Wikipedia:Kandidatsider/Fremskrittspartiets landsmøte 1994

Fremskrittspartiets landsmøte 1994 rediger

Jeg kom før i år over en:1994 Progress Party national convention, og har en stund tenkt på å oversette den til norsk. Jeg la samtidig til litt basert på Hagens selvbiografi og en uautorisert biografi om Hagen, og har også gjort enkelte mindre grep i organiseringen og utvalget av sitater. Jeg er imponert over arbeidet en:User:Geschichte har gjort, og mener at dette holder til AA-status. Når det gjelder UA synes jeg ikke artikkelen er helt der, da vi gjerne kunne hatt mer om den ideologiske striden i partiet i forkant, og langt mer om den langsiktige virkingen på Frp og norsk politikk.

Jeg har også lest igjennom alle de oppgitte referansene, og kontrollert at artikkelinnholdet er i samsvar med de refererte artiklene. --Kjetil_r 6. okt 2010 kl. 00:30 (CEST)

Anbefalt rediger

For Kjetil_r 6. okt 2010 kl. 00:30 (CEST)
For Ser veldig bra ut, saken er presentert på en balansert og saklig måte. Jon Harald Søby 6. okt 2010 kl. 00:42 (CEST)
For MHaugen 6. okt 2010 kl. 06:31 (CEST) Savner bare et vignettbilde.
For Relevant og grundig artikkel. Ooo86 6. okt 2010 kl. 12:29 (CEST)
For, ser veldig bra ut. Laaknor 6. okt 2010 kl. 13:23 (CEST)
For 3s 7. okt 2010 kl. 00:10 (CEST)
For Erik F 7. okt 2010 kl. 10:53 (CEST). Svært imponerende om et partilandsmøte. Kanskje partiet kan stille med noen bilder?
For Veldig bra jobbet. Vennlig hilsen Jarle Vines 7. okt 2010 kl. 22:43 (CEST)
For Ranværing 7. okt 2010 kl. 22:46 (CEST)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 10. okt 2010 kl. 19:04 (CEST)
For Artikkelen har et visst forbedringspotensiale, men en anbefalt artikkel trenger samtidig ikke være perfekt.Ezzex 10. okt 2010 kl. 19:11 (CEST)

Imot Weasel words må fjernes. — Jeblad 9. okt 2010 kl. 23:16 (CEST)

Kommentarer rediger

Jeg er ikke veldig fornøyd med innledningen, og håper flere kan hjelpe til med denne. --Kjetil_r 6. okt 2010 kl. 00:30 (CEST)

Jeg håper jeg får lest skikkelig igjennom artikkelen i løpet av morradagen... Foreløpig: Innledningen burde inneholde mer harde fakta (Hva ble faktisk vedtatt på landsmøtet, hvem ble valgt) og litt mindre om bakgrunn og etterspill. Finn Rindahl 6. okt 2010 kl. 01:27 (CEST)

I avsnittet Nominasjonsmøtene står det: «I helgen 4.–6. februar ble det avholdt årsmøter i elleve fylkeslag, og i tillegg til Hagens eget partilag i Oslo holdt Buskerud, Finnmark, Telemark, Vest-Agder, Hordaland, Nordland, Østfold, Troms, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal nominasjonsmøtene sine». Jeg er i tvil om de forskjellige fylkeslagene bør lenkes opp; det er ikke lenker til hverken fylkeslagene eller deres årsmøter, men generelt til fylkene.
Jeg synes også at listen over referanser ser bedre ut med to spalter enn med tre (col width 39/40 heller enn col width 30) da alt for mange av referanselinjene er litt for lange for 30 (fysisk sett fire linjer lengre oversikt ved col width 30). - TorSch 6. okt 2010 kl. 10:55 (CEST)

Helt enig i det med to spalter. Jeg har også endret lenkene til å gå til Nord-Trøndelag Fremskrittsparti osv. De fleste av disse er røde, men fylkeslag av partier er kanskje artikkelverdige i seg selv slik at de dukker opp på et eller annet tidspunkt? Mvh. --Kjetil_r 6. okt 2010 kl. 12:00 (CEST)

For å gjenta meg selv; jeg har litt vanskelig for å se at dette er noen leksikonartikkel. Både språk og innhold er problematisk. — Jeblad 6. okt 2010 kl. 12:17 (CEST)

Jeg kom ikke lenger enn til ingressen. Dette er ikke spesielt leksikalt: «Hagen åpnet også for å droppe partiets programfestede skattelettelser, noe som opprørte mange av liberalistene i partiet.» mvh 155.55.60.110 6. okt 2010 kl. 13:11 (CEST)

Det er ikke gehalten, men ordbruken som "opprører meg". Jeg liker ikke "å bli tatt på senga" når jeg leser et leksikon. Men jeg burde kanskje "åpnet for å droppe" denne kommentaren. 155.55.60.110 6. okt 2010 kl. 14:15 (CEST)

Burde muligens sagt mer om hva som er problematisk, men hovedsakelig går det på bruk av weasel words, ord med underforstått betydning som brukes for å formidle meninger og tolkinger. Det er såvidt menge av dem at mitt inntrykk er at artikkelen ikke er objektiv og ikke har objektiv kunnskapsformidling som mål. Det betyr ikke at artikkelen ikke kan gjøres objektiv, men jobben med å fjerne alle tolkinger er nokså stor. I tillegg bærer artikkelen preg av å være mer induktiv analyse enn deduktiv analyse. Såvidt jeg kan se så mener enkelte av bidragsyterne at så ikke er tilfelle, men jeg deler ikke den oppfatningen. — Jeblad 6. okt 2010 kl. 20:38 (CEST)

Du er nødt til å gi eksempler på hva du mener med «weasel words», Jeblad. Vi kan ikke gjette hva du tenker på. MHaugen 10. okt 2010 kl. 01:05 (CEST)

@MHaugen: Enig i at det hadde vært bra med et vignettbilde. Nå er det neppe mulig å skaffe fritt lisensierte bilder fra selve landsmøtet, men jeg har akkurat skrevet til en på Flickr som hadde et fint bilde av Bolkesjø Hotell med omgivelser. Håper han kan omlisensiere bildet sitt slik at vi kan bruke det. Mvh. --Kjetil_r 6. okt 2010 kl. 12:59 (CEST)

Syns dette ser veldig bra ut, dog syns jeg det er litt merkelig å ha en anbefalt artikkel om en liten del av et partis historie, når vi har så dårlige artikler om partiene (og det har ikke vært noe fremdrift på å opprette stilmanual for politiske partier). Laaknor 6. okt 2010 kl. 13:23 (CEST)

Godt poeng, også her er enwp bedre enn oss, som har GA-artikler om både SV og FrP. --Eisf b nore 7. okt 2010 kl. 00:14 (CEST)

Til Jeblad: Om en søker på «Dolkesjø» så får en over 1700 treff på Google, det er derfor liten tvil om at dette er leksikalsk interessant for oss. Når det gjelder formen så er det gjenstand for debatt, både på artikkelens vanlige diskusjonsside og her under fremming til anbefalt, det fordrer imidlertid at man kommer med konkrete innsigelser. At skrive at: «Både språk og innhold er problematisk» er å være så lite konkret som det vel er mulig. Ulf Larsen 6. okt 2010 kl. 14:47 (CEST)

@Ulf Larsen Det første treffet som kom opp var faktisk veldig interessant, tror du det kan passe seg som kilde i artikkelen? --Eisf b nore 6. okt 2010 kl. 19:47 (CEST)

Om det ikke allerede er i artikkelen så kan det sikkert innpasses. mvh - Ulf Larsen 10. okt 2010 kl. 13:08 (CEST)

Denne setningen i innledningen: «På 1980-tallet hadde Frp programfestet liberalismen som ideologisk forankring. Inn på 1990-tallet gikk imidlertid Carl I. Hagen noe bort fra denne linjen, og uttalte seg blant annet for en strengere innvandringspolitikk og mot norsk EU-medlemskap». Hagen var vel tilhenger av EU i forkant av EU-avstemningen i 1994? Og var det ikke etter partiets dårlige lokalvalg i 1991 at Hagen tok til orde for en strengere innvandringpolitikk. Jeg ville har formulert det slik: «På 1980-tallet hadde Frp programfestet liberalismen som ideologisk forankring, men etter 1991 tok Hagen til ordet for en strengere innvandringspolitikk».Ezzex 6. okt 2010 kl. 15:23 (CEST)

Det med EU: Du har nok rett i at det var misvisende slik det stod. Hagen endret imidlertid mening om EU mange ganger i perioden 1990–1994. Han uttalte i 1990 at han var for EF-medlemskap, og året etter vedtok også partiet at de var for. Rundt årsskiftet 1992–1993 lanserte Hagen imidlertid slagordet «Vi bør si ja til EF, men nei til union», og i april 1993 ble også dette offisielt vedtatt i partiet. FpU kjørte også knallhardt til fordel for Ja-siden på denne tiden (blant annet med en plakat hvor de sammenlignet Anne Enger Lahnstein med Arne Myrdal), noe Hagen ikke ville, for å unngå å støte Nei-velgere. Høsten 1992 tok også Fridtjof Frank Gundersen en omkamp om EØS-avtalen (med Hagens velsignelse) på tross av at partiet hadde vedtatt at de var for, noe som førte til en del strid i organisasjonen. For å oppsummere: Det blir ikke riktig slik det stod om at «Hagen var mot norsk EU-medlemskap», så jeg endret det til at han «sådde tvil om partiets linje i EØS- og EU-spørsmålet». Det må man vel kunne si basert på den noe vinglete linjen? Mvh. --Kjetil_r 7. okt 2010 kl. 23:38 (CEST)

Angående innvandring: Dette gikk jo litt i perioder. Allerede sommeren 1987 gikk Hagen hardt ut mot asylsøkere, og i september samme år kom jo «Mustafa-brevet». I 1991 var innvandring i liten grad på dagsordenen, men før 1993-valget kjørte Hagen igjen hardt på innvandring i TV-debattene. Jeg er imidlertid ikke sikker på om dette var noe som kom allerede etter 1991-valget. Men er ikke i alle tilfeller formuleringen «inn på 1990-tallet» en slags helgardering, uansett om dette begynte i 1991 eller 1993? Mvh. --Kjetil_r 7. okt 2010 kl. 23:52 (CEST)

Jeg har lest gjennom artikkelen og synes ikke den forklarer de politiske motsetningene på en forståelig måte. Begrepene «tradisjonalister», «populister» og «liberalister» defineres ikke. Hva var de uenige om? Var dette temmelig fastlåste grupper i partiet, eller var det noen utvikling over tid? Når blei denne begrepsbruken vanlig? Hvor mye av uenighetene var ideologiske og hvor mye var pragmatiske (skaffe velgere)? Det kan argumenteres for at svar på dette ikke hører hjemme i en artikkel om et enkelt landsmøte, men jeg kan ikke se at vi har dette dekt i andre artikler, og ettersom uenighetene mellom gruppene var hovedsaken på Bolkesjø, bør vi få vite mer om det politiske.

Jeg synes også striden om partiets (evt. manglende) EU-standpunkt kunne trenge noe fyldigere omtale.

To ting til sist: Artikkelens tittel «... landsmøte 1994» tilsier vel at det nevnes noe mer om andre landsmøtesaker. Og jeg gjetter på at verken Frp eller FpU hadde ledere/nestledere på denne tida. Hilsen GAD 7. okt 2010 kl. 12:50 (CEST)

Jeg begynner nederst: Er poenget med det du skriver om «leder/nestleder» at dette het «formann/nestformann» på den tiden? Det er forsåvidt riktig, men det føles pussig å skrive «nestformann Ellen Wibe». Jeg har inntrykk at det de senere år er vanlig å heller skrive «nestleder» i omtale av vervet hennes, selv om denne tittelen formelt ikke var i bruk den gang. Jeg ser vel egentlig ikke helt problemet med å bruke «(nest)leder» i artikkelen, da en viss grad av moderne begrepsbruk i en historieartikkel i mine øyne er kurant.

Andre landsmøtesaker: Så vidt jeg kan se i de to Hagen-biografiene druknet alle andre saker på landsmøtet i skittkasting og krangling allerede etter første debatt (om EU). Hagen skriver: «Det var noen som [fra talerstolen] prøvde seg med å snakke om kriminalitet, eldreomsorg og andre viktige spørsmål, men det ble ganske så tamt. Kampen om om partiets sjel eller fremtid, hvis det fantes noen, var det eneste som betydde noe».

EU: Forsåvidt enig. Skal se hva jeg kan gjøre. (Se også første svar til Ezzex ovenfor.)

De tre fløyene: Har lest endel i de to Hagen-biografiene om dette nå, men ingen av dem er veldig direkte eller kortfattede i å beskrive hva motsetningene gikk ut på. Søk i avisarkiver gir heller ingen artikler som forklarer dette veldig godt. Det er imidlertid nok av avisartikler fra like etter valget i 1991 og utover vinteren var helt klare på at det var to eller tre distinkte fløyer i partiet. Jeg er litt motvillig mot å begynne å skrive mer om dette uten klare kilder å basere meg på, da det fort kan tippe over i originalforskning eller mine personlige synspunkter. Jeg er imidlertid i prinsippet fullt ut enig i at dette gjerne bør beskrives bedre. Mvh. --Kjetil_r 8. okt 2010 kl. 00:24 (CEST)

Ang leder/formann. Jeg synes et leksikon i historiske artikler bør bruke de betegnelsene som var faktisk brukt, enten det gjelder navn på steder, institusjoner eller verv. For Frp gjelder i tillegg at partiet lenge vel hadde det som en identitetsmarkør å benytte en vervbetegnelse som ellers virka arkaisk, jf at Siv Jensen først blei valgt til formann. Et alternativ er naturligvis å bruke leder, men forklare valget i ei note (eller omvendt). Uansett bør det være konsekvent gjennom artikkelen.

Ang andre landsmøtesaker. Ja, jeg antar det er vanskelig å finne dokumentasjon på mer prosaiske saker som budsjett, beretning, vedtekter og uttalelser. Kanskje står det noe i partipressa fra den tida. Det ville gjort artikkelen bedre om noe av dette omtales, men det er ikke viktig. Men det sitatet du har fra Hagen, kan jo benyttes som ei forklaring på manglende omtale.

Så om de politiske uenighetene. Jeg må vedgå at for meg blir artikkelen nokså uinteressant om det ikke kan hostes opp noe mer om dette. (Men jeg skjønner problemet med kilder.) Mi erindring om stridighetene går på at liberalistene hadde ei strengt ideologisk tilnærming. De (noen av dem?) endte derfor opp på standpunkter som fri innvandring og avkriminalisering av narkotika, og dette butta sterkt mot de mer tradisjonelle holdningene i partiet. Jeg skal ikke garantere at dette var tydelig på Dolkesjø, men om så burde det være mulig å finne noen aviskommentarer og avisinnlegg. Hilsen GAD 8. okt 2010 kl. 10:57 (CEST)

Har nå skrevet et avsnitt om partiets EU-standpunkt. Synes det hjalp i å forklare den senere striden. Jeg har også endret «(nest)leder» til «(nest)formann», og skal fortsette letingen etter mer stoff om de ideologiske stridighetene. Mvh. --Kjetil_r 9. okt 2010 kl. 22:45 (CEST)

Denne setningen: «Den eneste saken som holdt liberalister, konservative og populister i partiet sammen var skattepolitikken ...», ville jeg ha erstattet med setningen Skattepolitikken holdt liberalister, konservative og populister i partiet sammen. Det var nok flere saker hvis man leter. Ranværing 7. okt 2010 kl. 22:27 (CEST)

Enig, har endret setningen slik du foreslo. Mvh --Kjetil_r 7. okt 2010 kl. 23:55 (CEST)

Har lest gjennom og synes det ser bra ut, det er imidlertid endel overlenking, en del av personene er internlenket en rekke ganger, fint om hovedbidragsyter rydder litt i det. mvh - Ulf Larsen 10. okt 2010 kl. 13:08 (CEST)

Men det er da bevisst at personer er lenket flere ganger. Om man lenker til John Alvheim i avsnitt to er det vel ingenting i veien for å lenke på nytt i avsnitt ni? Det er i mine øyne bare irriterende å måtte lete seg oppover igjen i artikkelen igjen for å finne lenken til Alvheim om han ikke er lenket når han omtales i avsnitt ni. Mvh. --Kjetil_r 10. okt 2010 kl. 14:15 (CEST)

Jeg har ikke gjort noe med det og vil heller ikke gjøre noe nummer av det, men jeg mener det både er feil mht hva vi har praktisert ellers og ikke minst hva jeg antar leserne forventer - men det er min synsing, har ingen harde data på at andre forvirres/forstyrres av en rekke interne lenker til samme artikkel. Men som sagt, ingen stor sak. Skal bare foreta en ekstra gjennomlesning for «weasel words» og så er jeg klar for å stemme for anbefalt, med mitt sedvanlige forbehold. mvh - Ulf Larsen 10. okt 2010 kl. 14:28 (CEST)

Fra Wikipedia:Stilmanual#Bruk_av_krysslenking:

Et ord lenkes vanligvis bare én gang. Unntak kan være for lange artikler; hvis et ord er lenket i begynnelsen av artikkelen kan det og lenkes dersom det er nevnt på slutten.

Så det er vel sånn ikke «forbudt» å lenke personer flere ganger i forskjellige deler av artikkelen. Ellers takk for fin gjennomlesning. Mvh. --Kjetil_r 11. okt 2010 kl. 00:51 (CEST)

Legger over innlegg fra diskusjonssiden som er feilpostet der av Jeblad, bidrar muligens til å forklare hans motstemme:

Artikkelen fremstår noe merkelig. Den har et nokså høyt innhold av weasel words, men de slår ikke entydig i en retning. Derimot virker det som de gjennomgående brukes for å eskalere påstander og hendelser. Istedenfor å formidle et nokså ordinært landsmøte i et politisk parti så blir alle ståsteder eskalert i alle retninger slik at landsmøtet (og partiet) fremstår som mer turbulent enn det som er realitetene. Fremskrittspartiet er på mange måter en sirkusartist i norsk politisk landskap, med hyppige politiske skifter i alle mulige (og umulige) retninger, men denne artikkelen får partiet til ikke bare å fremstå som en sirkusartist i trapeskunst, men som en klovn. Tilsvarende artikler kan skrives om nokså mange av landsmøtene til samtlige av partiene på Tinget og man kan lure på hva som er motivasjonen til å ta for seg nettopp dette partiet og dette landsmøtet. La meg presisere at jeg aldri har stemt på Fremskrittspartiet, jeg synes de er litt for mye trapesartist til at jeg føler meg komfortabel med dem, men jeg har store betenkeligheter med denne artikkelen. — Jeblad 10. okt 2010 kl. 01:31 (CEST)

Jeg har i utgangspunktet ikke funnet noe særlig av den typen problematisk språkbruk som antydes, men har for sikkerhets skyld gått gjennom artikkelen én gang til, og endret en del fraser som andre kanskje kan oppfatte annerledes enn meg. Ulf og andre har også tatt en gjennomgang der en del formuleringer har blitt byttet ut, så jeg vurderer dette til å være ok nå. Mvh. --Kjetil_r 14. okt 2010 kl. 00:16 (CEST)

Noe om liberalistenes politikk kan finnes i et portrettintervju med Grønntun i Aftenposten 16.4.94. Se også en kommentar i Bergens Tidende 8.1.94 og en NTB-artikkel 3.1.94. Det er ikke mye, men det burde i alle fall være mulig å få ut et par setninger om de politiske forskjellene mellom partigrupperingene. Hilsen GAD 14. okt 2010 kl. 08:01 (CEST)

Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår Imot-stemmer. Det kan være ulike grunner til dét, av og til gjelder det bidragsytere som bare er innom periodevis, og ikke er til stede for å fange opp endringer i artikkelen i løpet av vurderingsperioden. Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.». I denne artikkelens tilfelle er innvendingen dels imøtegått og dels innfridd, samtidig som den, til tross for oppfordringer, ikke inneholder konkretiseringer.

Den som vil se presedens for min vurdering her, kan f.eks. se på kandidatvurderingene for kullkraftverk, borg, Hamsun, periodesystemet, og Salme 48 – foruten flere avgjørelser i mai 2010. Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i beste mening avslutter slik:

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 14. okt 2010 kl. 08:26 (CEST)