Åpne hovedmenyen

Folketingsvalg er valg til Danmarks nasjonalforsamling, Folketinget. Det velges 179 medlemmer for opp til fire år, herav to på Grønland og to på Færøyene.

Det første folketingsvalget fant sted 4. desember 1849 etter utstedelsen av den demokratiske forfatningen Grunnloven 5. juni samme år. I den forbindelse ble parlamentet Rigsdagen opprettet, bestående av annetkammeret Folketinget og førstekammeret Landstinget med hver deres valgregler. I tidens løp ble valgreglerne for de to ting endret flere ganger, blant annet med de nye grunnlovene i 1866 og 1915. Med grunnloven fra 1953 (den nåværende) gikk man imidlertid over til ettkammersystem, hvilket reelt betød at Landstinget sløjfedes, og at Folketinget derefter var og er Danmarks parlament.

Siste folketingsvalg foregikk 18. juni 2015, hvorfor neste folketingsvalg senest må avholdes samme dato 2019.

ReglerRediger

Det danske valgsystem er regulert i lov om valg til Folketinget, men en rekke hovedprinsipper om valgrett, valgbarhet og valgmåte er fastlagt i grunnloven fra 1953.

Grunnloven fastslår i kapittel 4 blant annet følgende:

  • Folketinget består av høyst 179 medlemmer.
  • Folketinget velges ved alminnelige, direkte og hemmelige valg og ved benyttelse av forholdstallsvalgmetoden.
  • Det skal ved den stedlige mandatfordeling tas hensyn til innbyggertall, velgertall og befolkningstetthet.
  • Folketinget velges for fire år.
  • Mandatene bortfaller ikke før nyvalg har funnet sted.
  • Folketinget avgjør selv gyldigheten av sine medlemmers valg.
  • Kongen kan til enhver tid utskrive nyvalg, hvorved de bestående mandater bortfaller når valget har funnet sted. (Kongens rolle er kun formell. Reelt er det statsministeren som bestemmer når det skal være folketingsvalg.)

I ett tilfelle skal regjeringen tre tilbake: Hvis den får et mistillitsvotum fra Folketinget. Hvis den ikke kan få finansloven vedtatt i Folketinget, er det alminnelig at det medfører regjeringens fall. I disse tilfelle skal det enten utskrives nyvalg eller (etter en dronningerunde) finnes en ny forhandlingsleder med henblikk på å finne en statsministerkandidat som ikke er i mindretall i Folketinget.[1]

Grunnloven overlater til Folketinget å fastsette de nærmere regler for valgrettens utøvelse og selve valgmåten. Det skjer i lov om valg til Folketinget.

Normalt regnes med at et folketingsvalg kan utskrives med tre ukers varsel regnet ut fra fristene i valgloven. Bestemmelsen om at kongen til enhver tid kan utskrive nyvalg, innebærer imidlertid at visse av valglovens tidsfrister må vike for grunnlovens ord, såfremt valget utskrives med kort varsel. Minimumstiden mellom valgets utskrivelse og dets avholdelse bestemmes således alene av praktiske hensyn. I praksis er det da også sett både kortere og lengere perioder før valget.

For å avgjøre fordelingen av mandater benytter folketingsvalget en kombinasjon av forholdstallsvalg i «flermannskretser» (kretsmandater) og landsdekkende tilleggsmandater som utjevner resultatet, så det avspeiler partienes styrkeforhold på landsplan.[2]

Ved folketingsvalget anvendes stemmesedler av hvit kartong, hvor velgeren skal sette ett kryss til høyre for enten et partinavn eller et kandidatnavn.[3]

Er velgeren forhindret i å møte ved valgstedet på valgdagen, kan man stemme pr. brevstemme på et vilkårlig rådhus. Her er stemmeseddelen i hvit kartong i størrelsen A6. Det er tre felter til utfyllelse: partibokstav, partinavn og evt. kandidatnavn. I stemmeboksen er det kandidatlister over de nærmeste valgkretser til rådighet. Stemmeseddelen forsegles i konvolutt og foranlediges fremsendt til velgerens valgsted.

ReferanserRediger