Vergemål
Vergemål er, i Norge, et frivillig hjelpetiltak for personer som på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ivareta interessene sine selv. Tvungent vergemål kalles fratakelse av rettslig handleevne.[1]
For vanlige vergemål vil personen beholde kontrollen over pengene og eiendelene sine, og vil selv kunne ta hånd om sine rettigheter så langt hen klarer. Vergen skal hjelpe til med å ivareta interessene for, og supplere vergehaveren når vergehaveren ikke klarer seg selv. Likevel skal ikke vergen gjøre noe som vergehaveren motsetter seg, og skal alltid høre vergehaveren ved beslutninger av større betydning og når det ellers er naturlig. Vergen skal gi vergehaveren råd, veiledning og bistand når beslutninger skal tas.
Vergemålet kan omfatte personlige og økonomiske forhold, og vergens oppgave er hovedsakelig å disponere midler og ivareta rettigheter for vergehaveren. Praktisk bistand, omsorg og pleie er ikke omfattet av vergemålet.
Vergemålet skal tilpasses den enkeltes behov. Dette betyr at vergemålet ikke skal være mer omfattende enn det behovet vergehaver har for hjelp.
I Norge er det statsforvalteren som administrerer vergemål, og Statens sivilrettsforvaltning er sentral vergemålsmyndighet.
Vergemål for voksne rediger
Med personer under vergemål menes personer under 18 år, eller personer over 18 år som Statsforvalteren har fattet vedtak som vergemål for. Vergemål er som hovedregel frivillig og forutsetter skriftlig samtykke fra den det opprettes vergemål for, så lenge personen er samtykkekompetent. Vergemål er regulert i vergemålsloven og vergemålsforskriften. Et privat alternativ til vergemål kalles en fremtidsfullmakt.[2] Vergemål i Norge administreres av Statsforvalteren, mens Statens sivilrettsforvaltning er sentral vergemålsmyndighet og klageinstans.[3]
Vergemål for mindreårige rediger
For barn under 18 år er verge den eller de som har foreldreansvaret. Det kan også oppnevnes verge for mindreårige uten foreldre, eller som helt eller delvis ikke kan ha vergeansvaret. Mindreårige kan som hovedregel ikke foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler. En oppnevnt vege skal i den grad det er mulig rådføre seg med de som har foreldrerett før det treffes avgjørelser av betydning. Når den mindreårige er over 12 år, skal også vergen høre hva den mindreårige mener før det treffes avgjørelser. Den som har foreldreansvar, kan også bli fratatt vergeansvaret dersom hensynet til den mindreåriges beste tilsier det.[3]
Historie rediger
Det har i Norge vært spredte bestemmelser om umyndighet og forvaltning av umyndiges (mindreårige og umyndiggjorte) midler helt siden kong Christian Vs lov av 1687.[4]
En mer omfattende kodifisering kom med lov 28. september 1857 som endret bestyrelsen av umyndiges midler. Det ble her blant annet gitt regler for valg av overformyndere, herunder at overformyndere kunne frasi seg andre oppgaver så lenge han ikke hadde vervet.[4]
Norge fikk sin første vergemålslov 28.11.1898 kalt Lov om Umyndiggjørelse (Umyndiggjørelsesloven).
Lov av 1927 rediger
Umyndiggjørelsesloven ble erstattet av Lov om vergemål for umyndige (vergemålsloven) 1. juli 1927.
Et sentralt spørsmål i utviklingen av denne lovens forberedelse var om det var nødvendig med den helt ny ordning med 1-3 sentraloverformynderier heller enn den tidligere praksisen med lokale formynderier. I utkast av 1919 var alternativ A å ha et sentralisert overformynderi, mens alternativ B var å beholde de lokale overformynderier som også ble den faktiske løsningen.[4]
Et annet sentralt spørsmål var om kommunene skulle ha erstatningsplikt i de tilfeller umyndige hadde blitt utsatt for misligheter fra overformynderiet, noe som ble vedtatt i lovens § 92.[4]
Ordningen med kurator for mindreårige ble opphevet og unge ble stående under vergemål helt til fylte 21 år som var myndighetsalderen.
Instituttet med pliktig lagverge for ugifte, enker, skilte og separerte kvinner ble også opphevet og erstattet med en frivillig lagvergeordning. Lagvergemål var noe bare kvinner kunne ha og gjaldt når mannen var forsvunnet, eller når kvinnen var ugift over 21 år, enke, separert eller fraskilt. Kvinnen hadde rettslig handleevne i motsetning til vanlige verger slik at lagvergen fungerte som en rådgiver.[4]
Lov av 2013 rediger
Den nyeste vergemålsloven (Lov om vergemål) trådte i kraft 1. juli 2013. Den nyeste vergemålsloven medførte at de kommunale overformynderiene ble lagt ned og forvaltningen av vergemål ble overført til Statsforvalteren (den gang Fylkesmannen).
Her er det særlig to punkter som er nye og som får mye oppmerksomhet: Forvaltning av midler og fremtidsfullmakt.
Forvaltning av midler rediger
Den nye vergemålsloven gir med få unntak ikke anledning til alternativ plassering av midler (f.eks. aksjesparing) som tilhører vergehaver foruten plassering i individuelle konti i bank. Rett før lovens ikrafttredelse ble det etablert en løsning med 46 banker som er godkjent for plassering av penger tilhørende vergehaver. Ansvaret for å følge med på plasseringsavtaler faller på vergene. De tilsiktede konkurransevridningene med hensyn til avkastning er ikke oppnådd, jf. Departementets uttalelser om at forvaltning i bank til betingelser som er forhandlet sentralt må antas å være konkurransedyktige med forvaltning i offentlige fond med lav risiko. Et viktig motargument mot den valgte forvaltningsløsningen er at mangel på alternative plasseringer kan innebære en diskriminering av enkelte vergetrengende. FN konvensjonen 13. desember 2006 sier også at staten skal sørge for at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha like muligheter og tilgang til de samme tilbud, tjenester mv som den øvrige delen av befolkningen.[5]
Fremtidsfullmakt rediger
Et av målene med den nye vergemålsloven fra 2013 var å åpne for private alternativer, noe som ble gjort ved adgangen til å etablere fremtidsfullmakt. Henvendelser til Statsforvalteren som gjelder fremtidsfullmakter er stadig økende. Det kan stilles spørsmål til om dagens regler i vergemålsloven i tilstrekkelig grad ivaretar rettssikkerheten til fullmaktsgiver da man ser i praksis at fullmakten ofte opprettes etter at fullmaktsgiver har fått en diagnose (eksempelvis demens). Dette gjør at fremtidsfullmakten trer i kraft kort tid etter den ble opprettet. [5]
Et annet problem er at søsken av fullmektigen ikke er nevnt i vergemålsloven § 81 som setter begrensning for hvem som kan undertegne som vitner. Dette gjør at fremtidsfullmakten som også ofte regulerer forskudd på arv, er undertegnet av livsarvinger hvor en av livsarvingene også er fullmektig. Det kan dermed foreligge en fare for at personer som er i grenseland mellom samtykkekompetent og ikke samtykkekompetent kan bli utsatt for press og påvirkning.[5]
Vilkår for vergemål for voksne og opprettelse rediger
For at en voksen person skal kunne settes under vergemål må vedkommende ha en diagnose, psykisk eller fysisk som gjør at personen ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Vergemålsloven § 20 nevner demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spillavhengighet og alvorlig svekket helbred som eksempler på årsaker som kan utløse at en person ikke kan ivareta sine interesser og rettferdiggjøre at det opprettes vergemål.[3]
Statsforvalteren kan opprette vergemål av eget tiltak eller etter begjæring fra personen selv, personens ektefelle, samboer, nærmeste livsarving eller søsken, vergen eller lege.[3]
Samtykkekompetanse rediger
Samtykkekompetanse regulert av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3.[6] Hovedregel er at alle personer over 18 år har samtykkekompetanse, men denne kan falle bort grunnet psykiske eller fysiske forstyrrelser som gjør at personen åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykke innebærer. Det er vanligvis fastlege eller tilsynslege som vurderer om noen har samtykkekompetanse.
Dersom en person ikke er samtykkekompetent kreves det ikke skriftlig samtykke fra personen for å kunne opprette vergemål. I vergemålssammenheng vurderes funksjonsevnen opp mot den enkelte handlingen slik at en person kan være samtykkekompetent i enkelte spørsmål og ikke samtykkekompetent i andre.[7]
Rettslig handleevne rediger
Dersom en vergehavers økonomi eller personlige forhold kan bli vesentlig skadet fordi personen på grunn av sin sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse ikke kan ta hånd om sine interesser, kan personen bli fratatt rettslig handleevne gjennom en rettslig dom. I Norge er 99,5 %[8] av alle vergemål frivillige. Det vil si at kun 0,5% innebærer fratakelse av rettslig handleevne.
Ved fratakelse av rettslig handleevne begrenses personens rett til å bestemme og egen økonomi og rettigheter.[9]
Vergens oppgave rediger
Vergens mandat deles inn i å ivareta vergehavers personlige eller økonomiske interesser, eller begge.
Ved økonomisk mandat skal vergen administrere vergehavers økonomi ved å bruke vergehavers inntekt til å dekke vergehavers utgifter basert på vergehavers behov. Økonomisk mandat innebærer også å opprette og avslutte bankkontoer, ta vare på verdier og eiendom, og kontrollere og endre skattemelding. Økonomisk mandat utløser også regnskapsplikt som skal leveres i slutten av april hvert år.
Ved personlig mandat skal vergen hjelpe med å sende søknader til det offentlige for å ivareta vergehavers interesser og rettigheter. Dette inkluderer også å se til at verge får forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Vergemandatet innebærer ikke å ta medisinske avgjørelser.[10]
Typer verger rediger
Det er to hovedkategorier av verger: Faste (profesjonelle) og alminnelige verger.
De alminnelige vegene kan videre inndeles i tre kategorier med noe ulike regler: Nærstående (barn og foreldre), ektefelleverger (ektefeller eller samboer) og ikke nærstående (alle andre som ikke har godkjenning som fast verge).
Vergetypen påvirker regnskapsplikt og godtgjøringsrettigheter. Felles for alle verger er at de må være egnet for oppdraget. Det kreves også god vandel og at det legges frem politiattest (gjelder ikke for nærstående).[3]
Regnskapsplikt rediger
Alle oppnevnte verger har som hovedregel regnskapsplikt for pengene vergen disponerer for vergehaver. Innleveringsfrist for regnskapet er 30. april hvert år. Dersom det drives næring på vegne av vergehaver er fristen 30. juni.
Et ordinært regnskap skal bestå av[11]:
- Fullstendighetserklæring (GA-8042)
- Årsoppgaver (for alle vergehavers kontoer, spareforsikringer, fond, aksjer, obligasjoner og verdipapirer)
- Kontoutskrifter (for alle kontoer verge disponerer)
I tillegg har verger plikt til å oppbevare alle bilag tilknyttet vergemålet i tre år etter utløpet av regnskapsåret.
Kompensasjon rediger
Vergen har som hovedregel rett på godtgjøring og utgiftsdekning for arbeidet som verge. Unntaket er dersom vergen er forelder til, barn, ektefelle eller samboer til vergehaver hvor det kreves at særlige grunner taler for at det skal gis godtgjøring.
De årlige satsene for godtgjøring utgjorde i 2021:[12]
- Fast verge med personlig og økonomisk mandat: kr 10 000
- Fast verge med økonomisk mandat: kr 7 500
- Fast verge med personlig mandat: kr 4 500
- Alminnelig verge med personlig og økonomisk mandat: kr 4 000
- Alminnelig verge med økonomisk mandat: kr 3 500
- Alminnelig verge med personlig mandat: kr 2 000
- Nærstående verge: kr 0.
| Mandat/vergetype | Personlige og økonomiske interesser | Økonomiske interesser | Personlige interesser |
|---|---|---|---|
| Nærstående verge | kr 0 | kr 0 | kr 0 |
| Alminnelig verge | kr 4 000 | kr 3 500 | kr 2 000 |
| Fast verge | kr 10 000 | kr 7 500 | kr 4 500 |
Vergemålsloven åpner også for at det unntaksvis kan gis timegodtgjøring, dersom omfanget av oppdraget tilsier det, med kr 400 for faste verger og kr 200 for alminnelige verger.
Den faste satsen for utgiftsdekning er kr 1 000 per år uansett vergetype eller mandat. Dersom reelle utgifter overstiger dette i vesentlig grad, kan Statsforvalteren vedta å dekke de faktiske kostnadene.
Det er som hovedregel vergehaverne selv som må dekke kostnaden ved å ha verge. Det er imidlertid unntak for verger med lav inntekt og formue, hvor Statsforvalteren dekker kostnaden.[13]
Fremtidsfullmakt rediger
En fremtidsfullmakt er et privat alternativ som helt eller delvis kan erstatte vergemål for voksne. Fullmakten skal være skriftlig og har flere krav som må være oppfylt for at fullmakten skal være gyldig. I en fremtidsfullmakt står man selv fritt til å bestemme hva fremtidsfullmakten skal regulere, f.eks. personlige og økonomiske forhold, salg av eiendom, betaling av regninger mv. med muligheter for å skreddersy egne løsninger[14].
Kritikk av vergemålsordningen rediger
Kritisert av FN rediger
Den nye vergemålsloven ble kritisert av FN for å ikke sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne siden vergen kunne helt eller delvis frata personen med verge den rettslige handleevnen ved å si at vedkommende ikke forstår innholdet i sine disposisjoner.[15]
Norge ble også kritisert av FN høsten 2019 for bruken av profesjonelle verger med mange vergemål. Norge ble oppfordret til å endre regelverket og ta i bruk et system med beslutningsstøtte.
Tolga-saken rediger
I 2018 rapporterte VG[16] at brødrene Lars Peder og Magnus Holøyen, bosatt i Tolga, hadde blitt registrert som psykisk utviklingshemmede av kommunen hvor det stilles spørsmål rundt om brødrene ble tilstrekkelig undersøkt. Kommunen fikk kr 653 000 for hver person som får diagnosen.
Tolga kommune regnet i 2013 ut at den kunne få økte inntekter ved å få personer på tiltak under «Tjenesten for funksjonshemmede (TFF)», siden kostnaden var mindre enn tilskuddet. Selv om det kostet å yte tjenester, ville kommunen få et overskudd på 1,5 millioner kroner. Samme år ble antallet med diagnosen psykisk utviklingshemmet økt fra fem til ti. Rådmannen har forklart at han mener det forelå en underdiagnostisering.
Diagnosene ble også brukt til å sette brødrene under personlig og økonomisk vergemål. Brødrene kjempet i over to år for å bli kvitt et vergemål verken kommunelegen eller Statsforvalteren hadde spurt om de ville ha.
Referanser rediger
- ^ «Fratakelse av rettslig handleevne - Vergemålsportalen». www.vergemal.no. Arkivert fra originalen 27. november 2022. Besøkt 6. mars 2020.
- ^ «Lag fremtidsfullmakt før det er for sent». Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Besøkt 18. september 2022.
- ^ a b c d e «Lov om vergemål (vergemålsloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 18. september 2022.
- ^ a b c d e Lødrup, Peter (2008). Vergemålsloven med kommentarer. Gyldendal.
- ^ a b c Sande, Eldbjørg (2017). Vergemålsloven og utledningsloven kapittel 11 A. Gyldendal.
- ^ «Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) - kap. 3». lovdata.no. Besøkt 13. november 2022.
- ^ «Samtykkekompetanse». Statsforvalteren. 26. april 2019. Arkivert fra originalen 20. september 2022. Besøkt 18. september 2022.
- ^ Live Kroknes Berg (3. april 2019). «Klar kritikk til Norger under FN-høring». Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Besøkt 18. september 2022.
- ^ «Fratakelse av rettslig handleevne». Arkivert fra originalen 27. november 2022. Besøkt 18. september 2022.
- ^ «Informasjon til deg som er verge». Statsforvalteren. 2. mai 2022. Besøkt 18. september 2022.
- ^ «Vergeregnskap». Arkivert fra originalen 6. juli 2022. Besøkt 18. september 2022.
- ^ «Forskrift til vergemålsloven (vergemålsforskriften)». Besøkt 18. september 2022. «§ 16»
- ^ «Forskrift til vergemålsloven (vergermålsforskriften)». Besøkt 18. september 2022.
- ^ «Lag en fremtidsfullmakt før det er for sent». Besøkt 18. september 2022.
- ^ Live Kroknes Berg (3. april 2019). «Klar kritikk til Norge under FN-høring». FFO. Arkivert fra originalen 4. april 2021. Besøkt 18. september 2022.
- ^ Mikkelsen, Maria; Grivi Normanfornavn2=Mona; Haugsbø, Frank; Sørbø, Krister (6. oktober 2018). «Tre brødre på Tolga». VG.