Færøyenes politiske system
Færøyenes politiske system består av politiske institusjoner, de politiske beslutningsprosessene og innholdet i de politiske beslutningene på Færøyene. Færøyene tilhører det danske riket, men har indre selvstyre regulert i Hjemmestyreloven av 1948.[1] Færøyene har ikke en egen grunnlov. Færøyenes statsrettslige stilling har vært gjenstand for vitenskapelig og politisk debatt.[2]
Det indre selvstyret utøves innenfor rammen av et representativt demokrati og konstitusjonelt monarki. Danmarks monark er også Færøyenes statsoverhode. Danmarks stedlige representant er riksombudsmannen. Færøyenes indre selvstyre er gradvis utvidet til alle områder, unntatt statsforfatningen, statsborgerskap, høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk.[3] Færøyene skal derimot ha innflytelse og medvirkning i utenriks- og sikkerhetspolitikken.[4]
Den lovgivende makten ligger hos en nasjonalforsamling, Lagtinget, på færøysk Løgtingið. Her praktiseres et ettkammer- og flerpartisystem. Statsministeren, på færøysk løgmaðurin, «lagmannen», er sjef for regjeringen. Statsministeren er også overhode for statskirken på øyene. Den dømmende makten ligger hos Færøyenes domstol, som er en førsteinstansdomstol i det danske rettsvesenet.
Færøyene er inndelt i seks sysler og 30 kommuner, men bare kommunene har en politisk-administrativ funksjon.
Færøyene er ikke medlem av EU. En egen tilleggsartikkel i Roma-traktaten slår fast at danske statsborgere bosatt på Færøyene ikke skal anses som danske statsborgere i traktatøyemed. Det vil si at danske statsborgere bosatt på Færøyene er ikke EU-borgere, mens andre EU-lands statsborgere som bor på øyene, anses som EU-borgere.
Statsoverhode
redigerFærøyene er, som en del av Kongeriket Danmark, et konstitusjonelt monarki med den danske monarken som statsoverhode.
Regjeringen
rediger
.jpg)
Utdypende artikkel: Færøyenes regjering. Se også: Liste over Færøyenes statsministre
Færøyenes regjering (landsstýri, «landsstyre») utnevnes og ledes av en statsminister (løgmaður, «lagmann»), og er den utøvende myndighet på Færøyene. Etableringen av regjeringen som institusjon kom som følge av Hjemmestyreloven av 1948, og senere har myndighetsområdet blitt utvidet med Fámjinerklæringen og den påfølgende Overtagelsesloven i 2005. Overtagelsesloven åpnet muligheten for at de færøyske myndighetene kan overta samtlige saker og saksområder, bortsett fra statsforfatningen, statsborgerskap, Høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk. I 2007 ble Fólkakirkjan, Færøyenes statskirke (og verdens minste som sådan), helt uavhengig fra Den danske kirke, og har statsministeren som sin (offisielt) øverste leder.
Utenriksforhold ivaretas fortsatt stort sett av regjeringen i København, men med Overtagelsesloven har Færøyene gradvis overtatt mer av dette saksfeltet. Færøyene har, etter Fámjinserklæringen, rett til medvirkning i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Færøyenes regjering kan overfor fremmede stater og i mellomfolkelige organisasjoner forhandle og inngå folkerettslige avtaler, herunder forvaltningsavtaler, der hvor dette fullt ut faller inn under deres saksområder. Færøyene har ikke egne ambassader, men derimot representasjoner (sendistovur) i Brussel (EU), København, London og New York.
Regjeringen har sete i Lagtinget, men medlemmene har kun stemmerett hvis de er valgt inn. Alle vedtatte lover skal godkjennes av statsministeren.
Departementer
redigerI begynnelsen fantes det ikke egne fagdepartementer, og medlemmene av regjeringen, med unntak av statsministeren, var dermed alle å betrakte som ministre uten portefølje. Etterhvert ble alle ministrene tilknyttet fagdepartementer med en fast stab.
Færøyene har i dag åtte departementer. Den sittende statsministeren velger selv sammensetningen av departementer, som så settes under politisk ledelse av en minister (landsstýrismaður eller -kvinna). Færøyene har ingen statssekretærer eller lignende. Departementene hadde tidligere svært sammensatte ansvarsområder (og dertil hørende lange navn), men fra 1998 har departementsstrukturen ligget temmelig fast, slik at blant annet kontinuiteten i arbeidet er sterkere ivaretatt. Samme år fikk de fleste departementene dagens struktur, men Sosial- og helsedepartementet ble delt i 2002, og Selvstyre- og justisdepartementet og Olje- og miljødepartementet ble slått sammen til Innenriksdepartementet i 2004. Fra 2005 har regjeringen også fått større ansvar for utenrikspolitikken, og i den forbindelse har Utenrikstjenesten, som er likestilt med departementene, blitt opprettet. Utenrikstjenesten bar tillike navnet Utenriksdepartementet fra 2008 til 2011.
|
(Dagens struktur fra 1993)
|
(Dagens struktur fra 1998)
|
(Etablert i 2002)
|
(Etablert i 2002)
|
(Dagens struktur fra 1998)
|
(Dagens struktur fra 1998)
|
(Etablert i 2004, nedlagt i 2013)
|
Lagtinget
rediger
Utdypende artikkel: Lagtinget (Færøyene). Se også: Valg på Færøyene
Lagtinget (Løgtingið) er parlamentet på Færøyene, og er et av de eldste parlamenter i verden. Lagtinget ble gjenåpnet etter noen år i 1852, og færøyingene har siden valgt dets medlemmer ved valg med opptil fire års mellomrom. I dag har alle færøyinger over 18 år stemmerett. Siden 1906 har lagtingsmedlemmene organisert seg i politiske partier. Fra 1948 utgår også Færøyenes regjering, i henhold til Hjemmestyreloven, fra Lagtinget. I dag har Lagtinget 33 medlemmer fordelt på seks politiske partier, alle direktevalgt i én valgkrets. Forhandlingene ledes av lagtingsformann Hergeir Nielsen. Riksombudsmann Dan Michael Knudsen representerer Danmark på Færøyene og deltar i Lagtingets forhandlinger uten stemmerett.
Lagtinget arbeider etter de formelle reglene som er nedfelt i Hjemmestyreloven og Lagtingets forretningsorden. Kun statsministeren, et regjeringsmedlem eller et lagtingsmedlem kan fremme forslag i Lagtinget. Saker legges frem for Lagtinget på fem forskjellige måter:
- Forslag til lagtingslov
- Forslag til rikslovgivning
- Forslag til beslutningsforslag
- Redegjørelser, skriftlige, muntlige eller uforberedte spørsmål
- Mistillit til statsministeren eller et regjeringsmedlem
Domstolen
redigerUtdypende artikkel: Færøyenes domstol. Se også: Liste over Færøyenes sorenskrivere
Færøyenes domstol (Føroya Rættur), tilsvarende en tingrett, omfatter hele øyriket og har sitt sete i Tórshavn. Det ligger også en ekstra rettssal på Suðuroy. Ved domstolen arbeider to dommere (sorenskrivere), én hjelpedommer, tre dommerfullmektige og sytten kontorister.[13] Den ene sorenskriveren, den såkalt administrativt ledende sorenskriveren, er også formann i Overformynderiet. Inntil 1816 fungerte Lagtinget som både lovgivende og dømmende makt. Sorenskriverembedet på Færøyene har dog eksistert sammenhengende siden 1583, og administrativt ledende sorenskriver fra 2008 er Henrik Møller.[14] Domstolen har følgende seks avdelinger:
- Rettsavdelingen
- Fogderetten
- Skifteretten
- Regnskapsavdelingen
- Notarembedet
- Føroya Vanlukkutryggingarráð
Offisielt språk ved Færøyenes domstol er færøysk.
Appellinstans for Færøyenes domstol er Østre Landsret, som i sin tur har Højesteret som appellinstans.
Politiske partier
rediger
De politiske partiene er uavhengige organisasjoner eller grupper som stiller lister ved valg på Færøyene. Siden tidlig på 1900-tallet har partiene spilt en viktig rolle i færøysk politikk, og før dette opererte alle folkevalgte som uavhengige representanter. Etter dannelsen av de første partiene i 1906 har ingen uavhengig kandidat lyktes i å innvelges på Lagtinget.
De to eldste partiene, unionistiske Sambandsflokkurin og separatistiske Sjálvstýrisflokkurin, ble stiftet som følge av striden om færøysk selvstyre i henholdsvis 1906 og 1909. Sjálvstýrisflokkurin ble imidlertid dannet som lagtingsgruppe allerede i 1906. Senere oppstod sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin i 1926 og konservative Vinnuflokkurin i 1935, men bakgrunnen for disse var heller økonomisk politikk. I 1940 gikk Vinnuflokkurin inn i dagens Fólkaflokkurin. I 1948 så Tjóðveldisflokkurin dagens lys, som et mer radikalt separatistisk og sosialistisk parti, og dette på grunn av misnøyen med utfallet av folkeavstemningen to år tidligere. Det yngste av dagens seks lagtingspartier, kristendemokratiske Miðflokkurin, ble stiftet i 1992 etter intern misnøye i Kristiligi Fólkaflokkurin. Andre politiske partier har hovedsakelig vært for kortvarige blaff å regne.
Referanser
rediger- ^ «Lov nr. 137 af 23. marts 1948 om Færøernes Hjemmestyre» (på dansk). Statsministeriet. Arkivert fra originalen 13. mars 2016.
- ^ Sølvará, Hans Andrias (2003). «Færøernes statsretlige stilling i historisk belysning – mellem selvstyre og selvbestemmelse» (PDF). Føroyskt lógarrit (på dansk). 3 (3): 145–181. ISSN 1601-0809. Arkivert (PDF) fra originalen 13. mars 2016.
- ^ «Lov om de færøske myndigheders overtagelse af sager og sagsområder (Overtagelsesloven)» (på dansk). Retsinformation. Arkivert fra originalen 20. januar 2016.
- ^ «Famjinerklæringen» (på dansk). Rigsombudsmanden på Færøerne. 29. mars 2005. Arkivert fra originalen 10. februar 2015.
- ^ «Uttanríkistænastan» (på færøysk). Uttanríkistænastan. Arkivert fra originalen 17. april 2010. Besøkt 31. juli 2010.
- ^ «Uppgávur hjá Fíggjarmálaráðnum» (på færøysk). Fíggjarmálaráðið. Arkivert fra originalen 29. desember 2008.
- ^ «Um ráðið» (på færøysk). Mentamálaráðið. Arkivert fra originalen 29. januar 2011.
- ^ «Arbeiðsøkir» (på færøysk). Heilsumálaráðið. Arkivert fra originalen 20. juli 2011. Besøkt 31. juli 2010.
- ^ «Arbeiðsøkir» (på færøysk). Almannamálaráðið. Arkivert fra originalen 20. juli 2011.
- ^ «Málsøki» (på færøysk). Vinnumálaráðið. Arkivert fra originalen 19. september 2010. Besøkt 31. juli 2010.
- ^ «Um okkum» (på færøysk). Fiskimálaráðið. Arkivert fra originalen 13. august 2010.
- ^ «Innlendismálaráðið» (på færøysk). Innlendismálaráðið. Arkivert fra originalen 16. februar 2015. Besøkt 29. mars 2019.
- ^ «Um Føroya Rætt» (på færøysk). Føroya Rættur. Arkivert fra originalen 31. januar 2014. Besøkt 17. mars 2011.
- ^ «Sorinskrivarar» (på færøysk). Føroya Rættur.[død lenke]