Mars (gud)

krigsguden i romersk mytologi

Mars var krigsguden i romersk mytologi, sønn av Juno og Jupiter, gift med sin søster Bellona, og i deler av mytologien var han elskeren til Venus som han fikk sønnen Eros med. Han har gitt navn til planeten Mars og måneden mars. Han tilsvarer i gresk mytologi krigsguden Ares. Hovedtempelet til Mars lå på Kapitolhøyden i Roma og var delt med Jupiter og Quirinus.

Mars, romersk kopi av gresk originalstatue av Ares, og står i Villa Adriana.
«Ludovisi Ares», romersk kopi av gresk original fra ca. 320 f.Kr. En del marmor-restaurering ble gjort av Gianlorenzo Bernini, 1622.

Grødegud rediger

Mars var den fremste av krigsgudene som ble dyrket av de romerske legionærene. Romerne satte bare Jupiter over ham. Mars' festivaler ble holdt i mars måned som er oppkalt etter ham, og i oktober. Ettersom navnet Mars ikke er indoeuropeisk, er det mest sannsynlig en latinsk form for etruskernes jordbruksgud Maris, og opprinnelig synes Mars å ha vært en jordbruksgud, knyttet til grøderikdom og fruktbarhet, beskytter av krøtter, markene og landegrensene mellom bøndene. På 100-tallet f.Kr. rådet den konservative Cato den eldre at «For at dine krøtter skal holde seg friske, sørg for å ofre til Mars Silvanus hvert år».[1] Ettersom romerne var jordbrukere, fryktet de alt som kunne gi dem dårlige avlinger, og Mars ble guden som beskyttet dem mot det.

Skjoldet Ancile hadde tilhørt Mars, men falt fra himmelen ned på kong Numa under en epidemi som herjet Roma. Pesten stanset, og en stemme ovenfra kunngjorde at Roma skulle bli verdens herskerinne om skjoldet ble tatt vare på. Bare én Ancile falt fra himmelen, men nymfen Egeria rådet kong Numa til å få laget 11 kopier, helt lik originalen, så om noen ble fristet til stjele Ancile, slik Odyssevs hadde gjort med Palladium, kunne ikke vedkommende se forskjell på den ekte og kopiene.[2] Ancile var oval og av bronse. Alle tolv ble oppbevart i tempelet til Mars Gravidus, bevoktet av tolv prester kalt Salii («hopperne», «de hoppende»), utnevnt til denne oppgaven av kong Numa. Hver kalendae i mars (dvs. 1. mars) ble alle skjoldene tatt ut og båret i prosesjon rundt byen av Salii som sang lovprisninger av Mars, kong Numa og Mamurius Veturius, halvguden som var sønn av Vulcan og hadde laget de 11 kopiene.[3] 30. mars ble alle tolv satt tilbake på plass.[4]

Beskytter av Roma rediger

 
Symbolet for Mars kan tolkes som en forenklet tegning av krigsgudens skjold og spyd.

Således ble Mars senere assosiert med kamp etter hvert som Roma og Romerriket begynte å ekspandere, og han ble identifisert med den greske krigsguden Ares.

I motsetningen til sin greske motpart ble Mars æret av de fleste, og rivaliserte selv Jupiter som den fremste guden. Han ble titulert som beskytter av byen Roma. Ettersom han ble sett som den legendariske far til Romas grunnlegger Romulus ble det likeledes antatt at alle romere nedstammet fra Mars.

Det er sagt at Mars var sønnen til Juno og en magisk blomst, eller kanskje Jupiter selv. Bellona, den romerske krigsgudinnen, skal ofte ha opptrådt på slagmarken sammen med han, og er i ulike fortellinger kona, søsteren, datteren eller søskenbarnet hans. Nerio er også nevnt som kona hans. I romersk kunst ble Mars hyppig framstilt som en kriger med hjelm.

Symbolet for krigsguden Mars ble i middelalderen merke for grunnstoffet jern, planeten mars og hankjønn. Det er i dag vanlig utbredt som generelt maskuline kjønnssymbol. Piktogrammet kan tolkes som krigsgudens skjold og spyd.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger