Grindhval
Grindhval eller langsveivet grindhval (Globicephala melas) tilhører delfinfamilien (Delphinidae) og er således en tannhval. Den blir 3-7,6 meter lang og veier opp mot 3 800 kg. Arten kan bli 40-50 år gammel.
| Grindhval | |
|---|---|
 Grindhval 
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Globicephala melas Traill, 1809 Globicephala melaena |
| Norsk(e) navn: | grindhval, langsveivet grindhval |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyreriket |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Pattedyr |
| Orden: | Hvaler |
| Familie: | Delfiner |
| Slekt: | Grindhvaler |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1  LC — Livskraftig | |
| Habitat: | havet |
| Utbredelse: | se kartet |
 Mest vanlig i tempererte havområder | |
Beskrivelse Rediger
Grindhvalen er en stor melonhodet delfinart som er svart eller mørkegrå i fargen med et lysere område bak en sigdformet ryggfinne plassert relativt langt cranialt (mot hodet). Hannene er betydelig større enn hunnene; omkring 4–7,6 m lang og opp mot 3 800 kg[2], mot hunnenes 3–5,6 m og 1 800 kg.[2] Nyfødte kalver måler omkring 1,9 m.[2]
Grindhvalen har lange sveiver som utgjør omkring 20 prosent av kroppslengden. Grindhval kan kun forveksles med sin fetter kortsveivet grindhval (Globicephala macrorhynchus), men denne er mer utbredt i tropiske og tempererte farvann.
Utbredelse Rediger
Grindhvaler ser ut til å trives best på relativt dypt vann. Arten har en sirkumantarktisk utbredelse på den sørlige halvkule (til 68°S)[1], men arten finnes også i tempererte og polare strøk av Nord-Atlanteren[1], samt i den vestlige halvparten av Middelhavet[1] og i Svartehavet[1]. Tidligere var arten også å finne vest i det nordlige Stillehavet[1].
I nordområdene er arten spesielt tallrik rundt Grønland og Island, og er ikke uvanlig å se i Norge.
Atferd Rediger
Grindhvalen har sesongmessige vandringer som gjenspeiler hvor favorittbyttet, blekksprut (primært) og makrell, ferdes. Arten er svært sosial og danner sosiale strukturer som kan minne om spekkhoggerens. Typiske flokker teller 10–50 dyr[2], av og til opp mot 100 dyr.[2] Båndene mellom dyra er så sterke, at om ett av dem strander, vil flere følge etter. Arten er derfor utsatt for såkalt «massestranding».
De svært aktive grindhvalene kan dykke i opp mot ti minutter og til dybder ned mot 600 m. Som andre tannhvaler bruker dyra ekkolokalisering til å orientere seg med, herunder til å fange byttedyr med.
Hunnene blir kjønnsmodne når de blir cirka 7 år gamle, hannene når de blir 12 år. Paringen foregår normalt i februar–mars. Hunnen er drektig i cirka 15–16 måneder. Kalven dies i opp mot 20 måneder og tilbringer tiden samen med mora til den er cirka 2 år gammel.
Fangst Rediger
I tidligere tider ble grindhvalene jaget inn på grunt vann og avlivet, men i dag er denne jaktformen bare i bruk på Færøyene. Arten er fredet på Svalbard og i andre norske farvann.[3]
Referanser Rediger
- ^ a b c d e f G. Minton, R. Reeves og G. Braulik (2018). «Globicephala melas». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T9250A50356171. doi:10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T9250A50356171.en.
- ^ a b c d e Cawardine, M., Hoyt, E., Fordyce, R.E. and and Gill, P. (1998) Whales and Dolphins, the Ultimate Guide to Marine Mammals. Harper Collins Publishers, London.
- ^ «Grindhval». Regjeringen.no (norsk). 20. juni 2000. Besøkt 1. juli 2017.
Eksterne lenker Rediger
- (en) grindhval – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) grindhval i Global Biodiversity Information Facility
- (no) grindhval hos Artsdatabanken
- (sv) grindhval hos Dyntaxa
- (en) grindhval hos Fossilworks
- (en) grindhval hos ITIS
- (en) grindhval hos NCBI
- (en) Kategori:Globicephala melas – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Globicephala melas – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Globicephala melas – detaljert informasjon på Wikispecies
.jpg){kind=small}