Marine Le Pen
| Marine Le Pen | |||
|---|---|---|---|
_01_cropped.jpg) | |||
| Født | Marion Anne Perrine Le Pen 5. august 1968[1][2][3][4]  (52 år)Neuilly-sur-Seine | ||
| Ektefelle | Éric Iorio (2002–2006)[5], Franck Chauffroy (1997–2000)[5] |
||
| Partner(e) | Louis Aliot (2009–2019) |
||
| Far | Jean-Marie Le Pen |
||
| Mor | Pierrette Lalanne |
||
| Søsken | Marie-Caroline Le Pen, Yann Le Pen |
||
| Barn | Jehanne Chauffroy, Mathilde Chauffroy, Louis Chauffroy |
||
| Utdannet ved | Université Panthéon-Assas |
||
| Utdannelse | Université Paris II | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist (2015)[6] |
||
| Parti | Rassemblement national (1986–) |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Leder for Front national | |||
| 16. januar 2011 – | |||
| Forgjenger | Jean-Marie Le Pen | ||
| Medlem av det europeiske parlamentet | |||
| 14. juli 2009 – | |||
| Valgkrets | North West Frankrike | ||
| 20. juli 2004 – 13. juli 2009 | |||
| Valgkrets | Île-de-France | ||
| Signatur | |||
 | |||
Marine Le Pen (født 5. august 1968 ved Neuilly-sur-Seine som Marion Anne Perrine Le Pen) er en fransk advokat og politiker. Hun har fra 2011 vært leder for det politiske partiet Rassemblement national (tidligere Front national).
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Marine Le Pen er den yngste av Jean-Marie Le Pens og hans første kone Pierrette Lalannes tre døtre. I 1976, da Marine var åtte år gammel, ble familien Le Pens bosted i Paris utsatt for et bombeattentat, mens barna lå og sov. Dette, sammen med den atmosfære av frykt og plaging fra medelever og lærere, er to forhold som hun har oppgitt som viktige for hennes utvikling under oppveksten.[7]
Etter avslutning av jusstudier ved Université Panthéon-Assas i Paris, arbeidet hun som advokat fra 1992 til 1998. Noe av hennes arbeide gikk ut på å representere illegale innvandrere.
Marine Le Pen var gift med forretningsmannen Franck Chauffroy, som var engasjert i partiarbeidet. De fikk to barn. Etter skilsmissen giftet hun seg på nytt med FN-funksjonæren Éric Lorio.
Politisk karrièreRediger
Marine Le Pen har vært medlem av det europeiske parlamentet siden 2004 og tok i januar 2011 over som leder for Front national etter faren. Hun var en kandidat til det franske presidentvalget i 2012.[8] I valget kom hun på tredjeplass i første valgomgang, med nesten 18 % av de avgitte stemmene.[9][10]
I det franske parlamentsvalget i 2012, nådde hun andre runde i sitt distrikt i Pas-de-Calais, men tapte til slutt med snau margin.[11][12]
Ved EU- og lokalvalget i mai 2014 ble Front national Frankrikes største politiske parti.[13]
Presidentvalgkampen 2017Rediger
Marine Le Pen vil ha Frankrike ut av EU, euroen og de integrerte strukturene i NATO. Hun tok til orde for en tettere forhold til Russland under Vladimir Putin. Le Pen lovet pensjon ved fylte 60 år, høyere familie- og sosialytelser og konkurransebeskyttelser for franske produsenter, ved tollskranker og handelsbarrierer. Hun tok til orde for en «nasjonal prioritet» med tydelige fremmedfiendtlige undertoner. Endelig gikk hun inn for en total innvandringsstopp for å unngå problemene med terrorisme.[14]
Le Pen gikk videre fra første valgomgang i presidentvalget i Frankrike 2017. I andre valgomgang møtte hun Emmanuel Macron.[15] Etter at 99,99 % av stemmene i andre runde var telt, ledet Macron med 66 % foran Le Pens 34 %.[16]
ReferanserRediger
- ^ Roglo, Roglo person ID p=marion+anne+perrine;n=le+pen
- ^ GeneaStar, GeneaStar person ID lepenm
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id le-pen-marine
- ^ Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000028561, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b madame.lefigaro.fr, besøkt 13. september 2019
- ^ Frankrikes representantregister av 9. april 2019
- ^ «Sorry - this page has been removed.». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. februar 2017.
- ^ «Marine Le Pen, France Far-Right Presidential Candidate, Advocates Euro Exit». The Huffington Post. 19. november 2011. Besøkt 26. november 2011.
- ^ «Offisielle valgresultater, Det franske presidentvalg 2012, 1. valgomgang» (PDF). Constitutional Council (Frankrike). 25. april 2012. Besøkt 28. april 2012.
- ^ «Offisielle valgresultater, Det franske presidentvalg 2012, 1. valgomgang». Innenriksminister (Frankrike). Besøkt 28. april 2012.
- ^ Marine Le Pen Loses French Parliament Election RaceHuffington Post, 17.juni 2012
- ^ RÉSULTATS. Législatives 2012, second tour : Pas-de-Calais (62)Le Point, hentet 18.juni 2012
- ^ «EU-skeptikere gir Unionen en kilevink». www.dn.no (norsk). Besøkt 6. april 2017.
- ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017.
- ^ «Macron og Le Pen videre til andre valgrunde». Dagbladet.no (norsk). 23. april 2017. Besøkt 23. april 2017.
- ^ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017.
BibliografiRediger
SelvbiografiRediger
- À contre flots, Jacques Grancher, 2006 ISBN 2733909576
Eksterne lenkerRediger
- (en) Marine Le Pen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Marine Le Pen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Marine Le Pen på Internet Movie Database
- Marine Le Pen på Twitter
- Marine Le Pen på Facebook
- (en) Marine Le Pen hos Europaparlamentet
- Offisielle biografi