Nevrologi
Nevrologi (av nevro- og -logi) er den læren i legekunsten (av lat. medicina) som omhandler nervesystemet. En nevrolog er en lege som har spesialisert seg på sykdommer i nervesystemet. Nevrologi omfatter undersøkelse, diagnose, behandling og etterbehandling av forstyrrelser i det sentrale og det perifere nervesystem.
Nevrologiske sykdommerRediger
Nevrologiske sykdommer inkluderer blant annet:
- Epilepsi
- Primære hodepiner (migrene, klasehodepine, spenningshodepine med mer)
- Sekundære hodepiner (hjernerystelse, hjerneslag, hjerneblødning, homeostasehodepine, hypertensjonhodepine, medikamentoverforbrukshodepine, nakkeslenghodepine, cervikogen hodepine med mer)
- Ekstrakranielle hodepiner (trigeminusnevralgi, oksipitalisnevralgi, nakke-tungesyndrom, Tolosa-Hunt syndrom med mer)
- Multippel sklerose
- Hydrocephalus (vannhode)
- Parkinsons sykdom
- Infeksjonssykdommer i nervesystemet, f.eks. Borreliose
- Døgnrytmeforstyrrelser
- Sykdommer i det perifere nervesystemet
- Muskelsykdommer
- Dystoni
- Dyskinesi
- Chorea
I tillegg til å følge opp pasienter i disse sykdomskategoriene, innebærer nevrologifaget å avklare om pasienter med visse symptomer har en sykdom i nervesystemet eller ikke. En rekke slike symptomer er vanlige og ofte ufarlige, men kan representere alvorlig sykdom som krever rask innsats for å unngå alvorlig sykdom eller varige men. Derfor utreder man i dag ikke sjelden symptomer som isolert sett kan virke beskjedne. Særlig har fremveksten av trombolytisk behandling av akutt hjerneslag forandret nevrologifaget.
Typiske symptomer som kan føre til utredning hos nevrologRediger
- Anfall med bevissthetstap
- Hodepine, særlig når den er oppstått helt plutselig
- Isjias
- Svimmelhet og balanseforstyrrelser
- Bevegelsesforstyrrelser, dvs. muskulatur som er lammet eller på en eller annen måte ikke virker som den skal
- Symptomer på hjerneslag. De typiske symptomene er ansiktslammelse, lammelse i en arm eller et ben, problemer med å snakke, enten ved at språkfunksjonen er endret, eller ved at man ikke greier å snakke klart (FAST-symptomene).
En rekke nevrologiske tilstander som det tidligere ikke fantes noen behandling for, kan nå behandles. Faget nevrologi har derfor forandret seg betydelig, og er i dag et akutt fag. Om lag 90 % av pasientene som legges inn i nevrologiske sykehusavdelinger, innlegges som "øyeblikkelig hjelp". Nevrologisk utredning innebærer først og fremst en grundig sykehistorie med nøye beskrivelse av hvordan symptomene oppsto. Dernest gjøres en nevrologisk undersøkelse, som innebærer å kartlegge funksjonen til nervesystemet. Bildediagnostikk, spesielt MR, er blitt en stadig viktigere del av diagnostikken. I tillegg har nevrologen en rekke andre metoder til rådighet, bl.a. Elektroencefalogram (EEG), nevrografi, EMG og andre metoder innen Klinisk nevrofysiologi. Blodprøver kan avsløre mange nevrologiske tilstander. I de senere år har spesielt muligheten for genetiske undersøkelser økt.
Per april 2011 er det 462 godkjente spesialister i nevrologi i Norge. De aller fleste arbeider ved en av landets nevrologiske sykehusavdelinger.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Neurology – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av nevrolog
- Artikler om Genetikk og nevrologi i Tidsskrift for Den norske legeforening
- Norsk nevrologisk forening
- Helsebibliotekets sider om nevrologi
