Laurent Fabius
Laurent Fabius (født 20. august 1946 i Paris) er en fransk politiker (Parti socialiste) som fra 16. mai 2012 er utenriksminister i Frankrike.[7] Den 10. februar 2016 ble det kjent at han går av som utenriksminister og at han er nominert til posten som leder for Forfatningsrådet (Conseil constitutionnel).[8] Han var Frankrikes statsminister fra 1984 til 1986. I perioden 2000–2002 var han finansminister i Lionel Jospins regjering. Fabius var valgt til Europaparlamentet 1989–1992.
| Laurent Fabius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1946[1][2][3][4] (74 år)Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat |
||
| Embete | 20 oppføringer
Utenriksminister (2012–2012), Frankrikes statsminister (1984–1986), deputert (1978–1981), Mayor of Le Grand-Quevilly (1995–2000), conseiller régional de Haute-Normandie, conseiller général, medlem av Europaparlamentet, økonomi-, finans- og industriminister (2000–2002), deputert (1981–1981), deputert (1986–1988), deputert (1988–1993), deputert (1993–1997), deputert (1997–2000), deputert (2002–2007), deputert (2007–2012), deputert (2012–2012), medlem av Europaparlamentet (1989–1992), utenriksminister (2012–2014), utenriksminister (2014–2014), utenriksminister (2014–2016)
|
||
| Utdannet ved | Lycée Louis-le-Grand, École normale supérieure, École nationale d'administration (1971–1973), Sciences Po (–1968), Lycée Janson-de-Sailly |
||
| Ektefelle | Françoise Castro (1981–2002) |
||
| Far | André Fabius |
||
| Søsken | François Fabius, Catherine Leterrier |
||
| Barn | Thomas Fabius, Victor Fabius |
||
| Parti | Parti socialiste |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, ridder av Québecs nasjonalorden, storkorset av Isabella den katolskes orden (2015)[5], Stjerneordenen, storkors av Solordenen, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, honorary doctor of the Nankai University (2016)[6], storkors av republikken Polens fortjenstorden, kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta
|
||
| Frankrikes utenriksminister | |||
| 2012 – | |||
| Frankrikes finansminister | |||
| 2000 – 2002 | |||
| Frankrikes statsminister | |||
| 1984 – 1986 | |||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Laurent Fabius var sønn av antikvitetshandleren André Fabius (1908–1984), en askenasisk jøde som konverterte til katolisismen under første verdenskrig. Moren var Louise Strasburger-Mortimer (1911-2010), en amerikansk katolikk. Foreldrene oppdro gutten i den katolske tro. Han hadde sin skolegang ved parisgymnasiene Janson-de-Sailly og Lycée Louis-le-Grand, og fortsatte deretter ved to elitehøyskoler, først Institut d'études politiques i Paris (avslutning som agrégé i filosofi), og så ved ENA (avgangsklassen 'François Rabelais' (1971–1973)).
Etter endt utdannelse begynte han i statstjeneste i 1973 og ble Cour des Comptes og i 1981 rapportør i statsrådet.
PolitikkRediger
Fabius hadde tidlig sluttet seg til kretsen rundt François Mitterrand, som han arbeidet tett sammen med i de påfølgende år.
Da Mitterrand ble valgt til president i 1981, ble Fabius hans budsjettminister. To år etter ble han industri- og forskningsminister. I 1984 ble han landets statsminister, 37 år gammel. Han ble betegnet som sosialliberal i motsetning til forgjengeren Pierre Mauroy, som anses for å være mer tradisjonell sosialist. Da sosialistpartiet tapte valget i 1986, gikk han av.
I 2005 anbefalte Laurent Fabius de franske velgerne å stemme «Non» til EUs forfatningstraktat. Mange observatører har antydet at det var snakk om en strategisk manøver for å komme i posisjon foran presidentvalget i 2007, snarere enn et uttrykk for Fabius' politiske overbevisning.
I slutten av 2006 trakk han tilbake sitt presidentkandidatur, da alle opinionsmålinger pekte på Ségolène Royal som den sosialisten med størst sjanser til å bli valgt til Frankrikes president i 2007. Fabius tilhører partiets venstreside og har ofte befunnet seg i opposisjon mot majoritetsgrupperingen, først mot Lionel Jospin og senere mot François Hollande.
I 2012 ble han Frankrikes utenriksminister. Han hadde dette vervet først i Regjeringen Valls og denere i regjeringen Valls II. Den 10. februar 2016 ble det kjent at han går av som utenriksminister og at han er nominert til posten som leder for Forfatningsrådet (Conseil constitutionnel).[9]
Fabius ble i 2000 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
ReferanserRediger
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017083, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 114153
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 20304
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID fabiusl
- ^ www.boe.es, besøkt 26. september 2018
- ^ Ministry of Education of the People's Republic of China, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019
- ^ Le Point 15.mai 2012: Le gouvernement Ayrault dévoilé (fransk)
- ^ d'Allonnes, David Revault. «François Hollande propose Laurent Fabius à la tête du Conseil constitutionnel» (fransk). Besøkt 10. februar 2016.
- ^ d'Allonnes, David Revault. «François Hollande propose Laurent Fabius à la tête du Conseil constitutionnel» (fransk). Besøkt 10. februar 2016.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Laurent Fabius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Laurent Fabius – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Laurent Fabius på Internet Movie Database
- (en) Laurent Fabius hos The Movie Database
- (fr) Laurent Fabius på Twitter
- (en) Laurent Fabius hos Europaparlamentet
| Forgjenger: Pierre Mauroy |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Jacques Chirac |