Magister militum
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
| Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Magister militum (latin for «herre/leder av soldatene»; flertall magistri militum) var en tittel opprettet av keiser Konstantin den store som den øverste militære graden i det romerske keiserriket. En magister militum var øverstkommanderende i et bestemt geografisk område, som for eksempel Trakia. Flere magistre ble mektige nok til å ta kontroll over riket med keiseren redusert til en marionett. I gresk kilder er begrepet oversatt som enten strategos eller stratelates, det vil si «hærfører». I Vestromerriket utviklet begrepet til magister utriusque militiæ, «øverstkommanderende». Denne mektige posisjonen ble ofte holdt av makten bak tronen, som blant annet Stilicho, Flavius Aetius, Ricimer, og andre.[1]
Referanser rediger
- ^ Cancella, Michael (2010): Meet the New Boss: Stilicho, the rise of the magister utriusque militiae and the path to irrelevancy of the position of Western Emperor, B.A., Columbia University
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.