Folketingsvalget 2022
Folketingsvalget 2022 var det 71. valg til Folketinget i Kongeriket Danmark og fant sted den 1. november 2022, bortsett fra på Færøyene der valget skjedde 31. oktober.[a] Alle Folketingets 179 plasser var på valg, herav 175 i Danmark og to hver på Færøyene og Grønland. Valget ble utskrevet av dronningen den 5. oktober etter anmodning fra statsminister Mette Frederiksen (S). Dette på bakgrunn av en trussel om et mistillitsvotum fra regjeringens støtteparti Radikale Venstre etter minksaken. Valget skulle opprinnelig senest ha vært avholdt den 4. juni 2023. Danmark har en sperregrense på 2 %.
1 November 2022 | |||
---|---|---|---|
179 mandater på valg, 90 trengs for flertall | |||
Valgdeltakelse | 84,16 % av 4,27 millioner stemmeberettigede | ||
Kandidat | Mette Frederiksen | Jakob Ellemann-Jensen | Lars Løkke Rasmussen |
Parti | Socialdemokratiet | Venstre, Danmarks Liberale Parti | Moderaterne |
Stemmer | 27,5 %
|
13,3 %
|
9,3 %
|
Mandater | |||
Kandidat | Pia Olsen Dyhr | Inger Støjberg | Alex Vanopslagh |
Parti | Socialistisk Folkeparti | Danmarksdemokraterne | Liberal Alliance |
Stemmer | 8,3 %
|
8,1 %
|
7,9 %
|
Mandater | |||
Kandidat | Søren Pape Poulsen | Mai Villadsen | Sofie Carsten Nielsen |
Parti | Det Konservative Folkeparti | Enhedslisten | Radikale Venstre |
Stemmer | 5,5 %
|
5,1 %
|
3,8 %
|
Mandater | |||
Kandidat | Pernille Vermund | Franciska Rosenkilde | Morten Messerschmidt |
Parti | Nye Borgerlige | Alternativet | Dansk Folkeparti |
Stemmer | 3,7 %
|
3,3 %
|
2,6 %
|
Mandater | |||
Sittende regjering | Mette Frederiksen | ||
Ny regjering | Mette Frederiksen | ||
Socialdemokratiet under ledelse av statsminister Mette Frederiksen ble største parti og gikk fram med to mandater. Venstre gikk mest tilbake, med 20 mandater. To nye partier, som begge hadde brutt ut fra Venstre, Moderaterne og Danmarksdemokraterne fikk henholdsvis 16 og 14 mandater. Dansk Folkeparti gikk tilbake med elleve mandater, mens Liberal Allianse gikk fram med ti mandater. Radikale Venstre, som hadde insistert på nyvalg, ble mer enn halvert; partiet gikk fra 16 til sju mandater.
Bakgrunn
redigerDet forrige folketingsvalget ble avholdt 5. juni 2019, hvor Socialdemokratiet med Mette Frederiksen i spissen ble det største partiet med knapt 26 % av stemmene og 48 mandater.[1] 22 dager etter valget presenterte Socialdemokratiet en avtale med støttepartien Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten. Denne avtalen ble grunnlaget for en regjering med Mette Frederiksen som statsminister.[2]
Under covid-19-pandemien i november 2020 besluttet regjeringen å avlive alle mink i Danmark for å forhindre overførsel av virusvarianten cluster 5 fra mink til mennesker. Dette viste seg å være uten lovhjemmel, og saken ble kalt minksaken.[3] Minkkommissionen[b] ble nedsatt for å vurdere de juridiske sider ved saken;[4] kommisjonen skulle dog ikke vurdere ministres ansvar.[4] I juni 2022 kom kommisjonens rapport, og slo fast at ordrene om minkavlivninger og såkalte tempobonuser var «klart ulovlige».[5] Som konsekvens av rapporten krevde Radikale Venstres leder, Sofie Carsten Nielsen at Mette Frederiksen utskrev nyvalg senest ved Folketingets åpning den 4. oktober 2022. I motsatt fall ville partiet velte regjeringen gjennom et mistillitsvotum. Dette kunne imidlertid i praksis først la seg gjøre etter Folketingets åpningsdebatt 6. oktober, Radikale Venstre utsatte derfor fristen.[6] Den 5. oktober meddelte Mette Frederiksen at hun hadde innstilt til dronningen at valget ville bli avholdt den 1. november 2022.[7] Ifølge den danske grunnloven skal det holdes nytt valg innen fire år etter det foregående, og nytt valg blir formelt skrevet ut av regjerende monark. I realiteten er det statsministeren som bestemmer når valget skal skrives ut.
Valgordning
redigerPersoner har stemmerett hvis de er fylt 18 år på valgdagen, er danske statsborgere, har bopel i Kongeriket Danmark (dvs. Rigsfællesskabet: Danmark, Grønland og Færøyene) og ikke er umyndiggjort.[8] Alle som har stemmerett har også valgbarhet, altså de kan stille til valget og bli valgt. Etter valget skal det nye Folketing godkjenne valget og de enkelte medlemmers valgbarhet, men det er pr. 2003 kun skjedd fire ganger under Grundloven af 1953, at et nyvalgt folketingsmedlem er erklært uverdig.[9]
Det var mulig å brevstemme i perioden 11. til 28. oktober. Dette kunne bl.a. gjøres på biblioteker og Borgerservice samt danske ambassader og konsulater utenfor rikets grenser.[10]
Godkjente partier
redigerFølgende er en liste over partier som var godkjent av Indenrigs- og Boligministeriet til å stille til valg ved folketingsvalget.
- Partiet Klaus Riskær Pedersen (liste E) ble 27. februar 2019 godkjent til å stille til folketingsvalg,[13] men ble ikke innvalgt ved valget i 2019. Derfor utløp godkjennelsen 18 måneder etter godkjennelsen,[14] det vil si 27. august 2020.
- Partiet Stram Kurs (liste P) ble 27. april 2019 godkjent til å stille til folketingsvalg, men ble ikke innvalgt ved valget i 2019. Derfor utløp godkjennelsen etter 18 måneder den 27. oktober 2020.[15]
Meningsmåling
redigerValgresultat
redigerVed valget deltok 3 592 039 av 4 269 044 stemmeberettigede, en valgdeltakelse på 84,1 %.[16]
Parti | Stemmer | % | Plasser | +/– | ||
---|---|---|---|---|---|---|
Danmark | ||||||
A – Socialdemokratiet
|
973 244 | 27,5 | 50 | +2 | ||
B – Radikale Venstre
|
133 802 | 3,8 | 7 | –9 | ||
C – Det Konservative Folkeparti
|
194 808 | 5,5 | 10 | –2 | ||
D – Nye Borgerlige
|
129 410 | 3,7 | 6 | +2 | ||
F – Socialistisk Folkeparti
|
292 915 | 8,3 | 15 | +1 | ||
I – Liberal Alliance
|
278 098 | 7,9 | 14 | +10 | ||
K – Kristendemokraterne
|
18 503 | 0,5 | 0 | 0 | ||
M – Moderaterne
|
327 659 | 9,3 | 16 | +16 | ||
O – Dansk Folkeparti
|
93 100 | 2,6 | 5 | –11 | ||
Q – Frie Grønne
|
31 762 | 0,9 | 0 | 0 | ||
V – Venstre
|
470 289 | 13,3 | 23 | –20 | ||
Æ – Danmarksdemokraterne
|
285 614 | 8,1 | 14 | +14 | ||
Ø – Enhedslisten
|
182 305 | 5,2 | 9 | –4 | ||
Å – Alternativet
|
117 629 | 3,33 | 6 | +1 | ||
Andre | 4 241 | 0,1 | 0 | 0 | ||
Totalt | 3. 533 379 | 100 | 175 | 0 | ||
Stemmeberettigede/oppmøte | 4 269 095 | 84,1 | – | – | ||
Færøyene | ||||||
A – Fólkaflokkurin
|
4 222 | 15,5 | 0 | 0 | ||
B – Sambandsflokkurin
|
8 198 | 30,2 | 1 | 0 | ||
C – Javnaðarflokkurin
|
7 659 | 28,2 | 1 | 0 | ||
E – Tjóðveldi
|
4 927 | 18,1 | 0 | 0 | ||
F – Framsókn
|
936 | 3,4 | 0 | 0 | ||
H – Miðflokkurin
|
1 217 | 4,5 | 0 | 0 | ||
Ugyldige/blanke stemmer | 219 | – | – | – | ||
Totalt | 27 159 | 100 | 2 | 0 | ||
Stemmeberettigede/oppmøte | 38 398 | 71,3 | – | – | ||
Grønland | ||||||
Siumut | 7 424 | 15,5 | 0 | 0 | ||
Inuit Ataqatigiit | 4 852 | 30,2 | 1 | 0 | ||
Demokraatit | 3 656 | 28,2 | 1 | 0 | ||
Naleraq | 2 416 | 18,1 | 0 | 0 | ||
Atassut | 720 | 3,4 | 0 | 0 | ||
Andre | 176 | 4,5 | 0 | 0 | ||
Ugyldige/blanke stemmer | 490 | – | – | – | ||
Totalt | 19 734 | 100 | 2 | 0 | ||
Stemmeberettigede/oppmøte | 41 305 | 47,8 | – | – | ||
Kilde: Danmarks Statistik |
Kart
rediger-
Kart over Folketingsvalget 2022 på Færøerne
-
Kart over folketingsvalget 2022
Noter
rediger- ^ Folketingsvalget ble avholdt den 31. oktober på Færøyene, ettersom 1. november er minnedag for de som har omkommet på sjøen.
- ^ Officielt: Granskningskommissionen om sagen om aflivning af mink.
- ^ Enhedslisten har kollektivt lederskab,[11] men Villadsen anses de facto leder som partiets politiske ordfører.[12]
Referanser
rediger- ^ "Resultatet af folketingsvalget 2019". Folketinget. Hentet 29. september 2019.
- ^ «Aftale: Her er de 18 sider, der gør Mette Frederiksen til statsminister». By og Bolig (på dansk). Besøkt 2. november 2022.
- ^ Grønnegård Christensen, Jørgen (27. september 2022). «Minksagen». Den Store Danske. Besøkt 13. september 2022.
- ^ a b Udvalget for Forretningsordenen (23. april 2021). «Kommissorium for en granskningskommission om sagen om aflivning af mink» (PDF). Folketinget.
- ^ Emilie Haaber, Lynggaard; Ritzau (20. september 2022). «To embedsmænd slipper med advarsel i Minksagen». TV 2.
- ^ Ritzau (4. oktober 2022). «Radikale Venstre giver Mette F. en ekstra dag til at udskrive valg». TV 2.
- ^ Eller, Emil (5. oktober 2022). «Mette Frederiksen udskriver folketingsvalg: Afholdes 1. november». DR.
- ^ «Hvem kan stemme og stille op til valg i Danmark?». Indenrigs- og Boligministeriet. Besøkt 29. oktober 2022.
- ^ "Fakta om ophævelse af parlamentarisk immunitet" Arkivert 2019-05-08 hos Wayback Machine. DR. 23. mai 2003.
- ^ «Se, hvor og hvornår du kan brevstemme». Borger.dk. Besøkt 29. oktober 2022.
- ^ «Vi tvang Skipper til at tage ja-hatten på: Her er de håbefulde perspektiver i en rød regering». Zetland (på dansk). Besøkt 21. januar 2021.
- ^ https://nyheder.tv2.dk/2021-02-10-skippers-afloeser-vandt-kampvalg-om-sin-nye-toppost
- ^ «Partiet Klaus Riskær Pedersen godkendt til at blive opstillet til Folketinget». Ritzau/B.T. 27. februar 2019. Besøkt 24. september 2020.
- ^ («Indsamling af vælgererklæringer». Social- og Indenrigsministeriet. Arkivert fra originalen 21. oktober 2020. Besøkt 24. september 2020.
- ^ «Meddelelser fra Valgnævnet». Social- og Indenrigsministeriet. Besøkt 24. september 2020.
- ^ «KMDValg». kmdvalg.dk. Besøkt 2. november 2022.
Eksterne lenker
rediger(en) Folketingsvalg 2022 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons