Vanlige uttrykk under Romerriket
Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–509 f.Kr.)
Romerske republikk
(509 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

Kvestor (latin: quaestor, etterforsker)[1][2] var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.

Embetet stammer trolig fra tiden da Roma ble styrt av konger. Etter ca. 420 f.Kr. ble det årlig valgt fire kvestorer, og etter 267 f.Kr. ble det valgt ti. Posisjonen hadde flere funksjoner avhengig av perioden. I det romerske kongedømme ble quaestores parricidii (kvestor med juridisk makt) utnevnt av kongen for å etterforske og håndtere mordere. I den romerske republikk var kvestorer valgte myndighetspersoner som administrerte statens finanser og gjennomførte revisjoner. Det var den lavest rangerte posisjon i cursus honorum (den normale sekvens for politiske embeter). I det romerske keiserriket var posisjonen innledningsvis erstattet av praefectus (prefekt), men gjenoppsto senere i keiserriket som quaestor intra Palatium, en posisjon utnevnt av keiseren for å lede det keiserlig råd og svare på klager.[3]

Noen kvestorer jobbet i Roma, mens andre jobbet i provinsene under guvernørene eller under generalene i hæren. Etter Sullas tid var det 20 kvestorer hvert år, og de gikk over i senatet når tjenesten var omme.

Moderne tid rediger

I moderne bruk i Italia og i Romania er en kvestor en senioroffiser i politiet. I en del organisasjoner er en kvestor den som administrerte finanser, tilsvarende kasserer eller regnskapssjef i andre organisasjoner.

Europaparlamentet rediger

Europaparlamentet velger til sitt presidium i tillegg til presidenten og visepresidentene, fem «kvestorer». Det dreier seg om medlemmer som har en rådgivende funksjon i presidiet. Kvestorerne har ansvaret for administrative og økonomiske spørsmål som berører parlamentsmedlemmene direkte, i samsvar med retningslinjer fastlagt av presidiet.[4][5]

Referanser rediger

  1. ^ «kvestor», Bokmålsordboka
  2. ^ «quaestor», Oxford English Dictionary 3. utg., Oxford University Press. September 2005 (betalingsmur)
  3. ^ «Quaestor: Ancient Roman Official», Encyclopædia Britannica Online
  4. ^ «Wahl der fünf Quästoren». www.europarl.europa.eu. Besøkt 9. desember 2018. 
  5. ^ «ARBETSORDNINGAR OCH RÄTTEGÅNGSREGLER EUROPAPARLAMENTET». Besøkt 9. desember 2018. «Artikel 26» 

Litteratur rediger

  • Bourne, Frank (1967): A History of the Romans, Boston, MA., D.C. Heath and Company