Åpne hovedmenyen

Wikipedia β

Emmanuel Macron

fransk politiker
Emmanuel Macron
Emmanuel Macron in Tallinn Digital Summit. Welcome dinner hosted by HE Donald Tusk. Handshake (36669381364) (cropped 2).jpg
FødtEmmanuel Jean-Michel Frédéric Macron
21. desember 1977 (40 år)
Amiens
Ektefelle Brigitte Macron
Far Jean-Michel Macron
Mor Françoise Noguès
Søsken Estelle Macron, Laurent Macron
Utdannet ved École nationale d'administration (2002–2004), Institut d'études politiques de Paris, Lycée Henri IV, Université Paris-Nanterre, La Providence
Beskjeftigelse Bankmann, politiker, statsmann
Parti La République En Marche!,
Parti socialiste (til 2016)
NasjonalitetFrankrike, Andorra
Språkfransk
LivssynDen romersk-katolske kirke
Medlem avCommission pour la libération de la croissance française, Fondation franco-américaine
Utmerkelser Storkors av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, Karlsprisen, Concours général
Signatur
{{{navn}}}s signatur
Emmanuel Macron på Commons

Emmanuel Macron (født 21. desember 1977 i Amiens) er Frankrikes president. Han dannet sin egen politiske bevegelse, La République En Marche!, etter tidligere å ha tilhørt Parti socialiste. Fra august 2014 til august 2016 var Macron næringsminister i Manuel Valls' andre regjering, under president François Hollande. Macron vant presidentvalget i Frankrike i 2017 med 66,1 % av stemmene, foran Marine Le Pen som fikk 33,9 %.[1] Han tiltrådte som Frankrikes president 14. mai 2017. Macron ble tildelt Karlsprisen for 2018.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Macron er sønn av to leger. Faren Jean-Michel Macron er professor i nevrologi; moren Françoise Macron-Noguès er rådgivende lege ved den lovfestede sosialforsikring. Da han var 16 år gammel vant Macron en offentlig tevling i det franske språk og senere tredjeplass i klaverspill ved konservatoriet i Amiens.[2] Han tok sitt baccalauréat ved Lycée Henri IV i Paris.

Macron studerte filosofi ved Sciences-Po. Der skrev han masteroppgave om Machiavelli og et diplomarbeid om Hegel. I studietiden arbeidet han samtidig, fra 1999 til 2001, som assistent for filosofen Paul Ricœur.[3][4] Deretter fullførte han studieløpet ved forvaltningshøyskolen École nationale d'administration (ENA) og var i toppsjiktet i sin avgangsklasse «Léopold Senghor» (promotion Senghor).[5]

Tidlig karriereRediger

Fra 2005 var han finansdirektør i offentlig tjeneste for Inspection des Finances, en avdeling i Finansdepartementet. Gjennom denne stillingen ble han kjent med Jacques Attali, en økonomiprofessor, publisist og mangeårig rådgiver for president François Mitterrand, som senere anbefalte ham til den nye president François Hollande.[6][7]

InvesteringsbankmannRediger

Etter sitt virke ved finansdepartementet arbeidet Macron ved Institut Montaigne, en næringsliberal tenketank i Paris. Etter at han ble introdusert av Serge Weinberg (tidligere styreformann av La Redoute og forvaltningsrådspresident for Sanofi) og Jacques Attali fikk han i 2008 stilling som investor i investeringsbanken Rothschild & Cie.[8][9][10] To år etter ble han partner (associé-gérant) hos Rothschild. I 2012 var Macron en nøkkelperson for et av årets største transaksjoner, innkjøpet av spedbarnsnæringsdelen av det amerikanske farmasøytiske konsernet Pfizer foretatt av næringsmiddelkonsernet Nestlé for 11,9 milliarder amerikanske dollar.[11][12]

PolitikkRediger

 
Macron som minister i 2014

Macron ble oppdaget som politisk talent av Nicolas Sarkozy,[13] som tok ham med i en kommisjon for frigjøring av fransk vekst. Senere ble han tatt inn som rådgiver av François Hollande og deretter utnevnt som næringsminister. Macron har gått inn for reformer i justisvesenet, med sitt system av notarer, tvangsfullbyrdere og auksjonarier. Han har ønsket å liberalisere helligdagsbestemmelsene for varehandelen, og ønsket konkurranse for statsbaneselskapet SNCF, i form av busstransport.[13]

Macron stiftet i april 2016 sitt eget parti En Marche!, og gikk til presidentvalget i 2017 på en sosial- og næringsliberal politikk.[14][15] Han støttet europeisk samarbeid, og Frankrikes samarbeid med Tyskland. Macron har støttet Angela Merkels flyktningpolitikk.[16]

Macron ble innsatt som president i en seremoni i Elyséepalasset 14. mai 2017.

Han ble i 2018 tildelt Karlsprisen.[17]

FamilieRediger

Emmanuel Macron ble i 2007 gift med Brigitte Macron.[18][19][20]

ReferanserRediger

  1. ^ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017. 
  2. ^ 88 notes pour piano solo, Jean-Pierre Thiollet, Neva Editions, 2015, S. 193. ISBN 978-2-35055-192-0
  3. ^ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, lemonde.fr, 16. mai 2012 (französisch)
  4. ^ Junger Wirtschaftsminister darf Frankreich verführen, Die Welt, 27. august 2014
  5. ^ Ved ENA oppkalles hver årgang etter en prominent person. For eksempel tilhørte François Hollande, Ségolène Royal, Michel Sapin og Dominique de Villepin årgangen Voltaire; jfr. denne artikkelen på fransk Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.. På grunn av en formell feil ble det ikke kunngjort en offisiell rangering av avgangskandidatene (Le Monde).
  6. ^ Inspection générale des finances: M. Macron (Emmanuel), legifrance.fr, 9. april 2004
  7. ^ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, Le Monde, 16. mai 2012
  8. ^ Martine Orange (2012): Rothschild, une banque au pouvoir, s. 181 (Google Books)
  9. ^ Emmanuel Macron, monsieur superlatif, Le Monde, 27. august 2014
  10. ^ Emmanuel Macron – Le cerveau droit de François Hollande, Le Figaro, 13. desember 2012
  11. ^ Handelsblatt: 2-milliarden Übernahme: Nestle kauft Babynahrungssparte von Pfizer
  12. ^ Ils ont marqué 2012: Emmanuel Macron, l'enfant prodige de l'Elysée, L’Obs, 28. desember 2012
  13. ^ a b GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017. 
  14. ^ «France's Macron joins presidential race to 'unblock France'». BBC News (engelsk). 16. november 2016. Besøkt 5. februar 2017. 
  15. ^ «Emmanuel Macron: Frankreichs Wirtschaftsminister gründet eigene Bewegung». Die Zeit. 6. april 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 5. februar 2017. 
  16. ^ Ulrich, Stefan. «Emmanuel Macron: Europäer in Berlin». sueddeutsche.de (tysk). ISSN 0174-4917. Besøkt 5. februar 2017. 
  17. ^ «Karlspreis 2018». www.karlspreis.de (tysk). Besøkt 9. desember 2017. 
  18. ^ «Brigitte TROGNEUX - Fraternelle : l'encyclopédie biographique de l'Homo erectus - Geneanet». gw.geneanet.org. Besøkt 8. mai 2017. 
  19. ^ Gerber, Louis. «Emmanuel Macron the new French minister of the economy». www.cosmopolis.ch. Besøkt 8. mai 2017. 
  20. ^ Média, Prisma. «VIDEO – Les images inédites du mariage d’Emmanuel Macron et Brigitte Trogneux - Gala». Gala.fr (fransk). Besøkt 9. mai 2017. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emmanuel_Macron&oldid=18110158»