Åpne hovedmenyen

Fólkaflokkurin

politisk parti på Færøyene
Fólkaflokkurin
LandFærøyene
FormannJørgen Niclasen
PartisekretærAage Arnoldson
GruppelederJákup Mikkelsen
Grunnlagt2. januar 1940[1]
HovedkvarterTórshavn
Ungdomsorg.HUXA
IdeologiKonservatisme,[2] liberalisme,[2][3] færøysk nasjonalisme,[2][3] EU-skepsis
Politisk posisjonHøyresiden
Europeisk tilknytningAlliansen av konservative og reformatorer i Europa
Internasjonal tilknytningDen internasjonale demokratiske union
FargerGrønt, oransje, svart
Nettstedwww.folkaflokkurin.fo
Representanter:
Lagtinget
8 / 33
(2019)
Folketinget
(fra Færøyene)
0 / 2
(2019)

Hin Føroyski Fólkaflokkurin (Radikalt sjálvstýri),[4] oftest bare Fólkaflokkurin (Ff.) (norsk oversettelse: «Folkepartiet»), er et konservativt politisk partiFærøyene. Partiet går inn for å erklære Færøyene som en selvstendig stat, en økonomisk liberal politikk, og en tradisjonsbundet forståelse av kristen etikk i mange sosialpolitiske spørsmål.

Fólkaflokkurin har sine røtter i mellomkrigstidens økonomiske depresjon og radikalisering av færøysk selvstyrebevegelse. I 1940 fant noen av Færøyenes ledende forretningsmenn og en stor del av selvstyrebevegelsen sammen i Fólkaflokkurin, som ville gjøre øysamfunnet økonomisk uavhengig og selvberget. Etter at Færøyene ble avskåret fra det tyskokkuperte Danmark samme år, gikk Fólkaflokkurin også inn for å erklære Færøyene som en selvstendig stat. Etter folkeavstemningen om selvstendighet i 1946 har partiet blitt mer pragmatisk. Flere av partiets tidlige støtter tilhørte den vekkelseskristne lekmannsbevegelsen Brøðrasamkoman, noe som også har preget partiet. Fólkaflokkurin har pleid å ha sterkest støtte på Norðoyar, Vágar og Sandoy og i Tórshavn, og innen næringslivet, især rederinæringen og fiskeindustrien.[5][6][7]

Fólkaflokkurin er et av de fire store partiene på Lagtinget, og har også vært representert i det danske Folketinget. Det har vanligvis avstått fra å stemme over Danmarks indre anliggender, men har inngått i det parlamentariske grunnlaget for borgerlige regjeringer.[2] Jørgen Niclasen er partiformann i Fólkaflokkurin, mens Jákup Mikkelsen er formann i lagtingsgruppen.

Politisk programRediger

I sitt prinsipprogram fra 2017 beskriver det seg selv som et «borgerlig, sosialt og liberalt nasjonalparti» som «legger vekt på uavhengighet for den enkelte, styrken i fellesskapet mellom mennesker, og friheten for folk og nasjon».[3]

I sitt program for 2015–2019 går partiet inn for forhandlinger mellom Færøyene og Danmark om dannelsen av en forbundsstat, hvor forhandlingsresultatet legges ut til folkeavstemning. Fólkaflokkurin vil at Færøyene skal overta alle myndighetsområder som er nevnt i overtagelsesloven av 2005, i første omgang utlendingepolitikken.[8]

Partiet etterstreber en selvbærende økonomi og sparsommelighet på offentlige budsjetter. Fólkaflokkurin har stått i spissen for å innføre et skattesystem med flat skatt på Færøyene. Systemet har likevel en viss differensiering mellom inntektsnivåer. I programmet for 2015–2019 går partiet inn for skattelettelser for lave og middels høye inntekter.[8]

Færøyene er ikke medlem av EU, til tross for at Danmark er det. I sitt program for 2015–2019 går Fólkaflokkurin inn for frihandel på fiskevarer mellom Færøyene og EU, men imot færøysk medlemskap i EU. Partiet ønsker også frihandelsavtaler med Russland og Kina. Fólkaflokkurin ønsker at Færøyene skal få observatørstatus i FN og bli selvstendig medlem i Verdens handelsorganisasjon.[8]

OrganisasjonRediger

Alle partiets medlemmer er medlem av én av de syv velgerforeningene, som tilsvarer de gamle valgkretsene. Den eldste, Havnar Framburðsfelag (Tórshavns Fremskrittsforening), dekker Suðurstreymoy og er eldre enn Fólkaflokkurin. Partiets høyeste organ mellom det årlige landsmøtet er partiledelsen, som består av formannen, lagtingsgruppen, eventuelle regjeringsmedlemmer, formennene i velgerforeningene og ett ytterligere medlem fra hver velgerforening. Ungdomsorganisasjonen HUXA er likestilt med velgerforeningene.

Formannen velges ikke av landsmøtet, men av partiledelsen etter forslag fra lagtings- og regjeringsmedlemmene. Formannen selv må også være lagtings- eller regjeringsmedlem. Fólkaflokkurin har ingen nestformann. Formannen og den parlamentariske lederen er selvskrevne medlemmer av arbeidsutvalget, som tar seg av den daglige ledelsen av partiet. Dersom partiformannen også er parlamentarisk leder, velger lagtingsgruppen en annen representant til arbeidsutvalget. Dessuten velger partiledelsen årlig en sekretær, kasserer og tre andre medlemmer av arbeidsutvalget.

HistorieRediger

 
Jóannes Patursson, foregangsmann for partistiftelsen og første formann 1940–1946.
 
Anfinn Kallsberg var formann og statsminister i en årrekke.

I slutten av 1930-årene gikk Vinnuflokkurin og avhoppere fra Sjálvstýrisflokkurin sammen om å stifte et nytt, konservativt selvstyreparti på Færøyene, Fólkaflokkurin. Den 3. desember 1939 ble det bekjentgjort at Jóannes Patursson, Færøyenes fremste parlamentariker før andre verdenskrig, tilhørte disse kreftene.[1] I løpet av desember gikk flere velgerforeninger i Sjálvstýrisflokkurin over til Fólkaflokkurin, og den 16. desember ble Patursson valgt til formann for et utvalg som skulle legge frem vedtekter for partiet.[1] Den offisielle stiftelsen fant sted den 2. januar 1940, og Jóannes Patursson og Thorstein Petersen ble da valgt til henholdsvis formann og nestformann.[1] I likhet med Vinnuflokkurin, hentet Fólkaflokkurin tidlig storparten av sin oppslutning fra fiskeindustrien og privat næringsliv.[9] Fólkaflokkurin tok kanskje over så mye som halvparten av Sjálvstýrisflokkurins medlemsmasse.[10] Fólkaflokkurin brukte den vellykkede Sjóvinnubankin som eksempel på viktigheten av en sterk økonomi for å oppnå mer selvstyre.[9]

Partiet stilte til valg for første gang ved lagtingsvalget 1940, og fikk 24,7 % av stemmene (6 av 24 mandater), og ble det nest største partiet etter Sambandsflokkurin. Ved lagtingsvalget 1943 vant Fólkaflokkurin i et valgskred med 41,5 % av stemmene (12 av 25 mandater). Ved folketingsvalget 1943 ble Thorstein Petersen den suverene valgvinner under slagordet «Fyri Føroyum skulu Føroyingar ráða», «Over Færøyene skal færøyingene råde».[11] Etter den andre verdenskrigens slutt i 1945 fikk partiet 43,4 % av stemmene (11 av 23 mandater). Thorstein Petersen var lagtingsformann 1943–1945 og 1945–1946, og overtok som partiformann etter Paturssons død i 1946. Ved folkeavstemningen på Færøyene 1946, som tok for seg selvstyrespørsmålet, stemte flertallet for løsrivelse fra Danmark, men avgjørelsen ble overstyrt av Folketinget. Dette ledet allikevel til Hjemmestyreloven i 1948, som mange innen Fólkaflokkurin riktignok var imot, fordi den ikke betydde fullt selvstyre. Ved nyvalget i 1946 forble Fólkaflokkurin største parti, men samhørighetspartiene fikk et knapt flertall. Fólkaflokkurin var øyenes største parti frem til valget i 1954, da det ble en vedvarende utjevning av oppslutningen rundt partiene på Lagtinget. Partiets oppslutning har ligget jevnt ved om lag 20 % av stemmene de siste 40 årene.

Thorstein Petersens politiske og forretningsmessige karrière endte i 1951 med en dom for økonomiske misligheter. Petersen ble senere i stor grad frifunnet, men dette banet allikevel vei for hans arvtager, Hákun Djurhuus, og Petersen døde en tidlig død i 1960 som følge av et fall ombord på en ferge. I 1950-årene fikk partiet en fastere struktur med et sentralt ledd, hvor D.P. Danielsen ble ansatt som første landssekretær. Hákun Djurhuus ledet partiet frem til 1980, og var statsminister 1963–1967. Jógvan Sundstein var formann 1980–1993, deretter Anfinn Kallsberg 1993–2007. Under Kallsberg var partiet representert både på Lagtinget og Folketinget, og Kallsberg var statsminister 1998–2004. Partiavisen Dagblaðið opplevde en fornyelse og vekst med Óli Breckmann som redaktør, men i 2003 bukket den allikevel under etter årelange økonomiske problemer. Partiet var med i Jóannes Eidesgaards andre regjering sammen med Javnaðarflokkurin og Sambandsflokkurin 2004–2008.

Nåværende partiformann er Jørgen Niclasen, som ble valgt første gang i en kampavstemning mot Bjarni Djurholm ved partiets landsmøte i 2007. Etter lagtingsvalget 2008 hadde Fólkaflokkurin syv representanter. Fra 2008 satt partiet igjen i regjering sammen med Javnaðarflokkurin og Sambandsflokkurin i Kaj Leo Johannesens første regjering. I 2010 brøt det prominente lagtingsmedlemmet Poul Michelsen med partiet, som han mente gikk i motsatt retning av sin ideologi.[12] Michelsen var kjent som betydelig mer liberal i både sosiale og økonomiske spørsmål og radikal i selvstyrespørsmålet enn sine partikolleger før han meldte seg ut.[13] Han mente også at en krets rundt Kallsberg forhindret reformer som det tidligere hadde vært solid flertall for i partiet.[13] I 2011 stiftet Michelsen det liberale partiet Framsókn, men det fikk ingen umiddelbar innvirkning på Fólkaflokkurins oppslutning. Våren 2011 brøt Fólkaflokkurin regjeringssamarbeidet etter uenighet om finanspolitikken.[14]

Etter lagtingsvalget 2011 har Fólkaflokkurin deltatt i et regjeringssamarbeid med Sambandsflokkurin, Miðflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Sjálvstýrisflokkurin brøt samarbeidet høsten 2013, men regjeringen bevarte sitt flertall. Janus Rein, som opprinnelig var valgt for Framsókn, meldte seg inn i Fólkaflokkurin samme høst. Dette medførte at partiet for første gang siden valget i 1988 ble Lagtingets største, og for første gang siden den andre verdenskrig hadde flere enn åtte representanter.[15]

FormennRediger

ValghistorikkRediger

Lagtingsvalg
År Stemmer Mandater
# %
1940 2 084 24,7
6 / 24
1943 4 010 41,5
12 / 25
1945 5 725 43,4
11 / 23
1946 5 396 40,6
8 / 20
1950 3 750 32,3
8 / 25
1954 2 660 20,9
6 / 27
1958 2 467 17,8
5 / 30
1962 3 068 20,2
6 / 29
1966 3 811 21,6
5 / 26
1970 3 617 20,0
5 / 26
1974 4 069 20,5
5 / 26
1978 4 067 17,9
6 / 32
1980 4 399 18,9
6 / 32
1984 5 446 21,6
7 / 32
1988 6 692 23,2
8 / 32
1990 6 234 21,9
7 / 32
1994 4 091 16,0
6 / 32
1998 5 886 21,3
8 / 32
2002 6 352 20,8
7 / 32
2004 6 530 20,6
7 / 32
2008 6 233 20,1
7 / 33
2011 6 882 22,5
8 / 33
2015 6 091 18,9
6 / 33
2019 8 290 24,5
8 / 33
 

Folketingsvalg[16]

År Stemmer Mandater
# %
1943 3 452 48,2
1 / 1
1945 3 990 46,2
1 / 1
1947 4 135 42,7
1 / 2
1957 2 574 37,6
1 / 2
1960 2 158 19,9
0 / 2
1964 2 622 25,0
1 / 2
1966 3 549 33,6
1 / 2
1968 4 294 34,4
1 / 2
1971 2 680 20,4
1 / 2
1973 2 690 20,4
0 / 2
1975 2 957 21,3
0 / 2
1977 2 773 17,0
0 / 2
1979 3 005 16,1
0 / 2
1981 3 073 18,5
0 / 2
1984 4 605 25,1
1 / 2
1987 6 411 28,8
1 / 2
1988 5 655 24,7
1 / 2
1990 4 582 25,6
1 / 2
1994 4 159 21,7
1 / 2
1998 5 569 26,9
1 / 2
2001 5 417 20,5
0 / 2
2005 5 967 24,1
1 / 2
2007 4 726 20,5
0 / 2
2011 3 932 19,0
0 / 2
2015 4 368 18,7
0 / 2
2019 6 181 23,8
0 / 2

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Debes, Hans Jacob (1991). Jóannes Patursson. Ein byrjan til eina politiska ævisøgu (færøysk). Tórshavn: Forlagið Søgumál. s. 124. 
  2. ^ a b c d Skou, Kaare A. (2007). «Folkaflokkurin». Dansk politik A–Å. Leksikon (dansk) (2 utg.). København: Lindhardt og Ringhof. ISBN 978-87-11-31440-1. 
  3. ^ a b c «Stevnuskrá Fólkafloksins» (færøysk). Fólkaflokkurin. 2017. Besøkt 14. mars 2019. 
  4. ^ «Lóg fyri Landsfelag Fólkafloksins» (færøysk). Fólkaflokkurin. Besøkt 2. januar 2016. 
  5. ^ Wylie, Jonathan (2011). «Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 11–56. ISBN 99-9186-534-9. 
  6. ^ Pons, Christophe (2011). «The Anthropology of Christianity in the Faroe Islands». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 102. ISBN 99-9186-534-9. 
  7. ^ Jóansson, Tórður (2012). Brethren in the Faeroes. An Evangelical movement, its remarkable growth and lasting impact in a remote island community (PDF) (Doktorgradsavhandling) (engelsk). University of Glasgow. s. 269. 
  8. ^ a b c «Valskráin til løgtingsvalið» (færøysk). Fólkaflokkurin. 2015. Besøkt 14. mars 2019. 
  9. ^ a b Ackrén, Maria (2006). «The Faroe Islands: Options for Independence» (PDF). Island Studies Journal (engelsk) (2): 225. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2011. 
  10. ^ Wylie, Jonathan (1987). The Faroe Islands: interpretations of history (engelsk). University Press of Kentucky. s. 170–171. ISBN 0-8131-1578-7. 
  11. ^ West, Hallbera; Heinesen, Maria Amalia (2004). Kilder til Færøernes og Grønlands historie (dansk). Tórshavn: Føroya Fróðskaparfelag. s. 27. ISBN 99918-41-87-3. [død lenke]
  12. ^ Johannesen, Johnsigurd (11. oktober 2010). «Poul Michelsen tekur seg úr Fólkaflokkinum» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  13. ^ a b Arge, Uni (18. oktober 2010). «Fólkaflokkurin er læstur fastur í blokeringum». Sosialurin (færøysk): 6–7. 
  14. ^ Vestergaard, Jacob. «Fólkaflokkurin kundi ikki taka undir við fíggjarkørmunum» (færøysk). Fólkaflokkurin. Arkivert fra originalen 1. september 2011. 
  15. ^ Hvidtfeldt, Jón Brian (12. september 2013). «Janus Rein í Fólkaflokkin». in.fo. Arkivert fra originalen 20. oktober 2013. Besøkt 28. desember 2013. 
  16. ^ Nohlen, Dieter og Stöver, Philip (2010). Elections in Europe: A Data Handbook (engelsk). Nomos Publishers. s. 525ff. ISBN 978-3-8329-5609-7. 

Eksterne lenkerRediger