Åpne hovedmenyen
Lagtinget
Lagting.tórshavn.jpg
Lagtingshuset i Tórshavn er en trebygning fra 1856.
System:Ettkammersystem
Lagtingsformann:Jógvan á Lakjuni (FF)
Ant. representanter:33
Partier:Fólkaflokkurin (9)
Sambandsflokkurin (9)
Tjóðveldi (6)
Javnaðarflokkurin (5)
Miðflokkurin (2)
Framsókn (1)
Sjálvstýrisflokkurin (1)
Møtested:Lagtingshuset
Nettsted:http://www.logting.fo/
For det norske lagtinget, se Lagtinget. Se også Ålands lagting.

Lagtinget (færøysk: Løgtingið [ˈlœktɪŋge], eller Føroya løgting, fra norrønt: lǫgþing, «lovting») er parlamentetFærøyene, og er et av de eldste parlamenter i verden. Tradisjonen kan spores tusen år tilbake i tid, i likhet med AlltingetIsland, og TynwaldMan. Det nåværende Lagtingshuset (Løgtingshúsið), som er et trehus fra 1856, ligger sentralt i Tórshavns sentrum ved siden av Lagtingets moderne kontorbygning. Frem til 1557 ble tinget holdt utendørs på Tinganes to ganger årlig. Ingen av lovene var nedskrevne, så disse måtte huskes av løgsøgumaðurin, som ledet tinget. Møtene ledes i dag av lagtingsformannen.

Siden Hjemmestyreloven av 31. mars 1948 trådte i kraft, har færøyingene valgt sitt eget parlament, og dermed også regjering. Lagtinget har 33 medlemmer fra seks partier, alle direktevalgt i én valgkrets. Alle over 18 år har stemmerett. Riksombudsmannen representerer Danmark på Færøyene og deltar i Lagtingets møter uten stemmerett.

OppgaverRediger

Lagtinget arbeider etter de formelle reglene som er nedfelt i Hjemmestyreloven og Lagtingets forretningsorden. Saker legges frem for Lagtinget på fem forskjellige måter:

  1. Forslag til lagtingslov
  2. Forslag til rikslovgivning
  3. Forslag til beslutningsforslag
  4. Redegjørelser, skriftlige, muntlige eller uforberedte spørsmål
  5. Mistillit til statsministeren eller et regjeringsmedlem

Andre behandlingsformer finnes ikke. Kun statsministeren, et regjeringsmedlem eller et lagtingsmedlem kan stille forslag i Lagtinget. Selv om en borger eller forening henvender seg skriftlig til Lagtinget om enhver type sak, så tas en slik henvendelse kun opp til behandling om et lagtingsmedlem tar opp saken i på en av de ovennevnte måtene.

Protokollene fra lagtingsmøtene og noen andre arkiver fra 1852 til dags dato blir oppbevart ved Færøyenes nasjonalarkiv (Føroya Landsskjalasavn). Også protokollene fra 1615 til 1816 blir oppbevart ved nasjonalarkivet. Dette er samlet sett den viktigste kilden til Færøyenes historie, og Lagtinget er et parlament med en særdeles veldokumentert historie, med arkiver som dekker perioden fra 1298 til i dag. Det er bare et fåtall parlamenter i Europa med arkiver som er bevart i samme grad, og hvor protokollene er sammenhengende i både tid og innhold.

ArbeidsordningRediger

 
Færøyenes politiske system



Forslag til lagtingslover behandles på fire forskjellige lagtingsmøter. Utover dette behandles også forslag i lagtingskomiteene og av statsministeren. Et forslag til lagtingslov er fremmet når lagtingsformannen i møte i har meddelt dette fra Lagtingets talerstol. Et eksemplar av forslaget gis til hvert enkelt lagtingsmedlem senest samme dag. På fremmelsesmøtet debatteres ikke forslaget, og det kan heller ikke sendes til behandling i en komité.

ForslagsbehandlingRediger

Første behandling må tidligst finne sted andre hverdag etter fremmelsen. Ved første behandling drøftes forslaget i sin helhet. Endringsforslag kan settes ut på høring og debatteres.

Etter første behandling sendes forslaget vanligvis til behandling i en relevant lagtingskomité. Det er lagtingsformannen som avgjør om et forslag skal sendes til komitébehandling, samt i hvilken komité det skal behandles. Komiteen utarbeider et forslag til Lagtinget, og både flertallet og mindretallet i komiteen kan fremlegge endringsforslag. Vanligvis får forslag kun komitébehandling mellom første og andre behandling, men Lagtinget kan imidlertid også under andre behandling sende forslaget til ny komitébehandling. I komitéarbeidet blir forslaget gått gjennom nøye, og for å belyse forslaget ytterligere blir opplysninger skaffet fra offentlige institusjoner og private. I mange tilfeller blir også regjeringsmedlemmer og andre innkalt til samråd i komiteen.

Andre behandling må tidligst finne sted tredje hverdag etter at første behandling er avsluttet, men først to dager etter at et eventuelt komitéforslag er fremlagt. Alle lagtingsmedlemmer kan fremme skriftlige endringsforslag før den andre behandlingen starter i lagtingssalen. Den samlede komiteen, og flertallet og mindretallet i komiteen, kan etter at andre behandling er påbegynt, men før den avsluttes, fremme endringsforslag. Andre behandling avsluttes med avstemning. Forkastes forslaget er behandlingen av forslaget avsluttet.

Tredje behandling kan finne sted tredje hverdag etter at andre behandling er avsluttet, eller etter at et eventuelt komitéforslag er fremlagt. Fire lagtingsmedlemmer kan i fellesskap fremme endringsforslag, og såfremt forslaget er sendt til komitébehandling etter andre eller tredje behandling, så kan et flertall eller mindretall i komiteen fremme skriftlige endringsforslag. Endringsforslag kan fremmes før behandlingen starter. Under behandlingen tar man først opp innkomne endringsforslag, og det stemmes først over disse. Når dette er avsluttet, finner den endelige behandlingen sted ved at Lagtinget enten vedtar eller forkaster forslaget.

MedlemmerRediger

 
Lagtingsmedlemmer i 1916
 
Lagtingsmedlemmer i 1936

En representant i Lagtinget omtales som et medlem (limur), og disse blir valgt for en fireårsperiode, med mindre statsministeren utskriver valg tidligere enn fire år siden siste valg. For at statsministeren skal kunne gjøre dette, må Lagtinget først ha vedtatt å oppløse seg selv. De lagtingsmedlemmer som blir plukket ut av statsministeren til å være regjeringsmedlemmer erstattes av et varamedlem i lagtingssalen.

Tidligere var Færøyene delt inn i valgkretser basert på øyene, men siden lagtingsvalget 2008 har Færøyene vært én valgkrets, slik at alle partiene stiller samme liste over hele landet. Før det nye systemet trådte i kraft kunne antallet lagtingsmedlemmer variere fra 27 til 32. De 7 valgkretsene hadde totalt 27 mandater, og opp til 5 utjevningsmandater.

Lagtingets sammensetning har endret seg endel gjennom tidene, fra å være en embedsmannsdominert forsamling hovedsakelig bestående av middelaldrende og eldre kjøpmenn og sysselmenn, til å bestå av begge kjønn, med variende alder, og med mer variert yrkesbakgrunn. Selv om kvinner fikk stemmerett i 1917, ble ikke Lagtingets to første kvinner, Jona Henriksen og Karin Kjølbro, valgt inn på eget mandat før i 1978. Gjennom hele 1980-årene var Kjølbro alene som kvinne, men siden 1990-årene har tallet steget gradvis. Den som har sittet lengst på Lagtinget, er Johan Poulsen (50 år fra 1920 til 1970). Lagtingets yngste fast innvalgte representant er Jákup í Jákupsstovu (23 år i 1946). Jákup Sverri Kass var den yngste fast møtende representanten (21 år i 1998, vararepresentant for Helena Dam á Neystabø), mens den yngste som har møtt på Lagtinget noensinne, er Kristina Clementsen (19 år i 2015).[1]

Det høyeste antallet partier representert på én gang var åtte fra 1994 til 1998.

Nåværende fordelingRediger

Liste/parti Leder Orientering[2] Mandater
  AFólkaflokkurin Jørgen Niclasen Konservativt, fullt selvstyre 8
  BSambandsflokkurin Bárður Nielsen Konservativt, indre selvstyre 7
  CJavnaðarflokkurin Aksel V. Johannesen Sosialdemokratisk, indre selvstyre 7
  DSjálvstýri Jógvan Skorheim Sosialliberalt, fullt selvstyre 1
  ETjóðveldi Høgni Hoydal Sosialistisk, fullt selvstyre 6
  FFramsókn Poul Michelsen Liberalt, fullt selvstyre 2
  HMiðflokkurin Jenis av Rana Kristenkonservativt, indre selvstyre 2

KomiteerRediger

FormannskapRediger

Lagtingets formannskap (formansskapurin) planlegger og leder det daglige arbeidet på Lagtinget. Når Lagtinget ikke er samlet, treffer formannen de forføyninger vedkommende Lagtingets indre anliggender som måtte vise seg påkrevet. Lagtingsformannens hovedoppgave er å lede Lagtingets plenumsforhandlinger.

HistorieRediger

 
Lagtingssalen omkring 1900

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Behrens, Rebekka Manuela (17. desember 2015). «Kristina Clementsen skrivar søgu». Kringvarp Føroya. Besøkt 30. desember 2015. 
  2. ^ «Government & Politics» (engelsk). Foreign Service of the Prime Minister's Office. Arkivert fra originalen 2. juli 2015. Besøkt 4. mai 2015. 

Eksterne lenkerRediger