IFOR
IFOR (Implementation Force) var en NATO-ledet flernasjonal militær styrke som etterfulgte FN styrken UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina i desember 1995.
IFOR var en 60 000 mann stor styrke som begynte sitt ettårige mandat 20. desember 1995, under FNs sikkerhetsråds resolusjon 1031. IFORs oppgave var å overvåke implementeringen av de militære kravene til de stridende partene som ble regulert i fredsavtalen, inngått i Dayton i USA 22. november 1995, signert i Paris 14. desember 1995 og som fikk slutt på en 4 år lang krig i Bosnia-Hercegovina. For å klare denne oppgaven, som var en fredsskapende operasjon, fikk IFOR meget robuste Rules of Engagement, som oftest kalt ROE og ble meget tungt oppsatt med støttevåpen, pansrede kjøretøy og flystøtte.
Deltagende nasjoner rediger
Det var styrker fra USA, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Polen, Sverige, Danmark, Finland, Norge, Tyskland, Italia, Russland og Litauen. Styrkene fra USA, Storbritannia og Frankrike bragte alle med seg tunge våpen som artilleri og stridsvogner. Fly og helikoterstøtte var tilgjengelig hele døgnet, for samtlige avdelinger.
Starten på operasjonen, den nordiske styrken og styrkens organisatoriske plassering rediger
IFOR statet sin virksomhet 20. desember 1995. De norske styrkene som besto av en norsk logistikkbataljon på om lag 1000 menn og kvinner, hovedkvarter i Modrica og et norsk feltsykehus på om lag 350 menn og kvinner, plassert rett utenfor Tuzla, inngikk i Den Nordisk-Polske Brigaden, med hovedkvarter i Doboj. Norge hadde også ansvaret for vaktholdet i NORPOL Brigadens hovedkvarter, med en mekanisert, pansret infanteritropp. NORPOL BDE var underlagt 1. US Armoured Division også kjent som Old Ironside med hovedkvarter på Tuzla Airbase og som var ledet av den amerikanske generalen William Nash. Styrkene i NORPOL Brigaden hadde alle i hovedsak deltatt i den fredsbevarende operasjonen i UNPROFOR og med noen endringer ble de konvertert til en stridende IFOR-styrke. NORPOL Brigaden ble ledet av den danske general Finn Særmark-Thomsen.
Hvordan var så dette i praksis? rediger
IFOR var NATOs første store fredsskapende operasjon, hvor oppdraget var å garantere at fiendtlighetene mellom partene opphørte.
IFOR skulle separere de stridende partenes væpnede styrker, fra føderasjonen Bosnia-Hercegovina som besto av muslimer og kroater og Republika Srpska som besto av bosniske serbere, fra hverandre.
IFOR overvåket overføring av landområder mellom Føderasjonen i Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska i henhold til den grense som var trukket opp av partene under forhandlingene i Dayton. Denne grensen mellom partenes områder ble merket, og serbere som havnet på muslimsk område, ble tvangsflyttet til serbisk område og tilsvarende med muslimer på serbisk område.
Alle tunge våpen som artilleri, bombekastere og stridsvogner, ble fjernet fra sine stillingsområder eller lagre og bragt inn i et av NATOs mange godkjente og overvåkede lagringsområder. Det ble så iverksatt et inspeksjons- og kontrollregime, hvor vel utdannede og utplukkede NATO-offiserer kom på uanmeldte kontroller til de forskjellige serbiske, kroatiske og muslimsk styrkenes leirer og depoter og kontrollerte at materiellet ikke var fjernet eller endret.
IFOR-styrkene konsentrerte seg så om å delta i letingen etter ettersøkte krigsforbrytere, leting etter forbudte våpen og hindre at kontakt mellom partene ikke utviklet seg til voldshandlinger. Dette var spesielt et problem under muslimenes besøk på gravene til sine forfedre som de hadde måttet etterlate på det som nå var blitt serbisk territorium.
Ettersom situasjonen på bakken etterhvert bedret seg, begynte IFOR også å tilby støtte til organisasjoner som overvåket og kontrollerte de sivile aspektene av Daytonavtalen, inkludert OSSE, FN og Sikkerhetsrådets utsendinger. Også delegasjoner fra de deltagende nasjoners politikere eller regjeringer ble støttet og eskortert.
IFORS mål var i det store og hele løst etter valgene i september 1996, men situasjonen var fortsatt så ustabil og det gjensto fortsatt svært mange problemer på den sivile siden. NATO gikk derfor med på å etablere en noe svakere styrke, Stabilisation Force (SFOR) fra desember 1996 som i det store og hele videreførte IFORs oppgaver.
Litteratur rediger
- Lessons from Bosnia: The IFOR Experience by Larry Wentz (1998)
- Target Bosnia by Pascale Siegel (1998)
- CCRP Bosnia Research and Publications