Notar

Notar (fra latin notarius, «stenograf, skriver») er person som i visse land (særlig i Mellom-Europa) har fått offentlig godkjenning til å utføre visse tjenester der store verdier er involvert, og som krever juridisk kompetanse innen sivilrett, og stor grad av upartiskhet.

Portrett av en mann, sannsynligvis en notar

Malt av: Quentin Matsys (1456/1466–1530)

Notarinstitusjonen kan spores tilbake til Romerriket, der den bredte seg fra Italia til Frankrike, Tyskland og Be-Ne-Lux-landene.

I hvert av landene som har en slik institusjon er det opprettet et visst antall notarstillinger som kan søkes, og besettes ved et statlig vedtak. I Nederland tildeles stillingene ved kongelig resolusjon.

Notarens oppgave er gjerne knyttet til fire ulike juridiske fagfelt, hvor han/hun i mange tilfeller har enerett til å utføre tjenestene:

• Eiendomsrett: – Eiendomsoverdragelser, skjøter, festekontrakter, servitutter og lignende
• Arverett; – Testamenter, booppgjør og lignende
• Familierett: – Særeie, farskapssaker, underholdsbidrag og mer
• Forretningsrett: – Selskapsdannelser, kontrakter, pantedokumenter og lignende

For å bli utnevnt til notar kreves juridisk embedseksamen fra de aktuelle fagfeltene, eller egen notar-utdannelse av master-grad, samt minst 3 års praksis fra notarvirksomhet. Notaren driver virksomheten på egen regning og risiko, og står økonomisk ansvarlig for de feil og forglemmelser han/ hun måtte begå i tjenesten.

I Norge ivaretar advokater – og når det gjelder omsetning av fast eiendom også eiendomsmeglere – mange av de funksjoner en notar har.

Se også

• Notarius publicus
• Advokat
• Eiendomsmegler
• Tinglysing