Erlend av Færøyene

(Omdirigert fra Erlendur av Færøyene)
Erlend av Færøyene
Domkirka statuer 38.jpg
Statue av Erlendur på Nidarosdomens vestfront
Født13. århundreRediger på Wikidata
Død13. juni 1308Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KannikRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Erlend av Færøyene (på færøysk Erlendur eller Ellindur, født i eller nær Bergen, dødsdato tradisjonelt angitt som 13. juni 1308 i Kirkjubøur) var en katolsk biskop. Han var biskop i Kirkjubøur bispedømmeFærøyene fra 1269 til 1308.

Liv og virkeRediger

Erlend var domherre og lærer i Bergen, og ble i januar 1269 vigslet til biskop på Færøyene. Han spilte ikke bare i kirken, men også politisk, en viktig rolle på Færøyene og i Norge. Han var eksempelvis en av de syv biskopene som overvar kroningen og edsavleggelsen av Eirik Magnusson (Erik prestehater) den 25. juli 1280 i Bergen.

Erlend holdt til i Kirkjubøargarður, like ved domkirken Ólavskirkjan. Han startet senere byggingen av den gotiske Magnuskatedralen, også beliggende i Kirkjubøur, men det ser ikke ut til at denne noen gang ble ferdigstilt.

Erlend er med svært stor sannsynlighet den som skrev Færøyenes eldste bevarte dokument, Fårebrevet (Seyðabrævið), i 1298. Brevet omhandler landbruksbestemmelsene for Færøyene, og er også en viktig kilde til forståelse av middelalderens betalingssystemer. Dessuten er Fårebrevet viktig da mange færøyske bygder kan aldersbestemmes som eldre enn år 1298. Mange av Fårebrevets bestemmelser har vært gjeldende helt opp til moderne tid. Juridisk var det et supplement til den norske yngre gulatingslov (landslov) fra 1274 av Magnus Lagabøte.

I Erlends tid som biskop ble kirkens eiendommer betraktelig utvidet, noe som skapte forargelse i blant færøyingene. Det sies derfor at en gruppe rasende færøyinger tok livet av Erlend utenfor Ólavskirkjan den 13. juni 1308.

Men brev sendt til hans kolleger i Bergen, Skålholt (Sør-Island) og Garðar bispedømme (Grønland) tyder på at han var i live 22. juni samme år. Da kan det være at Erlend døde i fjellene i nærheten av Kirkjubøur.

Det er også hevdet at han dro tilbake til Norge og døde der. Uansett er Erlend gravlagt i Kirkjubøur.

Erlends lik ble undersøkt av biskop Jon I den tyske i 1420, med konklusjon om at han var å regne som helgen. Erlend er sjelden regnet som en av de norske helgenene (om han er regnet med i det hele tatt), til tross for sin bakgrunn, men heller som den eneste færøyske.

Det finnes en skulptur av ham på Nidarosdomens vestfront.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Suul, Torgeir (1980). Nidarosdomen. Vestfrontens skulpturer. Trondheim: Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. s. 36–37. ISBN 8276930360. 

LitteraturRediger

  • Byron J. Nordstrom (red.): Dictionary of Scandinavian History, s. 175–176. Westport 1986.
  • Young, G.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation. A Chronicle of the Faroe Islands up to 1538 (engelsk). Douglas: Shearwater Press. s. 65–67. ISBN 0-904980-20-0. 

Eksterne lenkerRediger