Emmanuel Macron

fransk politiker
Emmanuel Macron
Emmanuel Macron July 2017.jpg
Født Emmanuel Jean-Michel Frédéric Macron
21. desember 1977 (39 år)
Amiens
Ektefelle Brigitte Macron
Far Jean-Michel Macron
Mor Françoise Noguès
Søsken Estelle Macron, Laurent Macron
Utdannet ved École nationale d'administration, Institut d'études politiques de Paris, Lycée Henri IV, Université Paris-Nanterre, La Providence
Yrke Bankmann, politiker
Parti La République En Marche!,
Parti socialiste (til 2016)
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Religion Katolisisme
Medlem av Commission pour la libération de la croissance française, Fondation franco-américaine
Utmerkelser Storkors av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Emmanuel Macron (født 21. desember 1977 i Amiens) er Frankrikes president. Han dannet sin egen politiske bevegelse, La République En Marche!, etter tidligere å ha tilhørt Parti socialiste. Fra august 2014 til august 2016 var Macron næringsminister i Manuel Valls' andre regjering, under president François Hollande. Macron vant presidentvalget i Frankrike i 2017 med 66,1 % av stemmene, foran Marine Le Pen som fikk 33,9 %.[1] Han tiltrådte som Frankrikes president 14. mai 2017.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Macron er sønn av to leger. Faren Jean-Michel Macron er professor i nevrologi; moren Françoise Macron-Noguès er rådgivende lege ved den lovfestede sosialforsikring. Da han var 16 år gammel vant Macron en offentlig tevling i det franske språk og senere tredjeplass i klaverspill ved konservatoriet i Amiens.[2] Han tok sitt baccalauréat ved Lycée Henri IV i Paris.

Macron studerte filosofi ved Sciences-Po. Der skrev han masteroppgave om Machiavelli og et diplomarbeid om Hegel. I studietiden arbeidet han samtidig, fra 1999 til 2001, som assistent for filosofen Paul Ricœur.[3][4] Deretter fullførte han studieløpet ved forvaltningshøyskolen École nationale d'administration (ENA) og var i toppsjiktet i sin avgangsklasse «Léopold Senghor» (promotion Senghor).[5]

Tidlig karriereRediger

Fra 2005 var han finansdirektør i offentlig tjeneste for Inspection des Finances, en avdeling i Finansdepartementet. Gjennom denne stillingen ble han kjent med Jacques Attali, en økonomiprofessor, publisist og mangeårig rådgiver for president François Mitterrand, som senere anbefalte ham til den nye president François Hollande.[6][7]

InvesteringsbankmannRediger

Etter sitt virke ved finansdepartementet arbeidet Macron ved Institut Montaigne, en næringsliberal tenketank i Paris. Etter at han ble introdusert av Serge Weinberg (tidligere styreformann av La Redoute og forvaltningsrådspresident for Sanofi) og Jacques Attali fikk han i 2008 stilling som investor i investeringsbanken Rothschild & Cie.[8][9][10] To år etter ble han partner (associé-gérant) hos Rothschild. I 2012 var Macron en nøkkelperson for et av årets største transaksjoner, innkjøpet av spedbarnsnæringsdelen av det amerikanske farmasøytiske konsernet Pfizer foretatt av næringsmiddelkonsernet Nestlé for 11,9 milliarder amerikanske dollar.[11][12]

PolitikkRediger

 
Macron som minister i 2014

Macron ble oppdaget som politisk talent av Nicolas Sarkozy,[13] som tok ham med i en kommisjon for frigjøring av fransk vekst. Senere ble han tatt inn som rådgiver av François Hollande og deretter utnevnt som næringsminister. Macron har gått inn for reformer i justisvesenet, med sitt system av notarer, tvangsfullbyrdere og auksjonarier. Han har ønsket å liberalisere helligdagsbestemmelsene for varehandelen, og ønsket konkurranse for statsbaneselskapet SNCF, i form av busstransport.[13]

Macron stiftet i april 2016 sitt eget parti En Marche!, og gikk til presidentvalget i 2017 på en sosial- og næringsliberal politikk.[14][15] Han støttet europeisk samarbeid, og Frankrikes samarbeid med Tyskland. Macron har støttet Angela Merkels flyktningpolitikk.[16]

Macron ble innsatt som president i en seremoni i Elyséepalasset 14. mai 2017.

FamilieRediger

Emmanuel Macron ble i 2007 gift med Brigitte Macron.[17][18][19]

ReferanserRediger

  1. ^ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017. 
  2. ^ 88 notes pour piano solo, Jean-Pierre Thiollet, Neva Editions, 2015, S. 193. ISBN 978-2-35055-192-0
  3. ^ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, lemonde.fr, 16. mai 2012 (französisch)
  4. ^ Junger Wirtschaftsminister darf Frankreich verführen, Die Welt, 27. august 2014
  5. ^ Ved ENA oppkalles hver årgang etter en prominent person. For eksempel tilhørte François Hollande, Ségolène Royal, Michel Sapin og Dominique de Villepin årgangen Voltaire; jfr. denne artikkelen på fransk. På grunn av en formell feil ble det ikke kunngjort en offisiell rangering av avgangskandidatene (Le Monde).
  6. ^ Inspection générale des finances: M. Macron (Emmanuel), legifrance.fr, 9. april 2004
  7. ^ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, Le Monde, 16. mai 2012
  8. ^ Martine Orange (2012): Rothschild, une banque au pouvoir, s. 181 (Google Books)
  9. ^ Emmanuel Macron, monsieur superlatif, Le Monde, 27. august 2014
  10. ^ Emmanuel Macron – Le cerveau droit de François Hollande, Le Figaro, 13. desember 2012
  11. ^ Handelsblatt: 2-milliarden Übernahme: Nestle kauft Babynahrungssparte von Pfizer
  12. ^ Ils ont marqué 2012: Emmanuel Macron, l'enfant prodige de l'Elysée, L’Obs, 28. desember 2012
  13. ^ a b GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017. 
  14. ^ «France's Macron joins presidential race to 'unblock France'». BBC News (engelsk). 16. november 2016. Besøkt 5. februar 2017. 
  15. ^ «Emmanuel Macron: Frankreichs Wirtschaftsminister gründet eigene Bewegung». Die Zeit. 6. april 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 5. februar 2017. 
  16. ^ Ulrich, Stefan. «Emmanuel Macron: Europäer in Berlin». sueddeutsche.de (tysk). ISSN 0174-4917. Besøkt 5. februar 2017. 
  17. ^ «Brigitte TROGNEUX - Fraternelle : l'encyclopédie biographique de l'Homo erectus - Geneanet». gw.geneanet.org. Besøkt 8. mai 2017. 
  18. ^ Gerber, Louis. «Emmanuel Macron the new French minister of the economy». www.cosmopolis.ch. Besøkt 8. mai 2017. 
  19. ^ Média, Prisma. «VIDEO – Les images inédites du mariage d’Emmanuel Macron et Brigitte Trogneux - Gala». Gala.fr (fransk). Besøkt 9. mai 2017.