Dominique de Villepin

Dominique de Villepin
Født	Dominique Marie François René Galouzeau de Villepin; 14. nov. 1953 (69 år); Khémisset
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, skribent, advokat, deltager i internasjonale fora
Embete	Frankrikes statsminister (2005–2007); utenriksminister (2002–2004); secrétaire général de la présidence de la République (1995–2002); innenriksminister (2004–2005); utenriksminister (2002–2002) ;
Utdannet ved	6 oppføringer Sciences Po, Universitetet i Paris, Sorbonne, École nationale d'administration (1978–1980), Université Paris-Nanterre, Université Panthéon-Assas, Lycée Stendhal de Milan
Ektefelle	Marie-Laure de Villepin
Far	Xavier de Villepin
Mor	Yvonne Hétier
Søsken	Patrick de Villepin, Véronique Albanel
Barn	Marie Steiss, Arthur de Villepin, Victoire de Villepin
Parti	Union pour un mouvement populaire, Rassemblement pour la République
Nasjonalitet	Frankrike
Utmerkelser	15 oppføringer Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, kommandørstorkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden, storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, 2. klasse av Trestjerneordenen, Prix de la langue française, storkorset av Infante Dom Henriks orden, storoffiser av Stjerneordenen, Litauens fortjenstorden, storkors av republikken Polens fortjenstorden, prix Premier-Empire (2001), Prix d'Académie, Arbeidets æresorden, Pierre Lafue Prize (2009), kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden, storkors av Den sivile fortjenstorden (2006)
	Dominique de Villepin på Commons

Dominique de Villepin, fullt navn Dominique Marie François René Galouzeau de Villepin (født 14. november 1953 i Rabat i Marokko) er en fransk politiker. Han var Frankrikes statsminister fra 31. mai 2005 til 17. mai 2007.^[9] Før han ble statsminister var han utenriksminister (7. mai 2002–31. mars 2004) og deretter innenriksminister. Som utenriksminister uttalte han seg skarpt mot USAs invasjon av Irak.^[9] Villepin var medlem av det konservative gaullistpartiet Union pour un mouvement populaire (UMP), som før 2002 het Rassemblement pour la République (RPR). Etter konflikt med UMPs leder Nicolas Sarkozy startet han i juni 2010 sentrum-høyre-partiet Republique Solidaire. Han har blant annet studert ved ENA, og arbeidet før han ble minister i embedsverket og som diplomat. Han har aldri vært folkevalgt.^[9]

Liv og virkeRediger

KarriereRediger

Etter magistereksamen ved École nationale d'administration (ENA) og Institut d'études politiques de Paris i litteratur og rettsvitenskap hadde Villepin en kortvarig diplomatisk karriere.

På 1980-tallet ble han presentert for Jacques Chirac og ble hans utenrikspolitiske rådgiver. Villepin ble i 1993 utnevnt til statssekretær for utenriksminister Alain Juppé i Édouard Balladurs regjering.

Utenriks- og statsministerRediger

I 2002 ble Villepin utnevnt til utenriksminister, og to år senere ble han istedet innenriksminister.

To dager etter folkeavstemningen om Den europeiske konstitusjon 29. mai 2005, fratrådte Jean-Pierre Raffarin som statsminister, og Villepin ble utnevnt til hans etterfølger.

Villepin gikk av som statsminister i samband med Sarkozys tiltredelse som president, og ble etterfulgt av François Fillon.

Nytt partiRediger

Den 19. juni 2010 offentliggjorde Villepin dannelsen av et nytt parti, Solidarisk republikk.

UtmerkelserRediger

Villepin ble i 2000 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.^[10]

BibliografiRediger

2001 : Les Cent-Jours ou l'esprit de sacrifice" (ed. Perrin) om Napoleons endelikt.
2002 : Le cri de la gargouille (ed. Albin Michel)
2003 : Éloge des voleurs de feu (ed. NRF-Gallimard)
2003 : Forord til Vers un nouveau monde? (ed. Stanley Hoffmann)
2003 : Forord til Aventuriers du monde 1866-1914: Les grands explorateurs français au temps des premiers photographes"
2004 : Le requin et la mouette

ReferanserRediger

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dominique-de-Villepin, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Roglo, Roglo person ID p=dominique;n=galouzeau+de+villepin, oppført som Dominique Galouzeau de Villepin^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GeneaStar, oppført som Dominique De Villepin, GeneaStar person-ID galouzeaudevillepind^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Dominique Galouzeau de Villepin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id villepin-dominique-galouzeau-de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.legifrance.gouv.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.lexpress.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-2006-5566^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Caroline Wyatt (28. januar 2011): Profile: Dominique de Villepin Profile: Dominique de Villepin BBC, hentet 3. juni 2013
^ Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv., Oslo: Kommuneforlaget, s. 657.

Eksterne lenkerRediger

(en) Dominique de Villepin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dominique de Villepin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dominique de Villepin på Internet Movie Database
(en) Dominique de Villepin hos The Movie Database
(fr) Dominique de Villepin på Twitter

Wikiquote: Dominique de Villepin – sitater

Forgjenger: Jean-Pierre Raffarin	Frankrikes statsminister (2005–2007)	Etterfølger: François Fillon
Forgjenger: Nicolas Sarkozy	Frankrikes innenriksminister (2004–2005)	Etterfølger: Nicolas Sarkozy
Forgjenger: Hubert Védrine	Frankrikes utenriksminister (2002–2004)	Etterfølger: Michel Barnier

[hash-93982addc45794dce10146f23d9840ada881b01b-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dominique-de-Villepin, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-108d8ca070099e4b871e1d28cc6c546be66c1813-2] Roglo, Roglo person ID p=dominique;n=galouzeau+de+villepin, oppført som Dominique Galouzeau de Villepin^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a051a84a862f655ac3912f23be5b3e86445ed680-3] GeneaStar, oppført som Dominique De Villepin, GeneaStar person-ID galouzeaudevillepind^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dc23c820097a63338a26ac29feacb3c091f14c5f-4] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Dominique Galouzeau de Villepin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id villepin-dominique-galouzeau-de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-98a47fc47b0aa99fdbbab5c2966ecfa74fd77898-5] www.legifrance.gouv.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b5c265912fff51505f6b5627a8426cd167fe5580-6] www.lexpress.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8f2a50e0c445c3cd9024e1d142ef752db4cdd3b5-7] www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1447bb3aa5547e726ecfa90228ca6b41179dc972-8] BOE ID BOE-A-2006-5566^{[Hentet fra Wikidata]}

[bbc-9] Caroline Wyatt (28. januar 2011): Profile: Dominique de Villepin Profile: Dominique de Villepin BBC, hentet 3. juni 2013

[10] Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv., Oslo: Kommuneforlaget, s. 657.

[9]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[10]