Laurent Fabius

fransk diplomat og politiker
Laurent Fabius
Laurent Fabius - Royal & Zapatero's meeting in Toulouse for the 2007 French presidential election 0538 2007-04-19.jpg
Født20. august 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Paris
Ektefelle Françoise Castro (19812002)Rediger på Wikidata
Far André FabiusRediger på Wikidata
Søsken François Fabius, Catherine LeterrierRediger på Wikidata
Barn Thomas Fabius, Victor FabiusRediger på Wikidata
Utdannet ved Lycée Louis-le-Grand, École normale supérieure, École nationale d'administration (19711973), Sciences Po (–1968), Lycée Janson-de-SaillyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Parti Parti socialisteRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, ridder av Québecs nasjonalorden, storkorset av Isabella den katolskes orden (2015)[5], Stjerneordenen, storkors av Solordenen, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, honorary doctor of the Nankai University (2016)[6], storkors av republikken Polens fortjenstordenRediger på Wikidata
Nettstedhttp://www.laurent-fabius.net/
Frankrikes utenriksminister
2012 –
Frankrikes finansminister
2000 – 2002
Frankrikes statsminister
1984 – 1986

Laurent Fabius (født 20. august 1946 i Paris) er en fransk politiker (Parti socialiste) som fra 16. mai 2012 er utenriksminister i Frankrike.[7] Den 10. februar 2016 ble det kjent at han går av som utenriksminister og at han er nominert til posten som leder for Forfatningsrådet (Conseil constitutionnel).[8] Han var Frankrikes statsminister fra 1984 til 1986. I perioden 2000–2002 var han finansminister i Lionel Jospins regjering. Fabius var valgt til Europaparlamentet 1989–1992.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Laurent Fabius var sønn av antikvitetshandleren André Fabius (1908–1984), en askenasisk jøde som konverterte til katolisismen under første verdenskrig. Moren var Louise Strasburger-Mortimer (1911-2010), en amerikansk katolikk. Foreldrene oppdro gutten i den katolske tro. Han hadde sin skolegang ved parisgymnasiene Janson-de-Sailly og Lycée Louis-le-Grand, og fortsatte deretter ved to elitehøyskoler, først Institut d'études politiques i Paris (avslutning som agrégé i filosofi), og så ved ENA (avgangsklassen 'François Rabelais' (1971–1973)).

Etter endt utdannelse begynte han i statstjeneste i 1973 og ble Cour des Comptes og i 1981 rapportør i statsrådet.

PolitikkRediger

Fabius hadde tidlig sluttet seg til kretsen rundt François Mitterrand, som han arbeidet tett sammen med i de påfølgende år.

Da Mitterrand ble valgt til president i 1981, ble Fabius hans budsjettminister. To år etter ble han industri- og forskningsminister. I 1984 ble han landets statsminister, 37 år gammel. Han ble betegnet som sosialliberal i motsetning til forgjengeren Pierre Mauroy, som anses for å være mer tradisjonell sosialist. Da sosialistpartiet tapte valget i 1986, gikk han av.

I 2005 anbefalte Laurent Fabius de franske velgerne å stemme «Non» til EUs forfatningstraktat. Mange observatører har antydet at det var snakk om en strategisk manøver for å komme i posisjon foran presidentvalget i 2007, snarere enn et uttrykk for Fabius' politiske overbevisning.

I slutten av 2006 trakk han tilbake sitt presidentkandidatur, da alle opinionsmålinger pekte på Ségolène Royal som den sosialisten med størst sjanser til å bli valgt til Frankrikes president i 2007. Fabius tilhører partiets venstreside og har ofte befunnet seg i opposisjon mot majoritetsgrupperingen, først mot Lionel Jospin og senere mot François Hollande.

I 2012 ble han Frankrikes utenriksminister. Han hadde dette vervet først i Regjeringen Valls og denere i regjeringen Valls II. Den 10. februar 2016 ble det kjent at han går av som utenriksminister og at han er nominert til posten som leder for Forfatningsrådet (Conseil constitutionnel).[9]

Fabius ble i 2000 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

ReferanserRediger

  1. ^ GeneaStar, Laurent Fabius, fabiusl
  2. ^ Roglo, p=laurent;n=fabius, Laurent Fabius
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Laurent Fabius, fabius-laurent
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Laurent Fabius, 00000017083
  5. ^ https://www.boe.es/boe/dias/2015/03/24/pdfs/BOE-A-2015-3143.pdf, 26. sep. 2018
  6. ^ kinesisk, 11. apr. 2019, Ministry of Education of the People's Republic of China, http://www.moe.gov.cn/s78/A22/xwb_left/moe_829/201802/t20180228_328136.html
  7. ^ Le Point 15.mai 2012: Le gouvernement Ayrault dévoilé (fransk)
  8. ^ d'Allonnes, David Revault. «François Hollande propose Laurent Fabius à la tête du Conseil constitutionnel» (fransk). Besøkt 10. februar 2016. 
  9. ^ d'Allonnes, David Revault. «François Hollande propose Laurent Fabius à la tête du Conseil constitutionnel» (fransk). Besøkt 10. februar 2016. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Pierre Mauroy 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Jacques Chirac