Fróðskaparsetur Føroya
Fróðskaparsetur Føroya (dansk: Færøernes Universitet, latin: Academia Færoensis) er et universitet i Tórshavn på Færøyene. Det ble grunnlagt i 1965 som Academia Færoensis og fikk universitetsstatus i 1990. Universitetet hadde i 2018 fem fakulteter,[1] om lag 1 000 studenter[2][3] og studier på bachelor-, master- og ph.d.-nivå.
Fróðskaparsetur Føroya | |||||
---|---|---|---|---|---|
Latinsk navn | Academia Færoensis | ||||
Grunnlagt | 20. mai 1965 | ||||
Rektor | Chik Collins | ||||
Direktør | Johan Ísak Suni Hansen | ||||
Beliggenhet | Tórshavn | ||||
Studenter | ca. 1 000 (2018) | ||||
Nettsted | http://www.setur.fo | ||||
![]() Fróðskaparsetur Føroya 62°00′26″N 6°46′48″V | |||||
Fróðskaparsetur Føroya er medlem av utdanningsnettverket University of the Arctic og samarbeider tett med Københavns Universitet og Háskóli Íslands i forskningsprosjekter.
Universitetet er offentlig eid og finansiert av Færøyenes regjering. Ansvaret for å oppnevne ledende vitenskapelige og administrative stillinger, og fordele budsjettet, ligger hos universitetsstyret.[4][5]
HistorieRediger
Universitetets historie går tilbake til det vitenskapelige selskapet Føroya Fróðskaparfelag, som ble grunnlagt i 1952. Selskapets hovedmål var å skape et sted for videnskap og forskning på Færøyene. Selskapet foreslo overfor Lagtinget å opprette en høyere utdannelsesinstitusjon i 1965, noe Lagtinget sluttet seg til. Da Academia Færoensis åpnet 20. mai 1965, hadde det bare én professor: Språkforskeren og forfatteren Christian Matras, som også var tidligere dosent ved Københavns Universitet. Matras hadde i tillegg assistanse fra en sekretær, Maud Heinesen. I de første årene drev man hovedsakelig med årsstudier i naturhistorie og færøysk for lærere. Dette var studier som Føroya Fróðskaparfelag hadde vært intiativtagere til, og som Academia Færoensis videreførte. Etterutdannelse for lærere ble tilbudt frem til slutten av 1980-årene. Det ble også holdt offentlige forelesninger og kveldsundervisning i færøysk.
I 1967 ble en nemnd nedsatt til å samle inn færøysk folkeviser og lignende, i 1970 ble det nedsatt en nemnd for innsamling av færøyske folkeminner, og i 1972 ble en lignende nemnd nedsatt for å samle inn færøyske salmer. Det innsamlede materialet fra dette storstilte arbeidet er i dag å finne hos Fakultetet for færøysk språk og litteratur.
I 1970 startet man med de virkelige akademiske utdannelsene, og først ute var filosofi. Fakultetet for naturvitenskap kom til i 1972, med betydelige utvidelser i 1981, og fra 1999 er det mulig å studere petroleumsteknologi her. I 1987 ble det også mulig å ta graden cand.phil. ved Fakultetet for færøysk språk og litteratur. I 1976 ble det åpnet for en toårig utdannelse innenfor teologi, og i 1978 ble Fakultetet for teologi etablert. Dette fakultetet ble etter hvert slått sammen med Fakultetet for historievitenskap, og av ulike grunner stanset undervisningen i teologi i 1988. I 1990-årene ble det opprettet årsstudier i økonomi og samfunnsvitenskap, og etter noen års avbrekk er disse fagene tilbake fra 2000. Fra 2002 er det mulig å studere informasjonsteknologi. Universitetet fikk sin første doktorgradsstudent i 1996.
Fra semesteråret 2004/2005 er alle utdannelsesløpene ved universitetet organiserte i henhold til Bologna-deklarasjonen.
Den opprinnelige loven for universitetet av 1965 ble først erstattet med en ny i 1987. I 1990 ble loven endret samtidig som det ble tildelt universitetsstatus. Universitetets struktur ble forenklet ved en lovendring i 1995, og fra 1. august 2008 er Føroya Læraraskúli (lærerhøyskolen), Sjúkrarøktarfrøðiskúlin (sykepleierhøyskolen) og gamle Fróðskaparsetur Føroya samlet under navnet Fróðskaparsetur Føroya.[6]
RektorerRediger
- Petur Zachariasen 1987–1990
- Jóan Pauli Joensen 1991–1998
- Arne Nørrevang 1998
- Malan Marnersdóttir 1998–2004
- Jóan Pauli Joensen 2004–2011
- Sigurð í Jákupsstovu 2011–2019
- Chik Collins 2019–d.d.
ProfessorerRediger
- Christian Matras (1965–1971), språk og litteraturvitenskap
- Mortan Nolsøe (1986–1987), folklore
- Jóhan Hendrik W. Poulsen (1986–), nordistikk, især færøysk språk
- Hans Jacob Debes (1989–2003), historie
- Jóan Pauli Joensen (1989–), sivilisasjonshistorie og sosialantropologi
- Magnus Danielsen (1991–), elektroteknikk
- Arne Nørrevang (1995–), biologi
- Eyðun Andreassen (1996–), folklore
- Morten Sparre Andersen (2001–2004), geologi
- Robert James Brown (2004–), geologi
- Dorete Bloch (2001–), zoologi
- Malan Marnersdóttir (2004–), litteraturvitenskap
- Bogi Hansen (2006–), oseanografi
- Turið Sigurðardóttir (2008–), litteraturvitenskap
ReferanserRediger
- ^ «Deildirnar á Setrinum» (færøysk). Fróðskaparsetur Føroya. Besøkt 11. oktober 2020.
- ^ Sæhl, Marie og Hybel, Mette (26. august 2018). «Færøske unge fravælger Danmark: Vi kan se en fremtid på Færøerne» (dansk). DR. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ «Radarin: Setrið í vøkstri» (færøysk). Kringvarp Føroya. 11. januar 2017. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ «Bygnaður og leiðsla» (færøysk). Fróðskaparsetur Føroya. Arkivert fra originalen 22. juli 2010.
- ^ «Stýrið fyri Fróðskaparsetri Føroya» (færøysk). Fróðskaparsetur Føroya. Arkivert fra originalen 23. juli 2010.
- ^ «Academia Færoensis – søgan um setrið» (færøysk). Fróðskaparsetur Føroya. Arkivert fra originalen 23. juli 2010.
LitteraturRediger
- Marnersdóttir, Malan: «The University of the Faroe Islands: National Ambitions and Modern Demands». I: Community Viability, Rapid Change and Socio-Ecological Futures. Papers from the Conference on Societies in the Vestnorden Area. Akureyri: 1999. (Les)
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) University of the Faroe Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons