oktober 2016). «Colleagues back Hawley's role in Supreme Court cases». PolitiFact (engelsk). Besøkt 19. juli 2021. 
  28. ^ «Joshua D. Hawley». School of Law University of Missouri. Arkivert fra originalen 3. august 2016. 
  29. ^ Fenske, Sarah (29. juni 2018). «As a Mizzou Prof, Josh Hawley Took Money from Anti-Gay 'Alliance Defending Freedom'». The Riverfront Times (engelsk). Arkivert fra originalen 28. september 2018. Besøkt 19. juli 2021. 
  30. ^ «Alliance Defending Freedom». Southern Poverty Law Center (engelsk). Besøkt 19. juli 2021. 
  31. ^ a b «Major Josh Hawley donor calls for him to be censured by the U.S. Senate». Missouri Independent (engelsk). 8. januar 2021. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  32. ^ a b «Official Results». Missouri Secretary of State. Arkivert fra originalen 12. april 2019. 
  33. ^ McDermott, Kevin. «Danforth, other top Republicans push Hawley to seek U.S. Senate over Wagner». STLtoday.com (engelsk). Arkivert fra originalen 8. januar 2021. Besøkt 19. juli 2021. 
  34. ^ a b Murphy, Doyle (26. februar 2021). «Attorney General Eric Schmitt Won't File Charges in Tory Sanders' Death». Riverfront Times (engelsk). Arkivert fra originalen 3. mars 2021. Besøkt 20. juli 2021. 
  35. ^ a b Murphy, Doyle (27. mars 2018). «Embattled Missouri Sheriff Won't Face Murder Charge in Tory Sanders' Death». Riverfront Times (engelsk). Arkivert fra originalen 7. juni 2020. Besøkt 20. juli 2021. 
  36. ^ a b Fenske, Sarah (10. juni 2020). «Tory Sanders' Death In Missouri Gets New Push From Lawmakers, NAACP». KWMU (engelsk). Besøkt 20. juli 2021. 
  37. ^ Salter, Jim (26. februar 2021). «Missouri AG : No charges in 2017 death of Black jail inmate». Associated Press (engelsk). Besøkt 20. juli 2021. 
  38. ^ a b Bernhard, Blythe (11. september 2018). «Missouri sues three drug companies for pushing painkillers». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 12. juli 2018. Besøkt 20. juli 2021. 
  39. ^ Raymond, Nate (21. juni 2017). «Missouri sues opioid manufacturers, joining two other U.S. states». Reuters (engelsk). Arkivert fra originalen 2. august 2020. Besøkt 20. juli 2021. 
  40. ^ Zhou, Janice (30. august 2017). «Missouri attorney general's office announces investigation into opioid marketing». The Columbia Missourian (engelsk). Arkivert fra originalen 3. august 2020. Besøkt 20. juli 2021. 
  41. ^ Koester, Samantha (31. oktober 2017). «Missouri Attorney General expands opioid investigation to three more companies». The Columbia Missourian (engelsk). Arkivert fra originalen 2. august 2020. Besøkt 20. juli 2021. 
  42. ^ a b Suntrup, Jack (30. august 2018). «Ad Check: TV spot claiming Hawley 'uncovered' untested rape kits doesn't tell whole story». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 31. august 2018. Besøkt 24. juli 2021. 
  43. ^ a b Erickson, Kurt. «5,000 rape kits sit untested in Missouri, audit finds». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 30. juli 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  44. ^ Wolf, Emily (9. september 2020). «Attorney general announces DNA "hits" from rape kit testing effort». The Columbia Missourian (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 10. august 2021. 
  45. ^ Wakabayashi, Daisuke (13. november 2017). «Missouri Opens Antitrust Investigation Into Google». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 20. mars 2019. Besøkt 10. august 2021. 
  46. ^ Adams, Jasmine (25. juli 2018). «AG Hawley serves second subpoena in Google investigation». KFVS (engelsk). Arkivert fra originalen 12. april 2019. Besøkt 10. august 2021. 
  47. ^ Suntrup, Jack (2. april 2018). «Hawley launches investigation into Facebook as fallout over user data continues». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 12. april 2019. Besøkt 10. august 2021. 
  48. ^ Hancock, Jason (7. desember 2017). «Greitens' penchant for secrecy goes digital with messaging app that leaves no trace». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 1. mai 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  49. ^ a b Hancock, Jason (11. desember 2017). «Greitens answers question about his use of secret texting app by attacking media». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 12. mai 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  50. ^ Hancock, Jason (20. desember 2017). «Missouri attorney general will investigate Gov. Greitens' use of secret texting app». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 30. april 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  51. ^ Erickson, Kurt (2. januar 2018). «New lawsuit seeks to stop Missouri governor from using secretive phone app». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 4. januar 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  52. ^ a b Ballentine, Summer (1. mars 2018). «Report: No laws broken for secret messaging app use in Greitens' office». StLToday.com (engelsk). Arkivert fra originalen 2. mars 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  53. ^ Koch, Makenzie (11. januar 2018). «St. Louis circuit attorney launches investigation into Gov. Greitens following affair, blackmail allegations» (engelsk). Arkivert fra originalen 12. januar 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  54. ^ Lowry, Bryan; Hancock, Jason (11. januar 2018). «Greitens faces criminal inquiry, calls for resignation after blackmail allegations». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  55. ^ Fandos, Nicholas (12. april 2018). «In Missouri, Governor's Scandal Ensnares a Republican-leaning Senate Race». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 14. juni 2019. Besøkt 10. august 2021. 
  56. ^ Watson, Bob (24. april 2018). «Special House committee keeps working». The Jefferson City News Tribune (engelsk). Arkivert fra originalen 5. august 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  57. ^ Nilsen, Ella (19. april 2018). «There's an all-out war between the Republican governor and Republican attorney general in Missouri». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 23. april 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  58. ^ Strauss, Daniel (23. april 2018). «'She's a lucky duck': GOP implodes again for McCaskill». Politico (engelsk). Arkivert fra originalen 29. april 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  59. ^ Ruch, Amber (30. april 2018). «AG Hawley opens inquiry into Gov. Greitens' social media accounts» (engelsk). KFVS. Besøkt 10. august 2021. 
  60. ^ Hancock, Jason; Vockrodt, Steve (18. april 2018). «Gov. Greitens asks court to issue restraining order against AG Hawley». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  61. ^ Sullivan, Sean (29. mai 2018). «Embattled Missouri Gov. Eric Greitens says he will resign». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 12. april 2019. Besøkt 10. august 2021. 
  62. ^ Marso, Andy (28. februar 2018). «Kansas and Missouri join another lawsuit seeking to overturn Affordable Care Act». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 12. april 2019. Besøkt 10. august 2021. 
  63. ^ a b c d e Lowry, Bryan (13. september 2018). «Hawley under fire on pre-existing conditions as pressure from Dems mounts». McClatchyDC (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  64. ^ a b Hawley, Josh (3. oktober 2018). «Obamacare isn't needed to protect pre-existing conditions». Springfield News-Leader (engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  65. ^ Rovner, Julie (14. desember 2018). «Texas Judge Rules Affordable Care Act Unconstitutional, But Supporters Vow To Appeal». NPR (engelsk). Arkivert fra originalen 15. desember 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  66. ^ Itkowitz, Colby (15. desember 2018). «With ACA in peril, Republicans get to show if they really want to protect people with preexisting conditions». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  67. ^ Demko, Paul (18. desember 2019). «Court voids Obamacare mandate—but not the whole law». Politico (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 10. august 2021. 
  68. ^ a b c «Supreme Court rejects appeal of St. Louis man with 241-year prison term». St. Louis Post-Dispatch (engelsk). 24. april 2018. Arkivert fra originalen 19. juli 2020. Besøkt 15. august 2021. 
  69. ^ a b «Missouri defends 241-year prison sentence for 16-year-old». KRCG (engelsk). 16. mars 2018. Besøkt 15. august 2021. 
  70. ^ a b Berman, Mark (25. august 2018). «After Pennsylvania report on alleged church abuses, Missouri launches investigation. What will other states do?». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  71. ^ Otterman, Sharon; Goodstein, Laurie (6. september 2018). «Stirred by Sexual Abuse Report, States Take On Catholic Church». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  72. ^ Benchaabane, Nassim; Suntrup, Jack (24. august 2018). «Missouri Attorney General Josh Hawley launches investigation into clergy sex crimes». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 24. august 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  73. ^ Gonzales, Richard (13. september 2019). «Missouri AG Refers 12 Ex-Priests For Prosecution Of Suspected Sexual Abuse». NPR (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  74. ^ Pathe, Simone (2. august 2017). «Missouri's Josh Hawley Forms Exploratory Committee for Senate Bid». Roll Call (engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  75. ^ «Josh Hawley Senate Exploratory Committee» (PDF) (engelsk). Federal Elections Commission. Arkivert fra originalen (PDF) 28. oktober 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  76. ^ «Josh Hawley wins Missouri Republican Senate nomination». The Washington Post (engelsk). 7. august 2018. Arkivert fra originalen 10. oktober 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  77. ^ Wise, Lindsay (17. oktober 2017). «GOP's top Senate recruit in Missouri won't commit to voting for McConnell as leader» (engelsk). McClatchyDC. Besøkt 10. august 2021. 
  78. ^ McDermott, Kevin (20. juli 2017). «Four ex-U.S. senators urge Hawley to run for Senate next year». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 10. august 2021. 
  79. ^ Strauss, Daniel (14. august 2017). «Missouri's $10M man». Politico (engelsk). Arkivert fra originalen 9. mai 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  80. ^ Hancock, Jason; Lowry, Bryan (29. november 2017). «Trump, in visit to Missouri, endorses Josh Hawley while promoting GOP tax plan». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 1. mai 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  81. ^ Peters, Benjamin (11. september 2018). «Pre-existing conditions continues to take spotlight in U.S. Senate race». The Missouri Times (engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  82. ^ Abreu, Jenifer (16. august 2018). «Pre-Existing Conditions Coverage Hot Topic in Missouri Senate Race». KOLR (engelsk). Arkivert fra originalen 25. september 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  83. ^ Hauswirth, Brian (14. august 2018). «The Affordable Care Act is a key issue in Missouri's U.S. Senate race». Missourinet (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  84. ^ a b Lesniewski, Niels (26. april 2018). «Senate confirms Pompeo with split among 2018 Democrats». Roll Call (engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  85. ^ Vockrodt, Steve (12. september 2018). «Hawley wants McCaskill to release full tax returns, dodges on if Trump should, too». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 9. oktober 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  86. ^ «Missouri U.S. Senate Election Results». The New York Times (engelsk). 28. januar 2019. Arkivert fra originalen 8. november 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  87. ^ Suntrup, Jack (6. desember 2018). «Missouri Secretary of State Ashcroft launches investigation into Josh Hawley». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 7. desember 2018. Besøkt 10. august 2021. 
  88. ^ Suntrup, Jack (28. februar 2019). «Missouri drops complaint that Hawley misused taxpayer resources». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  89. ^ Collman, Ashley (7. februar 2021). «Republican Sen. Josh Hawley used campaign funds to pay for $197 in food during family Universal Studios trip». Yahoo News (engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  90. ^ «Josh Hawley, country's youngest Senator, takes place on Capitol Hill». KAIT (engelsk). 7. januar 2019. Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  91. ^ Everett, Burgess; Levine, Marianne (12. juni 2019). «Josh Hawley rattles Republicans as he derails GOP judge». Politico (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  92. ^ Spangler, Todd (22. mai 2019). «Senator blasts Trump's Michigan judge nominee, says he compared Catholics to KKK». Detroit Free Press (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  93. ^ Itkowitz, Colby; Werner, Erica (12. juni 2019). «Judicial nominee withdraws after GOP senators accuse him of anti-Catholic bias». The Washington Post (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  94. ^ a b c Flanagan; Smith, Alexander (15. oktober 2019). «Hong Kong's Lam says U.S. senator's police state allegation is 'irresponsible' fornavn=Ed». NBC News (engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  95. ^ «Senator Hawley Introduces Bill to Address National Security Concerns Raised by Big Tech's Partnerships with Beijing» (engelsk). Office of Senator Josh Hawley. 18. november 2019. Arkivert fra originalen 21. desember 2019. Besøkt 10. august 2021. 
  96. ^ Fisher, Christine (18. november 2019). «Senate bill would block US companies from storing data in China» (engelsk). Engadget. Besøkt 10. august 2021. 
  97. ^ Fordham, Evie (18. november 2019). «US lawmaker wants to limit TikTok data flow as company considers minimizing China ties». Fox Business (engelsk). Arkivert fra originalen 11. februar 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  98. ^ Stoller, Daniel R. (18. november 2019). «Chinese, Russian Data Localization Laws Targeted in Senate Bill» (engelsk). Bloomberg Law. Arkivert fra originalen 14. juni 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  99. ^ Palmer, Annie (18. november 2019). «TikTok pivots to new countries as US scrutiny increases». CNBC (engelsk). Arkivert fra originalen 19. november 2019. Besøkt 10. august 2021. 
  100. ^ DeBonis, Mike (30. desember 2020). «Josh Hawley led the GOP push for stimulus checks. Where else will he take his party?». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 30. desember 2020. Besøkt 10. august 2021. 
  101. ^ Kapu, Sahil; Gregorian, Dareh (1. januar 2021). «Congress overrides Trump's veto for the first time on major military bill». NBC News (engelsk). Arkivert fra originalen 2. januar 2021. Besøkt 10. august 2021. 
  102. ^ Jarvis, Jacob (9. februar 2021). «Josh Hawley Maintains Streak of Voting Against Every Joe Biden Cabinet Nominee». Newsweek (engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  103. ^ LeBlanc, Paul (2. mars 2021). «Josh Hawley approves first Biden Cabinet nominee after defending opposition to all prior nominees». CNN (engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  104. ^ Desrochers, Daniel (21. november 2021). «The Senate has held floor votes on 118 Biden nominees. Josh Hawley has said yes to four». Kansas City Star (engelsk). Besøkt 28. november 2021. 
  105. ^ Pengelly, Martin (5. januar 2021). «Josh Hawley dodges question during Fox News grilling on election challenge». The Guardian (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  106. ^ Kamisar, Ben (3. januar 2021). «Sen. Ron Johnson claims effort to object to Biden victory is part of 'transparency'». NBC News (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  107. ^ Mascaro, Lisa; Jalonick, Mary Clare; Freking, Kevin (4. januar 2021). «Trump says he'll 'fight like hell' to hold on to presidency» (engelsk). Associated Press. Besøkt 11. august 2021. 
  108. ^ Corn, David (23. februar 2021). «Josh Hawley Is Fundraising Off Lies About the Big Lie». Mother Jones (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  109. ^ Sprunt, Barbara (8. desember 2020). «Supreme Court Rejects GOP Bid To Reverse Pennsylvania Election Results». NPR (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  110. ^ a b c d Snider, Mark (30. desember 2020). «Walmart apologizes after its Twitter account called Sen. Josh Hawley 'sore loser' over Electoral College dispute». USA Today (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  111. ^ a b c d Armus, Teo (5. januar 2021). «Sen. Josh Hawley says 'Antifa scumbags' terrorized his family's Virginia home. Protesters say they held a peaceful vigil.». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  112. ^ a b Balsamo, Michael (5. januar 2021). «Police: Protesters outside Sen. Hawley's home were peaceful». Associated Press (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  113. ^ Allred, Anne; Olmos, Dori; Clancy, Sam (7. januar 2021). «Photo shows Hawley giving fist pump to Trump supporters before Capitol violence». MSN.com (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  114. ^ «Senator Hawley criticized for acknowledging Capitol protesters with fist pump». FOX 2 (engelsk). 7. januar 2021. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  115. ^ a b c Bernard, Katie (7. januar 2021). «A photographer and a fist pump. The story behind the image that will haunt Josh Hawley». The Kansas City Star (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  116. ^ Messenger, Tony (9. januar 2021). «Messenger: With perfect staging, Hawley becomes 'The Face of Sedition'». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  117. ^ a b c «Assault on democracy: Sen. Josh Hawley has blood on his hands in Capitol coup attempt». The Kansas City Star (engelsk). 6. januar 2021. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  118. ^ Jones, Tom (6. januar 2021). «Kansas City Star editorial board holds Missouri Sen. Josh Hawley partly responsible for Wednesday's events». Poynter Institute (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  119. ^ Gorman, Steve (7. januar 2021). «Missouri senator's home-state paper: Hawley has 'blood on his hands'». Reuters (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  120. ^ «If Missouri Sen. Josh Hawley had a conscience, he'd resign. He'll have to be removed». The Kansas City Star (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  121. ^ «Editorial: Hawley should resign. Silent enablers must now publicly condemn Trumpism.». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  122. ^ Borchers, Callum (13. januar 2021). «St. Louis Post Dispatch Editor On Editorial Calling For Sen. Hawley To Resign Over Capitol Riots». WBUR (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  123. ^ Farrell, Henry; Saunders, Elizabeth N. (2021). «A cynical ploy like Hawley and Cruz's looks harmless. Until it isn't.». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  124. ^ Connolly, Griffin (10. januar 2021). «'Sedition caucus' facing mounting calls to resign after voting against Biden's election win». The Independent (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  125. ^ «Former Sen. John Danforth calls supporting Josh Hawley's senate campaign 'the worst mistake I ever made in my life'». Business Insider (engelsk). Besøkt 11. august 2021. 
  126. ^ Lowry, Bryan (7. januar 2021). «'The biggest mistake I've ever made': Former Missouri Sen. Danforth rues mentoring Josh Hawley, blames him for Capitol riot». Chicago Tribune (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 11. august 2021. 
  127. ^ a b Will, George. «Opinion | Trump, Hawley and Cruz will each wear the scarlet 'S' of a seditionist». The Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  128. ^ Amore, Samson; Lincoln, Ross A. «Bill Maher: Josh Hawley Is 'a Far-Right JFK With a Little Dash of KKK'». TheWrap (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  129. ^ Smith, Allan (9. januar 2021). «Sen. Josh Hawley becomes public enemy No. 1 on Capitol Hill». NBC News (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  130. ^ Manchester, Julia (22. januar 2021). «Hawley, Cruz see approval ratings dip in wake of Capitol riot: poll». The Hill (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  131. ^ a b c Demirjian, Karoun; Kim, Seung Min; DeBonis, Mike (2021). «Trump loyalists to continue challenge to Biden's win, but some concede after Capitol riot». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  132. ^ Alba, Davey; Frenkel, Sheera (6. januar 2021). «Watch out for this misinformation when Congress meets to certify the election.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  133. ^ «Roll Call Vote 117th Congress - 1st Session» (engelsk). United States Senate. 7. januar 2021. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  134. ^ Allen, Nick (7. januar 2021). «Democrats hit out at 'Sedition Caucus' of Republican senators who voted to throw out election results.». The Telegraph (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  135. ^ Newell, Jesse. «Josh Hawley facing scorn, calls for his resignation following objection to Biden win». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  136. ^ Smaltz, Megan (7. januar 2021). «Hawley criticized, called to resign after sticking to objections despite Capitol chaos». KRCG (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  137. ^ Clancy, Sam (7. januar 2021). «'I will never apologize' | Hawley stands by decision to object as calls for resignation mount, book deal pulled». KSDK. Besøkt 8. januar 2021. 
  138. ^ O'Connell, Oliver (11. januar 2021). «Thousands of Yale and Harvard law school alumni and students petition for Cruz and Hawley to be disbarred». The Independent (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  139. ^ «Protest held in St. Louis calling for Sen. Hawley to resign». KMOV (engelsk). 9. januar 2021. Arkivert fra originalen 10. januar 2021. Besøkt 9. januar 2021. 
  140. ^ O'Dea, Janelle (9. januar 2021). «Demonstrators in downtown St. Louis call for resignation of Sen. Josh Hawley». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  141. ^ Harris, Elizabeth A.; Alter, Alexandra (7. januar 2020). «Simon & Schuster Cancels Plans for Senator Hawley's Book». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  142. ^ Romo, Vanessa (18. januar 2021). «After Capitol Riot Backlash, Sen. Josh Hawley's Book Will Hit Shelves In May». NPR (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  143. ^ Sullivan, Andy; Shepardson, David (11. januar 2021). «Republicans face growing corporate backlash after Capitol assault». Reuters (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  144. ^ Markay, Lachlan (27. januar 2021). «Conservative group puts $700k behind Hawley». Axios (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  145. ^ Everett, Burgess (15. januar 2021). «Ex-McCaskill staffers launch PAC to block Hawley's electoral ambitions». Politico (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  146. ^ Sharma, Versha (21. januar 2021). «New Group Aims To Unseat Josh Hawley: "Just Oust Seditious Hacks," Or JOSH PAC». NowThis News (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  147. ^ a b Levine, Marianne (21. januar 2021). «Senate Democrats file ethics complaint against Hawley, Cruz over election challenge». Politico (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  148. ^ Birenbaum, Gabrielle (25. januar 2021). «Hawley tries to cancel Senate Democrats for 'canceling' him». Vox (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  149. ^ «California Rep. Josh Harder faces anger intended for Missouri Sen. Josh Hawley». The Los Angeles Times (engelsk). 6. februar 2021. Besøkt 13. august 2021. 
  150. ^ Stevenson, Peter W.; Blanco, Adrian; Santamariña, Daniela (21. mai 2021). «Which senators supported a Jan. 6 Capitol riot commission». The Washington Post (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  151. ^ Schuessler, Jennifer (19. juli 2019). «Polishing the Nationalist Brand in the Trump Era». The New York Times (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  152. ^ Fandos, Nicholas (4. januar 2021). «With Objection to Biden's Win, Josh Hawley Puts His Party in a Bind». The New York Times (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  153. ^ a b Wright 2020, s. 15.
  154. ^ a b Holman, Gregory J. «Hawley gets Missouri Right to Life endorsement in U.S. Senate race against McCaskill». The Springfield News-Leader (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  155. ^ Costa, Robert (26. juli 2020). «Sen. Hawley lays down new antiabortion marker for Supreme Court nominees». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 21. september 2020. Besøkt 13. august 2021. 
  156. ^ Blake, Aaron (13. oktober 2020). «The GOP's Josh Hawley problem on Amy Coney Barrett and Roe v. Wade». The Washington Post (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  157. ^ a b Huguelet, Austin (27. oktober 2020). «Hawley, Blunt vote to confirm Amy Coney Barrett to Supreme Court». The Springfield-News Leader (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  158. ^ Marr et al. 2020, s. 3.
  159. ^ Zeballos-Roig, Joseph (26. juli 2020). «A GOP senator just proposed a Denmark-style recovery plan where the government helps pay workers' wages during the coronavirus pandemic». Business Insider (engelsk). Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 13. august 2021. 
  160. ^ Elliott, Phillip (1. desember 2020). «How a $1,200 Check Brought Together an Unlikely Pair: Josh Hawley and Bernie Sanders». Time (engelsk). Arkivert fra originalen 18. desember 2020. Besøkt 13. august 2021. 
  161. ^ Carney, Jordain (15. desember 2020). «Sanders, Hawley embrace odd couple status in push for stimulus checks». The Hill (engelsk). Arkivert fra originalen 15. desember 2020. Besøkt 13. august 2021. 
  162. ^ Heller, Marsha (4. juni 2021). «Sen. Hawley calls for Dr. Fauci to resign». KYTV (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  163. ^ a b LaRoss & Obey 2017, s. 2.
  164. ^ a b c Kaczynski, Andrew; Steck, Em (6. april 2021). «Josh Hawley, a critic of Biden picks' support for wars in Middle East, previously blogged in support of Iraq War». CNN (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  165. ^ a b Hawley, Josh (24. november 2019). «End 'Forever Wars' and Face China's Threat». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  166. ^ Gould, Joe (15. november 2019). «US senator seeks foreign policy reset and sees 'clear and present danger' from China». Defense News (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  167. ^ a b c Mills, Curt (12. november 2019). «Josh Hawley: Toward A Right Foreign Policy?». The American Conservative (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  168. ^ a b Hoonhout, Tobias (12. november 2019). «Josh Hawley Rejects 'Progressive Universalism' In Maiden Foreign Policy Speech». National Review (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  169. ^ a b c d e Sales, Ben (19. juli 2019). «Senator's speech on 'cosmopolitan elites': Anti-Semitic dog whistle or poli-sci speak?». Jewish Telegraphic Agency (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 15. august 2021. 
  170. ^ a b c Hawley, Josh (5. mai 2020). «The W.T.O. Should Be Abolished». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  171. ^ a b c de Wijk, Thompson & Chavannes 2020, s. 66.
  172. ^ O’Brien, Connor (10. februar 2022). «'He's making it worse': Frustrations with Hawley's Pentagon nominee blockade boil over». Politico (engelsk). Besøkt 14. februar 2022. 
  173. ^ Castronuovo, Celine (18. august 2021). «Hawley, Blackburn call for Biden to resign». The Hill (engelsk). Besøkt 29. august 2021. 
  174. ^ «I saw the police state myself, says US senator» (engelsk). RTHK. 15. oktober 2019. Arkivert fra originalen 22. oktober 2019. Besøkt 15. august 2021. 
  175. ^ Duehren, Andrew (19. november 2019). «Senate Unanimously Approves Measure Backing Hong Kong Protesters». The Wall Street Journal (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 15. august 2021. 
  176. ^ Sacks & Sherman 2019, s. 2.
  177. ^ a b Newell, Jesse (23. september 2020). «Hawley renews criticism of NBA commissioner Adam Silver for league's ties to China». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 15. august 2021. 
  178. ^ a b c Strauss, Ben (10. juli 2020). «Adrian Wojnarowski, ESPN apologize after reporter's profane email to Sen. Josh Hawley». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 15. august 2021. 
  179. ^ Strauss, Ben (12. juli 2020). «ESPN suspends Adrian Wojnarowski, its star NBA reporter, after profane email to senator». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 15. august 2021. 
  180. ^ Sanchez, Mary (10. mai 2018). «Iran's mullahs or 'Make America Great Again' — pick a side, says Josh Hawley». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 15. august 2021. 
  181. ^ a b c d e Hancock, Jason (19. juli 2019). «Hawley critique of 'cosmopolitan elite' earns rebuke from Missouri Jewish leaders». The Kansas City Star (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  182. ^ a b Peck, Adam (20. juli 2019). «Missouri GOP Senator trots out anti-Semitic trope during speech before national conservative group». ThinkProgress (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  183. ^ Silow-Carroll, Andrew (29. juli 2019). «It can't be anti-Semitism if you're not an anti-Semite, right? Right?». J. The Jewish News of Northern California (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  184. ^ a b Hasan, Mehdi (29. april 2020). «Sen. Josh Hawley Is Cast as a GOP Leader After Trump. But Like Trump, He's a Faux-Populist.». The Intercept (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  185. ^ a b Sargent, Greg (21. oktober 2019). «Salt-of-the-earth GOP senator humiliates a 'smug, rich liberal elitist'». The Washington Post (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  186. ^ «Sen. Josh Hawley among those traveling to Mexican border Friday». KCTV (engelsk). 12. juli 2019. Arkivert fra originalen 12. juli 2019. Besøkt 15. august 2021. 
  187. ^ Adams, Jasmine (7. november 2019). «Senator Hawley calls for sanctions on Mexico». KFVS (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  188. ^ «Hawley blocks quick confirmation of DHS nominee» (engelsk). Associated Press. 19. januar 2021. Besøkt 15. august 2021. 
  189. ^ Ernst, Douglas (16. desember 2020). «Sen. Hawley: Galling for Russia 'hoax' Dems, media to call voters 'nutcase' for election concerns». The Washington Times (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  190. ^ Carney, Jordain (15. januar 2019). «Senate advances measure bucking Trump on Russia sanctions». The Hill (engelsk). Arkivert fra originalen 16. januar 2019. Besøkt 15. august 2021. 
  191. ^ Nelson, Alisa (2. juli 2020). «Hawley says news reports of Russia offering Taliban militants bounties to kill U.S. troops 'don't square very well'». Missourinet (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  192. ^ Basu, Zachary (2. februar 2022). «Josh Hawley calls on Biden to drop support for Ukraine membership in NATO». Axios (engelsk). Besøkt 5. februar 2022. 
  193. ^ Moore, Jennifer (18. oktober 2018). «In a Debate of Mostly Contrasts, McCaskill and Hawley Agreed on This». KSMU (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  194. ^ Bonn, Tess (17. september 2019). «GOP lawmaker: US shouldn't attack anybody on behalf of Saudi Arabia». The Hill (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  195. ^ a b Davis, Chris (3. oktober 2019). «Missouri Senator Josh Hawley calls for independent investigation into former Vice President Joe Biden». KSDK (engelsk). Besøkt 25. januar 2021. 
  196. ^ Everett, Burgess (25. januar 2020). «Sen. Hawley readies subpoena votes for Bidens, Schiff». Politico (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  197. ^ a b Zengerle, Patricia (3. april 2019). «U.S. senators propose more aid, international sanctions for Venezuela». Reuters (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  198. ^ «Josh Hawley's Ratings and Endorsements» (engelsk). Vote Smart. Besøkt 15. august 2021. 
  199. ^ Schmitt, Will (27. februar 2018). «Josh Hawley files for office, supports President Trump's gun control ideas». Springfield News-Leader (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  200. ^ Gstalter, Morgan (11. januar 2019). «Three GOP Senate candidates, NRA may have illegally coordinated ads: report». The Hill (engelsk). Arkivert fra originalen 17. januar 2019. Besøkt 15. august 2021. 
  201. ^ Rogers, Alex (14. april 2021). «Senate advances bill to combat surge of anti-Asian hate crimes» (engelsk). CNN. Besøkt 15. august 2021. 
  202. ^ «On Cloture on the Motion to Proceed (Motion to Invoke Cloture Re: Motion to Proceed to S. 937)» (engelsk). United States Senate. 14. april 2021. Besøkt 15. august 2021. 
  203. ^ Zoellner, Danielle (22. april 2021). «Josh Hawley is lone senator to oppose bipartisan anti-Asian hate crimes bill». The Independent (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  204. ^ a b Margolies, Dan (27. februar 2018). «Kansas and Missouri Join States Arguing No Tax Penalty, No Affordable Care Act». St.Louis Public Radio (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  205. ^ «Missouri Attorney General joins anti Affordable Care Act alliance». komu.com (engelsk). 26. februar 2018. Arkivert fra originalen 6. juli 2018. Besøkt 15. august 2021. 
  206. ^ Lowry, Brian (31. januar 2018). «Josh Hawley faces criticism after blaming sex trafficking on 1960s' sexual revolution». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 15. august 2021. 
  207. ^ Nilsen, Ella (7. august 2018). «Missouri's chaotic, contentious Senate race, explained». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 15. august 2021. 
  208. ^ Rosenberg, Eli (1. februar 2018). «GOP candidate blames human trafficking on sexual liberation, saying it leads to 'slavery' of women». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 15. august 2021. 
  209. ^ Nuñez, Gabriella (20. juni 2018). «Hawley and McCaskill share views over family separation, immigration». KRCG (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  210. ^ Schmitt, Will (24. august 2018). «McCaskill celebrates defeat of 'right-to-work' while calling Hawley out of touch». Springfield News-Leader (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  211. ^ «Fact Check of McCaskill-Hawley Debate: Voting with Trump, Wages, Border Wall» (engelsk). 2018. Arkivert fra originalen 25. november 2018. Besøkt 15. august 2021. 
  212. ^ «Attorney general candidate wants exemptions for gay marriage». FOX2now.com (engelsk). 26. desember 2015. Arkivert fra originalen 8. november 2018. Besøkt 15. august 2021. 
  213. ^ Everett, Burgess. «Hawley on LGBTQ ruling: Conservative legal movement is over». Politico (engelsk). Arkivert fra originalen 18. juni 2020. Besøkt 16. august 2021. 
  214. ^ Barrett, Ted; Raju, Manu; Fox, Lauren. «Key GOP senators have no qualms with Supreme Court's decision to ban LGBTQ discrimination in the workplace». CNN (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  215. ^ Edelman, Gilad. «A Conservative Senator's Crusade Against Big Tech». The Washington Post Magazine (engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2020. Besøkt 16. august 2021. 
  216. ^ a b «Josh Hawley's 'Big Tech' Book Overthrows the Tyranny of Reality». Wired (engelsk). ISSN 1059-1028. Besøkt 15. august 2021. 
  217. ^ Clukey, Abigail (3. august 2019). «Lawmaker Aims To Curb Social Media Addiction With New Bill». National Public Radio (engelsk). Besøkt 16. august 2021. 
  218. ^ Stewart, Emily (31. juli 2019). «Josh Hawley's bill to limit your Twitter time to 30 minutes a day, explained». Vox (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  219. ^ Aaronson 2020, s. 8.
  220. ^ «US Senate will consider banning TikTok on federal employees' phones». Reuters (engelsk). 15. juli 2020. Arkivert fra originalen 1. februar 2021. Besøkt 15. august 2021. 
  221. ^ Aaronson 2020, s. 7.
  222. ^ a b Goodman & Whittington 2019, s. 12.
  223. ^ Segers, Grace (14. september 2018). «Claire McCaskill and Josh Hawley spar in first Senate debate». CBS News (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 16. august 2021. 
  224. ^ Soellner, Mica (8. mai 2020). «'Enabled the rise of China': Josh Hawley calls for withdrawing US from World Trade Organization». Washington Examiner (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 15. august 2021. 
  225. ^ Palmer, Doug (7. mai 2020). «Hawley presses for vote to withdraw U.S. from the WTO». Politico (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  226. ^ a b c «Trump recognizes Hawley's support day after acquittal: 'He was incensed'». KSHB (engelsk). 6. februar 2020. Arkivert fra originalen 11. mars 2020. Besøkt 15. august 2021. 
  227. ^ Moran, Lee (13. februar 2021). «'Refusing To See Trump's Guilt': Missouri Newspaper Slams GOP Sens. Hawley, Blunt». HuffPost (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  228. ^ Gregorian, Dareh (13. februar 2021). «Trump acquitted in impeachment trial; 7 GOP Senators vote with Democrats to convict». NBC News (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  229. ^ Connolly, Griffin (10. februar 2021). «Trump loyalist Josh Hawley ignores impeachment trial evidence by sitting in gallery to review paperwork». The Independent (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  230. ^ Kilander, Gustaf (12. februar 2021). «Josh Hawley calls impeachment a 'kangaroo trial' after being accused of ignoring it». The Independent (engelsk). Besøkt 15. august 2021. 
  231. ^ a b Martin, Jonathan (23. september 2018). «Kavanaugh Was Supposed to Be a Midterm Boon for G.O.P. Not Anymore.». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 23. september 2018. Besøkt 16. august 2021. 
  232. ^ Nelson, Joshua (21. mars 2022). «Josh Hawley: 'We need answers' on Judge Ketanji Brown Jackson's record». Fox News (engelsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  233. ^ Stanton, Andrew (21. mars 2022). «Josh Hawley lists seven "lenient" Ketanji Brown Jackson child porn sentencings». Newsweek (engelsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  234. ^ Kessler, Glenn (19. mars 2022). «Analysis: Josh Hawley’s misleading attack on Judge Jackson’s sentencing of child-porn offenders». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 22. mars 2022. 
  235. ^ Dwyer, Devin (21. mars 2022). «Fact check: Judge Ketanji Brown Jackson child porn sentences 'pretty mainstream'». ABC News (engelsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  236. ^ Qiu, Linda (21. mars 2022). «Attacks on Judge Jackson’s Record on Child Sexual Abuse Cases Are Misleading». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 30. mars 2022. 
  237. ^ a b Sprunt, Barbara; Huo, Jingnan (24. mars 2022). «Hawley's attacks on Ketanji Brown Jackson fuel a surge in online conspiracy chatter». NPR (engelsk). Besøkt 30. mars 2022. 
  238. ^ a b Kirkpatrick, David D.; Thompson, Stuart A. (24. mars 2022). The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331 https://www.nytimes.com/2022/03/24/us/qanon-supreme-court-ketanji-brown-jackson.html. Besøkt 30. mars 2022. 
  239. ^ McCarthy, Andrew C. (21. mars 2022). «Senator Hawley’s Disingenuous Attack against Judge Jackson’s Record on Child Pornography». National Review (engelsk). Besøkt 22. mars 2022. 
  240. ^ Lithwick, Dahlia (29. mars 2022). «How Fringe Conspiracy Theories Invaded the Ketanji Brown Jackson Hearings». Slate Magazine (engelsk). Besøkt 30. mars 2022. 
  241. ^ Budryk, Zack (9. september 2020). «Hawley says 'no interest' in serving on Supreme Court after Trump floats his name». The Hill (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 16. august 2021. 
  242. ^ «Supreme Court Nominations (1789-Present)». Senate.gov (engelsk). United States Senate. Arkivert fra originalen 16. oktober 2020. Besøkt 16. august 2021. 
  243. ^ Keller, Rudi (10. mai 2018). «Hawley blames higher ed for leftist ideology». Columbia Daily Tribune (engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2019. Besøkt 16. august 2021. 
  244. ^ «Proud Dad: Senator Josh Hawley's wife gives birth to baby girl». OzarksFirst.com (engelsk). 10. november 2020. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  245. ^ «After residency dispute, Hawley rents Jefferson City apartment». Columbia Missourian (engelsk). 10. februar 2017. Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  246. ^ Suntrup, Jack (5. april 2019). «Sold: Josh Hawley's mid-Missouri home». The St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 16. august 2021. 
  247. ^ Lowry, Bryan (18. november 2020). «Josh, Hawley, who owns a house in Virginia, uses sister's home as Missouri address». The Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  248. ^ a b Kilgore, Ed (5. juni 2019). «Josh Hawley Could Be the Face of the Post-Trump Right». New York (engelsk). Besøkt 16. august 2021. 
  249. ^ Zaitchik, Alexander (25. juli 2019). «Is Josh Hawley For Real?». The New Republic (engelsk). Besøkt 16. august 2021. 
  250. ^ «State of Missouri - Primary Election, August 02, 2016 - Official Results». Missouri Secretary of State (engelsk). Arkivert fra originalen oktober 29, 2021. Besøkt 16. august 2021.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  251. ^ «State of Missouri - General Election» (engelsk). Missouri Secretary of State. 12. desember 2016. Arkivert fra originalen 15. juni 2019. Besøkt 16. august 2021. 
  252. ^ «State of Missouri - Primary Election Results» (engelsk). Missouri Secretary of State. Arkivert fra originalen 24. september 2019. Besøkt 16. august 2021. 
  253. ^ «All Results State of Missouri - State of Missouri - General Election, November 06, 2018» (engelsk). Missouri Secretary of State. Arkivert fra originalen 7. august 2020. Besøkt 16. august 2021. 

Videre litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Partipolitiske verv
Forgjenger :
Ed Martin


Republikanernes nominasjon for Missouris generaladvokat
2016 		Etterfølger :
Eric Schmitt
Forgjenger :
Todd Akin


Republikanernes nominasjon for senatet fra Missouri
(1. klasse)
2018 		Siste
Embete
Forgjenger :
Chris Koster


Missouris generaladvokat
2017–2019 		Etterfølger :
Eric Schmitt
Senatet (USA)
Forgjenger :
Claire McCaskill


Senator (1. klasse) fra Missouri
2019–nå
Tjente samtidig med: Roy Blunt, Eric Schmitt
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Josh_Hawley&oldid=24293437»