V.U. Hammershaimb

færøysk prest, filolog og folklorist

Venceslaus Ulricus Hammershaimb (født 25. mars 1819 i Sandavágur, død 8. april 1909 i København) var en færøysk prest, filolog og folklorist.

V.U. Hammershaimb
V.U. Hammershaimb.jpg
Født25. mars 1819[1][2][3]Rediger på Wikidata
SandavágurRediger på Wikidata
Død8. april 1909[4][1][2][3]Rediger på Wikidata (90 år)
København[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filolog, skribent, pastorRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Hammershaimb på færøysk frimerke fra 1980

Hammershaimb regnes som grunnleggeren av det færøyske skriftspråket. Han baserte sin rettskrivning på det norrøne utgangspunktet, og til slutt ble det et kompromiss som var akseptabelt for alle de færøyske dialektene.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hammershaimb ble født på lagmannsgården Steigargarður (dansk: Stegård) i Sandavágur på Vágar i 1819. Foreldre var tidligere lagmann Jørgen Frantz Hammershaimb og Armgard Marie Egholm. Faren døde da sønnen bare var ett år gammel.

Hammershaimb kom til København i 1832 og tok examen artium ved Borgerdydskolen på Christianshavn i 1839. Hammershaimb var cand.philol. fra Københavns Universitet fra 1840 og cand.theol. fra 1847.

KarriereRediger

Han var lærer ved Frelsers Sogns Friskole i København, samt lærer i svensk ved Langkjærs Handels- og Sprogakademi, fra 1849. Hammershaimb var sogneprestNorðurstreymoy 1855–1862, sogneprest på Eysturoy 1862–1878 og Færøyenes prost 1867–1878. Han flyttet så fra Færøyene til det danske Sjælland der han ble prest i Lyderslev 1878–1898.

Han var kongevalgt medlem av Landstinget 1866–1878, og møtte på Lagtinget mens han var prost. Han besøkte Færøyene for siste gang i 1893 og fikk en hjertelig mottakelse som prest og vitenskapsmann.

Hammershaimb var gift med Elisabeth Christiane «Jane» Augusta Gad (1829–1908), datter av sogneprest, og senere prost, Pram Gad (1801–1877) og Marie Elisabeth Olsen.

Lingvistisk arbeidRediger

I 1846 ga Hammershaimb ut en bok om færøisk ortographie eller rettskriving. Denne boken har vært gjeldende for færøysk språkføring opp til våre dager. Skriftspråket la han sterkt opp til det norrøne utgangspunktet. Til slutt ble det et kompromiss som var akseptabelt for alle de færøyske dialektene. I tillegg ligger ikke skriftspråket altfor fjernt fra gamle tekster og andre skandinaviske språk.

Han er sammen med konen gravlagt ved Lyderslev kirke på Sjælland.

BibliografiRediger

  • 1848Meddelelser fra en rejse på Færøerne 1847–48
  • 1851Færøske kvæder I (Les)
  • 1855Færøske kvæder II
  • 1884Føroyingasøga útløgd úr íslendskum
  • 1891Færøsk Anthologi I–II

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID V.U._Hammershaimb
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Venceslaus (Venzel) Ulricus Hammershaimb, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hammershaimb-venceslaus-venzel-ulricus, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ www.gravsted.dk, besøkt 25. januar 2018
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014

LitteraturRediger

  • Bandle, Oskar og Braunmüller, Kurt: The Nordic languages: an international handbook of the history of the North Germanic languages (2005). (Les)
  • Brunstad, Endre: Nasjonalisme som språkpolitisk ideologi: om nynorsk, frisisk og færøysk målreising (1995). (Les)
  • Degn, Anton: «Hammershaimb, Venzel». I: Dansk biografisk leksikon, 9. bind (1936), s. 47–49. (Les)
  • Lockwood, W.B.: An Introduction to Modern Faroese (1977). (Les)
  • Kaalund, Kr.: «Hammershaimb, Venceslaus Ulricus». I: Dansk Biografisk Lexikon, 4. bind (1892). (Les)
  • Wylie, Jonathan: The Faroe Islands: interpretations of history (1987). (Les)
  • Løgtingið 150 – Hátíðarrit, 2. bind (2002), s. 280–281. (Les)

Eksterne lenkerRediger