Portal:Færøyene/artikkel
Dette arkivet har 27 oppføringer, hver oppføring vil vises ca. 14 dager i året på portalsiden, med mindre feltet er konfigurert for tilfeldig valg. Hvis oppføringen du har lagt til ikke har dukket opp i denne telleren ennå kan du prøve å . Hvis det ikke fungerer, sjekk at du har lagt til malen {{les mer}} i oppføringen.
| Innhold: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 |
1
Færøyenes historie starter i år 625, da irske eremittmunker bosetter seg på Færøyene. De livnærte seg med blant annet korndyrking, men fant ikke noen urbefolkning å misjonere blant. Rundt år 800 bosatte norske vikinger seg på øyene, og innledet slik det færøyske landnåmet. Kulturen, språket og folket har sine røtter i denne tidlige, norrøne bosettingen, og denne tidsepoken kan dokumenteres med Færøyingesaga, skrevet på Island, samt med tallrike arkeologiske funn. I 999 ble Færøyene kristnet av Sigmundur Brestisson, og i 1035 ble øyene underlagt Norge. I personalunionen mellom Norge og Danmark ble Færøyene i praksis en del av Danmark, og etter reformasjonen i 1538 ble dansk det dominerende språket. Øyenes forbindelse med omverdenen gled gradvis over fra Bergen til København, og i 1814 ble Færøyene værende igjen som en del av Danmark mens Norge gikk inn i union med Sverige. Fra 1821 til 1948 var Færøyene et dansk amt. Det danske handelsmonopolet ble oppløst i 1856, og øyene ble i stand til å utvikle seg fra et middelaldersk bondesamfunn til å bli en moderne fiskerinasjon. V.U. Hammershaimb utgav en færøysk rettskriving i 1891, Færøsk Anthologi. Under andre verdenskrig var Færøyene frivillig okkupert av Storbritannia, noe som førte til at Merkið ble anerkjent som Færøyenes offisielle flagg i 1940. Siden 1948 har øyene hatt indre selvstyre, og færøysk har vært offisielt språk i skoleverket, kirken og statsadministrasjonen. Danmarks grunnlov omfatter Færøyene fra 1950. Øyene blir i dag i all hovedsak styrt av en egen regjering. Det folkevalgte parlamentet, Lagtinget, er et av verdens eldste.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 1. januar og 14. januar
2
Det gjennomføres tre ulike valg på Færøyene; kommunevalg, lagtingsvalg og folketingsvalg. Felles for alle disse valgene er at ulike partier eller grupperinger stiller lister med kandidater til valg, men at man ikke stemmer på en liste, men på en valgt enkeltperson. Plasseringen på en partiliste er derfor ubetydelig. Partilister stiller under valgbokstaver ved alle valg, med samme bokstaver for lagtings- og folketingsvalg. Lister i kommunevalg er oftest basert på lokale saker og har sjelden tilknytning til noe nasjonalt parti.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 15. januar og 28. januar
3
Forliset ved Lítla Dímun var da den danske skonnerten «Casper» forliste ved Lítla Dímun den 1. november 1918. Lítla Dímun er den minste og eneste ubebodde av Færøyene, og regnes som et av verdens mest utilgjengelige steder. Toppen av Lítla Dímun ligger over 400 meter over havet. Nesten døde av kulde og sult ble mannskapet på seks reddet av en båt fra Tvøroyri på Suðuroy, søndagskvelden 17. november 1918.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 29. januar og 10. februar
4
Gøtudansk (færøysk: gøtudanskt, IPA: [ˈgøːtʊdaɲ̊kst]) er den skandinaviske uttalen av dansk som man ofte hører på Færøyene.
Gøtudansk minner om uttalen i norsk og er derfor lett forståelig for både dansker, nordmenn og svensker. Det er en aksent av dansk som følger skriften mer bokstavtro enn det tilfellet er i innfødt dansk, og med et færøysk tonefall. Eksempelvis har gøtudansk ikke stød, og det er hardere enn de danske dialektene. Men gøtudansk er ikke en dialekt i egentlig forstand, ettersom det ikke er noens morsmål, men alltid et tillært fremmedspråk.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 11. februar og 24. februar
5
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 25. februar og 8. mars
6
.jpg)
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 9. mars og 22. mars
7
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 23. mars og 4. april
8
Politiske partier på Færøyene har vært viktige faktorer i færøysk politikk siden begynnelsen av forrige århundre, med stiftelsene av Sambandsflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin i henholdsvis 1906 og 1909. Deretter fulgte Føroya Javnaðarflokkur (Javnaðarflokkurin) i 1926, Fólkaflokkurin i 1939, Tjóðveldisflokkurin i 1948, og sist Miðflokkurin i 1992.
Se: Liste over politiske partier på Færøyene.
Se også om: Færøyenes politiske system og valg på Færøyene
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 5. april og 18. april
9
Fróðskaparsetur Føroya (dansk: Færøernes Universitet, latin: Academia Færoensis) er et universitet i Tórshavn på Færøyene. Det ble grunnlagt 20. mai 1965 som Academia Færoensis og fikk universitetsstatus i 1990. Universitetet har i dag tre fakulteter, 13 professorer, omlag 150 studenter og utdannelser på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Fróðskaparsetur Føroya er medlem av utdanningsnettverket University of the Arctic og samarbeider tett med Københavns Universitet og Háskóli Íslands i forskningsprosjekter.
Universitetet er offentlig eid og finansiert av Færøyenes regjering og sorterer under Kulturdepartementet. Universitetsstyret er ansvarlig for oppnevelse av universitetets rektor, dekaner og direktør (administrasjonssjef) samt for fordelingen av det årlige budsjettet på 19 millioner danske kroner. Styret består av syv medlemmer, hvorav fire er utenfra og oppnevnt av kulturministeren, to er valgt blant de ansatte, mens studentene velger ett medlem.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 19. april og 1. mai
10
Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt bland de nordiske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid. De norrøne fortellingene og forestillingene utviklet seg over tid, og det har vært store regionale forskjeller. Det finnes derfor mange ulike og likeverdige versjoner av mytene.
Den norrøne mytologien kan delvis karakteriseres som en allmenn germansk mytologi, ettersom den gamle gudetroen hos de nordiske folk og øvrige germanske folk var vesentlig den samme. Både kultusen, navnene på gudene og fortellingene om dem kunne imidlertid variere mellom de ulike germanske stammene, både i tid og rom.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 2. mai og 15. mai
11
Julemøtet i 1888 (færøysk: Jólafundurin) regnes som starten på den færøyske nasjonal- og selvstendighetsbevegelsen, og slik sett en ny æra i Færøyenes historie. Tiden før møtet regnes til det danske embetsstandsstyret, mens tiden fra møtet og frem til andre verdenskrig er starten for de første selvstendighetspolitikerne, som Jóannes Patursson.
Møtet endte med å vedta en resolusjon på 6 punkter:
- Færøysk språk skal være tillatt som undervisningsspråk i skolen, så snart tilstrekkelig mange færøyske skolebøker er laget.
- I historieundervisningen skal vekten legges på Færøyenes historie.
- Dansk utenatlæring i kristendomskunnskap skal avskaffes, i stedet skal det leste gjengis på færøysk.
- Det skal være tillatt for prestene å bruke færøysk språk i og utenfor kirken.
- Færøysk språk skal innføres i alle offentlige forhold.
- Det siste punkt går ut på å arbeide for å etablere en færøysk folkehøgskole.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 16. mai og 28. mai
12
Færøysk hvalfangst, på færøysk kalt Grindadráp (IPA: [ˈgɹɪndaˌdrɔap]), omfatter oversaklig fangst av grindhval (Globicephala melaena) i de indre farvannene av Færøyene. Den har lange, historiske og matkulturelle tradisjoner, og kan dateres tilbake til 1584. Fangsten er strengt lovregulert, og overvåkes alltid av den lokale sysselmannen, tilsvarende en lensmann. Rundt 950 grindhvaler blir fanget årlig, hovedsakelig i sommermånedene. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene. Alle kan delta, og hele fangsten blir fordelt likt mellom alle i bygdas manntall i etterkant. Fangstmennene omringer grindhvalene med en stor halvsirkel av båter, og driver så hvalene inn i en bukt eller en fjord. Når de kommer nært nok land, blir hvalene fanget og slaktet av fangstmenn på land.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 29. mai og 11. juni
13
Kringvarp Føroya (KVF, norsk: Færøyenes kringkastning) er en offentlig finansiert allmennkringkaster på Færøyene. Kringvarp Føroya ble stiftet gjennom sammenslåingen av fjernsynskanalen Sjónvarp Føroya og radiokanalen Útvarp Føroya den 1. januar 2005. Kringvarp Føroya er derfor aktiv innen både fjernsyn, radio og nye medier. Kringvarp Føroya har sitt hovedkvarter i Tórshavn, i bygningene Sjónvarp Føroya fikk oppført i 1990.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 12. juni og 24. juni
14
Liste over Færøyenes statsministre omfatter regjeringssjefer på Færøyene gjennom tidene. Den offisielle tittelen for disse har på færøysk vært løgmaður, altså lagmann. Tittelen er en videreføring av embetet som ordstyrer på Lagtinget fra rundt år 1000 til 1816. I 1948 trådte den færøyske hjemmestyreloven i kraft, og øyene fikk sin egen regjering. For å skille dagens regjeringssjef fra de historiske lagmennene, oversettes tittelen vanligvis til statsminister, mens dagens ordstyrer på Lagtinget tituleres lagtingsformann. Enkelte statsministre har også utpekt en spesifikk visestatsminister.
Statsministeren velges av Lagtinget, enten etter et lagtingsvalg eller et vedtatt mistillitsvotum. En avtroppende statsminister og dennes regjering vil da bli sittende som et forretningsministerium inntil alle avtaler rundt regjeringssamarbeidet er avklart, samt at ministerne i den nye regjeringen er utnevnt. Endringer i regjeringens sammensetning foretas av statsministeren eller ved mistillitsvoteringer mot ministre i Lagtinget.
Fra 1948 til 2009 har Færøyene hatt tolv statsministre. Fire har vært lærere, to var revisorer, to var forretningsmenn, to var sysselmenn (lensmenn), i tillegg til en maskiningeniør og en regnskapsfører. Den eneste kvinnen har vært Marita Petersen fra Javnaðarflokkurin, som var statsminister fra 1991 til 1993.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 25. juni og 8. juli
15
Týr (IPA: [tʰʊɪːɹ]) er et band fra Færøyene som ble dannet i 1998. De blander folkeinspirert musikk med heavy metal hvor de også synger på både færøysk, engelsk og dansk (med færøsk/nordisk udtale).
Navnet er tatt etter den norrøne gudeskikkelsen Ty, som heter Týr på færøysk.
Týr er kjent for sin vikinginspirerte musikk, noe som er grunnen til at de betegnes som et viking metal-band. De har spilt inn coverversjoner av flere oldnordiske viser og kvad, som den færøyske Ormurin langi, den islandske Sigurdskvadet og den oldnordiske vise Ramund hin Unge. Bandets selvkomponerte musikk, som hovedsakentlig skrives av forsanger Heri Joensen, bærer generelt sett et stort preg av progressiv metall, med komplekse strukturer og alternative tempo.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 9. juli og 21. juli
16
En niðursetubygd (nedsettelsesbygd) er på Færøyene en bygd grunnlagt i løpet av 1800-tallet og senere.
Særlig på 1800-tallet ble mange nye bygder grunnlagt, og dette har sin forklaring i at folketallet steg kraftig, samtidig om det ble mangel på jord i den opprinnelige bygda. Derfor er mange niðursetubygdir grunnlagt på den opprinnelige bygdas utmark, ofte ved en fjord, et sund eller i en dal. På grunn av dette har ingen av disse yngre bygdene kongsjord.
Etterhvert utviklet det færøyske samfunnet seg fra å være et bondesamfunn med fiskeri som binæring, til å bli en temmelig ensrettet fiskerinasjon med en tilhørende, landbasert fiskeforedlingsindustri. Dette førte til mer sentralisering, slik at en del av de nye bygdene ble avfolket raskt.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 22. juli og 4. august
17
Hin Føroyski Fólkaflokkurin (Radikalt sjálvsstýri), oftest bare Fólkaflokkurin (norsk: Folkepartiet), et et konservativt politisk parti på Færøyene. Med åtte mandater på Lagtinget er det Færøyenes nest største parti, men er ikke representert i Folketinget. Partiet deltar i en borgerlig samlingsregjering.
Partiet har siden dannelsen den 2. januar 1940 gått inn for fullt færøysk selvstyre fra Danmark, men har i dag en forholdsvis pragmatisk tilnærming til spørsmålet. Fólkaflokkurin har en markedsliberal, separatistisk og ellers forholdsvis konservativ politikk basert på kristne og vestlige verdier. Partiet kan sies å være mer konservativt enn sine nordiske søsterpartier i mange sosiale spørsmål. Partiets formann fra 2007 er Jørgen Niclasen, mens parlamentarisk leder fra 2012 er Jákup Mikkelsen.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 5. august og 17. august
18
Ólavsøka har to betydninger på færøysk:
- Olsok 29. juli: høytidsdag til minne om Olav den helliges død.
- 28. og 29. juli: Færøysk nasjonalhøytid i Tórshavn i forbindelse med at Lagtinget settes.
Ólavsøkan er en forening av politikk og kristendom. Færøyingene er det eneste nordiske folk som valgte St. Olavsmesse som nasjonal helligdag og ikke kun religiøst, men også politisk. Olav den hellige var norsk konge den gang Færøyene var en del av Norge.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 18. august og 31. august
19
Færøyene har sine egne offentlige flaggdager, hvor det færøyske flagget Merkið heises.
Flaggdagene slik de fremkommer idag ble fastsatt av færøyenes regjering den 23. april 2003.
Det flagges både ved særlige færøyske anledninger, og på dager av internasjonal karakter. Blant annet flagges det på de nordiske lands nasjonaldager. Det er ikke flaggdag, men likevel offentlig fridag Skjærtorsdag (Skírisdagur), Bots- og bededag (Dýri biðidagur), Juleaften (Jólakvøld), andre juledag, andre påskedag og mandag etter pinse.
Se listen over flaggdager på Færøyene
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 1. september og 13. september
20
Færøysk kirkehistorie begynner omkring år 625, da munker fra Irland flyttet til Færøyene, hvor de levde eremittliv og tilbragte tiden med å drive fåreavl og dyrking av blant annet havre. Sannsynligvis flyttet munkene videre til Island omkring år 800, i tiden rundt vikingenes ankomst.
I år 999 sendte den norske kongen Olav Tryggvason færøyingen Sigmundur Brestisson tilbake til Færøyene for å misjonere sammen med en gruppe prester. Øyene ble et selvstendig, katolsk bispedømme i 1111, Kirkjubøur bispedømme, men bispedømmet ble nedlagt etter reformasjonen rundt 1537. Da den siste katolske biskopen døde i 1538, gikk det flere hundre år før den katolske kirken ble gjenopplivet i 1931, da som del av København katolske bispedømme.
Ved reformasjonen ble kirkespråket endret fra latin til dansk, og ble ikke endret til færøysk før i 1939. Kirken på Færøyene ble del av den lutherske dansk-norske statskirken, først som eget bispedømme og siden som prosti underlagt forskjellige bispedømmer. I 1990 ble Færøyene eget bispedømme igjen, og i 2007 ble den lutherske statskirken en selvstendig kirke under navnet Fólkakirkjan. Den dag i dag spiller kristendommen en stor rolle i færøysk kultur og folkeliv, og øyene betraktes som et av de mest religiøse samfunn i Europa.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 14. september og 27. september
21
Klaksvíkar Ítróttarfelag, også kjent som KÍ Klaksvík er en færøysk fotballklubb fra byen Klaksvík på øya Borðoy, som er den største øya av Norðoyar. Klubben ble grunnlagt den 24. august 1904 og lagets draktfarger er helblå med hvit underdel, mens bortedraktene er helhvite. KÍ Klaksvík spiller for øyeblikket i den øverste divisjonen Effodeildin, og spiller sine hjemmekamper på Djúpumýra. Nåværende trener er Páll Guðlaugsson.
Klubben er historisk sett en av Færøyenes største klubber, og har vunnet det færøyske seriemesterskapet 17 ganger, senest i 1999-sesongen. KÍ Klaksvík har også vunnet den færøyske fotballcupen Løgmanssteypið fem ganger, senest i 1999. Klubben har også deltatt i europeisk sammenheng ved flere anledninger, blant annet i UEFA Champions League (1992/1993 og 2000/2001), Cupvinnercupen (1995/1996) og UEFA-cupen (1997/1998, 1999/2000, 2002/2003 og 2003/2004), men uten å kvalifisere seg videre til sluttspill.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 28. september og 10. oktober
22
Kirkjubøur bispedømme var et katolsk bispedømme som omfattet Færøyene. Det ble opprettet ut fra Bjørgvin bispedømme sent på 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet, og lå først under Hamburg-Bremen erkebispedømme. Senere ble det underlagt Lund (fra 1104) og Nidaros erkebispedømme (fra 1152). Bispedømmet hadde fast sete i Kirkjubøur fra biskop Orms tiltredelse i 1138. Katedralen var fra 1200-tallet Ólavskirkjan, selv om biskop Erlendur startet byggingen av Magnuskatedralen (som aldri ble ferdig). Bispedømmet ble i praksis nedlagt ved reformasjonen, og den siste biskopen, Ámundur Ólavsson, måtte overlate styringen til lutherske Jens Gregoriussen Riber, som var superintendent fra 1540 til 1556.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 11. oktober og 24. oktober
23
.jpg)
Andre verdenskrig nådde Færøyene den 12. april 1940, da to britiske destroyere anløp Tórshavn og krevde at færøyingene omgående forberedte seg på å motta britiske soldater. Den britiske okkupasjonen er kjent under kodenavnet Operation Valentine (Operasjon Valentin). Storbritannia overtok de områdene hvor Danmark før hadde ytet støtte, og øyene ble dermed helt avhengige av Storbritannia, som forsynte øyene med de viktigste varene i bytte mot fisk. Britene befestet stillinger på strategisk viktige steder. Sund og fjorder ble minelagt, og på Vágar bygde britiske ingeniørsoldater en militær flybase. Opp mot 8 000 britiske soldater var stasjonert på Færøyene, som den gangen hadde 30 000 innbyggere.
Les mer om Færøyene under andre verdenskrig…
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 25. oktober og 6. november
24
Tórshavn domkirke (færøysk: Havnar kirkja [ˈhaunaɹ ʧɪɹʧa], eller Dómkirkjan [dɔumˌʧɪɹʧan]) er den nest eldste bevarte kirken på Færøyene. Den er en luthersk domkirke og menighetskirke i Tórshavn. Kirken ligger byens eldre del, og ble oppført i 1788. Bare Ólavskirkjan i Kirkjubøur er eldre. Tórshavn domkirke er hvitkalket med skifertak. Domkirken ligger i den nordlige enden av halvøya Tinganes, og er en av Tórshavns hovedattraksjoner. Den har vært sete for Færøyenes biskop siden 1990.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 7. november og 20. november
25
Forbudstiden på Færøyene varte med generelle bestemmelser fra 1908 til 1992. Forbudstiden begynte med et forbud mot all omsetning, produksjon og offentlig skjenking av alkoholholdig drikke.
Avholdsbevegelsen på Færøyene hadde overslag til sterke sosiale og religiøse strømninger i øysamfunnet. Den danske Rigsdagen vedtok en særlov for Færøyene, som fortsatt var et dansk amt. Om kommunene skulle tillate salg og offentlig skjenking av alkohol, ble lagt ut til folkeavstemning i 1907. Et overveldende flertall stemte for et forbud.
Det var stadig vekk tillatt å importere alkohol til eget bruk fra Danmark og skjenke i privat lag. På de fleste større steder oppstod derfor egne «ølklubber», der medlemmene kunne drikke.
Med hjemmestyreloven av 1948 ble lovgivningsmyndigheten overført til det færøyske Lagtinget. Forbudsloven ble tillempet flere ganger før Lagtinget opphevet den i 1992 og opprettet salgsmonopolet Rúsdrekkasøla Landsins.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 21. november og 3. desember
26
Markatal er et sær-færøysk begrep som betegner antallet merkur (entall: mørk) i færøysk landbruk.
En mørk som jordmål er ikke et flatemål, men et utbyttemål. Det regnes slik:
Færøyenes samlede markatal utgjør 2367-06-16, som leses: 2 367 merkur (mk.), 6 gyllin (gl.) og 16 skinn (sk.), hvilket altså er et uttrykk for størrelsen av utbyttet for landbruksjorden.
Det minste arealet for én mørk er 0,14 km² i Koltur, mens det største er 1,98 km² i Norðtoftir. Enhver markatalsbygd har et fast mål for hvor stor en mørk er. Derfor er all landbruksjord i Koltur oppdelt i merkur à 0,14 km², osv. Gjennomsnittlig for alle øyene svarer 1 mk. til 0,64 km².
Markatal omfatter også slikt landbruksareal som beiteland.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 4. desember og 17. desember
27
Fugloy (IPA: [ˈfʊgːlɔj] eller [ˈfʊglɪ], dansk: Fuglø) er en av de atten øyene som utgjør Færøyene, og er den minste av de seks Norðoyar (Nordøyene). Fugloy ligger lengst nordøst i øyriket. Øyas innbyggere er fordelt på de to bygdene Hattarvík og Kirkja. Øya utgjør Fugloyar kommuna, som med sine 40 innbyggere per 1. januar 2009, er den minste kommunen på Færøyene. Fraflytting og manglende økonomisk vekst gjør Fugloys videre eksistens som et levende samfunn høyst usikker.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 18. desember og 31. desember