Jacques Attali
Jacques Attali (født 1. november 1943 i Alger i det franske Algerie) er en fransk samfunnsøkonom, forfatter og høyere embedsmann. Han var i mange år rådgiver for den franske presidenten, François Mitterrand.
| Jacques Attali | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jacques José Mardoché Attali 1. nov. 1943[1][2]  (80 år)Alger (Frankrike, Fransk Algerie)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Bankier, skribent, samfunnsøkonom, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1979) (studieretning: samfunnsøkonomi, avhandling bedømt av: Universitetet i Paris, Sorbonne)[4] | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
École polytechnique (1963–1965)
Université Paris-Dauphine[4] École nationale d'administration (1968–1970) École des mines de Paris Sciences Po (1965–1967) Lycée Janson-de-Sailly (elev av: André Fermigier) | ||
| Doktorgrads- veileder | Alain Cotta (1979) (studieretning: samfunnsøkonomi, avhandling bedømt av: Universitetet i Paris, Sorbonne)[4] | ||
| Søsken | Bernard Attali | ||
| Barn | Bethsabée Attali[5] Jérémie Attali | ||
| Parti | Parti socialiste (1973–) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
| Medlem av | Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Haifa-universitetet Ridder av Æreslegionen (1998)[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Attali hadde jødiske foreldre. Faren Simon drev et parfymeri i Alger. Før Algeries uavhengighet flyttet han i 1957 med sin familie som pied-noir til Paris. Tvillingbroren, Bernard, var styreformann for Air France fra 1988 til 1993. Begge brødre gikk på Lycée Janson-de-Sailly og var skolekamerater med de franske politikerne Jean-Louis Bianco og Laurent Fabius.
Attali hadde i 1968 et praktikum ved École nationale d'administration i Nièvre og traff der François Mitterrand for første gang.
Attali, som ble professor og doktor i samfunnsøkonomi fikk også utdannelse fra École polytechnique, Mines ParisTech, Institut d’études politiques de Paris og École nationale d'administration.
Politisk virke rediger
I en alder av 27 ble Attali medlem av det franske statsrådet. I 1972 publiserte han sine to første bøker, og ble prisbelønnet av Académie des Sciences.
Som professor ved universitetet Paris-Dauphine samlet han noen yngre forskere rundt seg, som Yves Stourdzé, grunnlegger av det europeiske forskningsprogrammet EUREKA, Erik Arnoult alias Érik Orsenna som fikk prix Goncourt i 1988 og var spesialrådgiver for Roland Dumas i utenriksministeriet ved Quay d'Orsay. Attali klarte også bringe sammen ledende og jevnbyrdige presonligheter innen journalistikk, vitenskap, show business og finansverdenen. Han fikk utmerkede kontakter, som Raymond Barre, Jacques Delors, Jean-Luc Lagardère, Antoine Ribaud, Coluche og Michel Serres.
I 1973 ble Attali bedre kjent med François Mitterrand, og da Mitterrands flyttet inn i Élyséepalasset i 1981 ble Attali hans spesialrådgiver. Dette tilgodeså også Attalis venner Jean-Louis Bianco og Alain Boublil og enkelte unge ENA-absolventer som François Hollande og Ségolène Royal.
I 1982 gikk Attali inn for økonomisk strenghet. Han ble videre Mitterrands «sherpa» for G7-toppmøtene. Han organiserte 200-årsjubileet for den franske revolusjon den 14. juli 1989 og G7-møtet i Paris.
Hvert år utgav han en ny bok, ofte skrevet i raskt tempo.
Hver lørdagskveld i François Mitterrands epoke organiserte han et aftensmåltid i sitt hus i Neuilly. Han redigerte hver kveld sin notis for president Mitterrand om økonomi, kultur, politikk og de siste bøkene han hadde lest eller kikket på.
I Mitterrands andre syvårige embedstid forlot Attali Élyséepalasset.
Han ble president for Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD) i London, en institusjon som koordinerte gjenoppbyggingen av økonomien i østeuropeiske land. Vurderingene av hans innsats der spriker. Attali så seg etter en finansskandale tvunget til i tre tilbake fra sitt presidentskap i juli 1993.
Attali ble senere president for er rådgiverfirma spesialisert på nyere teknologier, og grunnlegger av PlaNet Finance, en internasjonal non-profit-organisasjon for fattigdomsbekjempelse.
Forfatterskap rediger
Attali har utgitt essays, romaner, historiske avhandlinger og biografier (Karl Marx, François Mitterrand). Han har også skrevet teaterstykker og fortellinger for barn, og skrevet som spaltist for magasinet L’Express.
Referanser rediger
- ^ BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017062, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 8568[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 15. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ gw.geneanet.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 15. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal officiel de la République française, jorfsearch.steinertriples.ch, besøkt 15. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Laurent Telo, 2016. Et Attali créa Attali. M, le magazine du Monde du 27 août 2016, p. 27-33.
- Laurent Mauduit, Les Imposteurs de l'économie, éditions Gawsewitch, 2012]
- Jacques Attali a-t-il basculé du côté obscur de la force ? Marianne, 14 décembre 2014 Arkivert 10. februar 2017 hos Wayback Machine.
- Frédérique Jourdaa, "La Planète Attali". Le Seuil 2010
- Guy Sitbon, Le cas Attali, Éditions Grasset, 1995
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Jacques Attali i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Offizielle Website und Blog (fr., en.)
- Ausgewählte Werke in chronologischer Ordnung
- Attalis Kolumnen bei L’Express Arkivert 25. november 2005 hos Wayback Machine. (fr.)
- Kritik zu Attalis Buch Noise (en.)
- Interview von Angus Carlyle (en.)