Bevisstløshet

tilstand

Bevisstløshet er en tilstand der alle de prosessene i storhjernebarken som hemmer funksjoner som sansing, tenking, følelse, hukommelse og handling er (midlertidig eller permanent) opphørt. En bevisstløs person kan ikke erkjenne sin egen og omgivelsenes eksistens. og vedkommende reagerer lite eller overhodet ikke på påvirkninger utenfra.[1][2]

I norsk strafferett defineres begrepet «bevisstløs» annerledes.[3]

Årsaker til lettere bevisstløshet rediger

Utdypende artikkel: Besvimelse

En lettere, forbigående bevisstløshet kalles også besvimelse (i infinitiv: å besvime eller å dåne). Lettere grader av bevisstløshet kan forekomme ved plutselig blodtrykksfall. Ved lettere bevisstløshet kan smertestimulering med nålestikk, klyping i huden eller overstrekking av ledd framkalle avvergebevegelser. Kortvarig bevisstløshet kan oppstå ved hjernerystelse.[1][4]

Årsaker til koma rediger

Dypere og mer langvarig bevisstløshet som forårsakes av alvorlige forstyrrelser av hjernefunksjonene, kalles koma. Ved koma forekommer det ingen reaksjon ved smertestimulering. Årsaker til komatistander kan være:

Førstehjelp rediger

Utdypende artikkel: Førstehjelp

Vitner til at andre mennesker er i bevisstløse tilstander (medisinsk sett) har plikt til å hjelpe og må unngå at tilstanden forverres. Forverring av bevisstløshet er dødelig.

Respiratorbehandling rediger

Koma kan være kombinert med en lammelse av de livsviktige sentrene i den forlengede margen. Da må pasienten respiratorbehandles av helsepersonell.[1]

Anestesi rediger

Utdypende artikkel: Anestesi

Ved narkose fremkalles bevisstløshet kunstig og kontrollert av helsepersonell ved en bestemt kombinasjon av medikamenter som virker på hjernen. Hensikten med narkose er å skjerme pasienter for smerte (for eksempel ved kirurgiske inngrep) for et bestemt tidsrom. Når smerten har avtatt skal narkosen opphøre. Vanligvis anvendes ikke narkose hvis pasienten er i en komatilstand.[1]

Strafferett rediger

Personer som forårsaker noe som ellers ville være straffbart, kan ikke straffes hvis de befant seg i en tilstand som, medisinsk sett, er en lettere bevisstløshet eller koma. En person som er i såkalt «absolutt bevisstløshet» er ute av stand til å begå straffbare handlinger (utover eventuelt unnlatelser). I norsk strafferett er såkalt «relativ bevisstløshet» som vil være aktuell som straffrihetsgrunn under straffeloven § 44 første ledd. Ved relativ bevisstløshet kan en person i gjerningsøyeblikket bevege seg og sanse, men handler ellers uten motforestillinger. Eksempler på relativ bevisstløshet er søvngjengeri, hypnose, visse febertilstander, epileptiske «tåketilstander» og søvndrukkenhet. Straffbare handlinger som er begått i selvforskyldt rus er straffbare.[3]

Forsømme å hjelpe bevisstløse rediger

Å ikke hjelpe personer i medisinsk sett lettere bevisstløshetstilstander og i koma er straffbart etter straffelovens §§ 287 og 288 (Forsømmelse av hjelpeplikt), med bøter eller fengsel inntil tre år.[5]

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger