Markatal

mål på utbytte fra landbruk brukt på Færøyene

Markatal er et sær-færøysk begrep som betegner antallet merkur (entall: mørk) i færøysk landbruk. Markatalssystemet har røtter tilbake til landnåmstiden på Færøyene.[1][2]

En mørk som jordmål er ikke et flatemål, men et utbyttemål. Det regnes slik:

Færøyenes samlede markatal utgjør 2367-06-16, som leses: 2 367 merkur (mk.), 6 gyllin (gl.) og 16 skinn (sk.), hvilket altså er et uttrykk for størrelsen av utbyttet for landbruksarealet.[3]

Det minste arealet for én mørk er 0,14 km² i Koltur, mens det største er 1,98 km² i Norðtoftir. Enhver markatalsbygd har et fast mål for hvor stor en mørk er. Derfor er all landbruksjord i Koltur oppdelt i merkur à 0,14 km², osv. Gjennomsnittlig for alle øyene svarer 1 mk. til 0,64 km².[3]

Markatalssystemet har hatt betydning for den enkelte bonde ved skatteutligning og bruksrettigheter i bygdeallmenningen. Jo flere sauer kunne bonden vinterfôre på innmarken, desto mer utmark hadde bonden krav på å disponere i allmenningen. Markatalet bestemte også hvor mye bonden kunne ta ut av fugl, fisk, høy og torv fra allmenningen.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Thorsteinsson, Arne (2008). «Land Divisions, Land Rights, and Landownership in the Faeroe Islands». I Jones, Michael og Olwig, Kenneth. Nordic Landscapes: Region and Belonging on the Northern Edge of Europe (engelsk). University of Minnesota Press. s. 77–105. ISBN 978-0-8166-3914-4. 
  2. ^ Degn, Anton (1930). «Marken som Værdienhed paa Færøerne». Historisk Tidsskrift (dansk). 10 (1): 68–78. 
  3. ^ a b «Yvirlit yvir ognarjørð og kongsjørð» (færøysk). Umhvørvisstovan. Besøkt 6. februar 2019.