Presidentvalget i Frankrike 2017
Presidentvalget i Frankrike 2017 var det ellevte valget av presidenten til den femte franske republikk. Første valgomgang fant sted 23. april 2017. Den avgjørende andre valgomgang mellom de to som fikk flest stemmer i første omgang, Emmanuel Macron og Marine Le Pen, fant sted 7. mai samme år. Macron vant med 66,10 % av stemmene.
23. april og 7. mai 2017 | |||
---|---|---|---|
Valgdeltakelse | 77,77 % (1. omgang), 74,56 % (2. omgang) av 47,58 millioner stemmeberettigede | ||
Kandidat | Emmanuel Macron | Marine Le Pen | François Fillon |
Parti | En Marche! | Front national | Les Républicains |
Stemmer | 24 %
66,1 %
|
21,3 %
33,9 %
|
20 %
0 %
|
Kandidat | Jean-Luc Mélenchon | Benoît Hamon | |
Parti | La France insoumise | Parti socialiste | |
Stemmer | 19,6 %
0 %
|
6,4 %
0 %
|
|
Macrons valgseier var den nest største i et direkte presidentvalg i landet (i 1958 ble presidenten valgt av et valgmannskollegium). I 2002 vant Jaques Chiraq med 82,2 % mot Jean Marie Le Pen.[1]
I andre valgomgang deltok ca. 35 millioner stemmeberettigede, mot 37 millioner i første omgang. Det ble i andre valgomgang avgitt ca 3 millioner blanke og én million ugyldige stemmer, mot tilsvarende ca. 660 000 og ca. 290 000 stemmer i første omgang.[1]
Det var første gang et presidentvalg fant sted mens landet var i unntakstilstand, slik det hadde vært siden terroren i 2015.[2]
Valgsystem
redigerFrankrikes president blir valgt av folket ved direkte valg. For å vinne valget må kandidaten oppnå mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Dersom ingen av kandidatene oppnår et slikt flertall i første valgomgang, foretas en andre valgomgang mellom de to kandidatene som i den første omgangen fikk flest stemmer.[3]
Stemmeberettiget er hver franske statsborger som på valgdagen har fylt 18 år.[4] Valgbar som president, er stemmeberettigede som har samlet 500 underskrifter fra personer innvalgt i minst 30 folkeforsamlinger i Frankrike eller Europa. Underskriverne skal være geografisk spredt. Det er derfor ikke tillatt at mer enn 10 % av listen kommer fra hvert av landets departementer.[5]
Valgperioden er fem år, innført etter en folkeavstemning i 2000.[6] Presidenten kan bare velges for to etterfølgende perioder.[7]
Utgangsposisjon, nye kandidater
redigerDen sittende presidenten, François Hollande, oppga å stille til valg i en ny periode.[8][9]
Benoît Hamon slo sin rival Manuel Valls i andre runde av sosialistenes partivalg.[10] Primærvalgene til Les Républicains endte med seier for François Fillon over Alain Juppé, også det i andre valgomgang.[11] I partiet Front national ble det ikke avholdt noen offentlig valgkamp for å finne en annen kandidat enn partiets leder, Marine Le Pen. Emmanuel Macron gikk til valg som selvstendig kandidat, med sin egen bevegelse kalt En Marche![12]
Resultater
redigerFørste valgomgang
redigerTilsammen elleve kandidater deltok i presidentvalgets første omgang.[13][14] Resultatet av første runde var at Macron hadde fått 24 % og Le Pen 21,3 % av stemmene. Disse to gikk videre til andre runde.[15] Det var 77,8 valgdeltakelse i første omgang og 74,6 % i andre.[16]
Kandidat | Tilslutning | i % | |||
---|---|---|---|---|---|
Emmanuel Macron | 8 657 326 | 24,01 | |||
Marine Le Pen | 7 679 493 | 21,30 | |||
François Fillon | 7 213 797 | 20,01 | |||
Jean-Luc Mélenchon | 7 060 885 | 19,58 | |||
Benoît Hamon | 2 291 565 | 6,36 | |||
Nicolas Dupont-Aignan | 1 695 186 | 4,70 | |||
Jean Lassalle | 435 365 | 1,21 | |||
Philippe Poutou | 394 582 | 1,09 | |||
François Asselineau | 332 588 | 0,92 | |||
Nathalie Arthaud | 232 428 | 0,64 | |||
Jacques Cheminade | 65 598 | 0,18 | |||
Stemmeberettigede | 47 581 118 | 100,00 | |||
Avgitte stemmer | 37 003 546 | 77,77 | |||
Hjemmesittere | 10 577 572 | 22,23 | |||
Avgitte stemmer | 37 003 546 | 100,00 | |||
Gyldige stemmer | 36 058 813 | 97,45 | |||
Tomme eller ugyldige stemmesedler | 944 733 | 2,55 |
-
Flertall i første valgomgang etter departement:
- Emmanuel Macron
- Marine Le Pen
- François Fillon
- Jean-Luc Mélenchon
-
Nest beste kandidat i første runde etter departement:
- Emmanuel Macron
- Marine Le Pen
- François Fillon
- Jean-Luc Mélenchon
-
Flertall i første valgomgang etter kommune.
- Nicolas Dupont-Aignan
- Marine Le Pen
- Emmanuel Macron
- Benoît Hamon
- Philippe Poutou
- Jean Lassalle
- Jean-Luc Mélenchon
- François Asselineau
- François Fillon
-
Første valgomgang i Paris' arrondissementer:
- Emmanuel Macron
- François Fillon
- Jean-Luc Mélenchon
Andre valgomgang
redigerKandidat | Stemmer | i % | |||
---|---|---|---|---|---|
Emmanuel Macron | 20 703 631 | 66,06 | |||
Marine Le Pen | 10 673 183 | 33,94 | |||
Stemmeberetigede | 47 448 895 | 100,00 | |||
Avgitte stemmer | 35 407 616 | 74,62 | |||
Hjemmesittere | 12 041 279 | 25,38 | |||
Avgitte stemmer | 35 407 616 | 100,00 | |||
Blanke eller ugyldige stemmesedler | 4 066 802 | 11,49 | |||
Gyldige stemmer | 31 340 814 | 88,51 |
-
Resultater etter departement.
- Emmanuel Macron
- Marine Le Pen
-
Valgresultatet etter regioner. Emmauel Macron fikk flertall i samtlige regioner.
-
Resultat etter kommunegrenser (2012).
- Emmanuel Macron
- Marine Le Pen
Referanser
rediger- ^ a b l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017.
- ^ «La France aux urnes pour le premier tour de la présidentielle 2017». Le Monde. 22.04.2017. Besøkt 1.05.2017. «C’est la première fois qu’une présidentielle se déroule sous état d’urgence, en vigueur depuis les attentats du 13 novembre 2015.»
- ^ «Wahlen und Wahlverfahren in Frankreich». Frankreich in Deutschland (på tysk). Arkivert fra originalen 13. desember 2016. Besøkt 7. februar 2017.
- ^ «Qui peut voter ? - Conseil constitutionnel présidentielle 2017». Conseil constitutionnel présidentielle 2017 (på fransk). Besøkt 6. februar 2017.
- ^ «Qui peut-être candidat-e à l’élection présidentielle ? - Conseil constitutionnel présidentielle 2017». Conseil constitutionnel présidentielle 2017 (på fransk). Besøkt 6. februar 2017.
- ^ «Wahlen und Wahlverfahren in Frankreich». Frankreich in Deutschland (på tysk). Arkivert fra originalen 13. desember 2016. Besøkt 6. februar 2017.
- ^ «Loi constitutionnelle n° 2008-724 du 23 juillet 2008 de modernisation des institutions de la Ve République». Conceil Constitutionnel. «Après le premier alinéa de l'article 6 de la Constitution, il est inséré un alinéa ainsi rédigé : « Nul ne peut exercer plus de deux mandats consécutifs. »»
- ^ Wiegel, Michaela (1. desember 2016). «Frankreich: François Hollande verzichtet auf Präsidentschaftskandidatur». Frankfurter Allgemeine Zeitung. ISSN 0174-4909. Besøkt 6. februar 2017.
- ^ «French President Francois Hollande says he will not seek second term». ABC NEWS.
- ^ «Victoire de Benoît Hamon à la primaire à gauche : revivez la soirée électorale». Le Monde.fr (på fransk). Besøkt 7. februar 2017.
- ^ «Résultats du deuxième tour de la Primaire ouverte de la droite et du centre». resultats.primaire2016.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. november 2016. Besøkt 7. februar 2017.
- ^ «France's Macron joins presidential race to 'unblock France'». BBC News (på engelsk). 16. november 2016. Besøkt 7. februar 2017.
- ^ «Kampf um den Élysée-Palast: Le Pen und Macron bei Frankreich-Wahl vorn». Frankfurter Allgemeine Zeitung (på tysk). 23. april 2017. ISSN 0174-4909. Besøkt 23. april 2017.
- ^ «Liste officielle des candidats à l’élection présidentielle - Conseil constitutionnel présidentielle 2017». presidentielle2017.conseil-constitutionnel.fr (på fransk). Besøkt 23. april 2017.
- ^ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 24. april 2017.
- ^ Kaupang, Mathilde Moe (24. april 2022). «Mot klar seier for Emmanuel Macron». NRK. Besøkt 24. april 2022.