Åpne hovedmenyen

Ty

krigsgud i norrøn mytologi
Krigsguden Ty binder fenrisulven. Akvarell av den svenske eventyrtegneren John Bauer fra 1911.

Ty eller Tyr er i den norrøne mytologien krigsguden – han som rår over hvem som skal vinne i strid. I Snorres Edda leser vi at da æsene skulle binde Fenrisulven, krevde ulven at noen la hånden sin i munnen dens. Kun Ty hadde mot til dette. Han la høyre hånden i ulvens gap. Men lenken holdt, og æsene nektet å slippe ham fri, og Ty var etter dette enhendt. Ty var også kjent for å være den eneste som torde å mate Fenrisulven fordi den var så stor og sterk.

Ty dør under Ragnarok, da han slåss mot Garm, og de to dreper hverandre.

Ty var også gud for ære, rettferdighet og tinget. Ty opptrer dessuten i gudediktet Hymeskvadet i Den eldre Edda, der han hjelper Tor med å skaffe et bryggekar som er stort nok til at det kan brygges øl til alle gudene på én gang. Ifølge Snorre og Den yngre Edda er Tyr sønnen til Odin, mens han i Hymeskvadet er sønnen til jotnen Hyme. Ty og Tor kan også være det tvillingparet som opptrer med store økser på danske helleristninger og som i fellesskap het Øl.

NavnRediger

 
Ty, framstilt med begge hendene intakte før møtet med Fenrisulven, blir knyttet til den antikke krigsguden Mars i denne tegningen fra ÍB 299 4to, et islandsk manuskript fra 1700-tallet.[1] Bildeteksten, som delvis er skrevet med middelalderruner, lyder «MARS eller TYR».

Det nordiske gudenavnet Tyr stammer kanskje opprinnelig fra det indoeuropeiske ordet *deyewos, som er relatert til den indoeuropeiske himmelguds navn *Dyews, og er det samme ordet som ordet Dyaus i Sanskrit og det greske Zevs. Zevs er det eneste gudenavnet i gresk mytologi vi vet med sikkerhet har en indoeuropeisk rot, nemlig *Dyews, også *Dyews pHter, som kan sammenliknes med Dyaus Pitar på sanskrit, og Jup(p)iter, opprinnelig Deus Pater, «Himmelfaren» eller «Gudefaren» på latin.

Ty heter Týr på norrønt, og navnet kom fra det germanske Tiwaz. Ty er det eneste norrøne gudenavnet som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «gud», «dag» eller «himmel». Ty er derfor sannsynligvis en yngre variant av indoeuropeisk himmelgud, selv om mange av hans funksjoner og betydning ble overtatt av Tor (Þórr), som tordengud, og Odin, som fryktinngytende krigsgud, i jernalderen.

Ty har beholdt den norrøne formen Tyr både på svensk og dansk. Det islandske týr (i flertall tívar) brukes også som fellesnavn for «gudevesen», altså æser.

Navn på TyRediger

TirsdagRediger

Ty har ellers gitt navn til den andre dagen i uka, tirsdag, som heter tysdagnynorsk, tisdagsvensk og Tuesdayengelsk. Ty var krigsgud i germansk og norrøn mytologi, og da germanerne oversatte det latinske navnet på tirsdag, Martis dies, «krigsguden Mars' dag», ble denne dagen til det norrøne Týs-dagr.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger