Vanlige uttrykk under Romerriket
Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–509 f.Kr.)
Romerske republikk
(509 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann. De var valgt av plebeierne som beskyttelse mot patrisiske magistrater. Tribunen kunne nedlegge veto mot enhver embetshandling. Plebsen svor en ed på at de skulle drepe alle som krenket en tribun.

Folketribunatet ble etter tradisjonen opprettet i 494 f.Kr. og var kun åpent for plebeiere. Tribunene ble valgt årlig i Concilium plebis, og det ble valgt mellom to og ti (fra c. 450 f.Kr.) – tallet varierte gjennom republikkens historie. De nøt rettslig immunitet.

I keisertiden mistet tribunene all sin betydning, da keiseren satt med den tribunske makten (tribunicia potestas).

En moderne, om enn svakere, parallell til ordningen er ombudsmannen.