Marine Le Pen

fransk advokat og politiker

Marine Le Pen (født 5. august 1968 ved Neuilly-sur-Seine som Marion Anne Perrine Le Pen) er en fransk advokat og politiker. Fra 2011 til hun i 2021 gikk av for å stille som presidentkandidat, var hun leder for det politiske partiet Rassemblement national (tidligere Front national).

Marine Le Pen
Марин Ле Пен (28-01-2022).jpg
Le Pen i 2022
FødtMarion Anne Perrine Le Pen
5. aug. 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (54 år)
Neuilly-sur-Seine[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[6], advokat (2015)[7]Rediger på Wikidata
Akademisk grad LL.M.Rediger på Wikidata
Utdannet ved Université Panthéon-AssasRediger på Wikidata
UtdannelseUniversité Paris II
Ektefelle Éric Iorio (20022006)[8], Franck Chauffroy (19972000)[8]Rediger på Wikidata
Partner(e) Louis Aliot (20092019)Rediger på Wikidata
Far Jean-Marie Le PenRediger på Wikidata
Mor Pierrette LalanneRediger på Wikidata
Søsken Marie-Caroline Le Pen, Yann Le PenRediger på Wikidata
Barn Jehanne Chauffroy, Mathilde Chauffroy, Louis ChauffroyRediger på Wikidata
Parti Rassemblement national (1986–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Nettstedmlafrance.fr Rediger på Wikidata
Leder for Front national
16. januar 2011 – 2021
ForgjengerJean-Marie Le Pen
EtterfølgerJordan Bardella
Medlem av det europeiske parlamentet
14. juli 2009
ValgkretsNorth West Frankrike
20. juli 200413. juli 2009
ValgkretsÎle-de-France
Signatur
Marine Le Pens signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Marine Le Pen er den yngste av Jean-Marie Le Pens og hans første kone Pierrette Lalannes tre døtre. I 1976, da Marine var åtte år gammel, ble familien Le Pens bosted i Paris utsatt for et bombeattentat, mens barna lå og sov. Dette, sammen med den atmosfære av frykt og plaging fra medelever og lærere, er to forhold som hun har oppgitt som viktige for hennes utvikling under oppveksten.[9]

Etter avslutning av jusstudier ved Université Panthéon-Assas i Paris, arbeidet hun som advokat fra 1992 til 1998. Noe av hennes arbeide gikk ut på å representere illegale innvandrere.

Marine Le Pen var gift med forretningsmannen Franck Chauffroy, som var engasjert i partiarbeidet. De fikk to barn. Etter skilsmissen giftet hun seg på nytt med FN-funksjonæren Éric Lorio.

Politisk karrièreRediger

Marine Le Pen har vært medlem av EU-parlamentet siden 2004 og tok i januar 2011 over som leder for Front national etter faren. Hun var en kandidat til det franske presidentvalget i 2012.[10] I valget kom hun på tredjeplass i første valgomgang, med nesten 18 % av de avgitte stemmene.[11][12]

I det franske parlamentsvalget i 2012, nådde hun andre runde i sitt distrikt i Pas-de-Calais, men tapte til slutt med snau margin.[13][14]

Ved EU- og lokalvalget i mai 2014 ble Front national Frankrikes største politiske parti.[15]

Presidentvalgkampen 2017Rediger

Marine Le Pen vil ha Frankrike ut av EU, euroen og de integrerte strukturene i NATO. Hun tok til orde for en tettere forhold til Russland under Vladimir Putin. Le Pen lovet pensjon ved fylte 60 år, høyere familie- og sosialytelser og konkurransebeskyttelser for franske produsenter, ved tollskranker og handelsbarrierer. Hun tok til orde for en «nasjonal prioritet» med tydelige fremmedfiendtlige undertoner. Endelig gikk hun inn for en total innvandringsstopp for å unngå problemene med terrorisme.[16]

Le Pen gikk videre fra første valgomgang i presidentvalget i Frankrike 2017. I andre valgomgang møtte hun Emmanuel Macron.[17] Etter at 99,99 % av stemmene i andre runde var telt, ledet Macron med 66 % foran Le Pens 34 %.[18]

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028561, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=marion+anne+perrine;n=le+pen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID lepenm[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id le-pen-marine[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ twitter.com, besøkt 10. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.hatvp.fr, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Frankrikes representantregister av 9. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b madame.lefigaro.fr, besøkt 13. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Sorry - this page has been removed.». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. februar 2017. 
  10. ^ «Marine Le Pen, France Far-Right Presidential Candidate, Advocates Euro Exit». The Huffington Post. 19. november 2011. Besøkt 26. november 2011. 
  11. ^ «Offisielle valgresultater, Det franske presidentvalg 2012, 1. valgomgang» (PDF). Constitutional Council (Frankrike). 25. april 2012. Besøkt 28. april 2012. 
  12. ^ «Offisielle valgresultater, Det franske presidentvalg 2012, 1. valgomgang». Innenriksminister (Frankrike). Besøkt 28. april 2012. 
  13. ^ Marine Le Pen Loses French Parliament Election RaceHuffington Post, 17.juni 2012
  14. ^ RÉSULTATS. Législatives 2012, second tour : Pas-de-Calais (62)Le Point, hentet 18.juni 2012
  15. ^ «EU-skeptikere gir Unionen en kilevink». www.dn.no (norsk). Besøkt 6. april 2017. 
  16. ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017. 
  17. ^ «Macron og Le Pen videre til andre valgrunde». Dagbladet.no (norsk). 23. april 2017. Besøkt 23. april 2017. 
  18. ^ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017. 

BibliografiRediger

SelvbiografiRediger

Eksterne lenkerRediger