Gøtudansk

Gøtudansk (færøysk: gøtudanskt, IPA: [ˈgøːtʊdaŋ̊kst]) er en skriftrett uttale av dansk med færøysk tonefall.

Språkundervisningen i den færøyske folkeskolen har gått bort ifra å lære elevene gøtudansk, og tilstreber en riksdansk uttale. Gøtudansk minner om norsk uttale, og er derfor forståelig for alle skandinaver. Gøtudansk lyder hardere enn de danske dialektene, og mangler stød, som kan gi meningsforskjell på riksdansk, som mellom «hun» og «hund». Et talespråkskorpus fra 2006 viser at færøyske ord, ordledd, språklyder og setningsbygninger forekommer på gøtudansk.

Navnet «gøtudansk» er sannsynligvis avledet av bygdenavnet Gøta, i betydningen «slik de snakker dansk i Gøta». Navnet har blitt tilskrevet en lærer i Gøta som levde mellom 1850 og 1930. Bygdenavnet betyr på moderne færøysk «gate» (egentlig «ferdselsvei»), men det er mindre sannsynlig at «gøtudansk» skulle være avledet av «gatedansk», ettersom dansk aldri har vært et dagligspråk for færøyinger.

Den tradisjonelle salmesangen på Færøyene, kingosangen, fremføres på gøtudansk. Likeledes fremfører metalgruppen Týr de gamle kvadene «Ramund Hin Unge» og «Sinklars vísa» på gøtudansk.

Gøtudansk har en parallell i «klokkerdansk», som var en skriftrett uttale av dansk som preke- og undervisningsspråk i Norge.

Litteratur rediger

Braunmüller, Kurt (2011). «Faroese Danish Corpus Hamburg» (engelsk). Universität Hamburg.
Jacobsen, Jógvan í Lon (2001). «Føroyskt – Færøsk». Sprogforum (dansk). 7 (19): 40–45. Arkivert fra originalen 18. desember 2005.
Petersen, Hjalmar P. (2008). «Væk af vejen, konge skrejen. Gøtudanskt or Dano-Faroese» (PDF). RASK: International Journal of Language and Communication (engelsk). 28 (1): 43–53. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2015.
Poulsen, Jóhan Hendrik Winther (1993). «Some remarks on gøtudanskt». Twenty-Eight Papers Presented to Hans Bekker-Nielsen on the Occasion of his Sixtieth Birthday, 28 April 1993 (engelsk). Odense Universitetsforlag. s. 111–116. ISBN 978-87-7492-934-5.