Cato den eldre

romersk skribent og politiker
Cato den eldre
Patrizio Torlonia.jpg
Fødtca. 234 f.Kr.
Tusculum[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død149 f.Kr.[4][1]Rediger på Wikidata
Roma[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Salonia, LiciniaRediger på Wikidata
Barn Marcus Porcius Cato Licinianus, Cato SalonianusRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skribent[6], Ancient Roman historian, samfunnsøkonom, lyriker, Ancient Roman politician, Ancient Roman military personnelRediger på Wikidata
Parti OptimateneRediger på Wikidata
Nasjonalitet RomerriketRediger på Wikidata

Marcus Porcius Cato (latin: M·PORCIVS·M·F·CATO; født 234 f.Kr., død 149 f.Kr.) var en romersk statsmann, ofte kalt «Censoren», Sapiens, Priscus, eller «den eldre» for å adskille ham fra «den yngre», som var hans oldebarn.

BakgrunnRediger

Han var av en gammel plebeierfamilie, som var kjent for noen militære embeter, men ikke kjent for høyere embeter i republikken. Han ble oppdratt i tråd med sine latinske forfedre, til landbruket, som han viet sin tid til når han ikke var i militæret. Men etter å ha blitt tiltrukket av en kunngjøring av L. Valerius Flaccus, reiste han til Roma, der han ble kvestor i 204 f.Kr., aedil i 199 f.Kr., og konsul i 195 f.Kr. med sin gamle patron.

Cato den eldre skal ha avsluttet alle sine taler i senatet med setningen Ceterum censeo Carthaginem esse delendam, «For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges».

Av hans mange skrifter er bare Om jordbruket bevart.


BibliografiRediger

  • Cicero. Um alderdomen, (Cato den eldre). Til norsk ved Eirik Vandvik. Samlaget, 1931. (Klassiske bokverk)
  • Astin, A. E. (1978), Cato the Censor, Oxford: Clarendon Press
  • Dalby, Andrew (1998), Cato: On Farming, Totnes: Prospect Books, ISBN 0-907325-80-7
  • Goujard, R. (1975), Caton: De l'agriculture, Paris: Les Belles Lettres

ReferanserRediger

  1. ^ a b Cato Elder
  2. ^ Cato, Marcus Porcius Major
  3. ^ Porcii
  4. ^ Perseus Project, besøksdato 3. september 2019, catalog.perseus.org
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 2. mars 2015
  6. ^ Mirabile: Digital Archives for Medieval Culture