Wikipedia:Kandidatsider/Salme 48

Salme 48

Naturlig oppfølgernominasjon, i lys av ros til artikkelen om Salme 23, og flere oppfordringer i løpet av kandidatvurderingen av den. MHaugen 17. feb 2009 kl. 00:27 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 17. feb 2009 kl. 00:27 (CET)
2. For Ctande 11. mar 2009 kl. 14:17 (CET) Helt grei faglig form for dette emnet og dette nivået.
3. For - enig med Ctande. 3s 11. mar 2009 kl. 14:57 (CET)
4. For Finn Bjørklid 11. mar 2009 kl. 17:35 (CET)
5. For Ranværing 12. mar 2009 kl. 8:52 (CET)
6. For – Godt nok til anbefalt i mine øyne. Mvh Tpb 17. mar 2009 kl. 22:32 (CET)
7. For - Holder til anbefalt nå. Mvh Aldebaran 21. mar 2009 kl. 17:05 (CET)
8. For Cnyborg 21. mar 2009 kl. 20:08 (CET)
9. For Harry Wad 21. mar 2009 kl. 21:00 (CET)
10. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 19:13 (CET)

1. Imot Artikkelen har en uegnet form, som påpekt av andre. PeccataMundi 18. feb 2009 kl. 10:23 (CET)
2. Imot Harry Wad 18. mar 2009 kl. 03:51 (CET)

1. Imot Nøytral Aldebaran 21. mar 2009 kl. 02:46 (CET)

Kommentarer

"Man kan derfor anta at nettopp på dette stedet, eller i forbindelse med pilegrimsferder til dette stedet er denne sangen blitt sunget, og i sangernes bevissthet så må dette stedet ha hatt en særegen kraft – og på en særegen måte være et sted der Gud bor." - Hvem antar? Og hvem leste sangernes bevissthet?

"Når man så ser skildringen i vers 5-8[1] av hvordan jordens konger forsøker å angripe Sion, så er det naturlig å tenke på beretningen i 2 Kong 19 om en hendelse i 701 f. Kr. da assyrerkongen Sankeribs hær beleiret Jerusalem." - Hvorfor er et naturlig å tenke på denne og hvilken kilde gjør det?

Synes ikke denne artikkelen virker særlig leksikalsk i formen slik den er skrevet nå. :/ Zaarin 17. feb 2009 kl. 00:45 (CET)

Det kan godt tenkes at artikkelen kan forbedres på de punktene Zaarin peker på, og flere; men det er også mulig å tenke seg at dette er så kontekstuelt innlysende at den som har grunnleggende kjennskap til emnet ikke ser det som nødvendig å verifisere eller problematisere. (Det kan for eksempel følge mye implisitt i at salmen er en sionssalme; slik det er mye implisitt for en fagperson i at et grunnstoff er basisk.) Jeg vet ikke, men er åpen for at begge deler stemmer. Mvh MHaugen 17. feb 2009 kl. 01:33 (CET)

Må dessverre si meg enig med Zaarin. Artikkelen har en debatterende og delvis argumenterende form, og trekker konklusjoner til slutt (original forskning siden konklusjonene og antagelsene mangler referanse?). Det blir for mye «man kan anta» og «synes å være» til at jeg oppfatter artikkelen som leksikalsk. Alle bibelsitatene virker forvirrende, og er vanskelig å kontrollere (ikke alle har Bibelen for hånden). Siden (etter min mening) anbefalte/utmerkede artikler ikke bør forutsette forhåndskunnskap fra leseren, savner jeg litt om hva en salme er i denne sammenhengen/tradisjonen, hvilke skriftsamlinger de stammer fra, og hvor gamle de er. Slik artikkelen er nå, fremstår den etter min oppfatning mer som en teologisk tolkning enn en nøytral forklaring på hva salme 48 er. Aldebaran 17. feb 2009 kl. 02:34 (CET)

Jeg oppfatter sjangeren som resonnerende, ikke debatterende; og med spor av at den (såvidt jeg forstår) er en videreutvikling av forelesninger. Noe av dette kan forandres. Jeg synes imidlertid at det er helt naturlig at artikkelen er en «teologisk tolkning», vi snakker tross alt om en bibeltekst her. Teologi er et fag, og selv om det er fremmed for mange av oss, er det ikke annerledes enn når vi gir en fagspesifikk presentasjon av andre emner. Vi bør også ha i mente at vi har en presedens for sjangeren, i og med Wikipedia:Kandidatsider/Salme 23 Mvh MHaugen 17. feb 2009 kl. 08:14 (CET)

Joda, morsomt å lese kommentarene. I motsetning til Salme 23, så er Salme 48 faktisk en forelesning, så den er mindre leksikalsk. Forøvrig finner jeg nok 'teologisk tolkning' som for sterkt. Det er ingenting i artikkelen som ikke kan regnes som rimelig uansett hva slags ståsted man måtte ha (såvidt jeg kan huske). Resonnementer og forutsatte forkunnskaper er jo en del av forelesningssjangeren, og krasjer litt i en 'anbefalt'-vurdering her. Men på den andre siden, er det også relativt mye stoff i artikkelen som kan regnes som leksikalsk. Jeg mener selv at den har svakheter i forhold til sjanger, men bør kunne regnes for å være en akseptabel artikkel. Jeg er enig med mine kritikere at den ikke holder som anbefalt ennå. Hvis jeg får ånden over meg skal jeg bearbeide den mer.Jvarhaug 17. feb 2009 kl. 11:01 (CET)

Mitt innlegg var nok satt litt på spissen. Er enig i at deler av artikkelen kan regnes som leksikalsk og det er en del godt stoff der, men som helhet måtte jeg nok stemme imot. Håper du vil se på den igjen. :) Zaarin 19. feb 2009 kl. 02:58 (CET)

Referanser

Dette er ikke et ankepunkt, men forslag. Er det mulig at vi kan forsøke å bruke nettstedet Bibelen.no som referanse ved bibelsitater, altså istedenfor (2 Mos 6:21:24), som kan være rimelig/urimelig kryptisk for ikketroende, kunne denne se slik ut: (2 Mos 6:21:24 <ref>Bibelen.no: [http://bibelen.no/chapter.aspx?book=EXO&chapter=6 Andre Mosebok, Kapittel 6]</ref>  ? (Håper jeg refererte til riktig sitat). Det er mer arbeid, men jeg tror det kan være klargjørende. Er det snakk om et spesifikk sitat kan denne også gjentas i referansen. Finn Bjørklid 17. feb 2009 kl. 01:58 (CET)

Hva slags kilde har bidragsyteren for den hebraiske teksten? Jeg så noe om Codex Leningradensis, men jeg fant blant annet et manglende tall (15 = י"ה), typografiske feil i samtlige andre tall (jeg var litt bold og fikset disse, da dette er lite sannsynlig feil som opprinnelig lå i Cod.Len., eller?). — H92 (d · b · @) 17. feb 2009 kl. 02:03 (CET)

Jeg bommet selv på tallet 15 (en mindre interesse fører ikke til uuttømmelig kunnskap!), men jeg savner fortsatt kilder. Hva med denne endringen? — H92 (d · b · @) 18. feb 2009 kl. 19:33 (CET)

Teksten var tidligere hentet fra http://www.mechon-mamre.org/p/pt/pt0.htm, men er nå identisk med det som finnes i Biblia Hebraica Stuttgartuensia - som jeg har sitert. For enkelhets skyld har jeg klippet enkeltversene fra http://biblos.com/, men henvisningen bør likevel være Biblia Hebraica Stuttgartuensia, siden det er her teksten kommer fra, og siden det også er BHS - biblos siterer. Tekstavsnittene slik de er nå bør etter min forstand gå som sitering - siden dette er hva man gjør i alle bøker og artikler. Men hvis noen er av en annen oppfatning er det interessant å vite. I så fall vil det vel også gjelde den norske teksten. Jeg foreslår at admin-panelet diskuterer dette. Jvarhaug 19. feb 2009 kl. 09:50 (CET)

Til Finn Bjørklid: Alle bibelreferanser skal nå ha lenke til dette kapittelet på bibelen.no. MVH 3s 11. mar 2009 kl. 14:57 (CET)

Hva nå?

Jeg hadde egentlig tenkt å arkivere denne som feilet i forrige uke, men så kom det brått flere {{for}}-stemmer, blant annet fra to erfarne bidragsytere som begge er teologer, og som begge mener at artikkelen har en «Helt grei faglig form for dette emnet og dette nivået».

I lys av dette kunne det kanskje være naturlig å utfordre mot-stemmerne til å revurdere sin skepsis, og/eller peke på konkrete forhold som de ønsker utbedret. Og samtidig håper jeg også at Varhaug får ånden over seg, som han antydet. Vi kommer jo stadig nærmere pinse, og allerede i neste uke er det bebudet englebesøk. MHaugen 17. mar 2009 kl. 22:25 (CET)

Jeg håper ikke min imot-stemme blir tolket som surmaget, for jeg mener ikke at artikkelen er dårlig. Mitt ankepunkt er at det synes som den er skrevet utifra et «kristent» ståsted (ikke nøytralt), og den mangler konkrete referanser på utsagn som «Salmen synes å være knyttet til et kultisk festdrama som er spilt for pilegrimer i Jerusalem.» og «Man antar ut fra dette i hovedsak at korahittene var.....» og lignende. Religion er basert på indre personlig overbevisning, og er dessverre kilde til menneskelig strid, og jeg er av den oppfatning at Wikipedia bør være varsom med tolkninger av religiøse tekster uten å henvise til hvem som har tolket dem (dette gjelder selvsagt ikke bare kristne tekster). Lenker til bibeltekster som har blitt tilføyd etter min første stemmegivning er en klar forbedring, men jeg mener fortsatt at artikkelen mangler utdyping og balanse for oss som ikke har teologisk bakgrunn. For ordens skyld: Jeg tilhører statskirken, og min skepsis er utelukkende basert på ønsket om at Wikipedia skal være en uhildet og nøytral kilde for informasjon :-). Mvh Aldebaran 18. mar 2009 kl. 02:11 (CET)

OK. Tror du det blir bedre hvis man legger inn distanserende forbehold i begynnelsen av noen avsnitt? Av typen I en jødisk kultisk kontekst blir teksten oppfattet som... (Minner om at teksten opprinnelig er en jødisk, før-kristen tekst). Den setningen du peker på om korahittene virker uproblematisk for meg. Bruken av upersonlig pronomen (man antar..) er muligens et «weasel word», men konklusjonen ser ut til å være åpenbar utfra det som beskrives. Tilsvarende er nok setningen «Salmen synes å være knyttet ..» helt udiskutabel faglig sett, men derfor burde det vel også være mulig å finne en referanse til den i et generelt verk!? MHaugen 18. mar 2009 kl. 08:41 (CET)

Formuleringer som «I en jødisk kultisk kontekst blir teksten oppfattet som...» i begynnelsen av avsnitt/tolkninger, vil være en klar forbedring, ja. Det vil etter mitt syn gjøre artikkelen mer nøytral. Referanser på tolkninger (som du gir eksempel på) vil også hjelpe betydelig, ved at det viser at det ikke er Wikipedia som påstår dette, men at det er en utbredt faglig holdbar tolkning (går ut ifra at jødedommens tolkninger av salmen er sammenfallende med de kristne). En understreking av at Salmenes bok også er en viktig del av den jødiske bibelen Tanákh, ville også redusere inntrykket av «kristent ståsted». Mvh Aldebaran 18. mar 2009 kl. 17:44 (CET)

Jeg har gjort en serie mindre endringer nå, og skutt inn presiseringen om jødisk kultus. Jeg ser at teksten i og for seg kan leses som en kristen oppbyggelsestekst, gitt den rette konteksten. Men slik jeg nå leser den er den i like stor grad en religionshistorisk tekst om hvordan jødiske trosforestillinger og jødisk kultus artet seg i den aktuelle perioden. Finnes det en datering av salmen forresten? Mvh MHaugen 18. mar 2009 kl. 21:05 (CET)

Da kom altså Ånden i MHaugens skikkelse - hehe... Da lover jeg at innen utgangen av søndagen skal jeg ha gått inn i dette. Jeg vil ellers gjenta at jeg har vanskelig for å se at noe av innholdet er knyttet til «indre overbevisning.» Forøvrig er jeg enig i at «Synes å være» og «man antar» uten henvisninger hører ikke til wikipedia, iallfall ikke på anbefalt, så det skal jeg fikse på. Jvarhaug 20. mar 2009 kl. 08:25 (CET)

Artikkelens form har bedret seg etter blant andre Orlands redigeringer. Jeg endrer derfor stemmen min fra imot til nøytral, og venter spent på hva hovedskribent Jvarhaug rister ut av ermet. Jeg forstår at det ikke er lett (om mulig) å beskrive bibel-tekster uten å etterlate et inntrykk av «kristent ståsted», men jeg synes endringene i det siste er viktige skritt i riktig retning. Savner fortsatt litt info om hvor tekstene kommer fra (utgravninger? Muntlige overleveringer? Gamle jødiske skrevne tekster?). Mvh Aldebaran 21. mar 2009 kl. 02:43 (CET)

Jeg har nå lagt en ny lørdag i artikkelen for å gjøre den mer leksikalsk, og jeg har funnet et bilde i en gammel bok som kan passe. Jeg har også til ære for Aldebaran forsøkt å redegjøre for tekstens opprinnelse, men som det går an å se av det jeg har skrevet er det vi vet sikkert om dette ikke allverden å juble over. Når det gjelder utsagn som gir inntrykk av et «kristent ståsted» tror jeg du må være mer konkret, så fikser jeg det også gjerne. En takk til Orland, 3s og andre som har vært inne og bidratt.Jvarhaug 21. mar 2009 kl. 16:27 (CET)

Dette er første gang en teolog har skrevet noe til ære for meg . Selv om salmenes opprinnelse er uklar, er dette nå utmerket redegjort for i avsnittet «Datering av Salme 48». Interessant lesning. Begrepet «kristent ståsted» er nok noe diffust, ja. Slik jeg oppfattet artikkelen før forbedringene var at den var veldig fokusert på hva som sto i tekstene, og hvordan dette blir tolket. Nå har artikkelen mer bakgrunnsinfo som ikke er direkte relatert til betydningen av det som står i tekstene. Sammen med referansene gjør dette at jeg synes den fremstår som mer nøytral, og jeg endrer derfor min stemme til For (til tross for rødlenkene i ingressen). Godt jobbet. Mvh Aldebaran 21. mar 2009 kl. 17:05 (CET)

Artikkelen har to «røde lenker» i introduksjonen, disse bør dekkes med artikler før den går til anbefalt. Hvis det er mulig å finne en/flere eksterne lenker så bør det også legges inn. Jeg sjekket interwiki men virker ikke som det er andre språkversjoner av denne artikkelen. Flyttet noter til før litteratur, ihht hvordan skrive bedre artikler, standard vedlegg. mvh - Ulf Larsen 21. mar 2009 kl. 16:52 (CET)

Artikkelen lenker i denne setningen: «Salmen er en lovsang eller hymne som sammen med Salme 46 og 87 regnes til de såkalte Sionsalmene fordi den vektlegger stedet Sion, og hevder at Gud har et særegent forhold til dette stedet.» til Gud, lenken Gud er imidlertid til en generell artikkel, er det mer korrekt å lenke til Gud Fader? Ulf Larsen 21. mar 2009 kl. 17:41 (CET)

jeg har nå endret åpningssetningen, slik at lenken til [[Gud]] går til [[Gud Fader]], og lenkene til de to salmene er omskrevet og borte. Det er sikkert mer utfordrende å skrive de to artiklene ordentlig siden, enn å hastelage dem nå. Mvh MHaugen 21. mar 2009 kl. 18:47 (CET)

(Red.konf)Tja... Både og. Det er selvsagt mer riktig i en kristen kontekst, men dette er en tekst som er i bruk i minst to religioner, og da er det vel egentlig bedre å lenke til en generell artikkel. Kanskje det vil være bedre å lenke til JHVH som har stoff både om selve navnet og om «JHVHs vesen ifølge Den hebraiske bibelen»? Dette er jo en tekst fra «Den hebraiske bibelen», altså en opprinnelig jødisk tekst som kristendommen har tatt opp i seg. Jeg vil derfor helle mot at det er best å lenke til JHVH. MVH 3s 21. mar 2009 kl. 18:50 (CET)

Det er noen massive tekstblokker i artikkelen, forsøker å dele de opp etterhvert som jeg jobber meg gjennom artikkelen for å gjøre teksten mer lettleselig, om hovedbidragsyter mener det bør deles annerledes, eller ikke deles, så må han selvfølgelig gjerne tilbakestille dette. Ulf Larsen 21. mar 2009 kl. 18:34 (CET)

Jeg er glad for interessen rundt denne artikkelen. Jeg mener også at «Gud» bør gå til en generell artikkel (og er enig med 3s.) Ellers synes jeg hjelp til å forenkle artikkelen og gjøre den lettlest er bra.Jvarhaug 21. mar 2009 kl. 19:00 (CET)

• Artikkelen "blør", det er for mange røde lenker som brukes som underbyggelser av "påstander". Artikkelen er mye bedre nå, men jeg vil helst at det ikke er så mye rødt. Vi har ikke dårlig tid. Harry Wad 21. mar 2009 kl. 19:02 (CET)

Jeg synes det hadde vært fint med færre røde lenker, men ser ikke helt det problemet du viser til. Hvis vi går gjennom de røde lenkene er de:

• En del forskjellige salmer: Her er påstandene underbygget med referanse, og ikke med selve salmene (å bruke selve salmene som belegg for påstanden ville vært original forskning).
• det elohistiske psalteret: Denne hadde det vært fint å få en artikkel om, men den brukes ikke til å underbygge noen påstand, det er bare en konstatering av noe, og det er belagt i referansene.
• Levi: Viktig person, men brukes ikke til å underbygge påstander.
• Gerisim: Uvesentlig for forståelsen av artikkelen.

Ser at det er redigert den siste timen, så det er mulig at problemet har blitt rettet opp; slik den står nå kan jeg i hvert fall ikke se at det er et problem med de røde lenkene, utover det rent visuelle. Cnyborg 21. mar 2009 kl. 20:08 (CET)

Takk, for innspillene. Det er kanskje ikke så bra med røde linker, men tenkte som Cnyborg i vurderingen av dem. Legg merke til at det elohistiske psalteret er forklart i artikkelen. Vil også takke Aldebaran nå for bidrag og Ulf Larsen for korrektur. Jvarhaug 21. mar 2009 kl. 20:28 (CET)

En bra utvikling, artikkelen er mye bedre nå enn når den ble nominert. Slike premature nomineringer er ikke så bra etter min mening, det burde være soleklart at denne ikke burde blitt nominert. Uansett så forandrer jeg min stemme nå.Harry Wad 21. mar 2009 kl. 20:58 (CET)

Jeg synes ikke det er bra at rødlenkene til salmer er byttet ut med lenker til bibelen.no. Eksterne lenker inne i teksten er en uting, hvis de skal bort er det bedre å ikke lenke til dem i det hele tatt og så legge på lenker senere. Cnyborg 21. mar 2009 kl. 22:22 (CET)

Når det gjelder lenker til Bibelen.no refererer jeg til Finn Bjørkelids innspill over på samme side. Det er veldig praktisk med slike linker, og de finnes også bla. på det tyske bibelselskapets wibilex. Jeg heller mot å være enig med Finn.Jvarhaug 21. mar 2009 kl. 22:28 (CET)

Finn skriver om å bruke bibelen.no i referanser, ikke om å erstatte interne lenker med eksterne – han tydeliggjør det ved å vise med <ref> i eksempelet sitt hva det er han mener. I referansene vil det absolutt være en fordel å ha lenker til bibelen.no, da det styrker referansene – så det er jeg som er enig med Finn ;-) Slik det står nå er det feil i forhold til Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker, og anbefalte artikler bør forholde seg til retningslinjene. Her er det snakk om et betydelig antall eksterne lenker i tekst, mens regelen er at det bare unntaksvis kan brukes noen få slike lenker. Cnyborg 21. mar 2009 kl. 22:46 (CET)

Dette er det nok jeg som må ta skylden for, da jeg har lagt inn mesteparten av disse. Og det verste er at jeg egentlig er enig med deg. (Og det er ikke bare fordi det var et forferdelig arbeid å legge inn alle disse lenkene.) Dette kommer egentlig fra en eller annen annen artikkel som jeg her og nå ikke er kar til å spore opp. Der ble det etterlyst en slik lenking, og den ble satt inn. Argumentasjonen gikk på at det da ble lettere å finne stedene det ble henvist til, ettersom ikke alle kan slå opp i en Bibel eller har en Bibel tilgjengelig. Jeg kjøper forsåvidt argumentasjonen, men liker egentlig ikke disse lenkene så godt. MVH 3s 21. mar 2009 kl. 23:21 (CET)

Det er jo ikke nødvendig å fjerne dem, de kan legge innenfor ref-tagger slik Finn nevner. Da blir det fortsatt lett å bruke dem fordi man bare trenger å hoppe til en fotnote, samtidig som vi kan ha interne lenker på salmene/bøkene og dermed holde oss til hovedregelen om at lenker i tekst går til en wp-artikkel om det man lenker til. Cnyborg 22. mar 2009 kl. 00:10 (CET)

Det høres ut som dette er den beste løsningen ja. Jeg er ikke veldig dreven på wikipedia, men nok til å se at så mange eksterne lenker ikke ser helt bra ut, selv om det gjør oppslag veldig raskt. Ideelt sett skulle man vel hatt teksten direkte lenket i en wikisource, men siden den norske bibelversjonen (NO78/85) er under copyright lar det seg ikke gjøre.Jvarhaug 22. mar 2009 kl. 01:09 (CET)

Da har jeg flyttet alle referansert til Bibelen.no ned i fotnotene - linkene blir litt mindre tilgjengelige, men synes det ser bedre ut.Jvarhaug 22. mar 2009 kl. 14:01 (CET)

Gjennomlesning

Ble beklageligvis avbrutt i gjennomlesning, men skal få avsluttet det i kveld og det blir en klar stemme for. Jeg synes artikkelens introduksjon burde vært noe lenger, savner en setning eller to om salmens betydning. Introduksjonen skal jo ideelt sett si en grov oversikt/sammendrag over det som gjennnomgåes i artikkelteksten og det virker som det er rom for å bygge det ut noe.

Til avsnittet Salmens virkningshistorie og aktuelle betydning, er det noe som knytter salmen til korstogene? Det er jo Wikipedias styrke at vi knytter artikler sammen, om det er noe samhørighet der og det kan skrives et setning om det så ville det vel vært bra, syns jeg. Jeg har ellers forsøkt å dele opp tekstblokker så artikkelen blir så lett leselig som mulig, om jeg har lagt inn for mye så tilbakestill det eventuelt. Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 15:30 (CET)

En liten detalj, skal ikke første mosebok, når skrevet med tall, angis med punktum etter tallet, dvs 1. Mosebok? Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 17:54 (CET)

Denne setningen:

«Sigmund Mowinckel mente at vers 9 var et bevis på at de kampscenene som skildres i vers 2-8 ble dramatisert i Jerusalem i forbindelse med festreisene i form av fektespill.»

-det bør kanskje klargjøres hvem Sigmund Mowinckel var, dvs på hvilket grunnlag hans mening her er interessant? Det står en fotnote etter setningen, men en kan eventuelt skrive Forskeren Sigmund Mowinkel, eller noe tilsvarende. Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 18:23 (CET)

Denne setningen:

«Dette vannet fra Sion representerer orden og rett – og liv, og at dette vannet renner frem fra Sion er en forutsetning for liv og rettferdighet, ikke bare for Israel, men for alle folkeslag.»

-kan man si at vannet renner frem? Hadde det ikke vært bedre å f.eks skrive dette vannet renner fra Sion? Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 18:33 (CET)

Det er vel endel forekomster av historisk presens i teksten, det bør vel omskrives da vi jo helst unngår det. Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 18:48 (CET)

Med bøkene i Bibelen brukes faktisk ikke det vanlige punktumet i ordenstall. Legg merke til forsiden på Bibelen.no. Sjekk også nedtrekksmenyen til venstre på Biblos.com. Den mest brukte malen blant forskere har vært SBL Handbook of Style, hvor formatet er som følger: SBL Handbook of Style - Nederst s. 1 finnes et eksempel. Derfor misliker jeg egentlig når folk gjør mine sitater om til ordenstall, men bærer selvfølgelig over med det siden dere gjør det med gode hensikter :).

Når det gjelder Sionsteologien og korsfarerretorikken, kjenner jeg dette ikke så godt, men jeg er enig i at det ikke ville vært feil å nevne dette. Det er også mulig at introduksjonen burde vært lenger. Jeg slettet en god del av den da jeg gjorde hovedoppgraderingen, fordi noe av det var litt uleksikalsk - drøftende. Mulig at du (Ulf Larsen) mener noe om hva som bør inn i introduksjonen, da er det bare å skrive inn.

Når det gjelder teorien om vannet synes jeg ditt endringsforslag virker greit.Jvarhaug 23. mar 2009 kl. 18:51 (CET)

Enig også om historisk presens. Har fjernet 8-10 forekomster av det selv også.Jvarhaug 23. mar 2009 kl. 18:53 (CET)

Til punktum i ordenstall, ukjent for meg men sikkert korrekt. Når det gjelder selve innholdet i artikkelen, som f.eks kobling til korsfarerretorikken så er jeg helt grønn på dette, jeg leser kun korrektur på wikibasis (forsøker å sjekke at våre ulike interne regler følges, rettskriving osv. + formattering), så om det bør med + eventuell utvidelse av intro overlater jeg til hovedbidragsyter.

Har ellers fjernet endel «overlenking», vi bør unngå å lenke til samme ord flere ganger i teksten, så jeg har fjernet flere internlenker til f.eks Jerusalem. Unntaket her er ord som forekommer langt fra hverandre, som f.eks Babylon som er lenket i begynnelsen og slutten av teksten.

Avsluttende kommentar: Syns det var interessant lesning, selv for en innbarket ateist som undertegnede og håper du bidrar med flere artikler som vi kan få løftet til anbefalt/utmerket. I og med at det kun er en stemme mot og at denne brukeren (PeccataMundi) ikke har engasjert seg i prosessen så mener jeg artikkelen har passert til anbefalt med god margin. mvh - Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 19:12 (CET)

Takk skal du ha. Merkelapper som ateist, frimurer eller radikal islamist er jo likevel mest politiske betegnelser, og har lite med sakene i seg selv å gjøre. MHaugen har satt mange av oss i arbeid. Det jeg har gjort med denne artikkelen nå i helgen dedikeres til ham.Jvarhaug 23. mar 2009 kl. 19:42 (CET)

Jeg må vel da, ifølge JV, bære litt av skylda/æren for at så mange har engasjert seg rundt denne artikkelen de siste dagene. Det er en lett byrde. Min erfaring er at ingen wikifanter kan tvinges til noe de ikke allerede har en eller annen form for motivasjon til eller nysgjerrighet ovenfor. Og kommentarene ovenfor her viser da også tydelig at wp-folket både er samarbeidsmotiverte og kunnskapssøkende av legning. På gode dager kan man faktisk bli litt optimistisk på menneskehetens vegne :-) Mvh MHaugen 24. mar 2009 kl. 00:54 (CET)

JHVH eller Jahve?

Jeg observerte forresten at artikkelen om Jahve heter JHVH (Ble lenket fra denne artikkelen på lørdag,) og der fikk jeg se en lang og bråkete diskusjon fra 2006 hvor en fonolog vant fordi han hadde en tittel, og fordi han mente at å bryte grammatikkens regler skulle være en nøytral handling. Det er åpenbart at et ord på norsk uten vokaler er et monstrum (i motsetning til et hebraisk ord uten vokaler - hvor det jo ikke er vokaler, hvis man ikke regner med konsonanter brukt som vokaler.) Dessuten er brudd på fonologiske regler av religiøse grunner meget betenkelig. For folk som driver med språk er jo grammatikken hellig. Men den diskusjonen er det kanskje ikke mulig å ta opp igjen? Jvarhaug 24. mar 2009 kl. 00:31 (CET)

Til Jvarhaug: Angående JHVH, så er jeg helt enig. Dette er jo transskripsjon fra hebraisk alfabet (riktig?), og jeg stusset veldig da det gikk opp for meg at Jahve ble omdirigert til JHVH. Uansett har vi som en regel at artikkelen skal ligge der brukere forventer å finne den. JHVH er en skrivemåte jeg aldri har sett før, selv om det kanskje rent faglig er en korrekt transskripsjon. Enig i at artikkelen bør flyttes, så du får ta det opp på diskusjonssiden (eller bare gjennomføre flyttingen). Mvh Aldebaran 24. mar 2009 kl. 03:26 (CET)

Takk Aldebaran. Jeg kommer til å flytte den, men først når jeg har fått tid til å skrive en redegjørelse. Det er en hel masse andre argumenter enn det du nevner her, og jeg synes det er riktig overfor dem som var med i prosessen i 2006 at de får se en skikkelig begrunnelse. Ellers handler ikke dette spesifikt om Salme 48. Derfor kopierer jeg denne diskusjonen over til min brukerside, og håper at de som måtte ha kommentarer heller vil skrive der. Jvarhaug 24. mar 2009 kl. 10:39 (CET)

Oppsummering og konklusjon

Artikkelen har vært gjennom en lang prosess, og Jvarhaug fortjener ros for at han først la ut den opprinnelige forelesningen her på wp, og siden hadde overskudd og tålmodighet nok til å forbedre den, med mange gode innspill fra både kyndige og kunnskapssøkende hold.

Det er fremdeles én motstemme, men vedkommende har begrunnet sin stemmegivning med argumenter fremført av to andre før ham. Disse to har henholdsvis trukket sin motstemme, og endret sin motstemme til {{for}} etter å ha bidratt til å forbedre artikkelen. Så langt jeg kan se, finnes det derfor ingen gjenstående motargumenter eller innvendinger mot artikkelen, og jeg konkluderer slik: {{KAavsluttet|aa|~~~~}}

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 24. mar 2009 kl. 19:54 (CET)

---