Åpne hovedmenyen

Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juli 2016

Innhold

Juli 2016Rediger

Working GirlRediger

Dette er den 22. kandidatartikkelen fra Torfilm (diskusjon · bidrag). Working Girl ser ut til å være en interessant film fra mange synsvinkler; stor honnør til Torfilm for å hente inn analytiske vurderinger av filmen i tillegg til handlingsreferat og produksjonsdata. M O Haugen (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 19:50 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For, med solid margin M O Haugen (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 19:50 (CEST)
  2.   For --- Løken (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 19:47 (CEST)
  3.   For --Flums (diskusjon) 21. jun. 2016 kl. 22:02 (CEST)
  4.   For - Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2016 kl. 00:52 (CEST)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 24. jun. 2016 kl. 04:15 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral, usikker, men åpen M O Haugen (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 19:50 (CEST)
  2.   For, ser ingen klare mangler. Litt kort, men det er ikke stort mer å skrive om.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jun. 2016 kl. 11:00 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 24. jun. 2016 kl. 04:15 (CEST)

KommentarerRediger

I seksjonen analyser er det et dobbeltbilde som ikke har byline, det må krediteres Alan Light. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 20:33 (CEST)

  Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 20:57 (CEST)

Stusser på at det er oppgitt to datoer for utgivelse, 20. og 21. desember 1988, i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia oppgis kun 21. desember. I inntekter oppgis 102,9 i denne artikkelen, mens i tilsvarende i engelskspråklig Wikipedia oppgis 102,953,112 - med vanlige avrundingsregler så betyr vel det at vi burde oppgitt 103,0 eller kun 103. Alternativt kan vi oppgi samme som i artikkelen på engelskspråklig Wikipedia Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. jun. 2016 kl. 23:14 (CEST)

20. desember var det verdenspremiere i Los Angeles, mens selve kinopremieren i USA var 21. desember. Tok med hele beløpet jeg, det er vel mest riktig. // Mvh Torfilm (diskusjon) 23. jun. 2016 kl. 23:34 (CEST)

Handlingen er ikke fullt forståelig da det ikke nevnes at Tess i tillegg til å være vikar for Katherine også låner leiligheten hennes, bør innpasses i teksten. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2016 kl. 00:33 (CEST)

Denne setningen: «Tollstasjonen i USA skulle illustrere kontorene til Trask Industries». Er det kun en tollstasjon i det landet? Eller er det snakk om noe annet? Bør sjekkes opp. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. jun. 2016 kl. 00:40 (CEST)

  Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 24. jun. 2016 kl. 10:35 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 21:12 (CEST)


Flow (videospill)Rediger

Dette er den tredje kandidatartikkelen fra Telaneo (diskusjon · bidrag) om videospill fra Thatgamecompany. Selv omtaler han artiklene som en slags trilogi. Artikkelen er ryddig, bredt orientert og preget av den gode erfaringen han har fått i de to/tre tidligere artikkelprosessene. En soleklar og fin AA! M O Haugen (diskusjon) 28. jun. 2016 kl. 20:47 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. jun. 2016 kl. 20:47 (CEST)
  2.   For - Hr. Haugen brukte ordet «soleklar», og sjelden har vel ordet passet bedre enn her. 3s (diskusjon) 28. jun. 2016 kl. 22:02 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 30. jun. 2016 kl. 06:58 (CEST)
  4.   For --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. jul. 2016 kl. 07:02 (CEST)
  5.   For Bjoertvedt (diskusjon) 2. jul. 2016 kl. 01:08 (CEST)
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2016 kl. 22:07 (CEST)

KommentarerRediger

  • I avsnittet om spillet står det først at det er to spesielle organismer som kan flytte spilleren opp et plan. Lenger nede under samme overskrift, ser det ut som om dette skjer uansett hvem som spiser spilleren... 3s (diskusjon) 28. jun. 2016 kl. 21:50 (CEST)
    • Det er to spesielle skapninger, som er passive. En flytter en opp hvis man spiser den, den andre flytter en ned hvis man spiser den. Blir man spist opp av en av de aggressive, blir man flyttet opp. Ser det bedre ut nå?--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jun. 2016 kl. 22:54 (CEST)
      • Jepp. Mvh 3s (diskusjon) 28. jun. 2016 kl. 23:09 (CEST)
  • «Spillere må ikke å spise noen av disse organismene.» - Kan det kanskje stå: «Spillere trenger ikke spise noen av disse organismene for at dette skal skje» eller «Spillere må ikke å spise noen av disse organismene, da det vil drepe spillerens egen organisme» eller noe slikt, alt etter hva som skjer om man skulle spise en slik celle? 3s (diskusjon) 28. jun. 2016 kl. 21:53 (CEST)
    • «For at dette skal skje» blir feil etter det jeg husker. Man står fritt i spillet til å egentlig ikke gjøre noe som helst, men for å vokse må man spise cellene. «Spillere må ikke å spise noen av disse organismene, da det vil drepe spillerens egen organisme», her har tror jeg du har lest feil, man kan spise av andre aggressive organismer hvis man vil, man må bare være forsiktig med det. Men samtidig er det fortsatt ikke noe krav til å gjøre noe som helst. Tror du har trykk på feil ord, det skal leses «Spillere ikke å spise noen av disse organismene», ikke «Spillere må ikke å spise noen av disse organismene».--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jun. 2016 kl. 22:59 (CEST)
      • Hva med å endre til «Spillerne trenger ikke....» så er hele trykkproblematikken borte? 3s (diskusjon) 28. jun. 2016 kl. 23:09 (CEST)
  • Gjorde jeg noe rett her, eller førte jeg en feil inn i artikkelen? 3s (diskusjon) 28. jun. 2016 kl. 21:54 (CEST)

Sjeldent bra språk og tegnsetting til Wikipedia-artikkel å være :) Haakon K (diskusjon) 30. jun. 2016 kl. 06:58 (CEST)

Denne setningen: «I 2007 ble det portert til PlayStation 3...». Jeg har sjekket med bokmålsordboken og jeg finner ikke ordet portert, noe annet norsk det kan erstattes med? Hva med overført? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jul. 2016 kl. 10:28 (CEST)

«Overført» blir feil i mine øre, det blir som å si «flyttet», og gir et inntrykk av at den eldre versjonen da ikke er tilgjengelig lenger, noe som blir feil. «Ble det lagd en versjon for PlayStation 3» kanskje?--Telaneo (Diskusjonsside) 4. jul. 2016 kl. 17:03 (CEST)
Versjon for PS3 er vel greit. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jul. 2016 kl. 17:16 (CEST)
Overført blir feil akkurat her, kunne fungert i andre sammenhenger. Det ble litt problemer når portert ble tatt ut. Har gått tilbake til den engelske teksten, se diff her. Håper det fungerer. Ingresser er vanskeligere enn resten av teksten. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 4. jul. 2016 kl. 18:30 (CEST)

Virker som det engelske orden plane gjennomgående er oversatt til plan, jeg undres om dette blir helt rett. Iht Kunnskapsforlaget stor engelsk-norsk ordbok så kan det også oversettes med nivå, stadium og trinn. Fint om noen som er bedre enn meg i engelsk ser på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. jul. 2016 kl. 17:18 (CEST)

«Plan» burde gi riktige assosiasjoner etter det jeg skjønner, siden planene/nivåene/whatever er bokstavelig talt todimensjonale lag oppå hverandre. Å kalle hvert av disse lagene for et «plan» burde gi mening da, ihvertfall mer mening enn «nivå» eller «trinn».--Telaneo (Diskusjonsside) 4. jul. 2016 kl. 17:23 (CEST)
I følge Svenkerud ISBN 8202108233, som er den suverent største og grundigste engelsk-norske ordboka (260 000 ord og uttrykk) så betyr plane 1) (maths) plan eks. ~s obliquely inclined to the surface; 2) (level) nivå, plan eks. the debate should have been kept on a higher ~; 3) (aeroplane) fly, flygemaskin; 4) (airfoil) bæreplan, (fly)vinge; 5) (railw) vekselrygg; 6) (tool) høvel; -- Her ville jeg velge betydning 2 og da er plan i betydningen plan på forskjellige nivå, høyder. Slik spillet beskrives så virker det som om vårt norske plan beskriver nivåene best. Det er ikke "høydemeter", men plan nr 1, 2, 3 osv som organismen synker ned gjennom. Jeg liker også assosiasjonene jeg får til plangeometri fra tidligere tides matteundervisning (se betydning 1). Her har vi flere plan som er horisontale og parallelle. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 4. jul. 2016 kl. 18:49 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 08:35 (CEST)


TåttRediger

Når jeg skal nevne artikler som jeg er fornøyd med, så kommer jeg stadig tilbake til denne. Det var ikke jeg som startet den, men jeg utvidet den i 2012 i forbindelse med at jeg jobbet med Liste over islendingesagaene (se også Wikipedia:Kandidatsider/Liste over islendingesagaene. Det som taler i mot den som AA er at den er kortere enn noen av de AA vi har i dag. Det som taler for er at den viser til flere ulike kilder og flere ulike forsøk på å tematisere og kategorisere tættene. Jeg har hatt den til uformelt og privat gjennomsyn hos en universitetsansatt som forsker og jobber med dette stoffet og fått positiv tilbakemelding på at teksten er faglig relevant og dekkende. M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 23:48 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 23:48 (CEST)
  2.   For En artikkel blir ikke nødvendigvis bedre jo lengre den er. Andewa (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 22:47 (CEST)
  3.   For Bjoertvedt (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 01:02 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 14:52 (CEST)
  5.   For 3s (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 15:14 (CEST)
  6.   For Kjersti L. (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:22 (CEST)

KommentarerRediger

I seksjonen I håndskrifter er det internlenket til Flatøybok, mens linjen under nevner Flateyjarbók, er ikke det samme manuskript? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 13:35 (CEST)

Hovedbidragsyter nevner manglende omfang som et negativt poeng, om det sier veiledningen følgende: «ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig». Slik jeg leser det så er det ikke noe fastlagt, men opp til vår vurdering. For meg synes artikkelen både å ha en viss lengde og at den går grundig nok inn i emnet. Om vi sammenligner med tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon så kommer ikke denne artikkelen negativt ut, for å si det slik.

Jeg har ellers tillatt meg å legge inn en ekstern lenke til SNL, kan fjernes om hovedbidragsyter finner den forstyrrende.

En siste sak: Det er noe engelsk tekst i artikkelen og prinsipielt synes jeg vi bør oversette det. Dersom det er vanskelig å få en helt dekkende oversettelse synes jeg det uansett bør gjøres, men at originalteksten da settes i parentes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 15:01 (CEST)

@Ulflarsen: Takk for gode innspill. Jeg har fulgt opp etter beste evne. M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 16:42 (CEST)
Denne setningen: «og kan også tilby innslag av comic relief (forløsende humor)» lever, etter mitt skjønn, like godt slik: «og kan også tilby innslag av forløsende humor».
I samme seksjon (I håndskrifter) finnes: «større, sammenredigerte saga-versjoner» og «større sammenredigerte sagaversjoner». Enten bør det skrives på samme vis, eller – kanskje bedre – finnes ulike formuleringer.
I opplisting av Harris' kategorier, er tættene vekselsvis angitt med norsk og islandsk tittel. Jeg ser at WP-artiklene også er det, men synes likevel de bør være på samme språk i opplistingen (men hovedbidragsyter vil vel helst ha samme lenketekst som artikkeltittel! :D) Kjersti L. (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:21 (CEST)
@Kjersti Lie: Takk for gode innspill. Jeg har fulgt opp de to siste punktene dine med denne redigeringen. Når det gjelder norske og islandske titler har jeg lenge forsøkt å følge det prinsippet jeg foreslo i Diskusjon:Liste over islendingesagaene i 2012: bokmålstitler der de finnes, hvis ikke så nynorsktitler eller norrøne titler. Jeg forstår at det likevel er lettere å lese en enhetlig tittelpraksis i en artikkel som denne, og har derfor endret nå. Når det gjelder uttrykket comic relief oppfatter jeg det som et faguttrykk som egentlig ikke trenger å oversettes og som ikke har noen fast norsk oversettelse; men jeg vil ikke motsette meg det hvis noen ønsker å oversette det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:51 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 08:42 (CEST)


Krigen har intet kvinnelig ansiktRediger

I og med at Nobelprisen i litteratur deles ut til forfattere/forfatterskap, og ikke for enkeltbøker, så er det ikke så lett å snakke om «nobelprisbøker», men noen ganger er det nok likevel slik. Som med denne, hvor krigshistorie og litteratur møtes i en bok av Svetlana Aleksijevitsj, nobelprisvinneren i 2015. Artikkelen er hovedsakelig skrevet av Ulflarsen, og han har hentet inn hjelp og råd fra flere, både Telaneo, meg og andre. En god presentasjon av boka, supplert med synspunkt og vurderinger fra ulike hold er grunnlag for en god AA, mener jeg. M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 21:30 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 21:30 (CEST)
  2.   For Telaneo (Diskusjonsside) 25. jul. 2016 kl. 09:20 (CEST)
  3.   For Bjoertvedt (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 01:01 (CEST)
  4.   For--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 12:27 (CEST)
  5.   For // Mvh Torfilm (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 13:41 (CEST)
  6. Helt klart   For. For å si det slik: Artikkelen var så interessant at jeg umiddelbart etter gjennomlesning kjøpte e-boka. Hilsen Kjetil_r 26. jul. 2016 kl. 22:04 (CEST)
  7.   For --Trurl (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 22:12 (CEST)
  8.   For - Kronologien (1983- 1985, se diskusjon) bør være på plass først før vi stempler AA. --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 23:46 (CEST)
  9.   For --Frankemann (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 23:58 (CEST)

KommentarerRediger

  • Jeg ser det er blanding i bruk av genitivsform av «Aleksijevitsj», øverst i teksten er det brukt «Aleksijevitsjs», og senere «Aleksijevitsj'». Jeg endret det til «Aleksijevitsjs», siden det virker som det ble brukt først, men her kan Ulf få endre hvis han er uenig.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. jul. 2016 kl. 09:20 (CEST)
  • Dette er en vesentlig bok med en interessant forhistorie og utgjør såvidt jeg kan forstå en (viktig) del av grunnlaget for Nobelprisen. Artikkelen er klar, velskrevet og opplysende. Alt dette taler for AA. Med fare for å være en kjedelig surpomp vil jeg gjenta en tidligere merknad: Artikkelen er litt knapp om mottakelsen i Russland, Hviterussland og Ukraina - både på politisk hold og litteratur-/historiefaglig hold - dette ville gjort artikkelen komplett. Om jeg gidder skal jeg forsøke meg på omtale i tyske kilder. --Mvh Erik d.y. 25. jul. 2016 kl. 20:38 (CEST)
Til Erik d.y.: Jeg synes det er en relevant innvending mot artikkelen og mitt eneste forsvar er at jeg hverken har funnet noe mer enn hva som allerede står i artikkelen, ei heller behersker jeg russisk/ukrainsk så jeg kan søke etter mer informasjon på de språkene. Jeg har forsøkt å legge inn en melding på diskusjonssiden på tilsvarende artikkel på russisk (lenke til innlegg russisk) og hviterussisk (lenke til innlegg hviterussisk). At artikkelen er ufullstendig på dette området er også noe av grunnlaget for at jeg kun har anmodet om å få den fremmet som kandidat for anbefalt. Når en ser på de andre språkversjonene om boken så synes de ellers å være ganske korte og det er dessverre ingen versjon på engelsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 10:32 (CEST)
Jepp. Artikler på andre språk er langt knappere enn den norske. Dersom du leser tysk kan det være noe å hente i tyske aviser, jeg gjør et forsøk selv. --Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 11:24 (CEST)
PS. Det kan jo hende at mottakelsen i Russland og Hviterussland er omtalt i tyske eller engelsk-språklige aviser. --Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 11:25 (CEST)
  Kommentar Det er et avsnitt i den russiske artikkelen som heter «Priser» som nevner fire russiske priser (tre statlige). Jeg tok ikke med disse da jeg utvidet litt siden det ikke finnes noen tidligere oversettelser på navnene på prisene. Kan disse fungere som noen indikasjoner på mottagelsen i Russland/Sovjet? Vi blir nødt til å komme opp med oversettelse på dem, men de er ikke særlig vanskelige, så så lenge det er greit at vi gjør det, så er det en mulighet. Det er dessverre ingen anmeldelser eller omtaler fra aviser i den russiske artikkelen.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. jul. 2016 kl. 12:32 (CEST)
Ellers hvis vi absolutt må ha noe fra et eller annet på russisk, så skal jeg sikkert klare å grave frem noe, men det kan ta litt tid, gitt at jeg ikke er spesielt god i russisk (og Google finner ingenting som er åpenbart enkelt å bruke med en gang).--Telaneo (Diskusjonsside) 26. jul. 2016 kl. 12:35 (CEST)
Til Erik d.y.: Jeg har tatt med én referanse til en artikkel i Deutschlandsfunk, det var så langt min skoletysk fra 40+ år siden rakk, så du må gjerne grave frem noe mer fra tyske aviser.
Til Telaneo: Jeg så det med prisene i den russiskspråklige artikkelen, men slik jeg oppfattet det var de gitt til forfatteren. Om det er boken som har fått de burde vi hatt de med, synes jeg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 14:23 (CEST)
Første setningen i avsnittet oversettes til «For boken «Krigen har intet kvinnelig ansikt» ble forfatteren tildelt flere priser». Ja de er gitt til forfatteren, men det er bare på grunn av boken slik jeg forstår det.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. jul. 2016 kl. 14:25 (CEST)
Til Telaneo: Da bør vi vel kunne ta det med, om du kan lage en passende seksjon mot slutten av artikkelen for det er det fint. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 14:50 (CEST)
Har lagt den til nå, med norske titler som ihvertfall får med det viktige. Skal ordne rødlenken der senere.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. jul. 2016 kl. 15:16 (CEST)
Da er rødlenken blå!--Telaneo (Diskusjonsside) 27. jul. 2016 kl. 18:13 (CEST)

«Som et bakteppe for den tidsperioden forfatteren, beskriver gjelder Stalins terrorregime.» – jeg forstår ikke setningen. Omformulere? Mvh. Kjetil_r 26. jul. 2016 kl. 21:48 (CEST)

Har forsøkt å endre noe i setningen, tanken er jo at selv om kvinnenes opplevelser i krigen er det sentrale så er det stadige hint til ulike sider av terrorregimet som var i Sovjet under Stalin. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 00:32 (CEST)
Ja, jeg gjorde også en ytterligere forenkling. Det ble bra nå. Kjetil_r 27. jul. 2016 kl. 00:39 (CEST)
Til Kjetil_r: Så din stemmekommentar, må bare si at da er hensikten oppnådd. Flere av anmelderne som har skrevet om boken nevner at om en kun skal lese én bok i år, så bør det bli denne. Jeg er neppe den som er best egnet til å skrive en slik artikkel, men da jeg antok at det kunne gå noe tid før noen andre tok fatt på oppgaven, så valgte jeg å gjøre et forsøk. At du har kjøpt boken etter å ha lest artikkelen tyder vel på at jeg ikke har bommet helt. Håper at jeg ikke har avveket alt for mye fra Wikipedias balanserte fremstilling av emner. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 00:36 (CEST)
Alltid morsomt når Wikipedia-bidragene kommer til nytte, er det ikke?   Kjetil_r 27. jul. 2016 kl. 00:39 (CEST)

Ser nå at jeg har feilet på noe jeg ofte kommenterer i andre artikler, ingressen er ikke helt dekkende for artikkelen. Har lagt til noe mer, fint om andre også tar en titt på det (Kjetil_r, Telaneo, Erik d.y., M O Haugen, Bjoertvedt, Trygve Nodeland, Trurl). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 10:26 (CEST)

Ser bra ut for meg!--Telaneo (Diskusjonsside) 27. jul. 2016 kl. 14:28 (CEST)

Det er nå lagt inn følgende setning: «Filmen ble også tildelt Sovjetunionens statspris i 1985». Når jeg sjekker med artikkel om Sovjetunionens statspris på tyskspråklig Wikipedia så synes det som det var regissøren, ikke filmen, som ble tildelt prisen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 13:23 (CEST)

Ser at i artikkelen om filmen så har den russiske versjonen et bilde, synes å være en filmplakat fra 1981. Er det noe vi kan få løftet over på Wikimedia Commons for så å bruke i artikkelen? Hva tror Telaneo om det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 13:29 (CEST)

Den filen ser ut til å bli brukt under Fair use dessverre, tviler på at Commons har lyst på den.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. jul. 2016 kl. 13:33 (CEST)

Hvis ingen har innsigelser så fjerner jeg internlenke til Sovjetunionens statspris - da det neppe er noen som skriver den artikkelen med det første. Jeg tok en titt på tilsvarende artikler på engelsk go tysk og det virker som en bør beherske russisk for å kunne dekke den med kilder. Vi har allerede en ganske mangelfull artikkel om Leninprisen, som ble ansett som finere og om noen har kapasitet så bør det vel først settes inn på den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 20:01 (CEST)

Hei Ulf! Har tillatt meg å komme med noen redigeringer, du får se over om det ser greit ut. Så noen kommentarer:

  • Forkortelsen ARD nevenes uten noen lenke eller forklaring. Kan ikke se at dette er noe triviel forkortelse som hvem som helst kan forstå.
  • Setningen «Ingen av hennes bøker har vært for salg i Hviterussland siden Lukasjenko kom til makten i 1994» har litt dårlig sammenheng med avsnittet den avslutter. Kanskje denne informasjonen burde stå et annet sted, eller setningen bearbeid noe?

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 23:54 (CEST)

Til Frankemann: Da har jeg lagt inn internlenke og forklaring på ARD og jeg har flyttet setningen opp, så får vi se om det fungerer bedre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 10:48 (CEST)
1983

Ifølge Die Welt kom boken ut første gang i 1983 «mit Streichungen», altså overstrykinger. Var det en usensurert utgave som ble tillatt i 1985 under Gorbatsjov? --Mvh Erik d.y. 27. jul. 2016 kl. 18:44 (CEST)

FNP skriver også 1983 og at boken da var en skandale. --Mvh Erik d.y. 27. jul. 2016 kl. 18:59 (CEST)
Berliner Zeitung skriver også at det var selve manuset ferdigstilt i 1983 som kostet henne jobben og førte til anklager om antikommunisme. --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 19:15 (CEST)
Til Erik d.y.: Du må gjerne legge inn noe om dette i artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 22:08 (CEST)

Jeg synes kildene er uklar (og dessuten på tysk - hva sier norske og engelsk?), men det virker på meg som at i 1983 var det bare et manus og dette ga henne problemer med makthaverne. Med andre ord: Hun fikk problemer bare fordi hun hadde skrevet et manus som sensuren ikke likte. Det som kom ut i 1985 var derimot en sensurert utgave (altså den første utgaven). Får du dette til å stemme med de kildene du har lest? --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 23:44 (CEST)

Når det gjelder utgivelse så har det blitt oppgitt litt ulike årstall, VG oppgir blant annet 1984. Hva jeg har gått ut fra er forfatterens eget nettsted, med liste over utgivelser og der står første utgivelse fra henne i 1985. Vi får vel anta at hun selv har oversikt over hva hun har utgitt som første bok/utgave. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 12:44 (CEST)

Jeg tror det er viktig å gjøre kronologien tydelig for å frem det som ser ganske paradoksalt ut: I 1983 ble hun fordømt og mistet jobben pga et manus, i 1985 blir boken lovprist, utgitt og solgt i 2 mill x (innenfor Sovjetunionen) og endog utgitt på engelsk av regimets eget forlag. Perestrojka synes å være en viktig kontekst. --Mvh Erik d.y. 31. jul. 2016 kl. 13:03 (CEST)
Til Erik d.y.: Usikker på hva du mener nå. Jeg kan ikke se noe som er feil mht kronologi, ei heller at hun mistet jobben som du nevner over. At hun etterhvert fikk utgitt boken takket være endringene som følge av Mikhail Gorbatsjovs styre har jeg nevnt og har kilder på det. Jeg har ikke sett noen kilder som eksplisitt nevner Perestrojka, så jeg har holdt meg til Gorbatsjov som jeg har kilder på. Om du mener det fremdeles er noe som er uklart så forsøk gjerne å redigere det, alternativt legg inn et forslag her. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 18:04 (CEST)
Beklager jeg var litt for kjapp. Leste på nytt og ser at det kommer klart og presist frem. Det eneste jeg er usikker på nå er om setningen (under Omtale) "På tross av at noe ble sensurert bort ble boken allikevel av mange ansett som regimekritisk. Svetlana Aleksijevitsj ble anklaget av de sovjetiske myndighetene for «pasifisme», og en «uheroisk fremstilling av sovjetkvinnen»." gjelder manuset fra 1983 (og daværende regime) eller om det gjaldt boken utgitt i 1985. Jeg får det ikke helt til å rime at boken ble gitt ut (endog på engelsk av regimets forlag) og rost av Gorbatsjov, samtidig som hun var gjenstand for slik skarp kritikk. --Mvh Erik d.y. 31. jul. 2016 kl. 20:00 (CEST)
@Erik den yngre, Ulflarsen: selv om jeg avslutter kandidatprosessen nå, så regner jeg med at dere fortsetter å finne en løsning på dette!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 08:32 (CEST)
Struktur

Bare en liten kommentar til: Avsnittet "bakgrunn" handler både om hennes store forarbeid til boken og om problemene hun hadde med å utgi den i Sovjet. Kan denne seksjonen strukturers mer med nye overskrifter? --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 19:34 (CEST)

Jo, det går nok an. Min idé er vanligvis at seksjonen #Bakgrunn skal skildre alt før og utenfor boka (se f.eks. Det suser i sivet), men når det blir så mye som her, så blir det sikkert best om det deles opp. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 20:28 (CEST)
Kanskje noe sånt som «Forarbeid» og «Sensur» som underavsnitt?--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jul. 2016 kl. 20:33 (CEST)
Hva med «Forarbeid» og «Utgivelse» som underavsnitt (og holder oss da til MO Haugens gode prinsipp)? --Mvh Erik d.y. 28. jul. 2016 kl. 20:51 (CEST)
Funker det også.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jul. 2016 kl. 20:55 (CEST)
Kan godt dele opp seksjonen som angitt over. Mvh. - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 22:07 (CEST)
Da har jeg delt opp avsnittet Bakgrunn med to underavsnitt, så får vi håpe det fungerer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 11:06 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 08:32 (CEST)


Prayers for BobbyRediger

Grundig og god film-artikkel fra Torfilm; dette er hans 22. kandidatartikkel på 29 måneder . M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 20:04 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 20:04 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 19:49 (CEST)
  3.   For Bjoertvedt (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 21:23 (CEST)
  4.   For Finn Rindahl (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 01:13 (CEST)
  5.   For --Finn Bjørklid (diskusjon) 4. aug. 2016 kl. 16:28 (CEST)
  6.   For Maneki Neko (diskusjon) 4. aug. 2016 kl. 16:37 (CEST)

KommentarerRediger

Denne setningen: «Mary Griffith (spilt av Sigourney Weaver) er en kristen kvinne som oppdrar barna sine i den evangelikalske tro.». Er det korrekt å si tro? Er det ikke heller snakk om f.eks lære? Troen er vel kristen, eller? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 19:35 (CEST)

Endret på. // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 15:13 (CEST)

Denne setningen: «Hun innser at Bobby var forskjellig de andre allerede fra fødselen av, og at den sanne verdien lå i hjertet hans.» forstår jeg ikke noe av. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 19:41 (CEST)

Kan være enig i at den ble litt rar. Jeg fant ingen god måte å omformulere på, så fjernet den bare. Essensen i setningen finner vi igjen i slutten av handlingen uansett: at hun har forsonet seg med sønnens selvmord. // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 15:13 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. Telaneo (Diskusjonsside) 4. aug. 2016 kl. 20:18 (CEST)


AFI's 100 Years...100 StarsRediger

Dette er i mine øyne Wikipedia-lister på sitt beste; det inneholder både en kompetent juryert rangering av et vesentlig emne, og det er en kontroll av at vi har tilfredsstillende dekning av de relevante biografiene.

I dette tilfellet har Bruker:Torfilm jobber med selve lista de siste par ukene, mens biografiene er laget av mange av oss over lang tid. Det er naturlig å spesielt trekke fram Bruker:Maneki Neko for hennes overveldende solide bidrag til flere av filmdiva-biografiene våre. M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 20:09 (CEST)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 20:09 (CEST)
  2.   For --Telaneo (Diskusjonsside) 29. jul. 2016 kl. 13:51 (CEST)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 18:46 (CEST)
  4.   For Virker som en god og oversiktlig liste. Godt jobba.--Ezzex (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 21:00 (CEST)
  5.   For Maneki Neko (diskusjon) 4. aug. 2016 kl. 16:40 (CEST)

KommentarerRediger

Tatt i betraktning at tittelen siner 100 stjerner, kunne det kanskje være en ide å liste opp de 50 gjenværende, altså dem som presenterte legendene. Mulig det blir noen røde lenker av det, men det er kanskje bare ei oppmuntring for glade filmwikipedister. Hilsen GAD (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 23:03 (CEST)

Tja, jeg skjønner «where you're going», men dette er jo en artikkel om selve listen, og listen omfatter ikke fler enn 50 folk. Tittelen heng vel at etter navnet på TV-sendingen den ble lansert med, og den hadde 100 folk. Det blir litt unødvendig imø. Hva tenker andre? // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 00:14 (CEST)
Jeg ser at Mysteriumen (diskusjon · bidrag) allerede har lagt inn kolonner med presentatørene. Slik jeg ser det er det ikke noe problem at disse femti nevnes, men det burde kanskje vært gjort på en annen måte, som understreket at det er de femti utkårede på lista som er hovedpersonene, mens de femti presentatørene er medvirkende i hyllesten. fransk wiki har valgt å liste presentatørene separat, men jeg ville har foretrukket å nevne dem nedenfor/etter de femti utkårede. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 10:37 (CEST)
Flott arbeid av Mysteriumen, men jeg tenkte nok også ei litt mer beskjeden løsning – egentlig bare navneliste, slik det står i pressemeldinga. Uansett er det vel ikke noe grunnlag for å nummerere presentatørene, de står vel bare alfabetisk. Pluss at det har sneket seg inn noen menn i kvinnespalta. Hilsen GAD (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 10:49 (CEST)
Hva med slik? // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 13:11 (CEST)
Jeg tenker meg at presentatørene også markeres om ikke hedres i dette showet. De er ikke tilfeldig valgt. Jeg la merke til at det faktisk ikke er gjevn fordeling av kvinner og menn blandt presentatørene. Det er rom for å diskutere dette. Å ikke vise frem presentatørene i en tabell, er på den måten en forsiktig måte å skjule den detalj at Hollywood fortsatt ikke vekter kjønn likt. Listeartikkelen prøver i viss grad også å oppfylle AFI's skabelon, og kopiere den på innhold og meninger.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 13:37 (CEST)
Jeg har vanskelig for å tro at det er gjort med en intensjon om å skjule det at det ikke er like mange menn som kvinner. Det har mer med at hvem som helst kan være presentatør, det ikke være en mann og en kvinne hver gang, det kan være en ujevn kjønnsfordeling. Skyld på de som velger dem ut for det.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. jul. 2016 kl. 13:51 (CEST)
Du tar nok feil.Formen på showet viser til at det er meningen å vise frem det flotteste fra classic-æraen med de flotteste fra denne æraen (1999). Presentatørene er ikke tilfeldig valgt. Det er på målstreken at listen ikke klarer å oppfylle dens eget mål om å ha likt antall kvinner og menn.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 14:26 (CEST)
Dersom det er et poeng et Hollywood ikke vekter kjønn likt, så er det ikke et poeng som vi trenger å løfte fram i denne sammenhengen; det ville være en avsporing fra fokus på de hedrede. Jeg synes Torfilms versjon ser grei ut. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 13:59 (CEST)
Enig, dette er ikke noe vi burde ta stilling til i det hele tatt egentlig.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. jul. 2016 kl. 14:00 (CEST)
Jeg ser dere legger dere på en linje der dere vil kjøpe det AFI sier. Hva slags artikkel ender en opp med da?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 14:08 (CEST)
Da ender vi nok opp der vi skal være: vi gjengir kildene uten å tilføre noen egen agenda. --M O Haugen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 14:29 (CEST)
Der tar du feil, og jeg må omformulere din påstand. For å havne der vi skal være må vi gjengi kildene, og ikke ape etter en kilde.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 14:39 (CEST)

Men i forbindelse med å gjøre denne listen bedre så har jeg startet oversettelsen av et par artikler: Filmkritikk og Classical Hollywood cinema. Jeg trenger hjelp til å se over de.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 14:44 (CEST)

Dette ordet: «Presentatører»? Er det korrekt norsk? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 16:21 (CEST)

Kall det et hendig arbeidsord. Kunnskapsforlaget har ikke annen oversettelse av presenter enn «en som presenterer». --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 16:34 (CEST)
Jo, jo, de har også «programleder, TV-vert, TV-vertinne», men skal vi heller omformulere for bedre flyt?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 16:37 (CEST)
Ja, men finner vi et bedre ord tar vi det. «Programleder, TV-vert, TV-vertinne» viser vel til en som leder sendingen, og det er jo Shirley Temple. // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 16:40 (CEST)
Shirly Temple er «Hostess»/hovedvert og presenterer 100 år med film med fokus på Classic Hollywood, mens de andre «present» «honorees» (det er ingen egen ære eller pris ved å stå på denne listen, instituttet driver mest utdanning, og hedrer selve filmmediet (det amerikanske). Men listene skapte mye fuzz i USA da de kom. Instituttet, studioene og sponsorer ville tjene på å selge gamle filmer, noe som har blitt belyst og kommentert i blandt annet New York Times.) og er "hjelpeverter", ikke «co-hosts»? Det mangler også ord for honoree (laureate/prisvinner?) Kan det være vi mangler en del ord for denne bransjen vi i Norge ikke har hatt grunnlag for å være så involvert i som amerikanerene? tankekors --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 17:12 (CEST)
Har lagt inn en ny overskrift, andre varianter over samme tema går sikkert også bra... Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 17:55 (CEST)
Litt for lang imø, skal se om jeg finner noe kortere. // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 18:12 (CEST)

Av de som introduserte prisvinnerne mangler vi artikkel om én, Gregory Hines, synes det bør på plass før artikkelen godkjennes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 17:57 (CEST)

Selvsagt (den listen kom på plass i dag, så har ikke hatt allverdens av tid til å lage den, men den kjem!) // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 18:12 (CEST)

Mysteriumen (diskusjon · bidrag), jeg ser at du vil ha inn en lenke til Classical Hollywood cinema, men det er ingen kilde som tilsier at de skal være fra den tidsepoken. Nå har du også selv endret på AFIs definisjon på en amerikansk filmlegende, og da gjengir vi ikke kildene riktig nok. Det er for all del en god artikkel, men jeg tror ikke den hører hjemme i denne. // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 18:39 (CEST)

Torfilm (diskusjon · bidrag), jeg ser du starter en redigeringskrig, ved teknisk redigering. Dette er andre gang du fjerner lenken. Og tema for krigen gjelder om en kan kategorisere listen som Classic Hollywood. Din hardnakkete motstand til å klassifisere dette som Classic Hollywood er ganske underlig, når det er denne æra AFI peker på i sin definisjon. Min endring på definisjonen, fra slik den sto var en bedre oversettelse jeg forstatt skrev på da du redigerte den vekk, og den bøyde ikke av fra den i presseskrivet. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 18:58 (CEST)
Hvis jeg hindret deg i en redigering beklager jeg det. Poenget mitt er at vi bør komme til enighet om dette, og siden vi to er uenige, bør vi kanskje få en mening fra en utenforstående. // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 19:09 (CEST)
Hva du mener vet jeg ikke, men det virker som du tror at Classic Hollywood er et slags skjellsord, siden du også vil ha tredje personer med i en samtale om dette. Skal vi avgjøre om det fant sted en krenkelse? At vi er uenige vet jeg ingen ting om, jeg vet bare at du fjerner denne lenken. Du sier et eller annet ut av det blå om at ingen ting peker mot... Men du har ikke noe argument med hold i. Det er ikke tydelig hva det er du mener, bare at foreløpig skal det være uten den lenken, og med definisjonen slik den sto.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 20:18 (CEST)
Argumentet mitt var at det ikke står noe om Classic Hollywood i kilden: «AFI defines an "American screen legend" as an actor or a team of actors with a significant screen presence in American feature-length films whose screen debut occurred in or before 1950, or whose screen debut occurred after 1950 but whose death has marked a completed body of work.»[1] Dessuten blir det vel ikke riktig å si at de var fra den «epoken», da Classic Hollywood er en stil og ikke en epoke. // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 15:19 (CEST)
Når en sier æraen så mener en æraen og ikke en bred forståelse der det er stilen en snakker om.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 15:56 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. Telaneo (Diskusjonsside) 4. aug. 2016 kl. 20:34 (CEST)


AugustRediger

Jonas LiedRediger

En interessant biografi fra en forgangen tid, med oppdagelser og en slags kuriøs/spektakulær pionerkapitalisme; fint skrevet av Erik den yngre (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 13:23 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 13:23 (CEST)
  2.   For - Bjoertvedt (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 15:11 (CEST)
  3.   For For en fyr! 3s (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 20:21 (CEST)
  4.   For Vet ikke om jeg er inhabil, men tar sjansen på å stemme. --Mvh Erik d.y. 15. aug. 2016 kl. 23:45 (CEST)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 18:35 (CEST)
  6.   For Veldig interessant lesning! Frankemann (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 09:09 (CEST)

KommentarerRediger

Synes som en velskrevet og interessant artikkel. Et par detaljer etter første titt: Det er to referanser i ingressen, de bør flyttes ned i artikkelen. Det er også en «rød lenke» i ingressen, vi har vel en sedvane på at vi bør unngå «røde lenker» i «første skjermbilde». Foreslår at internlenke fjernes fra Det sibirske kompani, om artikkelen skrives kan det lett legges inn igjen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 16:59 (CEST)

Er det i overkant mange eksterne lenker til enkeltbilder? Artikkelen er jo ellers rimelig godt dekket med foto, synes hovedbidragsyter bør vurdere å fjerne en del av de eksterne lenkene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 18:00 (CEST)

Forsåvidt enig. Husker ikke hvorfor jeg gjorde det slik, kanskje fordi bildene på Commons alle var fra en reise, forsøkte å skape mer bredde. Fjerner et par lenker iallefall. Mvh Erik d.y. 14. aug. 2016 kl. 19:26 (CEST)

Da har jeg lest gjennom og skal stemme for anbefalt. Jeg synes imidlertid at ingressen bør utvides noe så den gir en mer fullstendig oversikt over innholdet. Ideelt sett så bør jo ingressen dekke det vesentligste i artikkelen og det synes jeg ikke den gjør nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 18:34 (CEST)

Takk Ulf. Jeg har utvidet ingressen litt. Noe mer som bør evt strammes? --Mvh Erik d.y. 16. aug. 2016 kl. 23:06 (CEST)
Til Erik d.y.: Det ser greit ut, bortsett fra referansene i ingressen. I og med at ingressen er et sammendrag av artikkelen så har det ikke noen hensikt å ha referanser der, de gjentar jo bare det som nevnes lenger ned. Følgelig bør de slettes, flyttes ned - eller en blanding av de to. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:10 (CEST)

Veldig interessant og velskrevet artikkel, men noen kommentarer har jeg:

  • I avsnittet Russisk statsborger kommer denne setningen et stykke ned i teksten Ved Dickson støtte de på Otto Sverdrup som hadde gått på grunn med «Eclipse». Ut fra sammenhengen lurer en på om Dickson er et sted, selv om det høres ut som et amerikansk mannsnavn. Enten trengs en lenke til en artikkel om Dickson, eller så må det komme til en ny setning som forklarer dette. I neste setning Sverdrup deltok i letingen etter Sedov og Brusilov lurer en på om Sverderup letter etter to herrer eller kanskje to skip? Sedov er så vidt jeg vet et russisk skoleskip. Synest forøvrig at slutten på dette avsnittet er vanskelig å forstå, annet en at det skjer veldig mye. Hva med panikken som oppstod da man trodde at konvoien av lasteskip var tyske krigsskip? Fikk det noe følger?
  • Aller sist i avsnittet Russisk statsborger kommer denne setningen: På samme turen møtte han ifølge selvbiografien også polarutforskeren Robert Peary. Det er vanskelig å se hvordan denne setningen har sammenheng med at han ville ha Theodore Roosevelt med på en ekspedisjon. Hvordan er dette Samme turen? Kanskje meningen ville vært letter å forså om setningen omformuleres slik På samme tid møtte han ifølge selvbiografien også polarutforskeren Robert Peary.?
  • Jeg synest det er greit om det etter hver omtalte person kommer en parantes med fødels- og dødsår. Da vet en raskt litt mer om personenes liv.

Venlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 09:14 (CEST)

Takk for kommentar. Fikset disse tingene, håper det ser greit ut nå. Det ser ut til at Lied har blandet sammen Sedov og Rusanov. Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 15:05 (CEST)
Ser bra ut nå. Jeg satte inn fødsels- og dødsår for alle personer nevnt i teksten som har egen artikkel. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 09:07 (CEST)

Bra artikkel, men jeg er uenig med Frankemann i det med fødsels- og dødsår i parentes. Vi pleier ikke å gjøre det slik på Wikipedia, og de leserne som er interessert i dette kan vel bare følge lenkene og lett finne disse tallene selv? Hilsen Kjetil_r 19. aug. 2016 kl. 20:12 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 17:40 (CEST)


FrøyningsfjelltrommaRediger

jeg skrev denne artikkelen for et par år siden, i fortsettelsen av artikler som runebomme, Bindalstromma og andre. Det er en kort, og forsøksvis uttømmende beskrivelse av en samisk sjamantrommes historie både mht eierskap etter at den ble stjålet/«beslaglagt» og mht ulike tolkninger av hva motivene betyr. Fordi tromma er så godt dokumentert, bidrar artikkelen til å konkretisere og eksemplifisere det generelle stoffet i hovedartikkelen om runebommer. M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 08:31 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 08:31 (CEST)
  2.   For - imponerende! Bjoertvedt (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 14:26 (CEST)
  3.   For høyst interessant // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 19:09 (CEST)
  4.   For meget bra. Uansett av hvem, bør nok artikkelen gjøres forståelig for Meiningens innbyggere og besøkende!--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 19:13 (CEST)
  5.   For 3s (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 20:04 (CEST)
  6.   For Telaneo (Diskusjonsside) 15. aug. 2016 kl. 05:20 (CEST)
  7.   For Haakon K (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 07:37 (CEST)
  8.   For Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 16:57 (CEST)
  9.   For Bra arbeid! Frankemann (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 22:30 (CEST)
  10.   For Ranværing (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 00:37 (CEST)

KommentarerRediger

En liten språkting: I artikkelen benyttes både formen «ramma» og formen «rammen». Hovedforfatter kan gjerne velge hvilken form det skal være. – Ordensherre (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 12:03 (CEST)

Fikset, takk for gjennomlesning. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 12:59 (CEST)

Interessant artikkel. Et par mindre saker: Det er flere referanser i ingressen, de bør flyttes ned i hoveddelen av artikkelen. Videre er det brukt faste billedstørrelser, om mulig bør vi unngå det. Siste punkt er opp til hovedbidragsyter å vurdere, men jeg vil uansett nevne det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 17:56 (CEST)

En sak jeg stusser over er manglende interwiki, er det ikke noen artikkel om emnet på andre språk? Om ikke annet så burde vel ingressen oversettes til engelsk, eventuelt også tysk. Kanskje den godeste Trygve W Nodeland kunne oversatt ingressen til tysk? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 18:04 (CEST)

Ser dårlig ut på andre språk. Det er en kategori på commons, så jeg koblet interwikien med den, se d:Q18342189. Men når er det i det minste ikke helt tomt i venstremargen.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. aug. 2016 kl. 05:05 (CEST)

Småtteri i ingressen. Kunne det vært en tanke å nevne i ingressen at Meinigen er i Tyskland? Jeg ble forvirret når det lenger nede i artikkelen stod at den var i Tyskland. Videre synes jeg «befinner seg siden...» lukter av oversettelse fra tysk eller engelsk. «har befunnet seg fra...» klinger bedre i mine øre, men det blir kanskje bare en smakssak? Mvh 3s (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 19:59 (CEST)

@3s, Ulflarsen, Trygve W Nodeland: takk for innspill, som jeg har fulgt opp så langt det var gjørlig. Bildestørrelsen på tegningen må være større enn vanlig for å gjøre tallene og symbolene lesbare; da ble det estetisk sett mest naturlig at det første bildet også var like stort. Det langsmale bildet må ha fast bildestørrelse med ekstra bredde for å være av noen nytte. Når det gjelder å gjøre artikkelen forståelig for Meiningens innbyggere kan jeg trøste med at en av kildene til artikkelen er en tyskspråklig artikkel av Maren Goltz, som jobber ved museet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 21:14 (CEST)

Jeg tror artikkelen ville blitt mer tilgjengelig for norskspråklige lesere hvis innholdet i de svenske sitatene i avsnittet om trommeskinnets motiver ble skrevet om til norsk (med originalsitatene i fotnoter). Slik det ser ut nå, minner det mer om en akademisk artikkel en en encyklopediartikkel, syns jeg. Haakon K (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 07:37 (CEST)

Enig med Haakon K, alt bør oversettes, eventuelt får originalsitatene legges som fotnoter eller settes i parentes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 16:55 (CEST)
@Haakon K, Ulflarsen:. Jeg tenkte at leserne tålte noen setninger svensk, i og med at det også er innslag av 1700-talls dansk/norsk her. Men hvis det er flere som ønsker det slik, får jeg føye meg. Jeg er i alle fall opptatt av at leserne får se de eksakte formuleringene fra kildene, ikke bare en gjenfortelling. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 23:43 (CEST)
Min oppfatning er at orginalsitatene fint kan stå på svensk og 1700-talls dansk/norsk. Synes dette var lett å lese. Synd med alle de samiske gudene som ikke har artikler på norsk Wikipeida, lenker her hadde gjort seg. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 22:26 (CEST)
For meg er original tekst en mindre sak og jeg lever godt med at det står slik det står, jeg har stemt for anbefalt uten forbehold. Selv leser jeg både mye svensk og noe dansk, men tenker samtidig at vi bør gjøre stoffet så godt og korrekt som mulig, samtidig som det bør være så tilgjengelig som råd er. I dette arbeidet finnes det vel så langt ingen fasit. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 23:12 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 17:40 (CEST)


Ingrid BjerkåsRediger

En grundig og detaljert gjennomgang av livet og karrieren til Norges første kvinnelige prest. Det er mange som kjenner navnet og mange som har en rask, halvkvalifisert oppfatning om hva hun gjorde og sto for. Men dette artikkelen, hvor hennes kollega 3s (diskusjon · bidrag) har vært hovedbidragsyter, får vi en god framstilling av det som faktisk skjedde. M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 08:26 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 08:26 (CEST)
  2.   For, interessant artikkel med bra språk. Hilsen Kjetil_r 14. aug. 2016 kl. 09:57 (CEST)
  3.   For - interessant og slikt bare Wikipedia på sitt beste kan framskaffe. Bjoertvedt (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 14:28 (CEST)
  4.   For // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 20:23 (CEST)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 22:29 (CEST)
  6.   For Colliekar (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 22:49 (CEST)
  7.   For Viktig og interessant, både personlig og politisk. --Mvh Erik d.y. 17. aug. 2016 kl. 21:47 (CEST)

KommentarerRediger

Burde vi ha noe utdypende om «jøssingismus anglemanicus paranoidformis» (støtteartikkel, fotnote, eller noe annet)? Det er ikke helt sikkert alle lesere klarer å oppfatte konnotasjone her.

Jeg skal forresten sørge for at vi får en artikkel om Folkedomstol (Norge) senere i dag, for det er vel heller ikke opplagt for alle lesere hva dette var. Mvh Kjetil_r 14. aug. 2016 kl. 09:57 (CEST)

Supert. God ide med «jøssingismus anglemanicus paranoidformis». Jeg skal se hva jeg får gjort med det. Mvh 3s (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 19:24 (CEST)
@Kjetil r: Jeg har forsøkt å legge inn en forklarende fotnote til «diagnosen». Mvh 3s (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 22:18 (CEST)
Flott, tror fotnoten du fikk lagt inn får stor verdi for leseren. Hilsen Kjetil_r 15. aug. 2016 kl. 18:13 (CEST)

La inn et bilde av Carl von Ossietzky, om hovedbidragsyter synes det ikke passer så er det bare å fjerne det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 18:46 (CEST)

 Liker 3s (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 19:28 (CEST)

En kjempesolid artikkel, det er det ingen tvil om! Jeg vet ikke om jeg er så glad i tekstboken ved siden av «Studier og ordinasjon»-seksjonen. Det er for all del viktig informasjon, men imø blir det litt som den sideinformasjonen i enkelte lærebøker. I de bøkene vil man stappe inn så mye tekst som mulig, men vi er jo på nett og har ikke det samme plassproblemet. Kanskje ingen andre enn meg synes det er et problem, men jeg ville foretrukket å ha det en annen plass (enten et annet sted i artikkelen, eller i en annen artikkel). Ellers: kanskje legge inn noen bylines? // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 19:02 (CEST)

Jeg ser hva du mener. Jeg skrev det fordi jeg mener det er sentralt å forstå noe av dette for å forstå personen Ingrid Bjerkås og den kampen hun ble midtpunkt i. Om man ikke forstår dette, forsvinner en viktig dimensjon med personen. Hvordan man løser dette kan diskuteres. Jeg er ikke sikker på om jeg valgte den beste løsningen, men jeg tror det er bedre for forståelsen av IB å ha en grundig gjennomgang i denne artikkelen enn å flytte alt ut i en annen artikkel. Merk ordet «tror» her. Jeg er åpen for forslag til endringer. Mvh 3s (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 19:28 (CEST)
Jeg synes det fungerer bra med en slik utdypende tekstboks på høyre side og vil heller ha det enn å legge det ut i en egen artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 19:30 (CEST)
Jeg er helt enig i at teksten skaper en ekstra forståelse og er viktig for resten av artikkelen. En mulighet er å lage en seksjon helt øverst som kan fungere som «bakgrunnsinformasjon». For meg er det en ideal løsning, men som Ulflarsen allerede har bevist har vi ulike meninger. (det vil jo selvsagt ikke hindre en for-stemme fra meg  ) // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 20:22 (CEST)
Jeg synes også at bakgrunnsinfo-boksen fungerer greit. M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 19:38 (CEST)
Fungerer mye bedre med tekstboks enn å ha dette bakgrunnsstoffet inne i biografien. Men usikker på hvordan den ser ut på ulike skjermer (brett og telefon, jeg bruker stort sett bare en kraftig PC med flere store skjermer). Jeg tidligere en kommentar med ønske om litt strammere prosa, mulig at det fortsatt er rom for å stramme litt? Mvh Erik d.y. 17. aug. 2016 kl. 21:47 (CEST)
Det er godt mulig det er rom for innstramming. Du og @Orland: gjorde en flott jobb med å peke på slikt for en stund siden. Jeg leste gjennom artikkelen flere ganger før jeg initierte denne kandidatprosessen og tenkte at den var stram nok, men man blir fort blind for slikt, så jeg kan ha tatt feil. Mvh 3s (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 10:50 (CEST)
Rapport: Boksen blir litt tynn men funker helt fint på iPad. // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 11:06 (CEST)

Synes ingressen bør omorganiseres og utvides noe. Først bør navn født/død + at hun er kjent som den første kvinnelige prest i Norge. Så et noe utvidet sammendrag av artikkelen, kronologisk (så det om andre verdenskrig kommer før utdannelse og ordinering til prest), så noe mer om striden rundt at hun ble utnevnt. Ingressen bør ta høyde for at mange kun leser den, og slik den står nå synes jeg den er i knappeste laget. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 18:00 (CEST)

Jeg tenker at vi bør skrive mer om studier og prestegjerning, og mindre om krigen, dersom ingressen skal endres. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 19:38 (CEST)
Jeg har forsøkt meg på en utvidelse av ingressen, uten å gjøre den kronologisk, men med mer fokus på hva som skjedde rundt henne i prosessen rundt ordinasjon og utnevnelse. Det hele kan tilbakestilles med et tastetrykk. Mvh 3s (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 19:42 (CEST)

Bruk av ordet «jobbe». Godt mulig jeg er pirket på dette, men for meg blir det i overkant slang, synes vi heller bør bruke «arbeide». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 21:03 (CEST)

For meg er disse ordene ofte likeverdige, men om det er flere som mener at «jobbe» bør endres til «arbeide» er det ikke noe problem å endre det. Ordet er brukt 7 ganger i artikkelen (i følge mitt ordsøk), og alle de gangene tror jeg ikke «arbeide» vil være bedre, så det er en smal sak å gjøre det. Mvh 3s (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 21:14 (CEST)
Enig med Ulf Larsen her. «Jobbe» er litt vel mye slang for min smak også. Hilsen--Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 12:29 (CEST)
Det er en detalj og om «jobbe» blir stående så er det ikke noe problem for meg, synes bare det virker mer solid med «arbeide». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 21:37 (CEST)
Jeg har endret til «arbeidet» et par steder og «stillingen» en gang. De siste mener jeg er best som de er. OK? Mvh 3s (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 17:11 (CEST)

Denne setningen synes uklar: « I 1947 hadde tre kvinner blitt ordinert samtidig i 1947, og i Sverige ble tre kvinner ordinert i løpet av kort tid i 1960.». Dobbelt opp med 1947, og ble kvinner ordinert så tidlig i Norge? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 21:37 (CEST)

Det er ikke så rart at den er uklar, for den er feil. Det skal stå at dette skjedde i Danmark. Bra sett. Mvh 3s (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 22:13 (CEST)

Stort arbeid som er nedlagt om en fasinerende person, meget interesant å lese dette! Her er imidlertid noen uklarheter:

  • En setning som virker mangelfull i avsnittet Berg og Torsken: Man reagerte på at det ble gjort forsøk på å klassifisere folk som mer eller mindre kristne etter som de godtok eller ikke godtok Bjerkås, og man reagere på innblanding i lokale saker fra personer langt borte. Bør det være et verb her: ...å klassifisere folk som var mer eller mindre kristne... for å gi mening?
  • Er tegnsetingen her riktig i avsnittet Berg og Torsken: «[m]in gjerning som mor kan ikke gjøres av andre.», tenker da på hakeparantesen rundt m?
  • Det står i avsnitet Berg og Torsken at: Søren stelte henne mens hun var syk. I Wikipedia er det ikke vanlig å bruke fornavn i teksten. Dessuten skal en ha god husk for å komme på at mannen hennes lenger opp ble presentert som Søren. Bedre å skrive: Mennen stelte henne mens hun var syk.
  • Burde det ikke vært kursiv for sitatene, ikke bare anførselstegn?

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 12:29 (CEST)

A) Nei, det blir ikke riktig. Det som eventuelt kan gjøres er å sette hermetegn rundt «mer-» eller «mindre kristne». Dette er/var ikke snakk om noen klassifisering basert på tro, men hva man mente om en sak (her: Bjerkås). Et nyere tilfelle der enkelte har ment at det samme har skjedd, er i homofilisaken i Dnk. Gir det mening?
B) Jeg mener det er rett, men registrer at mange er uenig med meg. Slik jeg ser det, er hakeparantesen en måte å signalisere at det er en endring i forhold til et direkte sitat. Når det er hakeparantes rundt første bokstav i et sitat, som her, viser det at stor forbokstav har blitt gjort om til liten eller omvendt. Jeg mener det er mest ryddig å gjøre det slik, og det er slik jeg har lært det i akademia, men om det er forvirrende er det fort gjort å endre det.
C) Har endret det til «mannen». Jeg mener at det kan være greit å variere mellom tittel, etternavn og fornavn enkelte ganger. En del steder i en artikkel som dette mener jeg det gir bedre språk, da man kan få mer variasjon og samtidig unngå for mange konstruksjoner med «fornavn etternavn». Når man omtaler et ektepar vil det jo heller ikke skille å bruke etternavnet... Det gjør kanskje teksten litt mindre leksikalsk i formen, men samtidig gir det kanskje bedre språk? (Selv om jeg ofte peker på og endrer bruk av fornavn i artikler selv, så konsekvent er jeg ikke...)
D) For meg er det smak og behag. Jeg har vel aldri gjort det på Wikipedia eller oppfattet at det er et stilkrav, men om det er det skal jeg selvsagt fikse det i artikkelen. Mvh 3s (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 17:11 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 17:40 (CEST)


VVVVVVRediger

Ny artikkel om et dataspill; bredt og ryddig beskrevet av hovedbidragsyter Telaneo (diskusjon · bidrag) med flere. M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 20:55 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 20:55 (CEST)
  2.   For - Bjoertvedt (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 00:24 (CEST)
  3.   For // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 23:15 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:41 (CEST)
  5.   For Men jeg ser gjerne at den uklare setningen jeg har pekt på under blir forbedret. 3s (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 11:08 (CEST)

KommentarerRediger

Veldig gjentakende språkføring, som jeg tror jeg har klart å forbedre litegrann, men det må nok tas noen runder til. Ellers, som jeg har nevnt i en annen kandidatprosess, syns jeg det er merkelig å bruke ordet nivå istedenfor brett (da jeg spilte slike spill som guttunge, tror jeg ikke nivå var i ordforrådet mitt engang), men det er vel en del av ungdomssjargongen, da ;) Haakon K (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 07:25 (CEST)

Jeg kan bekrefte!   // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 23:15 (CEST)

Flyttet noe tekst i ingressen, om det ikke passer så bare flytt det tilbake. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:41 (CEST)

Ser ikke noe problem med det!--Telaneo (Diskusjonsside) 17. aug. 2016 kl. 02:13 (CEST)

Hva betyr egentlig dette? "spesielt Jet Set Willy, som er referert til ved at man kan samle inn gjenstander i spillet som er vanskelige å komme til"? Mvh 3s (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 11:02 (CEST)

Det er 20 gjenstander («trinkets») spredd rundt i spillet, som spilleren kan samle opp. De er mildt sagt vanskelige å komme til. Jet Set Willy gjorde det samme, og var første til å gjøre noe slikt. Hint hint i den retningen.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. aug. 2016 kl. 19:21 (CEST)
Bedre?.--Telaneo (Diskusjonsside) 18. aug. 2016 kl. 08:31 (CEST)
Absolutt. Jeg tok meg den friheten at jeg forsøkte å klargjøre litt mer. Håper det fungerer. Mvh 3s (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 10:47 (CEST)
 Liker.--Telaneo (Diskusjonsside) 18. aug. 2016 kl. 10:59 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 08:49 (CEST)


Political AnimalsRediger

Det blir mer og mer tydelig at Torfilm (diskusjon · bidrag) har en greie med Sigourney Weaver; dette er den 25. kandidatartikkelen fra hans side, og den sjuende som er Weaver-relatert. Det er som vanlig fra hans side grundig gjort, med god kildedekning. Den som leter vil antagelig finne noen anglisismer, men det er fritt fram til å gjøre noe med dét, og ellers komme med ros, forbedringsforslag og andre innspill. M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 09:03 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 09:03 (CEST)
  2.   For, trodde det almenkunnskap at Torfilm har en greie med Weaver by now. Godsaker dette her! --Telaneo (Diskusjonsside) 18. aug. 2016 kl. 09:06 (CEST)
  3.   For 3s (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 18:15 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 18:07 (CEST)

KommentarerRediger

I ingressen føler jeg det mangler noe. Det hopper brått fra at en journalist tyr til skite triks til spekulasjoner om en hel sesong. Kunne det kommet noe mer om handlingen her? Mvh 3s (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 11:44 (CEST)

Jeg ser at Orland allerede har funnet en god løsning.  Liker // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 15:28 (CEST)

Denne setningen: "Berg truer Elaine med å publisere en artikkel om et selvmordsforsøk sønnen T. J. (Sebastian Stan) har utført, mot å få være med henne en uke". Hva menes med "være med henne"? Er det snakk om å følge henne i arbeidet eller noe slikt? Og "mot". Om jeg forstår dette rett, er det snakk om at hun (Elaine) kan stoppe publisering av denne artikkelen om hun stiller opp på denne uken. Riktig Kan dette presiseres? Mvh 3s (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 13:31 (CEST)

Du har forstått alt rett. Om Elaine lar Berg følge arbeidet hennes i en uke, vil ikke Berg publisere artikkelen om sønnens selvmordsforsøk. Blir ikke «mot» riktig i denne sammenhengen? // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 15:28 (CEST)
Jeg vil forstå «mot» som at det er en motytelse som ytes som takk for noe, altså at publiseringen skjer som en motytelse for at hun fikk følge Elaine en uke. Jeg har forsøkt meg på en omskriving. Se om det er rett. Mvh 3s (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 18:15 (CEST)
I like it. // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 22:57 (CEST)

Ble dette rett? Eller lagde jeg en feil? Mvh 3s (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 13:48 (CEST)

Tja, men her tror jeg ikke sammendraget mitt var så godt i utgangspunktet. Endret på. // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 15:28 (CEST)

Jeg synes oppsettet mht. medvirkende (Main Cast, Recurring Cast og Guest Cast) i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia fungerer bedre, hva med å legge inn samme her? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 14:26 (CEST)

Vi kan dele opp den listen vi har i hovedroller og biroller, men jeg tror ikke det er gunstig å ta med hele rollelisten fra en-wp. // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 14:35 (CEST)
Jeg synes lista er grei slik den står. Vi må huske at Wikipedia (og særlig en:wp) er stedet for egenreklame og nameplacing, slik at alle som har gjort noe skal nevnes. Vi trenger ikke å være lojale til det på noen måte. Jeg ser at 2 av de 4 gjesterollene (Redgrave og Brown) er nevnt på de relevante stedene i artikkelteksten; og synes at det er en like bra løsning som ei navneliste. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 14:52 (CEST)

Denne setningen: «Political Animals er en amerikansk miniserie skapt av Greg Berlanti.». Avslutningen - skapt av... - er vel direkte oversatt fra engelsk, created by..., men er det korrekt på norsk? Bruker vi ikke skrevet av, produsert av - eller begge deler? Om Berlanti er både forfatter og produsent så bør det vel heller stå skrevet og produsert av Greg Berlanti.. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 21:00 (CEST)

Flere norske sider bruker «skape» om TV-serier.[2] Men jeg er enig i at det ikke høres særlig norsk ut. // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 23:21 (CEST)

Denne setningen: «Etter hvert får T. J. og Douglas vite at Bud iscenesatte de dårlige TV-intervjuene så pressen ville klandre Bud for Elaines kommende valgtap, slik at hun kunne stille og eventuelt vinne et annet primærvalg.». Hva betyr et annet primærvalg? Er det ett enkelt primærvalg i en delstat, eller en ny presidentkampanje om nye fire år? Om det sistnevnte er tilfelle bør det formuleres på en annen måte. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 21:37 (CEST)

Endret på. // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 23:21 (CEST)

Denne setningen: «Collier bestemmer seg for å stille til primærvalg i Garcettis sted.». Er det ikke her snakk om å stille som presidentkandidat? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 21:42 (CEST)

Jo, jeg tenkte for smått. // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 23:21 (CEST)

I beskrivelsen av episodene er det brukt endel tekst på å beskrive tilbakeblikk, bør ryddes i det, dvs. kortes ned. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 20:50 (CEST)

Ulf Larsen, hvorfor det? Tilbakeblikkene er integrerte deler av episodene, og er en vanlig fortellerteknikk i TV for å gi figurene dybde på kort tid. Hvert tilbakeblikk er viktig for noe som skjer i «nåtid», og derfor synes jeg ikke det blir gunstig å korte dem ned. // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 21:11 (CEST)
Mulig jeg forklarte meg upresist. Tilbakeblikkene er helt ok, hva som bør kortes ned er at de gang på gang forklares at det er tilbakeblikk, det er unødvendig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 21:20 (CEST)
Unnskyld, jeg misforsto. Det kan ordnes. // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 21:31 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 10:25 (CEST)


BirkebeinerneRediger

Brukeren IdaScott (diskusjon · bidrag) utvidet denne artikkelen fra ca 3000 tegn til 37.000 tegn i februar. Nå fremstår artikkelen som en veldisponert og kildebelagt gjennomgang av denne legendariske borgerkrigsfraksjonens liv og historie. Vel verdt en AA. M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 12:44 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 12:44 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 23:42 (CEST)
  3.   For Telaneo (Diskusjonsside) 25. aug. 2016 kl. 18:52 (CEST)
  4.   For --IdaScott (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 15:31 (CEST)
  1.   ImotJeblad 26. aug. 2016 kl. 12:24 (CEST)

KommentarerRediger

Dette virker som en solid kandidat til anbefalt fra IdaScott. Jeg har pusset litt på formatering og har et par kommentarer så langt. Det første er ingressen, ideelt sett så skal den gi en oversikt og et sammendrag av teksten, men her synes den å være for kort. Jeg tenker at mange vil kun lese ingressen og siden kunden har alltid rett, så bør vi da sørge for at det vesentligste finnes der. Ingressen nevner ellers at birkebeinerne var en opprørsflokk og et politisk parti. Som amatør overfor dette emnet stusser jeg på politisk parti, det gir jo assosiasjoner til dagens partisystem. Kan det være at en løsere betegnelse som politisk gruppering kan passe bedre? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 08:40 (CEST)

Godt poeng, Ulf Larsen. Jeg har ikke skrevet ingressen, tror jeg lot den være omtrent som den var da jeg begynte å redigere artikkelen. Er helt enig med deg og skal se på det. Mvh --IdaLandberg (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 17:40 (CEST)
En veldig solid og detaljert artikkel! Jeg har bare en anmodning til forfatteren, og det er om det er mulig å forklare litt mer om hva birkebeinerne (og baglerne og ribbungene) sto for, hva de ville? Jeg forstå at de var unge og at de støttet visse kongsemner, og et sted skrives det i en bisetning at de først var fattige. Det vi gjerne skulle sett mer av, er en innledning eller avslutning med noen lange linjer i birkebeinernes historie: Var de fattige, og i så fall ønsket de omfordeling av jord eller andre reformer? Var de overklasse, underklasse, var de fra en spesiell region? Kort sagt: Hva ville de, hva var deres store rolle i historien? Hva førte deres kamper til? Fikk de selv noen resultater av sitt strev - det står at det innledet en norsk «gullalder» og at visse konger fikk makten, men hva førte seirene til for birkebeinerne selv? Fikk de plyndringsgods, betaling, jord, rettigheter, privilegier? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 16:27 (CEST)
Bjoertvedt, dette er sånt man gjerne ser seg litt blind på når man skriver... Skal absolutt få med et avsnitt der dette blir bedre forklart. Mvh --IdaLandberg (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 17:40 (CEST)

I omtalen av slaget ved Fimreite står det at Sverre hadde 320 mann, ikke noe om hvor mange mann Magnus hadde, men at nærmere 2000 av hans hær falt. Med endel gjenlevende så synes styrkeforholdet å være 1:10, kan det stemme? Jeg ser at artikkelen om slaget angir 1000 mann for Sverre og 2000 mann for Magnus. Fint om hovedbidragsyter tar en titt på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 21:46 (CEST)

I seksjonen Birkebeinerne mot baglerne står det at Baglerne var folk fra Østlandet og spesielt Viken, mens Birkebeinerne var folk fra Trøndelag og Vestlandet. Samtidig begynte vel Birkebeinerne som en gruppe fra Viken og Telemark - eller? Om så er tilfelle så kan det kanskje sies noen ord om dette skifte mht. hvor de ulike gruppene hadde sitt hovedområde for støtte, og om mulig grunnen til at det over tid skiftet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 22:32 (CEST)

Kommentar etter gjennomlesning: Bildet som er øverst gjentas lenger ned i artikkelen. Vi har i og for seg ikke noe forbud mot det, men det finnes kanskje andre bilder som kan være vel så bra? Det er internlenket til en rekke årstall. At det første årstallet (1177) er internlenket så man har «et vindu» inn mot våre artikler for årstall er bra, men det gir vel ikke så mye informasjon knyttet til artikkelen. Jeg synes derfor at andre internlenker årstall bør fjernes og kan gjerne gjøre det, om hovedbidragsyter synes det er ok.

Jeg synes det er brukt i overkant mange underseksjoner. I seksjonen Bakgrunn synes jeg De første birkebeinerne og Om birkebeinerne f.eks gjerne kan fjernes, tilsvarende eksempler finnes lenger nedover, de gjør innholdsoversikten unødvendig lang. Fint om hovedbidragsyter ser på dette.

Bør ikke de ulike sagaene, som Fagerskinna, markeres som kursiv, slik som vi gjør med andre bøker? Om seksjonen Kilder som kommer først etter innholdsfortegnelsen, kanskje den kan utvides med en setning eller to vedrørende hvor etterrettelige de er? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 05:06 (CEST)

En avsluttende kommentar: Som amatør prøver jeg om mulig å sjekke artikler mot andre autoritative verk for å se hvordan de står seg. Jeg har ikke noen bok om emnet tilgjengelig men etter en rask titt på tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon synes denne å stå seg bra. Den er lenger, har med illustrasjoner, langt flere interne lenker, litteratur og referanser. Jeg tok også en titt på nettstedet norgeshistorie.no - der er bildet noe annerledes. I oversiktsartikkelen om høymiddelalderen i Norge står det ikke noe om birkebeinerne, ei heller i artikkelen om borgerkrigene i Norge. At borgerkrigsperioden er beskrevet ulikt hos norgeshistorie.no betyr selvfølgelig ikke at denne artikkelen er feil, men siden det nettstedet vel av endel vil ansees som gullstandarden er det vel en tanke å se artiklene opp mot hverandre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 13:45 (CEST)

Ulf Larsen: Har ikke rukket å se på denne artikkelen ennå, men prøver å gjøre det i morgen. Skal ta alle innspillene til etterretning :) Flott at flere er engasjerte i dette. Dersom du eller noen andre har noe å legge til, er det selvsagt bare å gjøre det. Mvh --IdaScott (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 16:14 (CEST)

Jeg tok en større gjennomlesning av artikkelen, og etter å ha lesten skjønner jeg hvorfor Jeblad klagde slik har gjorde på diskusjonssiden. Det var nok noen esseypreg her og der. Jeg tror likevel det meste er borte nå, og fungerer som en solid leksikonsartikkel slik den er nå.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. aug. 2016 kl. 18:52 (CEST)

Jeg har sett litt på de konstruktive tilbakemeldingene og utvidet teksten noe, spesielt ingressen. Mener artikkelen bør stå til anbefalt nå.--IdaScott (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 15:31 (CEST)

Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår   Imot-stemmer. Det kan være ulike grunner til dét, av og til gjelder det bidragsytere som bare er innom periodevis, og ikke er til stede for å fange opp endringer i artikkelen i løpet av vurderingsperioden. Andre ganger er det andre grunner.

Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.». I denne artikkelens tilfelle er mot-stemmen uten konkretiseringer eller vesentlige innvendinger.

Den som vil se på presendens for min vurdering her, kan f.eks. se på kandidatprosessene for Struensee, Frp-landsmøtet 94, Norges forsvarsministre og Schumann. (Og noen eldre saker: Kullkraftverk, Borg, Hamsun, Periodesystemet, og Salme 48.) Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i god tro og i beste mening avslutter slik:


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 18:10 (CEST)


Roald DahlRediger

Jeg har forsøkt å hurtigskrive en noenlunde gjennomarbeidet artikkel med tanke på 100-årsjubileum 13. september, og eventuelt Ukens artikkel ved jubileet. Jeg er ikke 100 % fornøyd med denne artikkelen selv ennå, og skal tilføye litt mer i løpet av uka, men det er vel i det minste et akseptabelt utgangspunkt? M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 22:08 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 22:08 (CEST)
  2.   For Telaneo (Diskusjonsside) 26. aug. 2016 kl. 18:26 (CEST)
  3.   For Frankemann (Diskusjonsside) 26. aug. 2016 kl. 20:06 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 20:33 (CEST)
  5.   For, synes den når opp som anbefalt med god margin. Hilsen Kjetil_r 26. aug. 2016 kl. 21:04 (CEST)
  6.   For 3s (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 23:47 (CEST)
  7.   For - dette er solid! Bjoertvedt (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 18:57 (CEST)
  8.   For Fant mye glede i Dahls bøker som barn, og interesse i denne artikkelen nå. Velskrevet. Erik F. 29. aug. 2016 kl. 15:50 (CEST)

KommentarerRediger

Absolutt god start og holder allerede til anbefalt artikkel. Det bør vel inn noe mer om hans tilknytning til Norge, tenker på at han og familien hvert år ferierte på Fevik. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 23:58 (CEST)

Har lagt inn den lenka, og føyd til litt til. Det kunne selvsagt ha vært sagt mer, om flere sider ved mannen og bøkene. --M O Haugen (diskusjon) 23. aug. 2016 kl. 19:15 (CEST)

Synest dette var veldig bra! Bare en komentar, ser at det er et sitat på engelsk, men har forstått det slik at her på norsk Wikipedia må alt være på norsk. Hva med å oversette dette, og lage en fotnote med den orginale engelske teksten, om det er viktig å få med den opprinnelige formuleringen? Vennlig hilsen--Frankemann (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 20:06 (CEST)

Vedrørende fordeling av Dahls bøker på kategorier: Er Chitty Chitty Bang Bang et verk for voksne? Tilsvarende for Gutt (Boy, 1984), er det et verk for barn? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 20:33 (CEST)

Det står at han ble erklært tjenesteudyktig i 1941, mens det i neste avsnitt står at han senere jobbet som RAF-instruktør og i etterretningstjenesten. I normal norsk språkbruk betyr vel «tjenesteudyktig» at man er uegnet for alle typer tjeneste, kan vi omformulere dette på noe vis? Mvh. Kjetil_r 26. aug. 2016 kl. 20:41 (CEST)

@Frankemann, Ulflarsen, Kjetil r: Takk for gode innspill, som jeg har forsøkt å følge opp. Den engelske teksten er nå oversatt; jeg lot den først være uoversatt fordi jeg var redd jeg ikke klarte å fange opp nyansene i karakteristikken, men jeg har gjort et forsøk. Gutt og På egne vinger nevnes eksplisitt som «bøker for barn» i en liste i Tor Edvin Dahls biografi om ham; det er samtidig de bøkene som oftest nevnes som crossover-bøker, og av og til utgis med voksenrettede omslag (det er en trend). Jeg tenkte ikke tilstrekkelig på at «tjenesteudyktig» var en presis fagterm, og har omskrevet det til tatt ut av operativ tjeneste. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 07:59 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 23:37 (CEST)


SeptemberRediger

BaglerneRediger

En naturlig oppfølger til Birkebeinerne - se Wikipedia:Kandidatsider/Birkebeinerne; begge har IdaScott (diskusjon · bidrag) som hovedforfatter. M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 11:49 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 11:49 (CEST)
  2.   For --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 21:39 (CEST)
  3.   For--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 11:20 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 18:40 (CEST)
  5.   For Telaneo (Diskusjonsside) 27. aug. 2016 kl. 19:06 (CEST)
  6.   For 3s (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 21:55 (CEST)
  7.   For Finn Rindahl (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 14:24 (CEST)
  8.   For Nok et solid arbeid av Ida. --Mvh Erik d.y. 28. aug. 2016 kl. 16:57 (CEST)
  9.   For - veldig solid. jeg har tillatt meg å legge inn litt småting. Bjoertvedt (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 18:37 (CEST)
  10.   For Har ikke fulgt med på diskusjonen rundt artikkelen, men resultatet er ihvertfall bra. -- Kaitil (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:23 (CEST)
  11.   For – Med vennlig hilsen Kjetil_r 28. aug. 2016 kl. 21:24 (CEST)
  12.   For --Semikolon (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 02:55 (CEST)
  13.   For Haakon K (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 05:32 (CEST)
  14.   For Kåre-Olav (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 14:07 (CEST)
  15.   For - et godt stykke arbeid. – 4ing (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 13:03 (CEST)
  16.   For Andewa (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 23:03 (CEST)
  17.   For Frankemann (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 19:15 (CEST)
  18.   For Bråket rundt bør ikke sette stopper i en solid artikkel som denne. // Mvh Torfilm (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 19:36 (CEST)

#  For - dette blir etterhvert riktig solid! Bjoertvedt (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 23:19 (CEST) Fint med entusiasme, men det holder med én stemme. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 11:21 (CEST)

  1.   ImotJeblad 26. aug. 2016 kl. 12:20 (CEST)
  2.   Imot --BLÆGG (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 09:54 (CEST)

Kommentarer 1Rediger

Jeg er imot på grunn av tidligere diskusjon rundt artiklene, og hvordan andre artikler er fjernet. — Jeblad 26. aug. 2016 kl. 12:22 (CEST)

Jeblad, å være i mot på grunn av diskusjoner rundt andre artikler, er veldig lite konstruktivt, og veldig lite logisk. Har du noe å innvende, er det selvsagt lov, men da må du nesten peke på det du mener er konkrete feil og mangler ved denne artikkelen - ikke ved å komme med vage henvisninger til andre artikler.
Denne artikkelen har helt klart forbedringspotensiale; jeg har tatt for meg ingressen nå. Selve den kronologiske fremstillingen mener jeg er grei, men litt mer utfyllende om «Baglerne i historien» (feks flere historikeres syn på baglerne og deres rolle i historien) kunne gjort seg. Skal forsøke å bidra mer her. Konstruktive tilbakemeldinger og bidrag er selvsagt også velkomment.
Mvh --IdaScott (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 15:37 (CEST)
Jeg synes ikke tidligere fremgangsmåte skal premieres, den har vært ufin. — Jeblad 26. aug. 2016 kl. 16:48 (CEST)

Hvis Jeblad stemmer mot i denne saken, fordi han er misfornøyd med «tidligere diskusjon rundt artiklene», så er det etter min mening det klareste eksempelet vi har sett på lenge på Wikipedia:Ikke forstyrr Wikipedia for å få illustrere et poeng. Framgangsmåten for kandidatvurderinger har ingen betingelse om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.» Jeg har nettopp skrevet om dette i Kandidatsider/Birkebeinerne. Ingen har vetorett. Jeg håper vi kan parkere denne diskusjonstråden nå, og konsentere oss om det som er kandidatprosessens mål: samarbeid for å gjøre artikkelen best mulig. Den diskusjonen kan vi ta i neste seksjon: Kommentarer 2. Både artikkelen og hovedbidragsyter Ida fortjener at vi ikke lar oss distrahere, men setter fokus på samarbeid og forbedring. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 18:39 (CEST)

Nei M O Haugen, jeg har sagt hvorfor jeg er imot å premiere oppførselen som har vært rundt denne artikkelen og Birkebeiner-artikkelen. Jeg ser du bruker muligheten til å avskjære diskusjonen [3] men jeg mener du tar deg til rette. — Jeblad 26. aug. 2016 kl. 18:59 (CEST)
Det er denne artikkelen slik den er nå vi diskuterer. Vi diskuterer hverken artikkelens historikk, hva som har skjedd med andre artikler eller hva brukere har gjort tidligere. Der er artikkelen som blir anbefalt, selv om det selvsagt er hyggelig for bidragsyteren også. Det er altså ikke snakk om å premiere noen oppførsel, men å løfte fram en artikkel. Artiklene som blir løftet fram på denne måten har av og til en forfatter, av og til mange. Det spiller ingen rolle, for det handler som sagt ikke om forfattere, historikk, prosess eller andre artikler, men om artikkelen her og nå. 3s (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 21:12 (CEST)
Uansett en artikkel som er skapt ved å slette andre, det liker jeg sørdeles dårlig. Min imotstemme blir stående. — Jeblad 27. aug. 2016 kl. 01:24 (CEST)
Støtter Jeblads betraktninger. --BLÆGG (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 09:55 (CEST)
Dette er hvordan denne artikkelen så ut på det tidspunkt andre artikler fra Borgerkrigstiden var oppe til slettedebatt, det er svært vanskelig å se hvordan denne artikkelen skulle ha vært "skapt ved å slette andre". Finn Rindahl (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 12:38 (CEST)

Har begynt å lese gjennom og har noen første kommentarer: Ett bilde øverst hadde gjort seg. Vi har jo ingen baglere å vise frem, men kanskje en historisk tegning eller liknende? Jeg ser av ingressen at baglerne dels omtales som historisk gruppering og dels som parti. Det siste er jeg skeptisk til da det neppe har videre likhet med hva man i dag forbinder med et politisk parti. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 22:17 (CEST)

Jeg har forsøkt å legge inn en illustrasjon, den er neppe den best egnede og den må gjerne erstattes med noe bedre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 22:39 (CEST)

Som nevnt andre steder, mener jeg artikkelen er resultatet av omfattende og grundig arbeid. Jeg stemmer for, idet jeg forutsetter at de pirkete spørsmålene jeg har stilt, kan besvares på en god måte. Forslaget til endring av ingressen er til overveielse for hovedforfatteren. Den politiske årsak dannelsen av gruppen baglerne er viktig, noe jeg antar det er enighet om.
Motstemmene gjelder noe annet enn den aktuelle tekst som skal vurderes. Det er mulig de gir uttrykk for en «berettiget harme», men jeg vet ikke hva det er. Uansett er begrunnelsene dermed ikke saklige, og det må være riktig å se bort fra dem av denne grunn.--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 11:20 (CEST)

Et par detaljer: Ingressen har en referanse, den bør flyttes ned i selve artikkelen. En rekke årstall er internlenket. Dette er vel basert på en praksis som lenge har vært utbredt, men som jeg mener har lite for seg. At det første årstallet i artikkelen (altså 1196) er internlenket er greit, som et vindu inn mot årstallsoversikter, men de andre mener jeg bør slettes. Tanken er at når jeg leser en artikkel så antar jeg at internlenker leder meg til utvidet informasjon om det artikkelen handler om. Klikker jeg på et utvalg årstall som er internlenket (1218, 1184) så får jeg enten ikke noe relevant til artikkelen, eller jeg får noe som allerede er der. Oppsummert så tror jeg vi ved de fleste av årstallslenkene gir leserne forventninger som vi ikke innfrir. Om hovedbidragsyter og andre er enig så kan jeg gjerne ta en runde gjennom teksten og fjerne internlenker på årstall. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 11:52 (CEST)

Avsluttende kommentar: Etter å ha forsøkt å lese grundig gjennom og sammenligne med tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon (som forøvrig benevnes baglere, mot her baglerne) synes dette (med det forbehold at jeg er totalt amatør) som en klar kandidat til anbefalt artikkel.

En like klar kandidat er bidragsyter Jeblad, med årets mest usaklige innlegg på kandidatsidene. Eller for å si det som det er, kan man ikke gjøre noe annet så kan man alltids gjøre noe ugagn. En rekke bidragsytere legger ned svært mye arbeid i artikler som etterhvert blir anbefalt eller utmerket, noe Jeblad med sitt innlegg forsøker å sabotere. Fra en som forsøker å dra med nye bidragsytere (gjerne kvinner og de som har fagkunnskap, som hovedbidragsyter til denne artikkelen) så kan jeg bare si: Hva blir det neste? Ulf Larsen (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 19:06 (CEST)

Tror min meningsytring står seg bra. Jeg har kritisert prosessen, som har vært ufin, jeg har ikke trukket frem noe annet. — Jeblad 27. aug. 2016 kl. 22:35 (CEST)
      • Jeblad (og for så vidt også BLÆGG): Hvordan er dette «en artikkel som er skapt ved å slette andre»? Hva eller hvem er det jeg har slettet? Du uttaler deg veldig uklart. Du skriver at du er «imot å premiere oppførselen som har vært rundt denne artikkelen og Birkebeiner-artikkelen» og imot at «tidligere fremgangsmåte skal premieres, den har vært ufin». Det er uklart hvem og hva du egentlig sikter til her. Hvis du mener jeg har vært ufin mot deg noen plass, er du nødt til å forklare hva og hvor du mener. Jeg har ikke gjort annet enn å forsøke å bidra til å få artiklene her så gode som mulig. Jeg aner ikke hvem du er, og kan love deg at jeg ikke har noen som helst agenda mot hverken deg eller noen andre her. En anbefalt artikkel er vel heller ingen premiering av personer, men fremheving av artikler som holder en høy standard. Artiklene om birkebeinerne og baglerne er ikke mer mine enn dine; alle står fritt til å endre på dem. Igjen: Dersom du har innvendinger mot innholdet eller formuleringer i denne artikkelen - kom med det, så skal jeg med glede forsøke å utbedre det. Å komme med motstemmer fordi du mener du er urettferdig behandlet eller noe (jeg forstår nemlig ikke helt hva konkret det er du er irritert over), er veldig uprofesjonelt. Skill mellom sak og person (eller en sak og en annen sak ;) ). Jeg opplever at de som er aktive på historie-wiki er engasjerte, kunnskapsrike og saklige bidragsytere som er her for bidra til gode artikler, ikke for å krangle. Jeg håper det kan fortsette å være slik. Mvh --IdaScott (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 22:41 (CEST)
Prosessen rundt disse artiklene har vært ufin fordi andre artikler er slettet og forsøkt slettet. Det har ikke noe med min person å gjøre. Vær snill å hold dere til saken. — Jeblad 27. aug. 2016 kl. 22:49 (CEST)
Hvis Jeblad ikke kan være mer spesifikk er det vanskelig å ta han seriøst, og slik han holder på nå er det lite annet enn forstyrrelse av Wikipedia. Jeg foreslår at vi ikke kaster bort mer energi på denne typen oppførsel. Hilsen Kjetil_r 27. aug. 2016 kl. 23:03 (CEST)
        • Jeblad: Hvilke artikler snakker du om, og hvordan er de relevante for vurderingen av denne artikkelen? --IdaScott (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 23:09 (CEST)
Såvidt jeg kan se er slettingene ikke helt i samsvar med det som er vanlig på dette prosjektet. Wikipedia:Sletting/Birkebeinerkrigene, Wikipedia:Sletting/Birkebeinerkrigenes tidslinje, og Wikipedia:Sletting/Den første baglerkrigen. — Jeblad 27. aug. 2016 kl. 23:29 (CEST)
Det er mulig, Jeblad, men igjen - hva har dette med denne artikkelen å gjøre? --IdaScott (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 23:34 (CEST)
Som IdaScott (diskusjon · bidrag) så sliter jeg med å se hvorfor disse tre slettingene har direkte noe med innholdet i denne artikkelen å gjøre? Er det noe som er feil, dårlig, skjevt fremstilt eller på andre måter gjør artikkelen for dårlig ut fra de kriteriene som settes for denne nominasjonen? Er noe feilslettet kan disse gjenopprettes på hovedforfatterens brukerside og så kan de publiseres igjen etter at de er bearbeidet. Men det er en annen diskusjon og bør tas der det hører hjemme. Nsaa (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 23:54 (CEST)
Som Jeblad uttalte i diskusjon en gang for mange år siden, don't feed the trolls. --Finn Bjørklid (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 00:35 (CEST)
Nettopp grunnen til at jeg holder meg mest mulig unna disse diskusjonene. Kritiser dem og helvete er løs. — Jeblad 28. aug. 2016 kl. 11:50 (CEST)

Merkelig diskusjon som vris inn på person hele tida. Hvorfor klarer dere ikke å diskutere artikklens historie? Flere artikkler blei sletta og dytta inn i denne, hvor blei det av krediteringa av dem som skreiv de opprinnelige artikklene? Blei det fletta på skikkelig vis, eller blei dem bare dytta under teppet? Må være ubehaglige spørsmål når dere flyr rett i trynet på jeblad for dem. Nå blir jeg å vel beskylt for å være troll, enklaste det. Da trenger dere ikke se på hva som (ikke) har sjedd. 193.90.152.210 28. aug. 2016 kl. 12:00 (CEST)

Jeblad stemmer mot artikkelen og begrunner med følgende: «Jeg er imot på grunn av tidligere diskusjon rundt artiklene, og hvordan andre artikler er fjernet.». Etter endel andre tilsvarende kommentarer kommer han så med den over. Enhver som tar seg noen minutter og ser på diskusjonene rundt anbefalte og utmerkede artikler kan lett se at det Jeblad påstår er nettopp det, en påstand, uten noe som helst grunnlag.
Artikler som fremmes til anbefalt og utmerket BØR kritiseres og det er svært lett å se at de blir kritisert, men da konstruktivt. Jeg har selv gitt hovedbidragsyter til denne artikkelen kritiske kommentarer som nok har gitt henne mer arbeid med artikkelen men forhåpentligvis har bidratt til å løfte den. Tilsvarende har jeg mottatt mye kritikk av artikler jeg har fremmet (igjen konstruktiv) og selv om det tidvis har kostet meg dager i ekstra arbeide så er jeg svært takknemlig for kritikken. Ulf Larsen (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 12:06 (CEST)
En svært verdifull bidragsyter til norsk Wikipedia er bruker Varulv2468. Han har levert en rekke viktige og gode artikler til leksikonet vårt. Dessverre er noen av dem preget av en del språkfeil, men nettopp derfor har flere av oss, også undertegnede, bidratt med korrektur og språkvask. Jeg vet ikke, men tror at deler av det Jeblad refererer til handler om dette: Man har kynisk slettet en del artikler for å åpne for at andre brukere skal kunne forfatte nye versjoner og dermed innkassere honnøren for dem. Jeg snakker kun for meg selv, men opplever behandlingen av bruker Varulv som uverdig - og kan dermed ikke være med på å anbefale denne artikkelen. --BLÆGG (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 20:47 (CEST)
@193.90.152.210:. Denne artikkelen ble utvidet fra 2.000 byte til 22.000 byte i januar-februar 2016; deretter var det bare to små redigeringer på artikkelen fra 22. februar til 26. august. Artikkelen Den første baglerkrigen var på 1800 byte da den ble nominert til sletting 16. mai, og artikkelen Den andre baglerkrigen var på 1400 byte da den ble nominert til sletting 16. mai. Med utgangspunkt i disse observasjonene er det vanskelig å finne belegg for at «Flere artikkler blei sletta og dytta inn i denne.» Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 17:44 (CEST)
          • BLÆGG: De siste kommentarer gjorde meg litt klokere med tanke på hva som egentlig er konflikten her. Da kan jeg nemlig bidra til å oppklare. BLÆGG skriver «Hvorfor klarer dere ikke å diskutere artikklens historie? Flere artikkler blei sletta og dytta inn i denne, hvor blei det av krediteringa av dem som skreiv de opprinnelige artikklene? Blei det fletta på skikkelig vis, eller blei dem bare dytta under teppet?» Her har du misforstått. De nå slettede artiklene ble ikke slettet fordi de ble dekket av denne artikkelen. De ble slettet fordi de ble dekket av artikkelen Borgerkrigstiden. Det ser dere også hvis dere ser på loggen som ble lenket til over her. Ingen av de slettede artiklene er "dytta inn i denne". Denne artikkelen er det hovedsakelig jeg som har skrevet, så hvis dere på noen måte anklager meg for å ta "æren" for noe noen andre har skrevet, så er det altså helt feil. Men jeg sliter fortsatt med å forstå det enorme fokuset på bidragsytere. Jeg trodde som sagt anbefalt artikkel handlet om å fremheve gode artikler; ikke om å "ære" ulike bidragsytere. Dersom denne artikkelen blir anbefalt, er det artikkelen, ikke meg, som får et "kvalitetsstempel". Denne krangelen her er noe jeg synes er utrolig merkelig og noe jeg føler at flere her mener jeg har en slags skyld for/kontroll over, noe jeg på min side overhodet ikke opplever at jeg har. Jeg stemte for sletting på to av de tre artiklene, og det er også det. Den slettingen var ikke mitt "prosjekt" på noen som helst måte. Og jeg synes det er utrolig urettferdig å bruke det som argument mot AA av denne artikkelen. --IdaScott (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 20:57 (CEST)
            • Hvor har du hentet sitatet du tillegger meg fra? Jeg kjenner det ikke igjen - og har god nok språkkompetanse til både å kjenne rettskriving og norsk grammatikk. Det er nokså nedrig å tillegge andre uttalelser de ikke står bak. --BLÆGG (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 14:37 (CEST)
  • BLÆGG: Det sitatet har jeg kopiert fra en uttalelse litt lenger opp i denne diskusjonen. Hele kommentaren lyder: Merkelig diskusjon som vris inn på person hele tida. Hvorfor klarer dere ikke å diskutere artikklens historie? Flere artikkler blei sletta og dytta inn i denne, hvor blei det av krediteringa av dem som skreiv de opprinnelige artikklene? Blei det fletta på skikkelig vis, eller blei dem bare dytta under teppet? Må være ubehaglige spørsmål når dere flyr rett i trynet på jeblad for dem. Nå blir jeg å vel beskylt for å være troll, enklaste det. Da trenger dere ikke se på hva som (ikke) har sjedd. 193.90.152.210 28. aug. 2016 kl. 12:00 (CEST) Jeg trodde dette var en kommentar fra deg, jeg beklager dersom det ikke er tilfellet. Har ikke forsøkt å tillegge deg noen uttalelser. Når vi er inne på sånt, er det flere her som forsøker å tillegge meg en masse meninger, agenda og handlinger jeg ikke har og ikke har utført. Men da lurer jeg på hvem som har skrevet det aktuelle innlegget. --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 14:46 (CEST)
På Wikipedia er det tillatt å operere med IP-adresser. Jeg la ikke merke til hele det nevnte innlegget i den massive tekstmassen her. Når det er sagt, er jeg nokså enig med IPen som skriver dette - det er innsigelser å legge seg på hjertet. Vil du avsløre hvem de ulike IP-brukerne er, tør jeg henvise til administrator 4ing - han er ekspert på området. --BLÆGG (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 14:53 (CEST)
Dersom man har innsigelser er det vel normalt å vise brukeren sin? Jeg har forsøkt å forklare opptil flere ganger hvorfor jeg mener disse innsigelsene ikke er relevante, men kan jo fortsette å banke det inn: 1. Denne artikkelens historie har ingenting med de tre slettede artiklene jeblad viser til. 2. Jeg har ingenting å gjøre med de tre slettede artiklene jeblad viser til. 3.Jeg har ikke gjort annet enn å utvide denne artikkelen. Påstander om at jeg bare er ute etter å "vinne", mobbing av andre brukere, diskeditering av andre brukere osv er rett og slett uredelig. Jeg vet ikke hvor mer tydelig jeg kan få gjort det. Dersom noen mener slettingen av de tre artiklene var galt, så men gjerne det, men det har altså ikke noe som helst med denne artikkelen eller meg å gjøre! --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 14:59 (CEST)

Kommentarer 2Rediger

I to setninger tror jeg det er en feil mht. paverekken:

«En situasjon med to rivaliserende motpaver i 1059 førte året etter til at pave Nikolas II erklærte at pavevalg skulle foretas av Kardinalkollegiet. Pavedømmet dannet en høyere domsmyndighet og posisjonerte seg under den neste paven, Gregor VII, med 27 teser (Dictatus Papae) som den verdslige makts overordnede, slik himmelens makt stod over jordens.»

Om vi ser på vår oversikt over paver så var det Alexander II (pave) som var den neste paven, ikke Gregor VII. Det er uansett en detalj og kan vel, om min observasjon er korrekt, enkelt løses ved en omskriving. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 19:16 (CEST)

Bare rett på det, paverekka er ikke mitt felt ;) --IdaScott (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 19:45 (CEST)
Ok, avventer en dag eller to for å se om andre har noen synspunkter på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 22:04 (CEST)
Jeg tillot meg å bytte ordet «neste» med «senere». Og så la jeg på årstall så det ikke virker som det var veldig mye senere. Er det ok sånn? Andewa (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 22:34 (CEST)

Tvisten mellom baglerne og SverreRediger

Dette er jo en svært viktig artikkel, vil jeg si, og det ligger åpenbart et grundig arbeid bak det som er skrevet til nå. Det jeg i første omgang savner er en veldig tydelig definisjon av den grunnleggende årsak til kampen mellom baglerne og kong Sverre. I SNL skrives dette slik: «Baglerne førte universalkirkens strid mot det sterke nasjonalkongedømmet, og de kjempet for kirkens, og da spesielt erkebiskopenes, økonomiske interesser i Norge.» Jeg antar dette er en riktig, og jeg vil uansett si svært god formulering. I nærværende artikkel nærmer man seg dette grunnleggende temaet, for eksempel i ingressens tredje avsnitt, men tvistens kjerne kommer helt avslutningsvis. Leseren faller av! Avsnittet kunne bedre begynne med at «tvisten besto i ...» og så utvikle denne påstanden videre. Problemstillingen må komme så tidlig som mulig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 16:15 (CEST)

Man merker raskt en kyndig hånd bak en tekst. Jeg savner et bilde innledningsvis, men det er ingen innsigelse mot teksten. --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 21:39 (CEST)
Jeg er enig med det, men Ida ba om konstruktiv kritikk, og da skal jeg selvsagt være mer konkret. Jeg ville formulert tredje avsnitt slik:
Baglerne førte almenkirkens strid mot en sterk nasjonal kongemakt. Deres mål var å fremme erkebiskopens økonomiske interesser i Norge. To av baglernes ledere, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson var selv biskoper. Også andre av kirkens menn støttet baglerne fremfor birkebeinerne. Baglerne hadde ingen egen kristen ideologi, og de var ikke mer religiøse enn sine motstandere i birkebeinerne. Konkret sto striden mellom gruppene om hvem som skulle være norsk konge.--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 08:46 (CEST)
Til dels enig i det, Trygve Nodeland. Rekkefølgen i formuleringen skyldtes mest et ønske om å klargjøre at baglerne ikke var noe "kristent parti" på noen måte. Er mange som har et slags inntrykk av at baglerne var mye mer kristne enn birkebeinerne (og at birkebeinerne nærmest var hedninger, eller protestanter...). Populærkulturen har vel også gjort sitt til å forsterke det inntrykket... Viktig med en beskrivelse som gjør det klart at konflikten hovedsakelig stod om hvem som skulle være konge, og at konflikten med Sverre og kirken kom av at Sverre ønsket å bestemme over kirken mens biskopene ville bestemme selv (for å si det litt banalt) - og at det ikke handlet om religiøse og ideologiske forestillinger. Dette kan også utdypes senere i teksten selvsagt.--IdaScott (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 22:20 (CEST)
La til en presisering under avsnittet om stiftelsen. Konflikten med Sverre bør nok også utdypes mer under "Bakgrunn", skal se på det i løpet av de nærmeste dagene. --IdaScott (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 23:21 (CEST)

Kommentarer 3Rediger

Det er mulig jeg er på bærtur nå, men jeg spør likevel. Er baglere/birkebeinere særnavn eller ikke? Når jeg hører snakk om «partier» tenker jeg særnavn og ønsker stor forbokstav, men jeg er som sagt kanskje på bærtur her? Mvh 3s (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 21:18 (CEST)

Jeg tror ikke det, stor forbokstav blir sært i min bok. --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 21:39 (CEST)
Jeg er usikker på om det er korrekt å bruke ordet parti i denne artikkelen. Politikkens partier kom senere. Flokk er også brukt, og det passer, riktig anvendt, bedre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 08:52 (CEST)
Nå er jeg sikker - på at jeg har tatt feil. Lendmannsparti brukes også om grupperinger på denne tiden!--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 10:25 (CEST)
Så vidt jeg har sett/lest brukes ikke stor bokstav i baglere, birkebeinere o.l, 3s, se feks artikkelen hos SNL. Baglerne var jo ikke et parti i moderne forstand. Hele det ordet bør kanskje ut av teksten for at leserne ikke skal misforstå. De gangene jeg har brukt ordet "parti" er det mest for språklig variasjons skyld. Det er litt vanskelig å vite hva man skal omtale dem som hvis man både skal være forholdsvis historisk korrekt OG gi en meningsfull beskrivelse i moderne språkform. Jeg kalte baglerne politisk gruppering i ingressen, men hvis andre har bedre forslag er det bare å endre det. "Flokk" er som Trygve Nodeland sier nok den mest historisk riktige betegnelsen å bruke, da det var det både baglerne, birkebeinerne og andre grupper ble kalt i samtiden, men det ordet kan nok kanskje også misforstås, eller er litt upresist i moderne språkbruk. Nå det gjelder Lendmannspartiet er jo det en moderne betegnelse for den gruppen/flokken som støttet Erling Skakke/Magnus Erlingsson, begrepet ble ikke brukt i samtiden. Så det er egentlig et litt anakronistisk navn, men det har vel blitt ganske innarbeidet. --IdaScott (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 22:05 (CEST)
Som sagt er jeg veldig åpen for at jeg var på bærtur, og alt tyder på at jeg var det. Jeg tror forøvrig det er en god ide å bruke ord som parti for å gjøre det mer forstålig for nåtidige lesere. Mvh 3s (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 23:52 (CEST)
Å bruke betegnelsen parti er ikke galt i seg selv, i henhold til «parti» i Bokmålsordboka er en av betydningene «å være en del av en part». Jeg slo også opp på fraksjon, men det er faktisk mindre enn en part, he-he. --Finn Bjørklid (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 00:33 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── Mulig at betegnelsen «parti» formelt er korrekt, men jeg tror leserne lett kan misforså om dette assosieres med partier i det moderne parlamentariske Norge. Kan ordet skiftes ut med noe annet uten å komme på kant med faglitteraturen? Ellers ser jeg at artikkelen både bruker «Baglerne» i bestemt form (som et særnavn) og «baglere» i ubestemt form - dette kan skape uklarhet om det baglerne var en konkret og fast flokk, en enhet, eller om det dreier seg om en løs kategori. --Mvh Erik d.y. 28. aug. 2016 kl. 17:04 (CEST)

Jeg prøvde på en presisering under "stiftelsen", ang bruken av ordet parti. Jeg har ingen sterke meninger om det. Ordet parti er nok mer presist og forståelig for nåtidens lesere enn flokk, selv om sistnevnte er mer historisk korrekt. Bare viktig å presisere at når man bruker ordet parti her, så er det et moderne begrep, og at baglerne ikke var et politisk parti i moderne forstand. --IdaScott (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:07 (CEST)

Kommentarer 4Rediger

Avsnittet om Berømte baglere burde etter min oppfatning vært omgjort i løpende tekst. Det er kanskje en oppgave for hovedforfatteren? Jeg ville kanskje kalt dem kjente, fremstående eller viktige, alt ettersom. Jo mer jeg leser i artikkelen desto sikrere blir jeg på at den kan anbefales. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 10:37 (CEST)

Som i å lage et avsnitt med beskrivelser av de ulike personene? De har jo egne artikler med beskrivelser, så usikker på om det er nødvendig? At "berømte" ikke er helt presist er jeg enig i; tror den formuleringen var der før jeg begynte å redigere. Kan godt endres. --IdaScott (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 22:46 (CEST)
Jeg tror vi har en oppfordring til å lage løpende tekst og ikke lister, men jeg finner ikke stedet. Men altså, som listeprodusent burde jeg ikke være misfornøyd med en liste. Disse to opplistingene av konger og høvdinger står litt uforklart. Hva var for eksempel forskjellen på disse to titlene? I avsnittet under er relevansen av hvert strekpunkt gjort tydelig med en tilleggsopplysning om hvorfor de aktuelle grupperingene nevnes. Noe sånt. Jeg peker også på at noen av disse høvdinge- og kongeartiklene er sparsommelig belagt med referanser. En kontrollrunde på disse artiklene burde nok også foretas. Det er et slit! --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 09:15 (CEST)
Forskjellen er i alle fall at kongene er de som faktisk var konger ;) Altså de som ble kongehyllet. "Høvdinger" er bare en vid betegnelse på andre fremstående personer som ikke var konger. De kan være lendmenn, sysselmenn eller ha hatt andre fremstående posisjoner. Ordet høvding er vel ment å dekke alle slike. Noen av artiklene om disse trenger helt klart utvidelser. Artikkelen om Filippus har jeg utvidet litt i alle fall. Men det går helt klart an å lage en kort tekst om hver enkelt i avsnittene. --IdaScott (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:03 (CEST)

Kommentarer 5Rediger

Så et språklig spørsmål. Man kan vel si at man kan «avholde ting.» Men kan man si at de holdt øreting, henholdsvis haugating? Jeg spør fordi det skurrer hos meg. Eller må man si at de samlet seg på Øretinget og Haugatinget, eventuelt holdt ting på Øre, henholdsvis Haugar? --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 09:30 (CEST)

I sagaene bruker de uttrykket "holde ting", og "holdt Øreting", regner med det er rett. --IdaScott (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:05 (CEST)
Takk. Det siste, holdt Øreting (med stor Ø) kan jeg forstå, for det går vel nettopp på det geografiske stedet. Men uten stor bokstav blir det et fellesnavn, som vel er feil. For man kan vel neppe holde Øreting andre steder enn på Øre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:23 (CEST)
Hm akkurat det er jeg faktisk ikke helt sikker på. Skal sjekke det. --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 09:06 (CEST)
Du har rett, Trygve Nodeland, stor bokstav. Har rettet på det der jeg har lagt merke til det. --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 21:04 (CEST)

Kommentarer 6Rediger

Litt pirkete synsing om avsnitt «Bakgrunn». Jeg synes ikke det trengs en egen underoverskrift «stiftelsen». Det er ikke i strid med stilmanualen, men i en seksjon med tre avsnitt synes jeg en underoverskrift mer forstyrrer enn øker lesbarhet. Dernest stusser jeg på begrepet «stiftet» i denne sammenhengen - det peker for meg mot en formell dannelse etter forskrifter etc etc, og Lotteri- og stiftelsestilsynes var knapt inne i bildet her :) Tror det hadde vært bedre å bruke «dannet». Finn Rindahl (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 13:43 (CEST)

Enig, eller etablert. Og at baglerne som gruppe, ble etablert.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 14:54 (CEST)

I avsnittet om Filippus Simonsen som konge vises det til et vernebrev, dette er merket med {{utdyp}}. Brevet er del av Norges dokumentarv, og er lenket fra den artikkelen som Brev fra kong Filippus Simonsson ca. 1207–1217. Denne rødlenken bør inn her. Flott om noen skriver en artikkel om brevet, men en rødlenke er ikke på noen måte til hinder for at artikkelen blir anbefalt. Finn Rindahl (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 14:21 (CEST)

Jeg har vel påført merket. Jeg må bare avsløre min uvitenhet at jeg ikke aner hva et vernebrev er for noe. Kanskje kan det lages en artikkel om det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 14:54 (CEST)

Kunne ønsket meg enda flere referanser til sekundærlitteratur, den historiske framstillingen hviler i veldig stor grad direkte på sagalitteraturen. Det er imidlertid ikke en innvending mot å anbefale artikkelen - jeg synes dette ser veldig bra ut. Finn Rindahl (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 14:23 (CEST)

Kan gjerne bruke ordet etablering fremfor stiftelse. Jeg husker ikke om det er jeg som har brukt den begrepet eller om det var der før jeg begynte å utvide. Men jeg syntes det fungerte godt fordi baglerne vel er den eneste bevegelsen fra den tiden hvor "stiftelsen" er beskrevet såpass nøye. De fleste andre gupperinger liksom bare dukker opp. Men har ikke noen sterke meninger om det, bare å endre. Bør kanskje bli en egen artikkel om vernebrevet også, men tror ikke den vil bli veldig lang ;) --IdaScott (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:11 (CEST)
Vedrørende utdyping av vernebrev så kan det også gjøres som en fotnote, se f.eks hvordan flere punkter er utdypet i artikkel om Karl III Johan og slaget ved Waterloo. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 22:28 (CEST)
Enig med Finn RIndahl at mer bruk av sekundærlitteratur vil styrke artikkelen. --Mvh Erik d.y. 28. aug. 2016 kl. 23:47 (CEST)
Vi kan godt putte inn mer sekundærlitteratur. Men vi vil ikke få noen nye opplysninger utav det - forskerne har jo brukt de primærkildene som er tilgjengelige, altså her hovedsakelig sagaene. Så jeg ser ikke noe stort poeng i det, utover i diskusjoner om ulike forskere/tradisjoners syn på x og y. Men som kilder til konkrete hendelser får man ikke noe mer utav forskere enn primære kilder. Husk at forskerne har fått informasjonen sin fra en plass ;) Og i dette tilfellet et den plassen samtidssagene, som er rimelig pålitelige historiske kilder. Jeg mener også det er en fordel for leseren å se hvor kunnskapen vi har i utgangspunktet kommer fra. --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 08:58 (CEST)
Jeg har nå skrevet en kort artikkel om selve vernebrevet og lenker til den som utdypende artikkel under avsnittet om Filippus. Vet ikke helt hvordan det fungerer, dersom noen synes det passer bedre med en lenke inni teksten er det bare å gjøre om på det. --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 13:23 (CEST)
Da gjør jeg litt om på dette. Avsnittet handler jo om at Filippus blir konge, vernebrevet er en liten del av kongetiden hans. Da passer lenke til artikkelen om dette brevet mer som en lenke i teksten enn som {{utdypende artikkel}} under overskrift. Ellers tror jeg en ny presisering av hva «vernebrev» faktisk er kan være på sin plass. En grei definisjon i historisk leksikon, sikkert mer i bokhylla får av en eller annen grunn ikke opp bøker der nå. Finn Rindahl (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 15:28 (CEST)

Jeg antydet et ønske om mer sekundærlitteratur (altså moderne faghistoriske litteratur) særlig fordi den kan tolke og sette sagalitteraturen inn i en sammenheng, dette er en type tolkning, analyse og drøfting vi på WP ikke bør gjøre for egen regning. Ellers er jeg som amatør på akkurat dette området ikke kjent med hvordan sagalitteraturen fra denne perioden ansees som kilde av moderne historikere, men dette har artikkelen et avsnitt som så det ser ut til å være dekket. --Mvh Erik d.y. 29. aug. 2016 kl. 15:14 (CEST)

Jeg synes også sekundærlitteratur er bra, av den grunnen du nevner at det er forskere som skal tolke, ikke Wikipedia. og sagaene er jo ikke eneste kilden, da. Det var også andre i middelalderen som skrev historie, også utenfor landets grenser (Saxo, for eksempel). Arkeologen gir også svar (f.eks at Harald Hårfagre var fra Karmøy og ikke Vestfold), og vi får til og med noe informasjon ut av runesteiner og andre innskrifter. Til akkurat dette temaet kunne man gått til Vatikanet og antakelig funnet noen brev til eller fra de norske biskopene. Hvis vi ender med å bare bruke sagaene så blir det litt vel nær originalforskning, siden det er tolkning som avgjør hva i sagaene vi kan stole på. For eksempel vet vi at mange sagaer taler uforholdsmessig positivt om personer som forfatteren nedstammer fra. Bjoertvedt (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 22:48 (CEST)
Det er jo også brukt ganske mye litteratur i artikkelen? Saxo er ingen mer (eller mindre, for den saks skyld) pålitelig kilde enn de norsk/islandske kongesagaene. Det er for kategorisk å tenke at de enten er pålitelig eller så er de det ikke. Det kommer an på hva man ønsker å finne ut, og når og hvor disse hendelsene fant sted. Når det gjelder Harald Hårfagre er det bare Snorre som mener han hersket i Vestfold; de andre sagaforfatterne skriver ingenting om det. Og alle er klare på at morsætten hans var fra Sogn. Jeg er overhodet ikke i mot å bruke andre primære kilder, men det er jo litt rart å argumenter mot bruk av sagaene fordi de er primære kilder, for så å argumentere for bruk av andre primære kilder? Eller har jeg misforstått deg nå? Som sagt er det ganske mye bruk av sekundære kilder her. Jeg synes referering til primære kilder er bra, fordi leseren da får se hvor opplysningene faktisk kommer fra, og ikke en "ferdigtygd" versjon fra en forsker. Konklusjoner skal vi som redigerer her selvsagt ikke trekke utfra primære kilder; da bruker vi litteraturen. Men å vise leseren hvor informasjonen kommer fra i utgangspunktet, tror jeg er positivt. Det var noe av det jeg var mest nysgjerrig på og syntes var mest fascinerende da jeg begynte å studere historie - hvordan vet vi egentlig det vi vet? Dette ble et lite foredrag, men jeg mener bestemt at vi skal bruke primærkilder i historieartikler på wikipedia. Men som du sier - vi lar forskerne trekke konklusjonene. Mvh --IdaScott (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 23:02 (CEST)
Tror ikke vi er så uenige her, og jeg har verken tatt til orde mot å bruke primærkilder, eller ment at sagaene er mer upålitelige enn andre samtidige kilder. Derimot har vi følgende varsomhetsregel under Wikipedia:Original forskning: "Primærkilder er slike som står svært nær en hending, f.eks øyenvitneskildringer, dagbøker og selvbiografier. Disse bør brukes med stor aktsomhet, og kildens forhold til temaet bør presiseres". Noen sagaer er slike nære kilder, andre er skrevet ned (lenge) etterpå basert på andres skildringer og er da sekundærlitteratur. Det vi bør være mest obs på, er vel de sagaene som sagaobjektet (kongen) selv fikk skrevet, samt der hvor sagaer omtaler konger som sagaskriveren er i slekt med (ganske mange). Men som sagt, jeg mener verken at det er for lite sekundærkilder eller at sagaene som brukes er spesielt upålitelige, det eneste jeg forsøker å gjøre er å støtte Erik dy sine kildekritiske betraktninger som jeg deler. Bjoertvedt (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 23:15 (CEST)
Vi har jo et avsnitt i artikkelen som handler om nettopp dette - at sagaene er partiske og trolig fremstiller kongen (her birkebeinerne) overdrevent positivt. Men som kilde til enkelthendelser er samtidssagene likevel en ganske god kilde. Vi har jo ikke skrevet at "kong Håkon var den vakreste mannen som noen sinne har levd" selv om det står i sagaen. Det skjønner vi jo at er en del av propagandaen ;) Men opplysninger om at feks Sverre og birkebeinerne beleiret baglerne på Slottsfjellet, eller at baglerne angrep birkebeinerne i Bergen og Trondheim, er slikt det etter min mening må være helt OK å referere til sagaene for, uten at vi bidragsytere trekker noen konklusjoner om hvorfor eller prøver å tolke aktørenes motivasjoner etc. --IdaScott (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 09:40 (CEST)
Enig med alle :) Det kan etter min mening være et poeng å gjøre det enda tydeligere enn noter hvor vi har opplysningene vi gjengir fra. La til en liten slik presisering [4] i et avsnitt som detaljert gjengir antall skip og menn som deltok i et slag. At det sto et slag som baglerne vant er nok uomtvistelig, men antall i sagalitteratur er vel ikke nødvendigvis er helt korrekt (overdrives eller framstilles med runde tall som 120). Finn Rindahl (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 13:00 (CEST)
Enig Finn Rindahl, det er en fin måte å gjøre det på. --IdaScott (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 14:52 (CEST)

Kommentarer 7Rediger

Det er noe jeg ikke forstår i kapitlet om når Erling Steinvegg blir konge. Han er konge i begynnelsen av avsnittet, men så er han det ikke likevel, litt lengre ned. Jeg brøt kapitlet opp i flere avsnitt for å bedre lesbarheten, og fant det jeg mener er en viss uklarhet!--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 14:46 (CEST)

Er det dessuten slik at Nikolas og Erling ble enige om at Valdemar skulle drepe Erling dersom han ikke klarte jernbyrden? En slags selvmordspakt ved tredjemann. Harde tider i så fall.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 14:48 (CEST)

Nøyaktig hvor er dette? Skal prøve å oppklare det. Det foregikk slik at Erling ble valgt til konge (muligens mer uformelt) av baglerne, men ventet på "godkjenning" av danekongen for å få hans støtte. Det var nok med livet som innsats ja ;) --IdaScott (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:13 (CEST)
Du store! Dette er godt stoff for niendeklassingene som nå skal lære om baglerne! Men da synes jeg kanskje at prosessen og betingelsene fortjener å bli ytterligere noe utviklet. Så dersom kildene sier noe mer.. Takk for svar.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:33 (CEST)
Både Erling og Filippus svor også lensed (det vil si de avla løfte om å være underordnet) danekongen Valdemar. Dette sier ikke den trolig islandske sagaforfatteren noe om, men derimot Saxo og også danske annaler tror jeg. Bør også med i teksten. --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 09:01 (CEST)

Kommentarer 8Rediger

En artikkel som er blitt til på bakgrunn av mobbing av andre, kan jeg ikke være med på å anbefale. --BLÆGG (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 20:50 (CEST)

BLÆGG: Denne artikkelen har jeg utvidet, utelukkende fordi artikkelen var for kort/tynn og jeg mente en artikkel om et såpass viktig emne burde ha en lengre artikkel. At du beskylder meg for mobbing gjør meg ganske fortvilet. Jeg aner ikke hvem jeg liksom skal ha mobbet. Jeg stemte for sletting på to artikler som ikke har noe som helst med denne å gjøre. At jeg skrev denne artikkelen, har null og niks med de slettede artiklene å gjøre. De slettede artiklene ble ikke en del av denne, og de burde heller ikke ha blitt det. Det var evt snakk om en fletting med artikkelen Borgerkrigstiden (som vel allerede er anbefalt), IKKE med denne. Jeg føler jeg har stukket hånden inn i et vepsebol nå, og plutselig blitt ansett for en del av (eller drivkraft bak???) en konflikt jeg ikke aner noe som helst om! Du/dere forklare meg hva i alle dager dere mener jeg har gjort, fremfor denne hintingen. Dere tror åpenbart jeg vet alt om dette, men det gjør jeg IKKE, fordi jeg ikke skjønner noe som helst av denne konflikten. --IdaScott (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:18 (CEST)
Uforbeholden unnskyldning fra meg. Jeg mener på ingen måte at du har mobbet noen! Derimot mener jeg at det ble slettet en del artikler som bruker Varulv hadde brukt mye tid på - og som var gode. Av ham kan det oppfattes dithen, og det er beklagelig. --BLÆGG (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:48 (CEST)
Beklager Blægg, men det at noen er har lagt mye arbeid og tid i en artikkel er ikke et tungt argument for å beholde. Dessuten er WP et kollektivt prosjekt, man eier ikke en artikkel. Det er kjedelig å få en artikkel slettet, men det er noe man må tåle innimellom. At en annen artikkel har blitt slettet er ikke et argument mot at denne skal bli AA.--Mvh Erik d.y. 28. aug. 2016 kl. 23:46 (CEST)
Unnskyldning akseptert, BLÆGG. Men som Erik d.y. skriver har det faktisk overhodet ingenting med hverken denne artikkelen eller meg å gjøre. Dersom bidragsyter på disse artiklene føler seg mobbet, er det selvsagt beklagelig, men ikke noe argument mot at denne artikkelen skal bli AA. Jeg forstår heller ikke hvorfor du og Jeblad kjemper hans sak - dersom han føler seg urettferdig behandlet, er jeg sikker på at han klarer å ta opp den saken selv - og på den rette arena - dvs IKKE i en anbefalingsprosess av en helt annen artikkel. Mvh --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 09:05 (CEST)
De skal altså tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv? Hersking. 193.90.152.210 29. aug. 2016 kl. 10:23 (CEST)
Hva med den uretten som her rammer meg og de andre bidragsyterne til denne artikkelen? Dette er jo rene heksejakten. Nei, jeg tåler ikke noen urett mot noen, og jeg har heller ikke begått urett mot noen. Å stemme for sletting av to artikler er faktisk ikke noen dødssynd, men helt normal praksis. At noen her virker mene det er en slags majestetsfornærmelse, får stå for deres regning. Og "hersking"? Hva med tilbakeholdelse av informasjon, vage beskyldninger, "anonyme" beskyldninger (som du over) og falske påstander? Hadde aldri trodd at bidragsytere på wikipedia var så dramatisk anlagte. --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 10:33 (CEST)
Sukk. Angrep er vist det beste forsvar men da fordufter sjansen på å finne ut av ting. Da blir hele suppa bara makttøv. Det er det nok av her. Fei protestane under teppe så går alt så mye bedre. Trudde akademikerer var gode på fakta, men her handler det bara om å vinne og å få andre til å tie trur jeg. 193.90.152.210 29. aug. 2016 kl. 12:50 (CEST)
Jeg vil gjerne høre fakta, men får jo ikke servert annet enn halvkvedede viser. Hvis noen kunne fortelle meg nøyaktig hva og hvem dette handler om, så hadde jeg blitt veldig glad. Jeg har nemlig ikke del i denne konflikten i det hele tatt. Dette handler overhodet ikke om å "vinne", det er ikke jeg som har nominert artikkelen, jeg har bare utvidet den, uten noen som helst baktanker. Når det gjelder de tre slettede artiklene, som jeg har forstått at er sakens kjerne her, så stemte jeg for sletting av to av dem, hverken mer eller mindre. Utover det er min rolle i den saken lik null. Jeg ser derfor overhodet ikke hva det har å gjøre med denne artikkelen. Erik d.y. jeg føler meg nesten nødt til å forsvare meg når disse merkelige beskyldningene hagler inn. --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 13:21 (CEST)

────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────Jeg vil oppfordre alle til å fokusere på forbedring av herværende artikkel samt dens kandidatur til AA. --Mvh Erik d.y. 29. aug. 2016 kl. 13:06 (CEST)

Dette er faktisk et meget godt råd. - 4ing (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 15:03 (CEST)
Har forsøkt meg på en del tillegg i artikkelen, som besvarer en del ting som flere har savnet i trådene ovenfor. IdaScott er nok best i stand til å vurdere det faglige i dette. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 18:37 (CEST)

Kommentar 9 (bilder)Rediger

Har lagt inn noen flere bilder, men vet ikke om alle passer like godt inn. De må gjerne erstattes. Det er litt vanskelig med gode bilder av baglerne; er helst motstanderne deres som er avbildet, enten det er i eldre eller moderne kunst. Tok feks med et bilde av Øystein Erlendsson som representant for kirkens motstand mot Sverre, men dette var jo før baglernes tid, så hadde passet bedre med en fremstilling av Eirik Ivarsson eller Nikolas Arnesson, men har ikke funnet noen som kan brukes her ennå. --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 20:51 (CEST)


Avsnittet om Baglerne og kirkenRediger

Hvilken Valdemar er det snakk om nederst der danske forhold omtales («kongeætlingen Valdemar»)? Bør ha en intern lenke. --IdaScott (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 21:06 (CEST)

Valdemar (biskop) må det være. Men iflg artikkelen vår om han tok han kongsnavn I 1193 og ikke 92. Finn Rindahl (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 21:39 (CEST)
Har forstått det slik at mange her misliker mange mellomtitler (underoverskrifter), men jeg tror kanskje en slik kunne gjort seg under avsnittet om baglerne og kirken. Når man trekker inn europeiske forhold slik som de siste par avsnittene er det kanskje greit å markere det, slik at ikke leseren faller av. Tror generelt det avsnittet er ganske "avansert" for lesere uten større historiekunnskaper nå. Og muligens er ikke alt like relevant for denne artikkelen? Personlig liker jeg mellomtitler, da jeg synes de gir en oppsummering av hva som er tema, samt at de gir et mer ryddig og leservennlig inntrykk. Men mulig jeg er i mindretall her. --IdaScott (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 09:26 (CEST)
Dersom det skal være overskrifter på nivå under nivå 2 bør det alltid være minst to på nivå 3, og den første må komme med en gang. Det jeg synes er uryddig er at man har først har en overskrift nivå 2, så kommer to avsnitt og deretter kommer en overskrift nivå 3, så og si midt i kapitlet. Her vil vel stilmanualen hjelpe deg, for å se om du har en god sak!--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 11:57 (CEST)
Takk for innspill. Jeg synes bare ofte det blir lange stykker med tekst når det ikke er flere mellomtitler, og mellomtitler er ryddig når informasjonen i en seksjon er tydelig to- eller flerdelt. --IdaScott (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 13:09 (CEST)

Kommentar 10 (stor forbokstav)Rediger

Flott artikkel! Jeg rettet noen kommafeil og annet språklig småplukk mens jeg leste igjennom. Blant annet fjernet jeg kapitaliseringen av «kirke», «konge» og «keiser»: Stor forbokstav i «kirke» brukes bare om Den norske kirke (ikke Den katolske kirke), stor forbokstav i «kongen» brukes bare i omtale av Kongen i statsråd, mens det for «keiser» ikke er noen tradisjon for bruk av stor forbokstav i norsk. --Semikolon (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 02:55 (CEST)

En kommentar til Jeblad (og Blægg) til slutt: Hvis kommentarene mot formodning er seriøst ment, har du misforstått totalt hva systemet med utmerka og anbefalte artikler er for noe. Det er ikke en «premiering» for noe som helst, men en vurdering av artikkelens nåværende kvalitet slik at leserne våre lettere kan finne fram til god og omfattende informasjon. Derfor har det ingenting å si hva som eventuelt har skjedd med artikkelen tidligere, og motstemmen er substansløs.
Og til IdaScott: Ta det med ro, du er bare offer for god, gammeldags trolling (eller en veldig påfallende misforståelse av en som har drevet på på Wikipedia så lenge jeg kan huske). Haakon K (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 05:40 (CEST)

AvslutningRediger

Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår   Imot-stemmer. Det kan være ulike grunner til dét, av og til gjelder det bidragsytere som bare er innom periodevis, og ikke er til stede for å fange opp endringer i artikkelen i løpet av vurderingsperioden. Andre ganger er det andre grunner. I dette tilfellet har vi, som tidligere nevnt, sett et svært uvanlig forsøk på å forstyrre en ellers god prosess ved å forsøke å gjøre det til en omkamp over tre-fire slettediskusjoner fra mai-juni. Det er et skoleeksempel på Wikipedia:Ikke forstyrr Wikipedia for å få illustrere et poeng.

Jeblad sier ovenfor at jeg «tar [m]eg til rette» når jeg avslutter kandidatprosesser uten å ta hensyn til hans motstemme, slik jeg gjorde i Wikipedia:Kandidatsider/Birkebeinerne forrige fredag, og slik jeg er i ferd med å gjøre nå. Jeg mener at dette er veldig enkelt: verken Jeblad eller andre har blokkerende veto.

Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.». I denne artikkelens tilfelle er mot-stemmene som nevnt uten konkretiseringer eller vesentlige innvendinger til selve artikkelen vi vurderer.

Den som vil se på presendens for min vurdering her, kan f.eks. se på kandidatprosessene for Struensee, Frp-landsmøtet 94, Norges forsvarsministre og Schumann. (Og noen eldre saker: Kullkraftverk, Borg, Hamsun, Periodesystemet, og Salme 48.) Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i god tro og i beste mening avslutter slik:



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 20:20 (CEST)


The Sims 2Rediger

En nyskrevet, omfattende, grundig og oversiktelig artikkel om et dataspill som er så utbredt at selv jeg har hørt om det. Solid innsats fra Semikolon (diskusjon · bidrag) denne uka. Klar og udiskutabel AA, mulig en UA. M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 14:22 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 14:22 (CEST)
  2.   For Telaneo (Diskusjonsside) 27. aug. 2016 kl. 19:01 (CEST)
  3.   For Jon Harald Søby (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 20:58 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 05:22 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 14:22 (CEST)
  2.   For Telaneo (Diskusjonsside) 27. aug. 2016 kl. 19:01 (CEST)
  3.   For Solid arbeid! Jon Harald Søby (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 20:58 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 05:22 (CEST)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 18:31 (CEST)
  6.   For // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 21:46 (CEST)
  7.   For Imponerende arbeid. Finn Rindahl (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 00:08 (CEST)

KommentarerRediger

Artikkelen virker gjennomgående grundig. Det begynner riktig nok å bli en stund siden jeg har spilt Sims 2, men alt virker også riktig etter det jeg husker. Det var også lite det var å justere på da jeg leste gjennom. Solid artikkel!--Telaneo (Diskusjonsside) 27. aug. 2016 kl. 19:01 (CEST)

Hva med å ha engelske navn i parentes første gang de brukes, som Snålfoss (engelsk: Strangetown)? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 22:24 (CEST)

Så kjekt at artikkelen tas opp til vurdering! Å ha med de engelske navnene her synes jeg er en god idé, men hvordan bør det gjøres i de tilfellene det norske navnet allerede er inne i en parentes første gang det brukes? Det gjelder for eksempel navnet på enkelte av utvidelsespakkene. Bør kanskje også begreper som «stæsjpakke» og «utvidelsespakke» ha med sitt engelske motstykke (hhv. «stuff pack» og «expansion pack»)? --Semikolon (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 23:14 (CEST)
Jeg har nå sett på dette og lagt til engelske navn på nabolagene, utvidelsespakkene og stæsjpakkene første gang de forekommer i brødteksten, samt lagt til den engelske tittelen for hvert spill i tabellene for utvidelses-, stæsj- og samlepakkene. I beskrivelsen av nabolagene landet jeg på å ikke ta med de engelske familienavnene – antallet parenteser det ville medføre tror jeg ville gjort teksten for oppstykket. --Semikolon (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 16:57 (CEST)

Jeg undres om ingressen (innledningen) trenger noe mer innsats. Når en ser på tilsvarende artikkel på engelsk så er mer tekniske detaljer som hvilken plattform spillet er utgitt på skjøvet lenger ned i ingressen, det er også tatt med noe mer om innholdet, f.eks det interessante poeng at det ene miljøet er basert på karakterer fra skuespill av William Shakespeare. Mange av våre lesere vil nok nøye seg med ingressen, da er det viktig at den gir en god oversikt, samtidig som den ikke er for lang eller for detaljert. Håper hovedbidragsyter har mulighet for å ta nok en titt på ingressen og se om det er punkter der som kan forbedres, eller stoff som kan flyttes/redigeres. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 12:47 (CEST)

Jeg har omarbeidet ingressen ved å skjele til den engelske artikkelen og ingressen i UA-en Call of Duty 4: Modern Warfare, og jeg tror den nå fremstår mer leservennlig. For det meste er bare innholdet omdisponert, men et ekstra avsnitt om de medfølgende nabolagene er lagt til. --Semikolon (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 16:57 (CEST)

Omfattende artikkel, og med det gode språket i tillegg er den en klar UA. Haakon K (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 05:22 (CEST)

Omfattende og gjennomgående god artikkel! Noen spørsmål: er det riktig med kursiv på steder som Snålfoss og Veronavik? Jeg skjønner at det er fiktive steder, men så vidt jeg vet skal de fremdeles ikke stå i kursiv. Det skal vel heller ikke alle modusene? Jeg vet at «ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk»[5] skal stå i kursiv, men jeg vet ikke hvorvidt dette gjelder fiktive steder eller ikke. En annen ting: det er veldig mye fet skrift i tabellene, det skal vi vel bare ha i ingressen? // Mvh Torfilm (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 14:13 (CEST)

Det var fordi det er snakk om fiktive steder jeg kursiverte nabolagsnavnene, ja. Men du har rett – det er ikke noe som tyder på at det er nødvendig (for eksempel er der ingen kursiv av Atlantis hverken her, på engelsk WP[6] eller SNL[7]), så kursiveringen av dem er nå fjernet. Når det gjelder kursiveringen av navnet på spillmodiene, har jeg beholdt den ved første navns nevnelse under henvisning til punktet «ved ikke-trivielle ord og uttrykk første gang de nevnes», men ellers fjernet den. Jeg har også beholdt kursiv når navnet på de forskjellige aldersstadiene nevnes første gang; det er ikke den generiske betegnelsen «ung voksen» det henvises til, men navnet på aldersgruppen i spillet. All den tid det allikevel ikke kan betraktes som et egennavn, synes jeg kursiv er en grei løsning. Når det gjelder tabellene, har jeg basert utformingen på tabellene i den engelske artikkelen.[8] Jeg synes bruken av fete typer er motivert, idet den brukes til å skille ut de forskjellige pakkene og å markere forskjellige utgivelsesdatoer for forskjellige plattformer, men det er så klart ikke noe problem å endre det dersom det strider mot praksis. --Semikolon (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 12:30 (CEST)
Det virker som fornuftige avgjørelser.   // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 21:46 (CEST)

Jeg reagerer på ordet "stæsj". Er det ikke et ord man kan bruke som er litt minder slang-aktig? Mvh 3s (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 14:46 (CEST)

Det var ordet brukt i spillet, markedsføringen og navnene på utvidelsene, så det er nok på sin plass her. --Telaneo (Diskusjonsside) 1. sep. 2016 kl. 14:48 (CEST)
Det stemmer, det som Telaneo sier. Jeg tok opprinnelig høyde for at begrepsbruken er noe påfallende ved å skrive «samt ni mindre såkalte stæsjpakker» i ingressen, men det ble endret til «samt ni mindre «stæsjpakker»» under henvisning til at «såkalt» er uleksikalt. --Semikolon (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 15:11 (CEST)
Om det er ordet som er brukt fra utviklernes/markedsførernes side, skal vi selvsagt bruke det. Mvh 3s (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 08:45 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 20:30 (CEST)


VikenRediger

Gjennom årene har vi hatt mange bidrag innenfor sagatid og vikingtid; noen av dem har vært mer preget av entusiasme enn av faglighet, for å si det noenlunde diplomatisk. Jeg synes det er bra at IdaScott (diskusjon · bidrag) nå bidrar med faglighet på dette området; her er en ny kandidat hvor hun har vært hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2016 kl. 08:46 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2016 kl. 08:46 (CEST)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 4. sep. 2016 kl. 19:50 (CEST)
  3.   For Faglig solid, slikt trenger vi mer av! --Mvh Erik d.y. 6. sep. 2016 kl. 00:16 (CEST)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 05:53 (CEST)
  5.   For – Mvh. Kjetil_r 6. sep. 2016 kl. 20:11 (CEST)
  6.   For Finn Rindahl (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 22:00 (CEST)
  7.   For Colliekar (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 10:47 (CEST)
  8.   For Ranværing (diskusjon) 10. sep. 2016 kl. 21:02 (CEST)

KommentarerRediger

For en amatør synes det som dette er et solid stykke arbeid, så jeg har stemt for etter å ha lest gjennom og endret noen detaljer.

Ingressen er imidlertid for kort, den bør utvides for å dekke de sentrale punktene i artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. sep. 2016 kl. 19:52 (CEST)

Jeg har utvidet avsnittene om kirke og lagting, og endret litt på ingressen. Det er mulig sistnevnte fortsatt er for kort, men jeg prøvde i alle fall å la den bli en slags oppsummering av hele artikkelen. Godt mulig mer kan være med. Mvh --IdaScott (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 11:36 (CEST)
Flere bilder hadde nok også gjort seg. --IdaScott (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 12:02 (CEST)
«Viking»

Er det aktuelt å utvide denne seksjonen bittelitt? Slik at leseren slipper å tråkle seg gjennom et par andre artikler for å finne cluet. Seksjonen fremstår nå mest som en hypotese eller spørsmålsstilling, er det aktuelt å utdype med en form for konklusjon i den grad den finnes? --Mvh Erik d.y. 5. sep. 2016 kl. 12:32 (CEST)

Det bør absolutt være mulig, men vet ikke om jeg har så mye mer stoff å tilføye. Kanskje de andre artiklene har mer (dokumentert) info her som kan kopieres til denne artikkelen. Mvh --IdaScott (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 12:40 (CEST)
Vi har jo en egen artikkel, Etymologien_til_ordet_viking, som det rett nok hefter endel mangler med. Artikkelen burde vel likevel lenkes fra denne seksjonen, og om det finnes kilder for dette burde avleding fra verbet «vikja» nevnes. Vel så viktig synes jeg er at denne seksjonen bør flyttes ned i artikkelen, og kanskje bare som et avsnitt i «Viken i historiefremstilling». Dette handler ikke om etymologien til «Viken. Finn Rindahl (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 14:51 (CEST)
Mitt viktigste ankepunkt mot seksjonen var at poengene ble hengende noe i løse luften, virket ufullført. Substansen i temaet Etymologien til ordet viking bør naturligvis ligge i artikkel av samme navn. Gjerne flytt seksjonen som Finn foreslår --Mvh Erik d.y. 5. sep. 2016 kl. 14:55 (CEST)
Jeg er enig i at seksjonen bør flyttes lenger ned, siden temaet den omhandler ikke er sentralt for denne artikkelen. Haakon K (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 05:53 (CEST)
Vi kan gjerne forsøke å forbedre akkurat dette perspektivet, både her i artikkelen og generelt i Wikipedia, men jeg er usikker på om det er noe mye å hente i artikkelen Etymologien til ordet viking. Artikkelen tar riktignok utgangspunkt i noe faglitteratur, men drøftingsdelen er kildeløs. En lett tilgjengelig kilde er Hødnebøs artikkel «Viking». Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1976. s. 20-25. ; mens boka Våre arveord viser tilbake til en diskusjon i Maal og minne i 1988. (referanser her) --M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 08:30 (CEST)
Avsnittet om vikinger kan gjerne flyttes. Jeg forsøkte å finne mer stoff i bl.a artikkelen om etymologien til ordet viking, men det er ikke så gode kilder der. Mvh --IdaScott (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 10:44 (CEST)
Referanse #15

Denne viser til «Jon Vidar Sigurdsson: (s. 13)», men det er to Jón Viðar Sigurðsson-verk i litteraturlisten. Hvilket av dem vises det til? Mvh. Kjetil_r 6. sep. 2016 kl. 19:51 (CEST)

Fikset. --IdaScott (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 10:31 (CEST)
Størrelse/ fylkerRediger

I ingressen heter det at området «bestod av fylkene Vestfold, Vingulmork og Ranrike». Dette kan bli litt misvisende, siden Vestfold lenkes til dagens fylke. Som det kommer fram under Viken#Lagting_og_fylkesinndeling omfattet Vestfold da også av Grenland. For meg er det også litt uryddig at det vises til at Borgartingsloven nevner tre fylker og Hist Norw 4 (ingen av disse nevner navn), hvorpå navnene på de tre "opprinnelige" nevnes uten referanse til dette. Koht (1921) viser til at de eldste kildene nevner disse tre (- hvilke kilder er det? ) og at Snorre i 1164 nevner Grenland som et fjerde. Finn Rindahl (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 22:58 (CEST)

Dagens fylker og middelalders/vikingetids bør vel ikke forveksles? --Mvh Erik d.y. 6. sep. 2016 kl. 00:17 (CEST)
Mulig det kan skrives som "fylkene «Vestfold» (omtrent dagens Vestfold og Grenland),..." i ingressen - overlater den vurderingen til hovedbidragsyter. Finn Rindahl (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 00:31 (CEST)
Det kan absolutt utdypes. Jeg hadde ikke noe litteratur for hånden akkurat da jeg skrev det avsnittet må jeg innrømme... Når det gjelder Vestfold før vs nå, har jeg lenket til artikkelen om Vestfold fylke både fordi det ikke finnes noen artikkel om det historiske Vestfold (kanskje vi burde ha det?), og for enkelhetens skyld. Vi lenker jo til Norge også, selv om Norge den gangen var noe annet enn nå, samme med Danmark og ikke minst Sverige, som ikke engang het Sverige. Men litt må vi ofre for å lage forståelige artikler for alle? Eller? Sånt bør heller utdypes i de enkelt artiklene, ikke alt i denne artikkelen. Men vi kan godt gjøre det som Finn Rindahl skriver; «Vestfold» (omtrent dagens Vestfold og Grenland). Mvh --IdaScott (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 10:44 (CEST)
Byer og handelRediger

Setningen «Som vi ser eksisterte det et spenningsforhold mellom Viken og naboene i vest og sør over flere århundrer» forstår jeg ikke helt. Hvem er naboene i vest og sør (vestlandet og Danmark?), og hva viser «som vi ser» til? Ellers savner jeg en kort drøfting av de forskjellige byenes rolle og betydning - Konghelle var vel Sigurds «hovedstad», Tønsberg baglerkongenes, Borg sete for borgarting og Oslo rikshovedstad fra 1314. Kronologien i avsnittet er også litt merkelig, hvor vi begynner på 1100-tallet og så går tilbake til 800-tallet. Et siste spm: Hvilke varer ble produsert på det indre østlandet som var verdifulle for danenes handel? Finn Rindahl (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 23:53 (CEST)

  • Siste spm var et løfte uten hold i. Byen Skien nevnes i ingressen men ikke i dette avsnittet (er nevnt ifb kloster). Finn Rindahl (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 00:42 (CEST)
Det er Vestlandet og Danmark (og til en viss grad Sverige) som er nevnt, ja. Spenningsforholdet handler vel om de ulike maktene som forsøkte å ta kontroll over Viken, men det kommer kanskje ikke godt nok frem. Kan gjerne utvide avsnittet om byer/handel. --IdaScott (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 10:44 (CEST)
Endret litt på det avsnittet nå og forsøkt å skrive litt kort om byene. Må gjerne endres eller utvides. Trenger flere kilder også... --IdaScott (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 11:31 (CEST)
UtstrekningRediger

I noe litteratur, bl.a Agders historie (Torbjørn Låg), står det at Viken som len bare strakk seg til Strømstad/Iddefjord, og ikke helt til Gøta elv. Hva er riktig her tro? Bjoertvedt (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:54 (CEST)

Begge deler kan være riktig ;) Både Gøta elv og Svinesund nevnes i kilder som Vikens østgrense. Tilsvarende både Rygjarbit og Lindesnes i vest. Når det tales om noen som får/tar Viken i len, hører vi om alle kombinasjoner, så det er vanskelig å gi noe eksakt svar. På vestsiden virker det som det gikk et ganske klart skille på begynnelsen av 1000-tallet, da begynner Rygjarbit å omtales som grensa, mens det før var Lindesnes. Henger sannsynligvis sammen med utvidelsen av Gulatingslagen. På østsida er det mye mer frem og tilbake. Men Gøta elv var Norges sørøstlige grense frem til midt på 1600-tallet, så er nok riktigst å regne det som grensen. I senmiddelalderen er det feks bare området fra Svinesund til Gøta elv som kalles Viken. Man kan bli forvirra av dette ;) Vi kunne selvfølgelig skrevet noe om dette i artikkelen, men jeg har faktisk ikke funnet noe særlig litteratur på dette, ingen som går inn på det i noen særlig grad. Jeg skriver jo på med dette i masteroppgaven min, men det blir vel originalforskning og ikke noe som passer seg her. Mvh --IdaScott (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 10:31 (CEST)
Artikkelen på svensk wikipedia om Viken har en helt annen tilnærming og kan kanskje være verd å skjele til. Mye av den omhandler Båhuslen, blant annet områdene (fogderiene) Nordviken og Sunnerviken, som er navn fra norsk tid. Mvh Pkw (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 10:45 (CEST)
Pkw: Så litt på den svenske versjonen nå. Det er tydelig at vi alle behandler de delene av historien som er mest relevante for oss mest ;) Ingen av artiklene er feil, men fokus er veldig forskjellig. Den svenske artikkelen skriver at Viken først og fremst var Båhuslen, men at det "tidligere" var hele Oslofjordskysten. Men vi sier motsatt - Viken var Oslofjordsområdet, og til sist ble det brukt om Båhuslen. På sett og vis synes jeg vårt fokus er mer relevant - begrepet Viken er jo kjent fra tidlig middelalder om området helt vest til Agder. Begrepet Viken ble først i senmiddelalderen bare brukt om de østligste delene. Men vi kan godt si noe om at Viken i senmiddlalderen ble redusert til å bety Båhuslen. Kjenner ikke til noe litteratur på det sånn i farta. Men biskop Øysteins jordebok fra ca 1400 bruker Viken om Båhuslen i alle fall. Mvh --IdaScott (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 11:24 (CEST)
Hei igjen. Jeg synes ihverfall det kan være verd å skrive om den sterke tradisjonen begrepet har i dagens Båhuslen, se f.eks. www.vikarvet.se. Mvh Pkw (diskusjon) 7. sep. 2016 kl. 20:30 (CEST)
Hvis dette er noe du kan litt om, så tilføy gjerne. Kanskje det er noe som kan stå under "Viken i dag". Sjekket ut den siden, men fikk ikke så mye utav det, den ser ut til å være for hele landet? Så ikke noe spesielt om Viken, bortsett fra nettadressen. Mvh --IdaScott (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 09:45 (CEST)
Les gjerne litt nøyere :) Det er en felles side for alle Sveriges "hembygdsförbund" der Vikarvets kulturhistoriska sällskap" har en egen del. Det er en forening i Båhuslen som interesserer seg for landskapets kulturhistorie, og spesielt som del av den felles kystkulturen i Viken. Mitt poeng var i hovedsak at navnet vikväring, viken og også vikarvet er i aktivt bruk der. Jeg er ikke noen ekspert på området, borsett fra at jeg intereserer meg bitte litt for historie og har skrevet en del på artikkelen Båhuslen Mvh. Pkw (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 10:00 (CEST)
Jeg skal se på det, men som sagt er det fint hvis du vil bidra siden du tydeligvis vet litt om dette. Mvh --IdaScott (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 14:02 (CEST)
Jeg har lagt til litt. Jeg lurer også på om byene Marstrand og Oddevold/Uddevalla burde nevnes. De var viktige sjøfartsbyer i Viken. mvhPkw (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 14:16 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 20:30 (CEST)


HårarbeidRediger

Dette er et kuriøst emne, grundig beskrevet, noe som kanskje er typisk for Wikipedia på sitt beste. For å forsøke å skjelne mellom AA og UA har jeg foreslått at et viktig UA-kriterium ikke bare er omfattende eller grundig, slik det står i den gjeldende veiledningen, men også at emnet behandles med vekt på nyanser og variasjon i geografi og over tid. Denne artikkelen innfrir UA-status i henhold til slike kriterier. Takk og fjær i katten til hovedbidragsyter Kjersti Lie (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 13:23 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 13:23 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 06:44 (CEST)
  3.   For Semikolon (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 13:01 (CEST)
  4.   For Frankemann (diskusjon) 4. sep. 2016 kl. 18:41 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 13:23 (CEST)
  2.   For Finn Rindahl (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 16:30 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 06:44 (CEST)
  4.   For Semikolon (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 13:01 (CEST)
  5.   For 3s (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 14:44 (CEST)
  6.   For - Bjoertvedt (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 22:54 (CEST)
  7.   For Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 12:55 (CEST)
  8.   For Frankemann (diskusjon) 4. sep. 2016 kl. 18:41 (CEST)
  9.   For Imposant ! // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 18:50 (CEST)

KommentarerRediger

Begrepet «hårkullorna» er ukjent for meg, og kanskje for flere. Finn Rindahl (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 16:02 (CEST) Ser nå at det forklares under seksjon Skandinavia, men var ikke lett å forstå da jeg først så det under seksjon Europa. Finn Rindahl (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 16:11 (CEST)

Takk, Finn Rindahl Sånn kan det gå, når en artikkel vokser og omstruktureres! Jeg har flyttet informasjonen om hoffleverandørhårkulla til nedenfor forklaringen om hva en hårkulla var. Kanskje heller ikke helt godt, men bedre. OK? Kjersti L. (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 16:13 (CEST)
God løsning. I grunn mer relevant der - sier forsåvidt mer om hårkullorna enn om dronning Victoria (mer om Skandinavia enn om Europa). Finn Rindahl (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 16:29 (CEST)

Om jeg skulle ønske meg noe mer, måtte det være noe om hårarbeid i Norge. Men det aner meg at dette kanskje ikke var noe stort fenomen her i den europeiske provinsen uten særlig mange pengesterke folk? Mvh 3s (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 14:44 (CEST)

Takk, 3s. Det er dessverre slik at artikkelinnholdet blir preget av hva det er forsket på og publisert om. Jeg har noe om norske hårarbeidere, men "hårkullorna" fra Dalarna var her også, og solgte og laget sine arbeider. Jeg skal se om jeg får lagt inn noe mer fra de oppgitte norske kildene. Det fantes damer som averterte at de laget hårarbeider her også, og flere amatører kunne kunsten. Det siste har jeg vel forresten nevnt. Du har nok rett i at det ikke var noe stort marked her i landet, men jeg har avtalt med Nordenfjeldske kunstindustrimuseum at jeg skal få se på de hårarbeidene de har i sine magasiner. Kanskje finner jeg noen navn og steder knyttet til dem? Spennende. Kjersti L. (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 14:49 (CEST)
Jeg hadde mer enn jeg trodde, 3s. Det blir et lite avsnitt om Norge også, og noen setninger om Danmark, men der har jeg en bok i litteraturlisten (Andersen), som omtaler danske hårarbeider, selv om hovedemnet er hårkullorna. :) Kjersti L. (diskusjon) 1. sep. 2016 kl. 19:02 (CEST)
Så bra.   3s (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 08:47 (CEST)
Da, 3s, har jeg utvidet med noe stoff om «tilstanden» i Norge. Kjersti L. (diskusjon) 3. sep. 2016 kl. 16:56 (CEST)
[Gliser] Strålende. «Desverre» har jeg allerede stemt for UA. Hadde jeg ikke allerede gjort det, skulle jeg nå stemt for UA for å vise hvor fornøyd jeg ble. ;) Mvh 3s (diskusjon) 3. sep. 2016 kl. 21:00 (CEST)

Til orientering, for dem som stikker innom her: Jeg har tenkt å skrive en kort artikkel om den "røde verdensutstillingen". Interessant emne! :) Kjersti L. (diskusjon) 2. sep. 2016 kl. 13:56 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 18:50 (CEST)


Barbra StreisandRediger

En grundig og omfattende gjennomgang av Streisands karriere. Man kan dertil glede seg over at artikkelen, diskografien og filmlista er blåttiblått. M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2016 kl. 16:26 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2016 kl. 16:26 (CEST)
  2.   For Semikolon (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:51 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2016 kl. 16:26 (CEST)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 3. sep. 2016 kl. 22:10 (CEST)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 11:59 (CEST)
  4.   For Telaneo (Diskusjonsside) 6. sep. 2016 kl. 19:40 (CEST)
  5.   For Semikolon (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:51 (CEST)
  6.   For Finn Rindahl (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:54 (CEST)
  7.   For - Bjoertvedt (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:58 (CEST)

KommentarerRediger

Denne setningen i ingressen: «I løpet av karrieren på seks tiår har hun etablert seg som et ikon i flere medier.» Lenger ned står det at hun hadde sin første rolle sommeren 1957, det blir vel noe under 60 år. Setningen bør omformuleres så den blir helt riktig, f.eks omlag 60 år. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 21:11 (CEST)

  Gjort // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 21:14 (CEST)

Jeg synes fremdeles at ingressen er for lang, for detaljert. Det kommer ikke til å stoppe meg fra å stemme for utmerket, men jeg synes hovedbidragsyter (og andre) bør tenke over det før artikkelen arkiveres. Vitsen med ingress (oversikt) er å gi en oversikt, dvs. at de helt vesentlige punktene i en artikkel nevnes. Her er det blant annet nevnt over 20 navn på låter, album og filmer, slikt hører stort sett hjemme i selve artikkelen. Problemet med å ha en for lang ingress er dels at det vesentlige drukner i alt det andre og dels at folk ikke gidder å lese den. Om min påstand om ingresser stemmer, dvs. at mange av våre lesere kun får med seg ingressen, så er det ikke heldig om de faller av halvveis inne i den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. sep. 2016 kl. 21:23 (CEST)

En glitrende god biografi over en artist som er langt større enn jeg var klar over! Jeg har gått igjennom den og rettet noe språklig småplukk. Språket er også veldig bra, og nettopp derfor tillater jeg meg å påpeke litt pirk som hovedforfatter eventuelt kan vurdere å justere:

  • Teksten er gjennomgående skrevet på riksmål, med varianter som «karrière» og «leire» (flertall av «leir»). Jeg reagerer derfor når det enkelte ganger dukker opp mer radikale bokmålsformer som «juleplata», «avdanka», «singellista», «sjela si» og «[…] ei som har bygget karrièren sin […]».
  • Det skal ikke være komma når flere predikater står til ett subjekt og disse er forbundet med en konjunksjon[9] – det skal f.eks. ikke være komma foran «og» her: «Streisand ble invitert til å synge i bryllup og på sommerleire og prøvesang for en kontrakt med plateselskapet MGM Records da hun var 9 år.» (Men dersom det følger et nytt subjekt etter «og», f.eks. «hun» eller «Streisand», blir det to selvstendige helsetninger som bindes sammen med en konjunksjon, og da skal det være komma.) Jeg har rettet de tilfellene av dette jeg så, så jeg foreventer ikke at hovedbidragsyter skal lete med lys og lykte etter dette.
  • «Hun er kanskje den mest talentfulle og mest populære underholdningsartisten som dette landet noen gang har fått»: Det er bedre med «[…] noen gang har hatt» her.
  • Noen punkter knyttet til oversettelsen av følgende sitat: «Det som er spennende med å være en sanger, den virkelig kreative delen, er å gå på en scene eller å stå foran en mikrofon i en nattklubb og skape noe for folkegruppen som er der. Du gjør det kanskje bra, eller så gjør du det kanskje dårlig, men det er spennende å skape den stemningen på nytt hver gang. Men når du går inn i et musikkstudio, har du tre timer på deg... Du kan aldri yte ditt beste under disse forholdene. Måten jeg vil spille inn musikk på, er å ha en ubegrenset innspillingstid.»
    • Foran yrkestitler bruker vi ikke ubestemt artikkel i norsk slik man gjør på engelsk: «Det som er spennende med å være en sanger.»
    • «Folkegruppe» får det til høres ut som det er en spesiell kulturell gruppe det er snakk om. Det er antagelig «folkemengde» eller «menneskemengde» som er meningen her.
    • «Måten jeg vil spille inn musikk på, er å ha en ubegrenset innspillingstid.» Her trengs det en preposisjon (jeg foreslår «gjennom» eller «ved») for at det skal henge sammen: «Måten jeg vil spille inn musikk på, er å gjennom/ved å ha en ubegrenset innspillingstid.»
  • «People inneholdt låter på en uvanlig musikalsk og narrativ dybde som satte lys på fylden stemmen hennes fortsatte å tilegne seg»: Det er litt vanskelig å bedømme uten å ha originalteksten foran seg, men jeg synes preposisjonsvalget «på» virker snodig her; jeg forventer «med». «På» fører tankene mine i retning av havets dybder, ikke den overførte betydningen av «dybde».
  • «Albumet ble kritisert for sin ujevne kvalitet og mangel på samhold». Jeg reagerer på «samhold». Det forbinder jeg med enighet og solidaritet, mens det foresvever meg at det er mangel på helhet kritikken går på her.
  • Avsnittet som inneholder «Innimellom sangene oppfordret hun publikum til ‘å finne nye måter å snakke sammen på’. Målet ble innfridd, og hun samlet inn halvannen million dollar, som blant annet gikk til opprettelsen av Streisand Foundation.»: Jeg antar at målet som ble innfridd, er målet man hadde satt seg for hvor mye penger man skulle samle inn, men det er noe uklart slik det nå står. Det kan f.eks. tolkes som at det var målet om å finne nye måter å snakke sammen på som ble innfridd.
  • «markerer hvert bildeutsnitt med intensiteten og omsorgen til en filmskaper som har forpliktet seg i et inderlig, skamløst, følelsesladd engasjement med rollefigurene»: Her ville jeg skrevet «som har forpliktet seg til et inderlig, skamløst, følelsesladd forhold til rollefigurene».

Dette er like fullt småtterier, så jeg vil likevel ikke ha noen betenkeligheter med stemme   For slik den nå står   Ellers er jeg enig med forrige taler i at ingressen hadde vært enda bedre om den var mindre oppramsende i stilen, men heller ikke det er noe ankepunkt som er så sterkt at det taler mot utmerket, slik jeg ser det. --Semikolon (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 00:48 (CEST)

Takk for flott pirk! :) Har forsøkt å følge opp rådene. Jeg har komprimert ingressen noe, men Streisands karrière har vært såpass innholdsrik at den må ha en viss lengde IMØ. Kommaregelen var forresten ny for meg, og for ordens skyld vil jeg vite om jeg forsto den riktig? // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 18:47 (CEST)
Det har du! --Semikolon (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:51 (CEST)
pirk fra ingressen

Glimrende biografi, og imponerende kvalitet på underartikler. Henger meg opp i litt småtteri i ingressen:

  • formuleringen "første til å" brukes flere ganger, eks «ble den første kvinnen til å vinne en Oscar for å komponere en låt». For meg klinger «ble den første kvinnen som vant Oscar...» bedre (men det er nok en smakssak)
  • Det opplyses at hun «har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens beste sanger.» Jeg finner ikke dette igjen i artikkelen (men det er mye informasjon, mulig jeg har oversett det), og blir først og fremst nysgjerrig på hvor mange sanger det er på den listen. Stor forskjell på å ha fire sanger på lista om det er 20 beste, 100 beste eller 1000 beste. Finn Rindahl (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 19:14 (CEST)
Fulgt opp. Det stemmer at den opplysningen var borte i resten av biografien. La den til i 2000-seksjonen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 19:37 (CEST)
Takk. Flikket litt på ordlyden, håper det er ok. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 20:30 (CEST)
 Liker // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 20:40 (CEST)
  • Setningen «Streisand har i ettertid sagt at hun følte seg utstøtt i oppveksten fordi hun ikke hadde en far» skulle hatt en referanse.
Fulgt opp. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:20 (CEST)
  • «Ifølge forfatteren Christopher Nickens begynte hun å skape følsomme figurer når hun sang, noe som ga sangstemmen en bredere rekkevidde.» Denne setningen forstår jeg ikke, det kan i alle fall ikke være snakk om stemmeregister. Tilsvarende på engelsk er «According to biographer Christopher Nickens, hearing other great female singers benefited her style, as she began creating different emotional characters when performing, which gave her singing a greater range.» Sliter med å formulere noe, men poenget må vel være at hun begynte å skape seg roller med forskjellige følelser når hun opptrådte, slik at sangenstemmen hennes fikk et større følelsesregister.
Fulgt opp. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:20 (CEST)
  • «Scenetilværelsen ble også bedre når hun kunne snakke med publikum imellom låtene,...» Handler vel mer om «tilstedeværelse» i overført betydning enn «tilværelse» men usikker på ordlegging. Basert på den engelske artikkelen: «Hun fikk større selvsikkerhet, og kommuniserte bedre med publikum når hun snakket mellom sangene.» Finn Rindahl (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:03 (CEST)
Fulgt opp. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:20 (CEST)
  • Henvisning til omtale 30 år senere tilfører imo ikke noe vesentlig til artikkelen, foreslår å fjerne «AllMusic (opprettet i 1991) var fornøyd, og roste kvaliteten, renheten og styrken i Streisands sangstemme.[33]» Finn Rindahl (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:11 (CEST)
Jeg er uenig. En musikkkritiker kan like godt bedømme et album 30 år etter utgivelsen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:20 (CEST)
Ser at AllMusic/ Ruhlman vises til flere ganger. Kanskje kan det flikkes litt på grammatikk? Vil foreslå å bruke nåtid heller enn fortid, «AllMusic roser kvaliteten, renheten og styrken...» (stryk opprettet i og «var fornøyd»), ved senere henvisninger bruk «skriver» og ikke «skrev» etc. Dette for å få tydeligere fram at det handler om en nyere musikk-kritisk vurdering, og ikke hvordan platen(e) ble mottatt da de kom. Finn Rindahl (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:31 (CEST)
Kanskje det. Tok en diskusjon med Ulf Larsen om det. Kanskje han har en input? // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:44 (CEST)
Ah, så ikke den diskusjonen før nå. Vil gjerne høre hva Ulf synes. Finn Rindahl (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 22:06 (CEST)
Når det gjelder AllMusic så ble det iht. et nettsted med omstridt autoritet opprettet i 1991. Slik jeg ser det - og det er selvfølgelig pirk (men vi snakker om UA) - så betyr det at vi godt kan bruke anmeldelser fra AllMusic, men vi kan ikke skrive det som de uttalte det en gang i 1970-årene, når de altså først ble etablert i 1991. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 22:23 (CEST)
@Ulflarsen: Er det OK med forslaget til Finn Rindahl? // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 22:08 (CEST)
Til // Mvh Torfilm: Mitt foregående innlegg var ment som en presisering av hva jeg mente om saken (og mener) og ikke argumentasjon mot Finn Rindahls forslag, det synes å være iht. hva jeg mener. Dette blir vel noe av det samme som at vi stort sett bør forholde oss til hvilke betegnelser som ble brukt når, dvs. at når vi skriver om det som i dag er Oslo på 1600-tallet så må vi omtale det som Christiania osv. Og som det bemerkes under så er det selvfølgelig mye pirk, men vi bør vel prøve å få det så korrekt som mulig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. sep. 2016 kl. 22:51 (CEST)
Men da er vi enige da? Gjøre om AllMusic-henvisningene til presens? // Mvh Torfilm (diskusjon) 9. sep. 2016 kl. 07:20 (CEST)
  Gjort Anmeldelsene etter 1991 beholdt jeg i preteritum fordi de er samtidige. // Mvh Torfilm (diskusjon) 10. sep. 2016 kl. 12:39 (CEST)
Smart!   // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. sep. 2016 kl. 21:46 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2016 kl. 20:26 (CEST)


Henrik AmelnRediger

En godt gjennomarbeidet biografi om en Høyrepolitiker som var både kuriøs, kontroversiell og viktig. Pen innsats av hovedbidragsyter Efloean (diskusjon · bidrag). Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 21:08 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 21:08 (CEST)
  2.   For Jon Harald Søby (diskusjon) 11. sep. 2016 kl. 22:19 (CEST)
  3.   For - solid! Bjoertvedt (diskusjon) 12. sep. 2016 kl. 16:13 (CEST)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 08:02 (CEST)
  5.   For - fin den! --Mvh Erik d.y. 13. sep. 2016 kl. 21:35 (CEST)
  6.   For Semikolon (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 03:28 (CEST)
  7.   For 3s (diskusjon) 18. sep. 2016 kl. 20:41 (CEST)

KommentarerRediger

Synes å være en solid artikkel, litt pirk: I sitatet i ingressen avsluttes det med et komma, er det nødvendig? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 05:56 (CEST)

Referanser bør generelt unngås i ingressen, men siden det her er knyttet til sitater så bør det vel være greit? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2016 kl. 06:02 (CEST)

Takk for gjennomlesingen, Ulf. Jeg resonnerte også slik at referansene må være med i ingressen, fordi de viser til sitatene. Jeg så ingen grunn til å gå bort ifra disse sitatene eller formulere noe mindre treffende, så lenge god sitatskikk følges. Jeg mener å ha lært at tegnsettingen helst skal være innenfor sitatet, men dette skal jeg ikke uttale meg skråsikkert om. Erik F. 13. sep. 2016 kl. 12:49 (CEST)
Når det gjelder tegnsetting ved sitater, er reglene relativt nylig endret (2004).[10] Etter denne endringen skal kommaet komme etter sitattegnet. Punktum skal være inne i sitattegnet når det er en frittstående, selvstendig setning.[11] Ut fra dette er det, slik jeg ser det, bare sitatet med tannlegen som skal avsluttes med skilletegn før sitategnet. --Semikolon (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 03:28 (CEST)

«Han reiste også forsikringstekniske motforestillinger; i 1914 motsatte han seg å utvide sykeforsikringen til en mødreforsikring, fordi fødsler manglet forsikringstagerens krav til vilkårlighet». Jeg er ikke helt inne i forsikringsteknisk sjargong, men jeg sliter altså med å forså det som er uthevet i fet skrift. Kan vi omformulere? Hilsen Kjetil_r 18. sep. 2016 kl. 22:13 (CEST)

«Han så på ham nærmest som en bergensk ‘tjuagutt’ som alltid ville drive spillopper […]». For lesere uten tilknytning til Bergen er det kanskje ikke helt lett å forstå uttrykket «tjuagutt»? Hva om vi oppretter et oppslagsord på Wiktionary og lager en lenke dit? Mvh. Kjetil_r 18. sep. 2016 kl. 22:18 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2016 kl. 22:20 (CEST)


YnglingeættenRediger

Fin artikkel hvor IdaScott (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter. Artikkelen får fram noe som ser ut til å være et interessant poeng: Ynglingene ble i ettertid skrevet inn i rollen som vestfoldkonger og stamfedre. M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 19:51 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 19:51 (CEST)
  2.   For Ctande (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 20:37 (CEST)
  3.   For Finn Rindahl (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 21:39 (CEST)
  4.   For Colliekar (diskusjon) 18. sep. 2016 kl. 22:19 (CEST)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 18. sep. 2016 kl. 22:58 (CEST)
  6.   For Haakon K (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 09:11 (CEST)

KommentarerRediger

Flott artikkel om et felt jeg kan (kunne :) ) veldig lite om. Noen kommentarer:

  • Jeg savner flere andrehåndskilder. Jeg er kanskje litt fast i den engelske wikipediatradisjonen hvor middelalderkilder konsekvent regnes som primærkilder, men det kunne beriket artikkelen med flere henvisninger til forskning som er gjort. Ser det er to verk av Krag på litteraturlista, men at han er henvist til bare tre ganger.
  • Finnes det tradisjoner i Sverige tilsvarende i Norge om kongelig avstamming fra Ynglingeætta?
  • Synes å huske at et av Thor Heyerdahls siste prosjekt handlet om Ynglingeættas opphav - sikkert fringeteori så det holder men skulle kanskje vært nevnt?
  • Her må jeg kanskje lete opp referanser, men en identitet mellom Olav Kvite og Dublins Amlaib er høyst usikker. Vår artikkel Olav Kvite er en ungdomssynd begått av meg, dette er litt symptomatisk :) (skulle ha splittet artikkelen hos oss som på engelsk en:Olaf the White / en:Amlaíb Conung for lenge siden) At dette skulle være Olav Geirstadalv slik Smyth spekulerer i har jeg ikke sett noen seriøse forskere tro på. Smyth var notorisk i å koble sammen sagafigurer og skikkelser fra annalene på tynt grunnlag. Er kanskje en teori som kunne nevnes i artikkelen om Olav, men hører neppe hjemme her. Finn Rindahl (diskusjon) 14. sep. 2016 kl. 21:34 (CEST)
Denne trenger forbedring, jeg har bare ikke fått tid til å se på den ennå... Vi bør absolutt ha med mer litteratur på lista. Krag er jo selvskreven her, kjent som stor kritiker av både Ynglingatal og alt som har med Ynglingene å gjøre ;) Men det er flere som bør med for en mer balansert fremstilling. Ynglingeætten skal jo opprinnelig være svensk da; først med Halvdan Kvitbein kom ætten til Norge. Det bør nok bedre frem. Men vet ikke om denne ynglingetradisjonen brukes i Sverige slik som i Norge. De har jo folkungeætten da, men det er vel ikke før i høymiddelalderen. Svenskenes kongeslekter har vel generelt også færre kilder enn den norske. Det med Thor Heyerdal aner jeg ikke noe om; det bør vi kunne finne utav. Når det gjelder Olav/Amlaib tror jeg det er delte meninger; jeg har ikke studert det inngående og har ingen spesielt sterk mening der. Bør jo kunne nevnes kort i denne artikkelen, men holde spørsmålet om sannhetsgehalten åpent. Mvh --IdaScott (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 09:23 (CEST)
Heyerdahls prosjekt har vi faktisk en egen artikkel om, jakten på Odin. Gro Steinslands vurdering av prosjektet hans er fornøyelig lesning. Synes forbindelse Amlaib/ynglingeætta er for tynn til at det er verdt å nevne her. Finn Rindahl (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 11:57 (CEST)

Tåtten om Olav Geirstadalv gir en interressant kobling mellom Ynglingeætta og Olav den Hellige. «Fortellingens ideologiske funksjon synes altså å være å vise at Olav Geirstadalvs førkristne kongelige identitet videreføres i Olav Haraldsson» Gunnhild Røthe (1999). «Odinskriger, Kristuskriger, Hellig konge og Helgen». Kongemøte på Stiklestad: foredrag fra seminar om kongedømmet i vikingtid og tidlig middelalder. Verdal: Stiklestad nasjonale kultursenter. s. 56-57. ISBN 8291350035.  Kanskje verdt å ta med i en eller annen form? Finn Rindahl (diskusjon) 15. sep. 2016 kl. 21:17 (CEST)

Interessant artikkel, et par kommentarer: I artikkel om tilsvarende emne i Store norske leksikon står det at det nåværende norske kongehuset stammer fra Ynglingeætten, er det relevant å ta med? Om det er mulig å finne noe flere bilder til artikkelen så hadde det vært bra, ett bilde blir snaut (selv om vi uansett «slår» SNL). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. sep. 2016 kl. 15:06 (CEST)

Jeg tror vi skal være varsomme med å trekke inn både Heyerdahl og kongerekka. Ynglingeætten får stå for seg selv, med de ulike tolkninger som finnes av dens betydning. Finnrind er inne på noe interessant når han viser til Tåtten om Olav Geirstadalv og Røthes artikkel: hvordan avstamning fra Ynglingene skulle gi legitimitet. Men henvisningene dit må kildebelegges, og vi må være sikre på at dette er mainstream teori og ikke en prøveballong. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2016 kl. 20:25 (CEST)

Seksjonen/tabellen Konger av Ynglingeætten virker som et solid stykke arbeide, men kan det være en tanke å ha et par-tre setninger som en innledning før selve tabellen kommer? Må innrømme at jeg først ikke forsto hensikten (dvs. å vise hvilke konger som hadde hvilke kilder som grunnlag). Det kan jo være så enkelt som at man kort skriver at tabellen under viser hvilke konger som er nevnt i hvilke kilder. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. sep. 2016 kl. 21:50 (CEST)

Har nå lagt inn litt mer om ulike forskeres mening, litt forklaring på tabellen, flere eksterne lenker og flere bilder. Vet ikke om alle bildene er like gode, men vanskelig å finne noe passende. --IdaScott (diskusjon) 19. sep. 2016 kl. 12:31 (CEST)

Synes dette var en fin artikkel, men lurer på om det ikke kunne vært hentet over noe mer fra den svenske artikkelen om samme tema? Det står en del interessante ting der som ikke er nevnt i vår artikkel. Overnfor er det en kommentar til SNL om at dagens kongehus skal stamme fra Ynglingeætten. Kunne ikke det vært veldig interessant å få belyst? De som leser SNL og sammenligner Wikipedia vil jo stusse på at dette ikke er nevnt her? Noe å tenke på om det finnes kilder som drøfter denne saken. Så til noen mindre ting:

  • Avsnittet Kilder har ikke en eneste referanse. Dette kan da neppe være opplagt informasjon?
  • I setningen «Ifølge sagaene stammet ynglingene fra vanen Frøy, sønn av Njord.» viser lenken vane til den menneskelige adferden med repetitive handlinger, det kan neppe være meningen?
  • Det er skrevet A. W. Brøgger, men i Wikipedia skal vel alle navn skrives fult ut (Anton Wilhelm Brøgger)?

Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2016 kl. 22:09 (CEST)


Frankemann: Jeg er enig i at vi godt kan ta med det om kongefamilien. Men jeg vet ikke om noen seriøse kilder (dvs historikere og arkeologer) som hevder det. Det er mest kongehuset selv/propaganda for dem og forskjellige populærhistoriske aktører. Vi kan selvsagt lenke til kongehusets hjemmesider eller noe. Men du finner ikke en seriøs historiebok/artikkel som skriver noe om det, og påstanden kommer derfor til å henge litt i lufta.
Avsnittet om kilder har jo kilder, kildene selv :P De blir jo referert til. Men kan godt prøve å finne noe litteratur på det.
Skal fikse lenken om vaner. Når det gjelder A. W. Brøgger er jeg bare vant med å se navnet skrevet slik, akkurat som P. A. Munch. Men kan gjerne rette på det.
Mvh --IdaScott (diskusjon) 20. sep. 2016 kl. 09:49 (CEST)
Har også sett på den svenske versjonen. Fokuset der ligger naturlig nok mer på svenske forhold. De har med noen kilder ikke vi har med (og har også utelatt kilder norsk versjon har med), vet ikke hvor relevante alle er. Seksjonen om evhemerismen på den svenske versjonen er veldig utfyllende, noe sånt burde vi kulle få til her også, samt kanskje mer om arkeologiske utgravninger (skjønt det er ganske utfyllende beskrevet i artikkelen om Ynglingatal. Mvh --IdaScott (diskusjon) 20. sep. 2016 kl. 09:58 (CEST)
Har lagt til en del nå, et nytt avsnitt om Opphavsmyten, altså litt om hva yngling egentlig betyr (lånt fra artikkelen om Ynglingatal), om evhemerisme, om evt bruk i rikssamlingsprosessen og om Harald hårfagre. La også til et lite avsnitt om arkeologi under seksjonen om Ynglingeætten i Norge (også lånt fra Y.T.) Mvh --IdaScott (diskusjon) 20. sep. 2016 kl. 11:44 (CEST)
Flott, fint å se at artikkelen blir stadig bedre. Tror med fordel seksjonen kilder burde vært aller først (og kildebelegges med referanser til nyere historieforskning slik Frankemann nevner), og at seksjonen mytiske konger flettes inn i opphavsmyter (er jo litt gjentakelse her). Ellers er jeg som IdaScott vant til å se A.W.Brøgger/P.A.Munch, men har ingen innvedninger mot at navnene skrives ut. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 20. sep. 2016 kl. 18:08 (CEST)

Og når det gjelder Amlaib/Olav Geirstadalv finner jeg i farta bare

  • Ó Corrain, Donnchad. «The Vikings in Scotland and Ireland in the Ninth Century» (PDF). Peritia. 12: 296–339.  tilgjengelig på nett. PDF'en er nummerert fra 1, amlaib/olav omtales på side 2-3. O Corrain tar det store oppgjøret med Smyth i
  • Ó Corráin (Donnchadh): High-kings, Vikings and other kings. In IHS 21/83 (Mar. 1979), pp. 283�323. Review article of: Scandinavian kings in the British Isles, by Alfred P. Smyth (Oxford: Univeristy Press, 1978).

Har den på papir et eller annet sted, men fant den ikke i farta. Finn Rindahl (diskusjon) 20. sep. 2016 kl. 18:31 (CEST)


Har endret litt på rekkefølgen nå. Mvh --IdaScott (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 09:39 (CEST)
Har satt inn referanser i kildeseksjonen. Grunnen til at jeg ikke gjorde det tidligere, var rett og slett at disse referansene kommer i avsnittet om Ynglingeætten i Norge/om moderne forskeres syn. Men selvsagt bedre å referere for mye enn for lite. Mvh --IdaScott (diskusjon) 21. sep. 2016 kl. 11:06 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2016 kl. 18:01 (CEST)