Åpne hovedmenyen
Erlendur av Færøyene
Født13. århundre
Død13. juni 1308
Bergen
Beskjeftigelse Kannik
Nasjonalitet Norge
Statue av Erlendur på Nidarosdomens vestfront

Erlendur av Færøyene (født Erlend i eller nær Bergen, dødsdato tradisjonelt angitt som 13. juni 1308 i Kirkjubøur) var en katolsk biskop. Han var biskop i Kirkjubøur bispedømmeFærøyene fra 1269 til 1308.

Liv og virkeRediger

Erlendur var domherre og lærer i Bergen, og ble i januar 1269 vigslet til biskop på Færøyene. Han spilte ikke bare i kirken, men også politisk, en viktig rolle på Færøyene og i Norge. Han var eksempelvis en av de syv biskopene som overvar kroningen og edsavleggelsen av Eirik Magnusson (Erik prestehater) den 25. juli 1280 i Bergen.

Erlendur holdt til i Kirkjubøargarður, like ved domkirken Ólavskirkjan. Han startet senere byggingen av den gotiske Magnuskatedralen, også beliggende i Kirkjubøur, men det ser ikke ut til at denne noen gang ble ferdigstilt.

Erlendur er med svært stor sannsynlighet den som skrev Færøyenes eldste bevarte dokument, Fårebrevet (Seyðabrævið), i 1298. Brevet omhandler landbruksbestemmelsene for Færøyene, og er også en viktig kilde til forståelse av middelalderens betalingssystemer. Dessuten er Fårebrevet viktig da mange færøyske bygder kan aldersbestemmes som eldre enn år 1298. Mange av Fårebrevets bestemmelser har vært gjeldende helt opp til moderne tid. Juridisk var det et supplement til den norske yngre gulatingslov (landslov) fra 1274 av Magnus Lagabøte.

I Erlendurs tid som biskop ble kirkens eiendommer betraktelig utvidet, noe som skapte forargelse i blant færøyingene. Det sies derfor at en gruppe rasende færøyinger tok livet av Erlendur utenfor Ólavskirkjan den 13. juni 1308.

Men brev sendt til hans kolleger i Bergen, Skålholt (Sør-Island) og Garðar bispedømme (Grønland) tyder på at han var i live 22. juni samme år.Da kan det være at Erlendur døde i fjellene i nærheten av Kirkjubøur.

Det er også hevdet at han dro tilbake til Norge og døde der. Uansett er Erlendur gravlagt i Kirkjubøur.

Erlendurs lik ble undersøkt av biskop Jon I den tyske i 1420, med konklusjon om at han var å regne som helgen. Erlendur er sjelden regnet som en av de norske helgenene (om han er regnet med i det hele tatt), til tross for sin bakgrunn, men heller som den eneste færøyske.

Det finnes en skulptur av ham på Nidarosdomens vestfront.

LitteraturRediger

  • G.V.C. Young: Færøerne: Fra vikingetiden til reformationen. København 1982.
  • Byron J. Nordstrom (red.): Dictionary of Scandinavian History, s. 175–176. Westport 1986.

Eksterne lenkerRediger