Jacques Attali

fransk økonom, bankier, skribent og ingeniør
Jacques Attali
Jacques Attali - 2020 - Paris.png
Født1. november 1943[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
AlgerRediger på Wikidata
Søsken Bernard AttaliRediger på Wikidata
Barn Bethsabée Attali, Jérémie AttaliRediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
École Polytechnique (19631965), Université Paris-Dauphine, École nationale d'administration (19681970), École des mines de Paris, Sciences Po (19651967), Lycée Janson-de-SaillyRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Alain CottaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Bankansatt, skribent, ingeniør, samfunnsøkonom, politikerRediger på Wikidata
Parti Parti socialiste (1973–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de BelgiqueRediger på Wikidata
Utmerkelser Æresdoktor ved Haifa-universitetetRediger på Wikidata
Signatur
Jacques Attalis signatur

Jacques Attali (født 1. november 1943 i Alger i det franske Algerie) er en fransk samfunnsøkonom, forfatter og høyere embedsmann. Han var i mange år rådgiver for den franske presidenten, François Mitterrand.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Attali hadde jødiske foreldre. Faren Simon drev et parfymeri i Alger. Før Algeries uavhengighet flyttet han i 1957 med sin familie som pied-noir til Paris. Tvillingbroren, Bernard, var styreformann for Air France fra 1988 til 1993. Begge brødre gikk på lycée Janson de Sailly og var skolekamerater med de franske politikerne Jean-Louis Bianco og Laurent Fabius.

Attali hadde i 1968 et praktikum ved École nationale d'administration i Nièvre og traff der François Mitterrand for første gang.

Attali, som ble professor og doktor i samfunnsøkonomi fikk også utdannelse fra École polytechnique, Mines ParisTech, Institut d’études politiques de Paris og École nationale d'administration.

Politisk virkeRediger

I en alder av 27 ble Attali medlem av det franske statsrådet. I 1972 publiserte han sine to første bøker, og ble prisbelønnet av Académie des Sciences.

Som professor ved universitetet Paris-Dauphine samlet han noen yngre forskere rundt seg, som Yves Stourdzé, grunnlegger av det europeiske forskningsprogrammet EUREKA, Erik Arnoult alias Érik Orsenna som fikk prix Goncourt i 1988 og var spesialrådgiver for Roland Dumas i utenriksministeriet ved Quay d'Orsay. Attali klarte også bringe sammen ledende og jevnbyrdige presonligheter innen journalistikk, vitenskap, show business og finansverdenen. Han fikk utmerkede kontakter, som Raymond Barre, Jacques Delors, Jean-Luc Lagardère, Antoine Ribaud, Coluche og Michel Serres.

I 1973 ble Attali bedre kjent med François Mitterrand, og da Mitterrands flyttet inn i Élyséepalasset i 1981 ble Attali hans spesialrådgiver. Dette tilgodeså også Attalis venner Jean-Louis Bianco og Alain Boublil og enkelte unge ENA-absolventer som François Hollande og Ségolène Royal.

I 1982 gikk Attali inn for økonomisk strenghet. Han ble videre Mitterrands «sherpa» for G7-toppmøtene. Han organiserte 200-årsjubileet for den franske revolusjon den 14. juli 1989 og G7-møtet i Paris.

Hvert år utgav han en ny bok, ofte skrevet i raskt tempo.

Hver lørdagskveld i François Mitterrands epoke organiserte han et aftensmåltid i sitt hus i Neuilly. Han redigerte hver kveld sin notis for president Mitterrand om økonomi, kultur, politikk og de siste bøkene han hadde lest eller kikket på.

I Mitterrands andre syvårige embedstid forlot Attali Élyséepalasset.

Han ble president for Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD) i London, en institusjon som koordinerte gjenoppbyggingen av økonomien i østeuropeiske land. Vurderingene av hans innsats der spriker. Attali så seg etter en finansskandale tvunget til i tre tilbake fra sitt presidentskap i juli 1993.

Attali ble senere president for er rådgiverfirma spesialisert på nyere teknologier, og grunnlegger av PlaNet Finance, en internasjonal non-profit-organisasjon for fattigdomsbekjempelse.

ForfatterskapRediger

Attali har utgitt essays, romaner, historiske avhandlinger og biografier (Karl Marx, François Mitterrand). Han har også skrevet teaterstykker og fortellinger for barn, og skrevet som spaltist for magasinet L’Express.

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Jacques Attali, 00000017062
  2. ^ BD Gest', 9. okt. 2017, Jacques Attali, 12441

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger