Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Mai 2010

April 2010 | Mai 2010 | Juni 2010

Mai 2010Rediger

LandboreformeneRediger

Dette er den første av en rekke solide og vesentlige artikler fra dansk historie som er oversatt av Bruker:Anne-Sophie Ofrim. Jeg synes alltid det er hyggelig når nye bidragsytere kommer med i arbeidet med kvalitetsartiklene våre, så velkommen hit til deg, Anne-Sophie. Som alltid: Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone (osv). Mvh MHaugen 27. apr 2010 kl. 09:28 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 27. apr 2010 kl. 09:28 (CEST)
  2.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 27. apr 2010 kl. 10:56 (CEST)
  3.   For Kaitil 27. apr 2010 kl. 22:22 (CEST) Interessant og velskrevet, AA med god margin!
  4.   For Ranværing 28. apr 2010 kl. 16:31 (CEST)
  5.   ForCocu (d) 28. apr 2010 kl. 17:39 (CEST)
  6.   For - Bjoertvedt 3. mai 2010 kl. 23:56 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral MHaugen 27. apr 2010 kl. 09:28 (CEST)
  2.   Imot - en del å gjøre med disposisjonen, og ingressen bør oppsummere innholdet i hele artikkelen. Har luket bort en del misforståelser om de økonomiske tenkeretningene. Bjoertvedt 3. mai 2010 kl. 23:56 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg tror denne artikkelen er bra nok for anbefalt og stemmer for det, mht utmerket så synes jeg listen bør legges noe høyere, uten at jeg har noe helt konkret å sette fingeren på. Det er ellers flott at Anne-Sophie arbeider systematisk med artikler om Danmark, all ære til henne for det! mvh - Ulf Larsen 27. apr 2010 kl. 11:03 (CEST)

Jeg stusser litt på oppbygningen/disposisjonen i artikkelen. Særlig lurer jeg på noen av overskriftene. Overskriften «Landboreformene» står over et avsnitt som ikke omhandler reformene, men snakker om bakgrunnen for dem. «Økonomiske teorier om kilden til rikdom» er et avsnitt som delvis omhandler økonomiske teorier, delvis hvordan disse manifisterte seg i Danmark. Teksten er forsåvidt grei nok, selv om jeg kanskje savner mer fokus på Danmark. Overskriften er uansett rar, og jeg synes den bør presisere at dette er tids- og stedsavgrensede teorier det er snakk om, og at det ikke er snakk om søken etter El Dorado, skatter i Kongenes dal, filosofiske betraktninger om hva virkelig rikdom er eller andre ting, men politiske/økonomiske teorier.
En ting jeg lurer på om hadde vært bedre å skrive om og heller fått i fotnoter er ting som «I kilde X.XX hos NN» og «På side YY i ZZ». Jeg føler at slike formuleringer trekker ned lesbarheten, da i alle fall jeg blir sittende og lure på hva denne kilden er. Det er bedre å si «I følge XX»<ref>Gjenngitt i ''AA'' av Ola Nordmann</ref> eller noe slikt.
Jeg har ikke forutsetninger for å gå inn i innholdet, og stoler på at Anne-Sophie har gjort tingene sine skikkelig, slik jeg har inntykk av at hun alltid gjør, men mener artikkelen har litt å gå på mtp å lette lesbarheten. Mvh 3s 3. mai 2010 kl. 17:54 (CEST)

Takk for tilbakemeldinger, 3s. Jeg kan godt gjøre det, men da trenger jeg litt tid på meg ettersom jeg må låne den aktuelle litteraturen på biblioteket. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 3. mai 2010 kl. 18:58 (CEST)
Det er veldig bra at Anne-Sophie tar utfordringen om å utvide dette stoffet. Likevel tror jeg at vi skal avslutte denne som AA i løpet av dagen. Den har stått over ei uke nå. Så får vi heller komme tilbake til den som UA-kandidat senere, eventuelt. Mvh MHaugen 5. mai 2010 kl. 18:19 (CEST)
Enig, den holder AA-nivå nå, men trenger en del jobbing for UA. Jeg har lovet å hjelpe hovedforfatteren med det økonomisk-historiske, men vi vil vel begge trenge mer enn noen dager på å løfte den helt opp. Bjoertvedt 5. mai 2010 kl. 20:59 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 5. mai 2010 kl. 22:02 (CEST)


Liste over Danmarks monarkerRediger

I og med denne nominasjonen er vi i ferd med å få på plass alle de nordiske statsoverhodene som Gode Lister, og det må vel kunne kalles en liten milepæl!? Både de svenske og de norske kongerekkene har tidligere blitt GL, på samme måte som Liste over Finlands statsoverhoder, ja den svenske kongerekka var faktisk vår første GL ever, for 3 år og 7 måneder siden. (Lista i artikkelen Islands president teller bare fem navn, og det føles som en litt for kort liste å nominere til GL ).

Arbeidet med Liste over Danmarks monarker er utført av mange personer over tid, og det samme gjelder vel de enkelte biografiene. Vektige bidrag til lista har kommet fra bl.a. Anne-Sophie Ofrim og Finn Bjørklid, men mange har bidratt, ikke minst i enkeltartiklene, langt tilbake i 2004 finner vi navn som Bruker:Benjamin og Bruker:Einar Myre, som fortjener å nevnes. Stor takk til alle, nevnte og unevnte! MHaugen 28. apr 2010 kl. 21:54 (CEST)

God ListeRediger

  1.   For MHaugen 28. apr 2010 kl. 21:54 (CEST)
  2.   ForCocu (d) 29. apr 2010 kl. 20:46 (CEST)
  3.   For Haakon K 30. apr 2010 kl. 02:29 (CEST)
  4.   For Ranværing 30. apr 2010 kl. 17:58 (CEST)
  5.   For - se kommentarer. Bjoertvedt 30. apr 2010 kl. 21:58 (CEST)
  6.   For – En fin oversikt med mange illustrasjoner. Innledningen er også beskrivende nok. Sandip90 3. mai 2010 kl. 23:29 (CEST)

KommentarerRediger

Kunne kanskje vært litt mer tekst innledningsvis, f.eks noe mer om kildeproblemene og kildetilfanget, om kongerekker og historiske verker man støtter seg til. Bjoertvedt 30. apr 2010 kl. 21:58 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 5. mai 2010 kl. 22:02 (CEST)


Robert SchumannRediger

Hvis jeg ikke har talt feil, er dette det trettende «stjerne-bidraget» fra Bruker:Kaitil, og denne artikkelen om 200-årsjubilanten Schumann (8. juni) holder jevn og god kvalitet. Det skulle vel bare mangle, når det er snakk om en oversettelse fra en tysk «Lesenswerte Artikel». Stor takk til Kaitil, som nesten på egen hånd har gitt no:wp et betydelig løft innen musikkhistorie det siste året; det er i dag akkurat ett år siden han innkasserte sin første stjerne  . MHaugen 3. mai 2010 kl. 08:01 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 3. mai 2010 kl. 08:01 (CEST)
  2.   For Erik F 3. mai 2010 kl. 08:55 (CEST). Selvfølgelig!
  3.   For Ser ut til å oppfylle kravene for anbefalt. Ooo86 3. mai 2010 kl. 09:04 (CEST)
  4.   For - Bjoertvedt 3. mai 2010 kl. 15:15 (CEST)
  5.   For - 3s 3. mai 2010 kl. 16:55 (CEST)
  6.   For Finn Bjørklid 4. mai 2010 kl. 00:27 (CEST)
  7.   For Haakon K 7. mai 2010 kl. 21:03 (CEST)
  8.   ForCocu (d) 8. mai 2010 kl. 20:15 (CEST)
  1.   Imot For mye udokumenterte påstander. — Jeblad 3. mai 2010 kl. 18:24 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg savner en infoboks i artikkelen. Ooo86 3. mai 2010 kl. 09:08 (CEST)

Jeg la inn infoboks, men vi har vel ingen retningslinjer på at det skal være med? På enwp er konsensus at det ikke skal være infobokser på komponister, og på dewp brukes det lite, så jeg har egentlig nærmest sluttet å bruke dem – selv om jeg ikke har noen motforestillinger mot dem heller. Kaitil 3. mai 2010 kl. 09:33 (CEST)

Jeg stemmer for denne artikkelen helt uten tvil, men noen plasser synes jeg artikkelen kanskje har litt «krydret» språk. Jeg tenker at det kanskje passer bedre i en biografi enn en leksikonartikkel, uten at det er en stor sak på noen som helst måte. Jeg er heller ikke overbegeistret for triviaseksjoner i slike artikler, selv om det ikke er noe problem med det som står der. Men som sagt for uten noen forbehold. Absolutt en anbefalt artikkel! Mvh 3s 3. mai 2010 kl. 17:00 (CEST)

Du har rett, og jeg har dempet noen passasjer hvor ordbruken var i overkant eplekjekk. Trivia er erstattet av det mer nøyaktig oversatte Annet (fra Sonstiges) Kaitil 3. mai 2010 kl. 23:56 (CEST)

Til Jeblads motstemme: På dewp er originalartikkelen blitt diskutert, kritisert og forbedret siden 2004, og referansene er holdt på det nivået som vi begge vet de foretrekker der: kontroversielle påstander belegges med referanser, mens de som ønsker å kontrollere det ukontroversielle stoffet må se til litteraturlisten. Fordelen er en mer lesbar tekst enn en som er overstrødd med referansetegn. Det aller meste i denne artikkelen er standardstoff og fullstendig ukontroversielt, mens spørsmålene om syfilis og om innleggelsen var frivilig er diskutert med utgangspunkt i referert stoff. Jeg har lest gjennom artikkelen og diskusjonene på dewp ennå en gang for å finne temaer som ikke er standard musikkhistorisk stoff, men finner ingen flere, så jeg oppfordrer Jeblad til å identifisere noen kontroversielle påstander som ikke er eksplisitt referansebelagt. Mvh Kaitil 3. mai 2010 kl. 23:56 (CEST)

Det er noen setninger som etter min mening bør ha referanse som ikke har det, slik som [...] men Wieck avviste forespørselen og latterliggjorde datterens ønske om «kaste seg bort på en pengeløs komponist.», som til og med inneholder et sitat. Haakon K 3. mai 2010 kl. 23:59 (CEST)
Det skulle ikke ha vært anførselstegn der; skylden er min (det går litt fort i svingene iblant). Passasjen er erstattet med noe mer utfyllende informasjon om gamlefar Wiecks grimhet, tatt herfra. Jeg skal gå gjennom artikkelen igjen for å se om det finnes lignende blamasjer. Kaitil 4. mai 2010 kl. 10:50 (CEST)
Tekstmengde og antall referanser er fullstendig i utakt med hverandre. Nei jeg kommer ikke til å stemme for denne artikkelen. Dette er en gjenganger med UA/AA, for mye udokumenterte påstander. — Jeblad 4. mai 2010 kl. 00:16 (CEST)
Alle detaljer fra privatlivet er godt dokumentert gjennom brev og de detaljerte felles dagbøkene de førte. På dewp har de godtatt at informasjonen er belagt et sted i denne store tekstmassen; de som vil kan gå dit og kontrollere påstandene. Selv om dette ikke skulle holde til AA på nowp har vi uansett fått et essay om en temmelig sentral komponist i rett tid til 200-års dagen. Kaitil 4. mai 2010 kl. 10:50 (CEST)
Til motstemme fra Jeblad: Arbeidet med anbefalt og utmerket er basert på konstruktiv deltakelse, det betyr at dersom en mener artikkelen har mangler så må de påvises så de kan utbedres. Eventuelle stemmer mot, som ikke følges opp konstruktivt, vil ikke bli tatt hensyn til. Ulf Larsen 6. mai 2010 kl. 09:52 (CEST)

Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår   Imot-stemmer. Det kan være ulike grunner til dét, av og til gjelder det bidragsytere som bare er innom periodevis, og ikke er til stede for å fange opp endringer i artikkelen i løpet av vurderingsperioden. Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.». I denne artikkelens tilfelle er innvendingen imøtegått av hovedbidragsyter 4. mai, som samtidig har bedt om konkretiseringer.

Den som vil se presendens for min vurdering her, kan f.eks. se på kandidatvurderingene for kullkraftverk, borg, Hamsun, periodesystemet, og Salme 48. Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i beste mening avslutter slik:


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 11. mai 2010 kl. 08:06 (CEST)


Liste over Norges forsvarsministreRediger

Lista er satt opp i samasvar med oppsettet i tidligere Gode lister over norske statsministre og utenriksministre, og artiklene holder greit og jevnt godt nivå. Både jeg og Efloean har jobba med å formatere lista i det siste - på bakgrunn av grunnlagsarbeid fra Profoss, Apple farmer, Mbakkel2, Reinhardtheydt og Ranværing mfl; Erik har gjennomgått flere av biografiene i det siste; og selvsagt ligger det i bunn et langt arbeid gjennom årene med bidrag fra enda flere i de enkelte ministerbiografiene. MHaugen 3. mai 2010 kl. 17:40 (CEST)

God listeRediger

  1.   For MHaugen 3. mai 2010 kl. 17:40 (CEST)
  2.   For - Bjoertvedt 3. mai 2010 kl. 17:57 (CEST)
  3.   For - 3s 3. mai 2010 kl. 18:02 (CEST)
  4.   For4ing 3. mai 2010 kl. 23:00 (CEST)
  5.   For Haakon K 4. mai 2010 kl. 00:08 (CEST)
  6.   For tivelig å bli sideakreditert :) Kanskje gi den noen få dager å godgjøre seg på. Profoss 4. mai 2010 kl. 15:47 (CEST)
  7.   For - Nydelig (og så bra mot høyt blodtrykk) Kaitil 6. mai 2010 kl. 07:51 (CEST)
  1.   Imot Ser ut som en sildesalat uten innholdsdeklarasjon. — Jeblad 3. mai 2010 kl. 18:25 (CEST)

KommentarerRediger

Tenker du på fargene i tabellen, Jeblad? Det hadde nok ikke skadet med en forklaring på dem, nei. Men ser man på tabellen er det ikke vanskelig å se at det er en farge pr. parti. 3s 3. mai 2010 kl. 18:30 (CEST)

Jeg har nå lagt inn setningen «Bunnfargen angir partitilhørighet. Se kolonnen Parti» foran hver av de tre tabellene. Samtidig skiftet jeg til «Fra - Til» slik Kjetil foreslår. MHaugen 3. mai 2010 kl. 19:17 (CEST)
Og har du noen mening om de andre to avvikene (dato kontra år, og «Bondevik I» kontra «Bondevik 1 (KrF, Sp, V)»)? Mvh. Kjetil_r 3. mai 2010 kl. 19:39 (CEST)

En liten tanke: Kunne dette være en anledning til å samkjøre tabelloppsettet med Liste over Norges statsministre og Liste over Norges utenriksministre (og dermed lage en standard for hvordan vi vil at slike norske politiske lister ser ut)? Statsministre og utenriksministre har «Fra» og «Til» og årstall der forsvarsministre har «Utnevnt» og «Gikk av» og full dato. Jeg synes det blir litt hipp som happ hva man benytter, men synes det er et poeng med et helhetlig utseende. Hilsen Kjetil_r 3. mai 2010 kl. 19:02 (CEST)

Enda et avvik: forsvarsministre benytter formen «Bondevik I», mens de to andre bruker «Bondevik 1 (KrF, Sp, V)» osv. Kjetil_r 3. mai 2010 kl. 19:06 (CEST)

Datoene er ikke sorterbare slik listen er nå, her må man bruke {{sorterbar dato}}. Kjetil_r 3. mai 2010 kl. 19:04 (CEST)

Jeg holder på å gå igjennom førkrigsministerne nå for å legge inn infobokser. Der finner jeg imidlertid mange artikler som åpner dårlig. Ta dette eksempelet:

Ola Nordmann (født…, død …) var en norsk lektor og politiker (V). Han var cand.philos. fra 1883, og tok høyskoleeksamen i 1889. Han startet derfor …

Dette er ikke bra, de to første setningene bør beskrive hvorfor personen er kjent, slik som her:

Ola Nordmann (født…, død …) var en norsk lektor og politiker (V). Han var forsvarsminister fra 1919 til 1923 og stortingsrepresentant for Oslo fra 1912 til 1938. <linjeskift> Nordmann var cand.philos. fra 1883, og tok høyskoleeksamen i 1889. Han startet derfor …

Håper flere kan hjelpe til med å gå igjennom artiklene med tanke på å spisse innledningene. Hilsen Kjetil_r 3. mai 2010 kl. 21:02 (CEST)

Kjetil har et beundringsverdig/krevende blikk for detaljene.   Jeg skal forsøke å ta alle merknadene ovenfor under ett her. Når jeg nå sammenligner med de to andre ministerlistene er det flere forhold som er annerledes, og her er mine tanker om dette:
  • Vi trenger kanskje ikke sorteringsfunksjonen i det hele tatt!? Det er den kronologiske lista som har interesse. Jeg foreslår at vi fjerner sorteringsfunksjonen.
  • Selv synes jeg nok at dato for ministerskiftene er et litt for tett detaljnivå, men jeg har ikke villet fjerne det på eget initiativ. Dersom vi blir enige her, er det en annen sak. I historisk tilbakeblikk er det nok bare de virkelige detaljspesialistene som bryr seg om hvorvidt Knudsen II skiftet ut sine ministre om våren eller høsten. Jeg foreslår at vi tar ut datoene.
  • I utgangspunktet synes jeg at formen med romertall (Gerhardsen II) er penere enn den med arabiske tall (Gerhardsen 2), men det er en bitteliten fillesak. Jeg er enig i at det er greit å harmonisere alle tre listene, slik at malen er enda tydeligere når den neste lista kommer. Jeg foreslår at vi velger løsningen med romertall.
  • Tilføyelsen om hvilke partier som inngår i regjeringene (Bahr Halvorsen 2 (H, FV)) er kanskje overflødig, men det er ikke noen stor jobb å legge det inn. Jeg foreslår at den legges inn her.
  • Og, ja. Jeg er enig i at biografiene bør ha et fokusert førsteavsnitt, slik Kjetil foreslår. Den eneste biografien som p.t. er uforsvarlig kort er forresten Rolf Hansen, jeg håper noen kan se på ham!?
OK!? Da har jeg forhåpentligvis gitt mine svar til alle merknadene. Jeg imøteser andres syn før jeg iverksetter noen endringer. Mvh MHaugen 3. mai 2010 kl. 21:08 (CEST)
Artikkelen om Rolf Hansen har nå blitt forsvarlig... - 4ing 3. mai 2010 kl. 23:00 (CEST)
  • Jeg synes sorteringsfuksjonen bør beholdes. Det slår meg som nyttig å kunne få frem f.eks. alle forsvarsministre før krigen sortert etter parti eller alle forsvarsministre etter 1945 sortert alfabetisk. Det koster uansett veldig lite å ha tabellen sorterbar – så selv om dette kanskje er av interesse for et fåtall av leserne ser jeg ingen grunn til å la være.
  • Jeg har ingen veldig sterk preferanse for dette med dato kontra årstall. Men: så lenge de fleste artiklene selv kun opererer med årstall er det kanskje en fordel at listen har full dato, slik at dette nevnes minst ett sted på no.wikipedia?
  • Jeg støtter romertall, det er også den vanlige formen i infoboksene.
  • Angående partier som deltok i regjeringen har jeg heller ikke noen sterk mening, men kanskje det er nok at de spesifikke regjeringsartiklene nevner dette?
Håper flere har en mening her slik at vi kan meisle ut en fast praksis. Hilsen Kjetil_r 3. mai 2010 kl. 23:48 (CEST)


Et annet tips, selv om det kanskje er delvis på siden av denne GL-nominasjonen: Jeg liker ikke artikler som begynner med «Carl Nils Ola Løvenskiold Nordmann (født…, død …), kjent som Carl Løvenskiold, var en norsk jurist og politiker (V).» Jeg synes det er unødvendig å ha et eksplisitt «kjent som»-ledd i innledningen all den tid både artikkeltittelen, infoboksen, vervbokser med mer kun bruker «Carl Løvenskiold». Jeg synes da det blir langt mer elegant om man heller bruker «kjent som»-formen til å begynne avsnitt nr. to, som i denne redigeringen. Mvh. Kjetil_r 3. mai 2010 kl. 22:54 (CEST)


En del av artiklene lenker slik:

Hansen ble i 1974 [[forsvarsminister]] i regjeringen [[Ole Jensen|Jensen]].

De burde heller lenkes slik:

Hansen ble i 1974 [[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] i [[Ole Jensens regjering|regjeringen Jensen]].

Grunnen til at det ofte er lenket som i det øverste eksemplet er jo det at artiklene [[Liste over Norges forsvarsministre]] og [[Ole Jensens regjering]] ikke eksisterte den gang artikkelen om Hansen ble opprettet. Dette er jo en mer generell svakhet med artikler fra Wikipedias barndom, men er verdt å ha i bakhodet om man vil jobbe med artiklene på listen. Hilsen Kjetil_r 3. mai 2010 kl. 23:25 (CEST)

Et par småting. Jeg synes den viktige sideartikkelen Forsvarsdepartementet (Norge) er relativt tynn. Påførte litt historikk for noen uker sia, men det burde være mer. På lista synes jeg det er rart at Vidkun Quisling som stasråd i Bondepartiets regjering har samme farge som NS-ministrene under krigen. NS blei vel ikke stifta før Quisling hadde gått av. Jeg liker forresten ikke bakgrunnsfargeriet så godt. Informasjonen er tydelig tilgjengelig i parti-feltet, som i tillegg er sorterbart. Hilsen GAD 3. mai 2010 kl. 23:45 (CEST)

Som MHaugen påpeker, sorteringsfunksjonen er nesten helt unødvendig. «Fra»- og «Til»-kolonnene gir en ubrukelig sortering, mens navnekolonna blir sortert på fornavn. Den eneste kolonna som virkelig er grei å ha sortering på, er «Parti». Haakon K 4. mai 2010 kl. 00:07 (CEST)

Men det er da ikke vanskelig å sørge for at tabellen sorterer riktig etter etternavn, eller at datoene sorteres riktig? Vi bør diskutere behovet for sortering med den implisitte forutsetning at alt vil virke (noe det relativt enkelt kan), ikke med den forutsetning at ting ikke vil virke (slik det er akkurat nå). Kjetil_r 4. mai 2010 kl. 00:19 (CEST)
Etter mitt syn bør listene være sorterbare der bl.a. malen sorterbar dato brukes.M14 4. mai 2010 kl. 00:38 (CEST)
  • I den grad det skal være bakgrunnsfarger, bør fargene for Bondepartiet og NS være mer forskjellig enn de er nå. Etter mitt syn bør bare NS ha brunfarge.
  • I artikkelen om Birger Ljungberg står det ikke noe om hans (mangel på) partitilhørighet. I norsk biografisk leksikon står det for øvrig at han tilhørte Høyre. Dette bør klarlegges.
  • Det bør skilles mellom referanser og fotnoter, f.eks. som i Nimrod-ekspedisjonen#Noter_og_referanser. Mvh. M14 4. mai 2010 kl. 00:38 (CEST)
Vi bør helt klart skille mellom NS og B/Sp. jeg trodde først det var en feil at de hadde samme farge (#E6E6AA), men ser nå på statsministre og utenriksministre at de begge er brune også der. Det er vel naturlig med en eller annen form for grønnfarge for B/Sp? Kjetil_r 4. mai 2010 kl. 09:14 (CEST)

Etter mitt syn bør listen være sorterbar, men da skal jeg sørge for at vi får inn noen maler som gjør at den vises på korrekt måte. Birger Ljungberg tilhørte Høyre, men representerte ikke Høyre da han var statsråd. Han var hentet inn som uavhengig fagmilitær for å tilfredsstille offiserstaben og de borgerlige partiene, og bør derfor også listes som uavhengig selv om han riktignok var Høyre-mann (og antageligvis partimedlem). Erik F 4. mai 2010 kl. 12:45 (CEST)

I den første såkalte referansen står det at Ljungberg var delvis medlem av eksilregjeringen. Hvis det med det bare menes at han fungerte innenfor de datoene som står i listen, anser jeg fotnoten som overflødig. Mvh. M14 4. mai 2010 kl. 16:32 (CEST)

Artikkelen om Eldbjørg Løwer kan med fordel utvides. Kjetil_r 4. mai 2010 kl. 16:26 (CEST)

Fikset. Erik F 4. mai 2010 kl. 17:33 (CEST)

Angående Ljungberg: SNL oppgir kun én periode, 22. des. 1939 til 28. nov. 1941. Hvorfor har vi med en til på syv uker våren 1942? Kjetil_r 4. mai 2010 kl. 21:42 (CEST)

Kilden til 1942-perioden er regjeringen.no, men jeg synes at den er i overkant detaljert, og slike sjuukersvikariat har vi i andre lister satt i fotnoter. Jeg tror at en fotnote er tilstrekkelig her også. Mvh MHaugen 4. mai 2010 kl. 21:48 (CEST)
Eller, egentlig, når jeg ser på denne kilden en gang til, så ser det ut som om Torp egentlig først var konstituert i Ljungbergs sted, og at Ljungberg deretter gikk av for godt etter et sjuukers comeback. Stadig like forvirret? Muh MHaugen 4. mai 2010 kl. 21:51 (CEST)
Hm… Stortinget.no oppgir følgende for Torp:
  • Fungerende statsråd, Forsvarsdepartementet, 28.11.1941 - 01.02.1942
  • Statsråd, Forsvarsdepartementet, 20.03.1942 - 25.06.1945
Denne (antageligvis gode) artikkelen sier følgende:
  • I oktober 1941 ble oberst Birger Ljungberg permittert fra stillingen som forsvarsminister. Oscar Torp tok over, først som vikar, siden formelt.
Fra SND om Ljungberg:
  • Statsråd - Forsvarsdepartementet - 22.12.1939-19.03.1942
Så det er er ikke helt godt å si hvordan vi skal gjøre det. Kanskje SNL-måten i listen, med et utdypende forklaring i fotnote? Kjetil_r 4. mai 2010 kl. 22:00 (CEST)
Jeg foreslår at vi løser selve oppsettet ved at Torp og Ljungberg får overlappende perioder, og derved også færre perioder hver; og at vi dertil forklarer sammmenhengen i en fotnote. SNL/NBL har forresten noen avsnitt om skepsisen mot Ljungbergs innsats, som nok antagelig bør inn i hans biografi for å tydeliggjøre bakgrunnen for skiftene. Mvh MHaugen 5. mai 2010 kl. 07:44 (CEST)
Noe slikt? Mvh. Kjetil_r 5. mai 2010 kl. 14:16 (CEST)
Ja, noe slikt :-) Jeg presiserer det om de sju ukene i tillegg, og fjerner den gamle fotnoten ved Ljungberg. MHaugen 5. mai 2010 kl. 17:09 (CEST)

Til motstemme fra Jeblad: Arbeidet med anbefalt og utmerket er basert på konstruktiv deltakelse, det betyr at dersom en mener artikkelen har mangler så må de påvises så de kan utbedres. Eventuelle stemmer mot, som ikke følges opp konstruktivt, vil ikke bli tatt hensyn til. Ulf Larsen 6. mai 2010 kl. 09:53 (CEST)

Alt bør være «shipshape» i en artikkel som merkes utmerket. De to eksterne lenkene til odin.dep.no og Arkivverket er døde. Lar det seg gjøre å finne levende lenker? Lenken til Innenriksdepartementet går til en pekerside og burde være mer nøyaktig. (Noe er forresten galt med oppsettet i utmerket artikkel Akershus slott og festning, men det er en digresjon).
En større sak er om oppføringene i kapittelet Det okkuperte Norge under andre verdenskrig er rimelige. Artikkelen har ingen egentlig definisjon av hva listen omfatter, men av innledningen synes det som om den omfatter sjefene for Forsvarsdepartementet etter 1885. Sjefene for de to forsvarsdepartementene Armédepartementet og Marinedepartementet før den tid tas ikke med. I listen som gjelder okkupasjonen, forklares det i fotnote 4 at forsvarsdepartementets oppgaver ble overført til innenriksdepartementet. Er det da rimelig å ta med Hagelin som Forsvarsminister? Jeg skulle tro det var en sterkere sak for å ta med forsvarsrelaterte ministre før 1885. Tilsvarende gjelder Whist, som en fotnote forklarer ikke hadde et eget forsvarsdepartement, men derimot ansvar for næringslivets krigsinnsats. Det virker som et litt svakt grunnlag å ta disse med. –Ordensherre 6. mai 2010 kl. 17:04 (CEST)

Jeg synes at Ordensherre har noen betimelige merknader som kan tas med i videre utvikling av artikkelen og tilliggende artikler. Det kan variere hvilke forhold som vektlegges når vi vurderer en mulig God Liste; noen ganger er ambisjonene høye for å få beskrevet hele fagfeltet bredt og grundig, andre ganger legges vekten på oversikten, eller på å løfte de opplistede underartiklene.

Nyansene i hvilke oppgaver som tillå «ministerne» under okkupasjonstiden er kort beskrevet i fotnoter, og jeg mener at dette dekker det grøvste. Det er en balanse mellom en realvurdering av om noen skal være med på lista, og et ønske om å ha en liste uten hull i kronologien. MHaugen 11. mai 2010 kl. 08:15 (CEST)


Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår   Imot-stemmer. Det kan være ulike grunner til dét, av og til gjelder det bidragsytere som bare er innom periodevis, og ikke er til stede for å fange opp endringer i artikkelen i løpet av vurderingsperioden. Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.». I denne artikkelens tilfelle er innvendingen innfridd ved at det ble lagt inn en forklaring til fargekodene.

Den som vil se presendens for min vurdering her, kan f.eks. se på kandidatvurderingene for kullkraftverk, borg, Hamsun, periodesystemet, og Salme 48. Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i beste mening avslutter slik:


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 11. mai 2010 kl. 08:15 (CEST)


DanmarkRediger

Denne er både tilstrekkelig omfattende og bred nok til å forsvare UA-status. Fordi Kjetil_r arbeider grundig og systematisk opp mot Wikipedia:Stilmanual/Land er det i og for seg påfallende lett å se hvor artikkelen har hull eller ubalanse mellom avsnitt, men ingen artikkel kan være perfekt i alle forhold, og dersom det er enkeltemner som etterlyses, regner jeg med at Kjetil og andre kan bidra til utvidelser underveis.
Når emnet blir såpass bredt presentert, kommer det naturligvis også lett en lang rekke oppfølgerspørsmål av typen Hvor store er de største bankene, målt i andeler av markedet, Hvordan fordeler danske aviser seg langs akser som høyre-venstre eller seriøs-tabloid?, men slik trang til merinformasjon betyr ikke nødvendigvis at artikkelen er mangelfull. Igjen: utvidelser får heller komme som følge av etterlysninger. At det er noen røde lenker vil jeg for min del legge mindre vekt på, slik må det nødvendigvis være når man gir raust med navn på musikere, banker, ordner osv. MHaugen 27. apr 2010 kl. 22:24 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 27. apr 2010 kl. 22:24 (CEST)
  2.   For Anne-Sophie Ofrim 28. apr 2010 kl. 15:38 (CEST)
  3.   For Ranværing 28. apr 2010 kl. 16:21 (CEST)
  4.   ForCocu (d) 28. apr 2010 kl. 17:41 (CEST)
  5.   For Howie! 28. apr 2010 kl. 19:46 (CEST)
  6.   For Solas 29. apr 2010 kl. 11:09 (CEST)
  7.   ForSandip90 3. mai 2010 kl. 23:32 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 27. apr 2010 kl. 22:24 (CEST)
  2.   For solid! Bjoertvedt 28. apr 2010 kl. 00:36 (CEST)
  3.   For Ranværing 28. apr 2010 kl. 16:21 (CEST)
  4.   ForCocu (d) 28. apr 2010 kl. 17:41 (CEST)
  5.   For Howie! 28. apr 2010 kl. 19:46 (CEST)
  6.   For – da var min ene lille innvending ordnet. Dette er så absolutt utmerket-nivå! --EIRIK\diskusjon 3. mai 2010 kl. 22:13 (CEST)
  7.   For – Utmerket artikkel med god margin, men noen rødlenker bør kanskje dekkes? Sandip90 3. mai 2010 kl. 23:32 (CEST)
  8.   For - 4ing 4. mai 2010 kl. 09:14 (CEST)

KommentarerRediger

Den ene trenger-referanse-setningen under «Etymologi» bør gjøres noe med, ellers er dette en glimrende og utfyllende artikkel. --EIRIK\diskusjon 28. apr 2010 kl. 19:47 (CEST)

Det mangler et avsnitt om «Billedkunst, byggekunst og museer». Jeg kan sette inn noe om dette i løpet av helgen, dersom det er ønskelig. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 30. apr 2010 kl. 18:19 (CEST)
Satt inn. Mvh.Anne-Sophie Ofrim 1. mai 2010 kl. 22:32 (CEST)

Litt småpirk; i ingressen står følgende: «Danmark har en blandingsøkonomi med en stor velferdsstat.» - synes ikke det klinger helt bra + hva er en stor velferdsstat, betyr det at staten har stort areal? Hva med følgende i stedet: «Danmark er en velferdsstat med blandingsøkonomi.». Ulf Larsen 12. mai 2010 kl. 16:06 (CEST)

Til Ulf Larsen: Enig med deg, setningen er rar. Anne-Sophie Ofrim 12. mai 2010 kl. 18:03 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 13. mai 2010 kl. 10:21 (CEST)


Vinter-OL 2010Rediger

Slik jeg vurderer det, er det åpenbart at flere av OL-artiklene våre holder usedvanlig høy kvalitet både mht relevant innhold og god og konsekvent organisering av stoffet. Det gjelder kanskje særlig denne og Vinter-OL 2006, som begge har blitt skapt mens det stod på, og ble løpende oppdatert underveis. Begge er, såvidt jeg kan se, resultat av mange dyktige og flittige personers samarbeid.

Det eneste jeg ikke er riktig sikker på er hva slags kvalitetsstempel det er riktig å sette på dem; fra en side sett kan de vurderes som Liste, over en serie gjennomarbeidede artikler etter strukturene Langrenn under Vinter-OL 2010 og Russland under Vinter-OL 2010; det er dette resonnementet som har ført til at flere artikler om fotballsesonger i England og Norge har status som Gode lister. Fra en annen side sett er de ikke «typiske lister», og de kan godt vurderes som en Utmerket artikkel med underartikler. Jeg dobbeltnominerer denne, og stoler på at diskusjonen vil avklare hva vi/dere opplever som den mest naturlige løsningen. MHaugen 26. apr 2010 kl. 21:23 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 26. apr 2010 kl. 21:23 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 26. apr 2010 kl. 21:27 (CEST)
  3.   For --EIRIK\diskusjon 27. apr 2010 kl. 14:38 (CEST)
  4.   For Ranværing 28. apr 2010 kl. 14:37 (CEST)
  5.   For Sandip90 29. apr 2010 kl. 23:13 (CEST)
  6.   For Haakon K 30. apr 2010 kl. 01:54 (CEST)
  7.   For Semikolon 2. mai 2010 kl. 22:50 (CEST)
  8.   For Ooo86 3. mai 2010 kl. 09:49 (CEST)
  9.   For Jon Harald Søby 8. mai 2010 kl. 01:55 (CEST)
  10.   ForCocu (d) 8. mai 2010 kl. 20:12 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 26. apr 2010 kl. 21:23 (CEST)
  2.   Imot - rødlenker.   For Bjoertvedt 26. apr 2010 kl. 21:27 (CEST)
  3.   Imot – som Løken sier er det en god del mer innhold som kan legges til, bl.a. om seremoniene, markedsføring og maskoter, og infrastruktur.   For – veldig gode forbedringer! --EIRIK\diskusjon 27. apr 2010 kl. 14:38 (CEST)
  4.   For – Det meste ser ut til å være i boks. Sandip90 29. apr 2010 kl. 23:13 (CEST)
  5.   For – Artikkelen inneholder alt som – i hvert fall jeg – forventer å finne om emnet. Semikolon 2. mai 2010 kl. 22:50 (CEST)
  6.   For Absolutt solide saker. Jon Harald Søby 8. mai 2010 kl. 01:55 (CEST)
  7.   ForCocu (d) 8. mai 2010 kl. 20:12 (CEST)

God listeRediger

  1.   For MHaugen 26. apr 2010 kl. 21:23 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 26. apr 2010 kl. 21:27 (CEST)
  3.   For Ranværing 28. apr 2010 kl. 14:37 (CEST)
  4.   For Semikolon 2. mai 2010 kl. 22:50 (CEST)
  1.   Imot Jeg mener denne artikkelen ikke kan vurderes som liste, fordi den ikke er ei liste i rette forstand. Ja, den inneholder lister, men disse er så vidtspennende og forskjellige at det ikke er naturlig å regne artikkelen under ett som ei liste. Den bør derfor vurderes som artikkel og ikke liste. Jon Harald Søby 8. mai 2010 kl. 01:55 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg holder på med denne artikkelen som mitt prosjekt for tiden. Den er ikke på langt nær så god som den kan bli som en artikkel. Det er for eksempel noen rødlenker igjen, og også mangelfullt stoff og litt rotete enda. Et annet eksempel er at avsnittet Program ikke er fullt ut, men har da som sagt begynt med å forbedre artikkelen. Det er også mye stoff som kan hentes inn fra f.eks. engelsk eller tysk Wikipedia. Som en liste derimot, så er den mer enn nok godkjent, selv om det mangler noen utvidelser i noen av artiklene. - Løken 26. apr 2010 kl. 22:43 (CEST)

Hei, Løken. Jeg beklager at nominasjonen kom før du regnet deg som ferdig, men jeg hadde to ganger spurt om noen hadde noe å melde om ferdigstillelse og kandidatur. Uansett; vi kan løse det ved at vi legger inn ekstra tid i kandidatvurderingen, hvis det gjør noe fra eller til for dine planer for artikkelen. Mvh MHaugen 27. apr 2010 kl. 08:00 (CEST)
Jeg så dessverre ikke den før i går, men det er jo bare å la denne ligge litt. Ingen vits i å stresse :-) ---- Løken 27. apr 2010 kl. 11:15 (CEST)

Vel. Da anser jeg meg som ferdig med mitt arbeid for denne artikkelen. Hva mer kan hentes inn av stoff, eller er det noe som bør forandres? Kom gjerne med innspill. --- Løken 29. apr 2010 kl. 22:48 (CEST)

Selv om dette er en oversiktsartikkel så er det etter mitt syn mer enn en liste, og burde ikke «begrenses» til det. Ooo86 3. mai 2010 kl. 09:53 (CEST)

Det jeg hadde håpa å finne under «Mediedekning» da jeg åpna artikkelen, var et omtrentlig tall på hvor mange seere arrangementet hadde i hele verden (jeg veit ikke hvordan slikt regnes ut, om det er gjennomsnittlig eller antall unike seere, men det pleier å komme slike tall fra mesterskap), samt hvilke land som hadde flest seere. Dette fordi kommentatorene på den vanligvis lille meksikanske Canal 22 under mesterskapet skrøyt av at de hadde flere seere enn NBC fra USA, og at Mexico med det var landet i verden med nest flest vinter-OL-seere, etter Canada og før USA. Ikke det at det har noen betydning for stemmegivinga, men det hadde vært interessant hvis noen kunne finne slike tall. Haakon K 3. mai 2010 kl. 10:09 (CEST)

Gjort --- Løken 8. mai 2010 kl. 01:26 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 13. mai 2010 kl. 10:20 (CEST)


Gibraltars historieRediger

Gibraltars historie er en liten, men interessant del av europisk og middelhavets historie. Denne artikkelen er skrevet av FinnB, tilsynelatende fra grunnen av, og vasket av Ranværingen. Stor takk til begge. Etter omfang kunne artikkelen trygt forsvart UA-status, men ettersom den stort sett avgrenser seg til å skildre politisk historie (i motsetning til sosial historie, økonomisk historie, kulturhistorie osv) synes det nok mest relevant å foreslå AA. Mvh MHaugen 11. mai 2010 kl. 10:28 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 11. mai 2010 kl. 10:28 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 11. mai 2010 kl. 11:26 (CEST)
  3.   For PaulVIF 11. mai 2010 kl. 12:30 (CEST)
  4.   ForOrdensherre 11. mai 2010 kl. 20:07 (CEST)
  5.   For Haakon K 12. mai 2010 kl. 08:33 (CEST)
  6.   For 3s 14. mai 2010 kl. 18:28 (CEST)
  7.   For Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 00:42 (CEST) Litt søkt av meg å stemme på en artikkel jeg selv har hatt så mye med å gjøre, og dere får ta denne subjektive stemmen som den er. Det som er spesielt med denne artikkelen er at den engelske ditto ikke var det utgangspunktet det vanligvis pleier være. Deler av artikkelen er rimelig bra, mener jeg, særlig innledningsvis, men som alltid blir den svakere jo nærmere vår tid den kommer. Det har litt med at stofftilgangen blir stadig mer overveldende, og man (jeg) må ta en vurdering hva som skal være med og hva som skal utelates. Min vurdering har vært å ta noen historiske stikkprøver som jeg håper er noenlunde representativt uten at jeg tror det er mulig å se moderne historie i en riktig og fullstendig korrekt historisk perspektiv. Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 00:42 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral MHaugen 11. mai 2010 kl. 10:28 (CEST)
  2.   Nøytral Bjoertvedt 11. mai 2010 kl. 11:26 (CEST)

KommentarerRediger

Håper denne artikkelen inspirerer til å fylle de røde lenkene! PaulVIF 11. mai 2010 kl. 12:30 (CEST)

Det var ikke så mye direkte hjelp i den engelske artikkelen som ellers er vanligvis et godt utgangspunkt. Gibraltar har en lang og dramatisk historie, og det er (som alltid) et spørsmål om vurdering hvor detaljert man skal være, også med tanke på lenker til andre artikler på vår Wikipedia. De som vil gruble over innholdet kan særlig se på siste avsnitt, «Etterkrigstiden», og sammenligne med historiedelen i artikkelen Gibraltar. Sistnevnte har overvekt for siste år og er derfor langt mer detaljert. Jeg fant ikke grunn til å gjenta det samme i Gibraltars historie, men det er mulig at andre vil vurdere det anderledes. Jeg vet ikke helt, men det er mulig at kanskje noe av stoffet i de to artiklene burde skyfles litt? Finn Bjørklid 11. mai 2010 kl. 16:53 (CEST)

Et par språklige ting:

  • Setningene ”De vestgotiske herskerne av Spania var derimot splittet mellom ulike rivaliserende strid for tronen. De ga maurerne muligheten til å invadere og forfølge en politisk kurs for de splittet og erobret de forskjellige spanske fraksjonene.” flyter ikke helt godt. Første setning virker ikke fullstendig, andre setning er ikke helt godt formulert (kan man erobre en fraksjon?).
  • Ufullstendig setning: ” I det påfølgende sjøslaget utenfor kysten av Málaga mot en felles spansk-fransk flåte.”

Fint om disse kunne avklares. –Ordensherre 11. mai 2010 kl. 20:07 (CEST)

Noen kommentarer. Første avsnitt mener jeg bør skrives om litt. «har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp.» - Den første delen, om omdømmet, tror jeg heller burde endres til å slå fast at det har hatt stor betydning. En sammenlignig mellom betydning og geografisk størelse er alltid vanskelig, særlig siden det ikke er noen automatisk sammenheng mellom disse to faktorene. Den andre delen, om påvirkning og forming, er vel egentlig unødvendig. Alle områder påvirker og former dem som bor der. Det har ikke Gib gjort mer eller mindre enn andre plasser, vil jeg tro.
Tja.setningen virker fortsatt ok på meg, men jeg har ikke noe problem med å gjøre den mindre.
I avsnittet «Forhistorie» gjorde jeg denne endringen. I farten regnet jeg med at det var en nettkilde for tallet, men det var en bok jeg ikke har tilgang til. Kan noen med peiling se om jeg har bedrevet velmenende vandalisme eller om jeg rettet noe?
Det er bare pirk, helt ok som du foreslår.
Har ikke tid til mer nå, men skal lese videre senere. Disse historieartiklene er gøye! MVH 3s 14. mai 2010 kl. 11:40 (CEST)
Flere kommentarer:
I avsnittet «Oldtiden»: Holder det å nevne og forklare Herkules søyler en gang? Jeg føler to ganger blir litt smør på flesk, men det er kanskje bare meg?
Greit nok, jeg er ikke pirkete på detaljer.
I avsnittet «Muslimsk styre»: Hva er egentlig ment med dette? «De vestgotiske herskerne av Spania var derimot splittet mellom ulike rivaliserende strid for tronen. De ga maurerne muligheten til å invadere og forfølge en politisk kurs for de splittet og erobret de forskjellige spanske fraksjonene.» Noen oppklarende ord bør settes inn. Jeg tror jeg forstår hva som er ment, men jeg vil ikke ta på meg å presisere da jeg kan ha misforstått.
Bare klosset skrevet, rettet setningen.
Slår ikke disse disse setningene hverandre litt i hjel? «og gikk i land et sted i nærheten av Gibraltar, antagelig ikke bukten eller Gibraltars odde. [23] Den tradisjonelle historien er at han først forsøkte å gjøre landgang i Algeciras, men feilet. Grunnet denne fiaskoen gikk han uoppdaget i land på selve Gibraltar.» Først går han ikke i land i selve Gib, men så gjør han det? Eller er det jeg som misforstår?
Tradisjonelt fortalt var invasjonen på Gibraltars odde, jeg tror vi holder oss til det. Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 00:23 (CEST)
Avsnittet «Gibraltar erobret»: burde ikke dette være en overskrift på nivå under «Den spanske arvefølgekrigen»? Slik jeg forstår det omhandler avsnittet kamper i denne krigen, og da er det vel naturlig å ha det med under den?
Jeg følte vel behov for spilte teksten - jeg har ikke sterke følelser for å endre det.
Disse «70 religiøse menneskene». Jeg antar det som er ment er medlemmer av religiøse ordener e.l., altså munker eller nonner. Kanskje en og annen prest? Kan dette skrives om på en eller annen måte? Høres litt rart ut med 70 religiøse mennesker...
Det synes å ha blitt endret allerede. Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 00:35 (CEST)
I avsnittet «Kampene mot Frankrike»: Det står at betydningen ble preget av at admiral Nelson kom dit. Er det bedre å si understreket?
Sikkert, dette er eksempel på en setning som bare bør endret uten å spørre andre. Personlig er jeg ikke pirkete på detaljer. Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 00:35 (CEST)
Generelt en bra artikkel. Noen av opplysningene som blir gitt virker litt "tatt ut av sammenhengen". Da tenker jeg på ting som den IRA-bilen, skipene som kolliderte og delvis Eisenhower sin base i Gib. Disse er det ikke noe galt med, men man kan kanskje jobbe litt mer med å få dem inn i en sammenheng som viser hvorfor akkurat disse tingene er viktige å ta fram i den historiske oversikten. Mvh 3s 14. mai 2010 kl. 18:28 (CEST)
Jeg synes jeg måtte ha noe om det andre verdenskrig, og Eisenhower virket som det mest iøynefallende. Som regel er jo nærmere vår egen tid vi kommer jo større plass gis det til personlig vurdering på hva som kan nevnes eller ikke nevnes. Jeg nevnte innledningsvis at artikkel Gibraltar bruker mer plass på den historie som nærmere vår tid. Noe av denne informasjonen kunne kanskje flyttes over til historieartikkelen. Jeg overlot egentlig til andre å ta denne vurderingen. Ellers er jeg smigret over at Morten og andre fant denne artikkelen verdig til vurdering for anbefalt. Prosessen å å gjennomgå artikkelen bedrer den alltid selv om jeg selv føler meg for subjektiv til å stemme på anbefalet eller ikke. Den engelske artikkelen var ikke mye å bygge på, men jeg fant noe informasjon andre steder. Min agenda totalt sett har vært å få tålig bra artikler på historien til samtlige landene i Europa. Så langt er det visstnok kun tre land igjen som mangler. Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 00:35 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 19. mai 2010 kl. 09:41 (CEST)


Johann Friedrich StruenseeRediger

Vi er visst inne i en hyggelig stim av gode artikler om danske forhold, noe som for en stor del kan forklares som Anne-Sophies innsats. Artikkelen om Struensee ble i én redigering i november løftet fra 4 000 til 50 000 tegn, basert på en oversettelse fra dansk. Jeg synes dette kvalifiserer til UA, fordi artikkelen gir et såpass bredt bilde av aktørene og tiden. MHaugen 5. mai 2010 kl. 21:25 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 5. mai 2010 kl. 21:25 (CEST)
  2.   For - Bjoertvedt 5. mai 2010 kl. 23:59 (CEST)
  3.   For - Kaitil 6. mai 2010 kl. 14:11 (CEST)
  4.   ForCocu (d) 8. mai 2010 kl. 20:14 (CEST)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 12. mai 2010 kl. 11:29 (CEST)
  6.   For Dette usignerte innlegget ble skrevet av KristofferAG (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
  7.   Imot deler av artikkelen mangler referanser og de som finnes går til svært få kilder. Under tvil kan den kanskje passere som anbefalt. — Jeblad 6. mai 2010 kl. 02:26 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 5. mai 2010 kl. 21:25 (CEST)
  2.   For - Bjoertvedt 5. mai 2010 kl. 23:59 (CEST) - Her har Anne-Sophie gjort en kjempejobb!
  3.   For - Kaitil 6. mai 2010 kl. 14:11 (CEST) Flott artikkel, fantastisk fortelling. Språklig godt nok, at jeg ville formulert et og annet annerledes kan like godt være et kvalitetstegn :-)
  4.   ForCocu (d) 8. mai 2010 kl. 20:14 (CEST)
  1.   Imot deler av artikkelen mangler referanser og de som finnes går til svært få kilder. — Jeblad 6. mai 2010 kl. 02:26 (CEST)

KommentarerRediger

Skikkelig god omtale av Struensees betydning - som var enorm. Han var jo på mange vis "Nordens Cromwell", og en uhyre vikti reformator i dansk-norsk historie. Og på samme vis som Cromwell har ettertiden ikke sett den veldige betydning disse udemokratiske men opplyste reformatorene hadde for utviklingen av det "borgerlige demokratiet" og en ny, økonomisk politikk som satte varige spor. Bjoertvedt 6. mai 2010 kl. 00:01 (CEST)

Til motstemme fra Jeblad: Arbeidet med anbefalt og utmerket er basert på konstruktiv deltakelse, det betyr at dersom en mener artikkelen har mangler så må de påvises så de kan utbedres. Eventuelle stemmer mot, som ikke følges opp konstruktivt, vil ikke bli tatt hensyn til. Ulf Larsen 6. mai 2010 kl. 09:52 (CEST)
Jeg holder på med gjennomlesingen, og så langt ser dette imponerende ut. Språklig kan man ane et snev av den danske originalen, og for at i det minste jeg skal være konkret har jeg illustrert poenget ved å fornorske et avsnitt. I tilfelle oversetteren synes jeg går for langt, for eksempel kan jeg ha rotet med noe som var bevisste riksmålsformer (og i så fall beklager jeg det), stopper jeg der og blir ikke sur om endringene reverseres. Merk at dette er ingen alvorlig innvending mot artikkelen, den er fullt lesbar som den er. Og jeg er av egen erfaring smertelig klar over hvor lett det er å bli sittende fast i fra-språklige formuleringer. Mvh Kaitil 6. mai 2010 kl. 10:19 (CEST)

Jeg skulle gjerne sett en del mindre røde lenker før denne blir anbefalt, og i alle fall før den blir utmerket. Kan det ordes? 3s 6. mai 2010 kl. 18:22 (CEST)

Jo, jeg forstår poenget og behovet, men her er en supplerende refleksjon: Nesten alle rødlenkene gjelder menn fra Struensees samtid, og de aller fleste av dem blir introdusert i kontekst når de nevnes (eksempel: «Da den jødiske legen Simon Salomon Polac i 1771 hadde søkt om å få disputere for den medisinske doktorgraden ved Universitetet, ble det avslått på grunn av hans religion»), slik at vi som lesere i og for seg forstår hvem de var, og hvilken rolle de spiller i historien om tiden, Struensee og de øvrige personene. Mvh MHaugen 6. mai 2010 kl. 18:39 (CEST)
Kommentar til Kaitil: Bare fint at du språkpusser på artikkelen og holder den innen riksmålsformen, som er den formen jeg som hovedbidragsyter bruker. :-) Når jeg ser på denne diffen: [1] er det èn setning jeg gjerne ville skulle stå slik den var og det er: «Til nytte og fornøyelse» i stedet for «Til nytte og glede» som du har skrevet. Jeg synes det er passende (og fornøyelig) at det står «Til nytte og fornøyelse», som er nesten ordrett hva boken til Amissen heter. Men det er ikke noe krav. Kommentar til 3s: Jeg har startet på å få mesteparten blå. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 6. mai 2010 kl. 19:05 (CEST)
Jeg har satt inn «fornøyelse» igjen, selv om jeg tror «glede» formidler meningen mer presist. Noen eksperter på 1700-talls tysk her? Mvh Kaitil 6. mai 2010 kl. 19:17 (CEST)

Absolutt en god artikkel, det hadde imidlertid vært fint med noe mer bilder, om en ikke har bilder som direkte går på hovedpersonen, så kanskje en kan legge inn bilder fra perioden; ulike personer, steder osv. Jeg skal forsøke å ta et par av de «røde lenker» og se om jeg finner et par passende bilder å legge inn. mvh - Ulf Larsen 12. mai 2010 kl. 11:31 (CEST)

Fremdrift – rødlenkerRediger

Schack Carl Rantzau · Hans Piper · Peter Elias von Gähler · Adolph Sigfried von der Osten · Jacob Langebek · Simon Salomon Polac · Jørgen Hee · Balthasar Münter · Georg Christian Oeder · Claude Louis de Saint-Germain · Hans Henrik von Eickstedt · Georg Ludvig von Køller-Banner · Peter Uldall · Otto Thott · Jørgen Skeel · Joachim Godske Moltke · Ole Feldbæk · Jens Kragh Høst · Joachim Otto Schack–Rathlou · Axel Linvald · Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 13. mai 2010 kl. 23:13 (CEST)

Kjempejobb med rødlenkene!   3s 17. mai 2010 kl. 00:11 (CEST)

Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår   Imot-stemmer. Det kan være ulike grunner til dét, av og til gjelder det bidragsytere som bare er innom periodevis, og ikke er til stede for å fange opp endringer i artikkelen i løpet av vurderingsperioden. Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.». I denne artikkelens tilfelle er innvendingen imøtegått, samtidig som den verken er fulgt opp eller inneholder konkretiseringer.

Den som vil se presendens for min vurdering her, kan f.eks. se på kandidatvurderingene for kullkraftverk, borg, Hamsun, periodesystemet, og Salme 48. Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i beste mening avslutter slik:


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 22. mai 2010 kl. 11:01 (CEST)


TorvtakRediger

Dette er et gjennomarbeidet og grundig gjennomgang av en emne fra Bruker:Roedes eget fagområde. Dette er en otvivelaktig AA-artikkel, mens jeg er usikker på hvor lista ligger i fht UA. Og her har jeg en åpenbar og dårlig skjult baktanke: dersom kandidatvurderingen av denne artikkelen blir konstruktiv og god, så kanskje vi klarer å lokke Roede til å skrive flere kandidatartikler. Ordet er fritt! Mvh MHaugen 19. apr 2010 kl. 20:50 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 19. apr 2010 kl. 20:50 (CEST)
  2.   For Erik F 19. apr 2010 kl. 21:20 (CEST). Se også kommentar.
  3.   For Kaitil 20. apr 2010 kl. 09:56 (CEST) Bare AA er nesten en formærmelse :-)
  4.   For Ranværing 20. apr 2010 kl. 22:48 (CEST)
  5.   For Finn Rindahl 20. apr 2010 kl. 23:18 (CEST)
  6.   For Haakon K 21. apr 2010 kl. 07:32 (CEST)
  7.   For Helge Høifødt 22. apr 2010 kl. 17:01 (CEST)
  8.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 23. apr 2010 kl. 07:54 (CEST)
  9.   For - Mr. Hill 23. apr 2010 kl. 12:20 (CEST)
  10.   For - Utmerket når alle faguttrykkene har fått bedre forklaringer (egne stubber?) Bjørn som tegner 23. apr 2010 kl. 16:23 (CEST)
  11.   ForCocu (d) 28. apr 2010 kl. 17:39 (CEST)
  12.   For – Artikkelen er godt innenfor grensene til AA. Sandip90 29. apr 2010 kl. 23:05 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral MHaugen 19. apr 2010 kl. 20:50 (CEST)
  1.   For Erik F 19. apr 2010 kl. 21:20 (CEST). Se også kommentar.
  2.   For Kaitil 20. apr 2010 kl. 09:56 (CEST) Ingen tvil, se kommentar.
  3.   For Ranværing 20. apr 2010 kl. 22:48 (CEST) Svært interessant artikkel
  4.   ForHelge Høifødt 22. apr 2010 kl. 17:01 (CEST)
  1.   Imot Finn Rindahl 20. apr 2010 kl. 23:18 (CEST) Som kan endres, se kommentar nedenfor.
  2.   Imot Petter Bøckman 26. apr 2010 kl. 13:43 (CEST) Artikkelen sjemmet av mange gjentagelser, settninger som begynner med «Men» og upresis disposisjon.
  3.   Imot Enig med Ulf i at det geografiske omfanget er for snaut. Haakon K 3. mai 2010 kl. 10:15 (CEST)

KommentarerRediger

Svært god artikkel, som jeg dog ikke har noe grunnlag for å uttale meg om faglig. På grunnlag av referanser og en fyldig litteraturliste, samt det faktum at en fagmann har skrevet det, velger jeg å stemme for AA og UA. Jeg bare lurer på om det ikke ville være naturlig å tilføye artikkelforfatters fornavn ved kreditering under bilder, da artikkelforfatter står frem med fullt navn på sin brukerside? Erik F 19. apr 2010 kl. 21:20 (CEST)

Denne artikkelen er jo blitt helt suverén eterhvert! Når det gjelder vurdering av det faglige har jeg bare litt praktisk erfaring ved legging av torvtak som uvillig håndtlanger for min bygningskyndige og tradisjonsbundnde svigerfar, og bedømt etter det lille jeg fikk med meg av «forelesninger» under arbeidet, ser faginnholdet tilforlatelig ut. Men jeg skal printe ut artikkelen og distribuere den til svigerfar og andre eldre herrer med lang praktisk erfaring, sans for dugnadsarbeid, og – dessverre for nowp – avsky for internett. Det er det vi kaller kvalitetskontroll! Et par røde lenker ordner seg sikkert etter hvert. Siden fagterminologien er ukjent for mange ville stoffet bli mer tilgjengelig om det fantes korte artikler om ord som tro, ås, vindski etc. Kaitil 20. apr 2010 kl. 09:56 (CEST)

Interessant artikkel. Kanskje dette kan lokke forfatteren til å lage en artikkel om hustypen (Umgebindehaus med fletting av treverk) som er så typisk for Oberlausitz? Vel, bare en tanke. Istedetfor den endeløse fokus på tragedier som dette området er befengt med (nazisme, kommunisme, bombingen av Dresden under andre verdenskrig, Napoleonskriger, kriger med Preussen etc, etc.) kan vi tenne et lys istedetfor å forbanne mørket. Da jeg begynte å skrive om Sachsens geografi, fokuserte ironisk nok nyhetene i TV på aktivitetene til en politisk minoritet av såkalte høyre-ekstremister, og bidro til å gi dem mer oppmerksomhet enn de fortjener.

Sachsen har nemlig også en lang kulturhistorie. Men også her kan vi fristes til å fokusere bare på reformasjonen og Martin Luther, «skomakeren fra Görlitz» Jacob Böhme, områdets betydning for skikkelser som Goethe og Schiller, begynnelsen på den tyske arbeiderbevegelsen og andre «store» hendelser.

Sachsen har også en kulturhistorie innenfor porselen og byggeteknikk. Vi synes å glemme hverdagslivets historie midt i alle skrikende nyheter med sensasjoner. Umgebindehaus og byggeteknikk er likevel ikke mitt fagfelt. Ranværing 20. apr 2010 kl. 22:48 (CEST)

Dette er en svært bra artikkel, det var en glede å lese dette. Jeg har selv vært med på å legge torvtak, men lærte mye av artikkelen likevel. Når jeg i denne omgang «bare» stemmer for anbefalt handler det litt om språkflyt, men først og fremst om mangel på referanser - særlig da i forhold til der hvor f.eks. Gjone og Godal siteres (eller parafraseres). Det er også en blanding av Harvard og fotnotereferanser, uten at det er noen stor sak etter min mening. Finn Rindahl 20. apr 2010 kl. 23:18 (CEST)
Sitatene må få referanser, ja. Men det bør jo være lett å få på plass. Haakon K 21. apr 2010 kl. 07:32 (CEST)
Når det gjelder manglende referanser finner man i den engelske versjonen, hvor samme forfatter har vært aktiv, en referanse til en forelesningsserie av Gjone, og det er kanskje der opplysningen om «håndbreddsregelen» er hentet fra? Om det skulle dreie seg om egne forelesningsnotater, kan det godtas som referanse? Dersom fagfolkene begynner å strømme til wp vil det fort bli en problemstilling.
Men språket noe av det bedre jeg har sett på lenge. Det er selvsagt alltid mulig å finne punkter man ikke liker, men selv mener jeg at denne artikkelen er på et slikt nivå at det stort sett vil være snakk om personlige preferanser, og det er alltid best å respektere forfatterne dersom det ser ut til at det ligger et bevisst valg bak godt lesbare formuleringer. Dersom UA'en skal ryke på språket har vi etter min mening hevet lista vel høyt. Kaitil 21. apr 2010 kl. 07:42 (CEST)
Denne artikkeln er en glede å lese også for en bygutt med et rent estetisk forhold til torvtak. Den er vel disponert, stram og har godt språk, eneste en korrekturjævel som meg fant var at både i stedet for og istedenfor er brukt. Uenig i at språkflyten skal være et problem her, den står opplagt til utmerket etter min mening. Omfanget av litteraturreferanser kan økes, men jeg synes ikke det er en vektig innvending. Holmboe (note 2) og Godal og Moldal (note 4) mangler i litteraturlisten? Finnes det et bilde av et hus bygget etter 1980 i by, gjerne med utsnitt av gateløpet slik at man ser hvordan det inngår i byen? Helge Høifødt 22. apr 2010 kl. 17:01 (CEST)
Holder fremdeles på å lese gjennom artikkelen, men for en sølle sjømann virker den bra språkmessig. Hva jeg savner er mer illustrerende bilder av detaljer. Etter bildet av stabburet er det en lang bolk uten bilder, samtidig som det nevnes en rekke saker som jeg ikke har noe begrep om. En 4-5 detaljbilder her, med passende forklarende undertekst ville gitt leserne mye, tror jeg. mvh - Ulf Larsen 22. apr 2010 kl. 17:47 (CEST)

Avsluttende kommentar: Jeg synes dette er en veldig bra artikkel, en av våre beste - og det er interessant å se tilsvarende «kvalitetssikrede» artikkel hos SNL. Når det er sagt så er det et par utfordringer. Artikkelen er benevnt som «Torvtak», men bortsett fra tre bilder fra torvtak i andre land så er det vel strengt tatt «Torvtak i Norge», så enten bør vel artikkelen utvides, eller navnet bør endres, det synes for meg som en utvidelse av geografisk omfang er mest hensiktsmessig. Det andre er at deler av artikkelen, som seksjonen «Torvtak med mineralullisolasjon» og «Torvtak og snølast» synes å være mer veiledning og mindre leksikalsk. I tillegg er da det med referanser og bilder av bygningsdetaljer. En siste detalj som bør på plass er at flere viktige underartikler bør dekkes, som sevje og bedelag.

Gjennomgående synes jeg artikkelen er så bra og så representativ for Wikipedia at jeg er fristet til å stemme for utmerket, men med de punktene jeg har anført over så lander jeg inntil videre på å stemme for anbefalt. mvh - Ulf Larsen 23. apr 2010 kl. 07:24 (CEST)

Da er Bearlag på plass. Bearlag synes mer utbredt enn bedelag. KjellG 23. apr 2010 kl. 16:12 (CEST)
I avsnittet om snølast brukes benevningen kg. Etter min mening bør en bruke kN. kg er ikke et mål for kraft, men for masse. Å bruke kg her blir som "å bruke liter som mål for lengde". KjellG 23. apr 2010 kl. 16:19 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 22. mai 2010 kl. 11:01 (CEST)


Karen BlixenRediger

Artikkelen er utvidet fra dansk av Anne-Sophie Ofrim, med bistand av arbeidsjernet UlfL. Jeg har omdisponert den litt, tatt ut endel detaljinformasjon som ikke opplevdes som relevant, og flettet trivia-seksjonen inn i den øvrige teksten. Jeg mener alt i alt at denne artikkelen som den nå står er godt innenfor AA-kravene. I forhold til andre forfatterbiografier jeg har jobbet med her på wp, synes jeg nok at den har litt lite om forfatterskapet og mye sans for detaljer og kuriosa. Men da sammenligner jeg med UA-biografier som HM Vesaas og Hamsun; dette bør holde til AA. MHaugen 13. mai 2010 kl. 23:41 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 13. mai 2010 kl. 23:41 (CEST)
  2.   For - Bjoertvedt 15. mai 2010 kl. 10:32 (CEST)
  3.   For - 3s 15. mai 2010 kl. 22:33 (CEST)
  4.   ForCocu (d) 17. mai 2010 kl. 14:57 (CEST)
  5.   For - Ranværing 18. mai 2010 kl. 13:37 (CEST)

KommentarerRediger



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 22. mai 2010 kl. 11:03 (CEST)


Skottlands historieRediger

Nok en solid gjennomgang av et lands historie, fra av FinnB, tilsynelatende dels oversatt fra engelsk, og dels videreutviklet av ham. Etter omfang kunne artikkelen trygt forsvart UA-status, men ettersom den stort sett avgrenser seg til å skildre politisk historie (i motsetning til sosial historie, økonomisk historie, kulturhistorie osv) synes det nok mest relevant å foreslå AA. Det kan nok være behov for litt språkvask, men ikke i et slik omfang at det bør regnes som diskvalifiserende. MHaugen 12. mai 2010 kl. 00:26 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 12. mai 2010 kl. 00:26 (CEST)
  2.   For - Bjoertvedt 13. mai 2010 kl. 09:41 (CEST)
  3.   For - Kristoffer A Giljeskrik! 17. mai 2010 kl. 01:44 (CEST)
  4.   For - 3s 17. mai 2010 kl. 15:17 (CEST)
  5.   For - Ranværing 18. mai 2010 kl. 12:19 (CEST)

KommentarerRediger

En del å ta tak i på den eldste historien her, som må rettes opp før den kan bli AA. Skal prøve å få sett på det før langhelga. Forstatt kan nok en del strammes opp, men jeg synes dette holder AA-nivå! Bjoertvedt 12. mai 2010 kl. 12:39 (CEST)

Artikkelen lider litt under mange alt for lange setninger, med en utstrakt bruk av innskutte bisetninger som sannsynlighet har blitt med over fra engelskspråklige kildetekster. Men det ser ut til å være en overkommelig oppgave å forenkle språket litt, jeg skal se om jeg får gått igjennom hele artikkelen. Hilsen Kjetil_r 14. mai 2010 kl. 13:20 (CEST)

Jeg testet artikkelen på Liks, Skriftlig.nos Lesbarhetsindeks, og i følge denne var Skottlands historie: «Tekstens lesbarhetsindeks er 37. Det betyr at den regnes som lettlest, som skjønnlitteratur eller ukeblader». 30 er lettlest – 60 er vanskelig. Lettlest er i denne sammenhengen positivt ment. Finn Bjørklid 14. mai 2010 kl. 14:58 (CEST)
Nåja, syns den er litt tunglest fra tid til annen, men jeg skal ikke krangle med Liks. Støttes. Kan se om jeg finner noen eksempler på litt lange, tunge setninger senere. Kristoffer A Giljeskrik! 17. mai 2010 kl. 01:44 (CEST)

Noen småkommentarer:
- Artikkelen bruker både covenantene og kovenantene om den samme gruppen.
- Jeg forstår ikke dette helt. Det ble et flertall av stemmene, men ikke førti prosent? Jeg tenker en slik folkeavsteming som en Ja/Nei-sak, men der tar jeg tydligvis feil. Kan dette utdypes litt?"En folkeavstemning om devolusjon (løsrivelse) i 1979 fikk ikke de nødvendige 40 prosent av stemmene til tross for et lite flertall av de som stemte for forslaget."
- Ellers er jeg full av forundring/beundring for det enorme tallet blå lenker i denne artikkelen, samtidig som jeg også synes det er mange røde... Det sier noe om omfanget, tenker jeg. En flott artikkel! Mvh 3s 17. mai 2010 kl. 15:17 (CEST)

Jeg har min sterke side på Skottlands tidligste historie (forhistorie og middelalder), mot nyere tid er jeg like nybegynner som enhver annen. Jeg grublet litt på forskjellen mellom covenantene og kobvenantene, jeg benyttet det første i begynnelsen men kom over en norsk tekst som som benyttet "kovnenantene" og tror nå det er riktig norsk betegnelse. Om noen henvisninger bruker førstnevnte er konvenantene antaglig det den riktige betegnelsen. Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 00:10 (CEST)
3s, jeg vet ikke helt om jeg skjønner spørsmålet ditt. Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 00:12 (CEST)
Spørsmålet mitt går på den folkeavstemningen. Jeg ser for meg at en slik avstemning er "Ja til løsrivelse" eller "Nei til løsrivelse", altså to alternativer. Da er et flertall av stemmene over 50%. Her har flertallet av stemmene gått for løsrivelse, men man har ikke fått de nødvendige 40%. Det må da ha vært flere alternativer i valget. Kunne man ha forklart dette litt nærmere? Slik det står nå blir det forvirrende, synes jeg. Flertall, men ikke førti prosent? Mvh 3s 20. mai 2010 kl. 21:32 (CEST)
Jeg var nok noe uklar og hadde kanskje misforstått litt selv også. Avstemningen i 1979 angikk hjemmestyre, ikke løsrivelse. Folkeavstemningen hadde et vilkår om oppmøte. Dette avsnittet er utvidet og med 2 nye referanser. Siste avstemningen angikk selvstedninghet og jeg har endret setningbyggingen her for å gjøre det klarere. Finn Bjørklid 22. mai 2010 kl. 00:06 (CEST)
Kjempeflott oppklaring!   3s 22. mai 2010 kl. 00:28 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 22. mai 2010 kl. 11:02 (CEST)


Liste over Nord-Trøndelags fylkesmennRediger

Jeg har jobbet med denne selv, og er sant å si en smule usikker på om dette holder til GL-status, både fordi lista er kort (det er Norges tredje yngste fylke), og fordi det ikke er sikkert at dette er et «vesentlig emne», slik GL-kriteriene krever (vi har vel aldri vært strenge på det tidligere, men..). Likevel forsøker jeg nå, og jeg tenker at dette er såpass gjennomført som det er mulig å gjøre ei liste over fylkesmenn: Alle biografiene finnes, og det er tilført et avsnitt om embetets lokaler og lokalisering. Noen av biografiene kunne kanskje vært skrevet litt lenger, men jeg mener at det hele veien er gjort i henhold til personenes relevans. MHaugen 15. mai 2010 kl. 10:38 (CEST)

God listeRediger

  1.   For MHaugen 15. mai 2010 kl. 10:38 (CEST)
  2.   For Erik F 16. mai 2010 kl. 00:48 (CEST). Se kommentar.
  3.   For Bjoertvedt 19. mai 2010 kl. 20:42 (CEST)
  4.   For 4ing 20. mai 2010 kl. 09:47 (CEST)
  5.   For Ranværing 20. mai 2010 kl. 16:28 (CEST)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 21. mai 2010 kl. 22:40 (CEST)

KommentarerRediger

Det er to ting som slår meg her. For det første om vi har, eller kommer til å få, tilsvarende lister for de andre fylkene. Er det f.eks tilgjengelig eksterne fylkesvise lister som vi kan bruke for raskt å finne navnene for andre fylker? Det andre er hensiktsmessigheten av å ha hovedbolken av teksten om lokalene til fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Ved å gjøre det, slår det meg at denne artikkelen kanskje heller burde hete Nord-Trøndelags fylkesmenn, elelr kanskje heller Fylkesmannen i Nord-Trøndelag? Siden selve lista er såpass kort, tror jeg kanskje den med fordel kunne vært lagt inn i en tekstbasert, vanlig artikkel som antakelig bør hete Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og favne all informasjon om embetet inklusive hvem som har innehatt det. Bjoertvedt 15. mai 2010 kl. 11:48 (CEST)

For å svare på det første; vi har Mal:Liste over fylkesmenn, og derved har vi hel- eller halvferdige lister for alle fylkene. Og derav følger det andre; vi begynte med en liste over personer, og så har jeg bygget ut litt om embetets plassering underveis, for å legge kjøtt på beina.
Det er i og for seg ikke noe i veien for å endre fokus i artikkelen, og å endre den til å hete Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Men da tror jeg vi vil støte på et problem: disse embetsmennene skal, i prinsippet, ikke ha noen egne initiativ, eller gjøre noe annet som gjør at det ene fylkesmannsembetet skiller seg fra det andre i profil eller prioriteringer. Det som gjelder embetetet som sådann er følgelig beskrevet sams og én gang i artikkelen fylkesmann. Derved er det bare navnene og kontoradressen som gjør hvert enkelt embete unikt. Mvh MHaugen 15. mai 2010 kl. 16:29 (CEST)
Skjønner - nå vi har alle listene så har vi jo kommet et godt stykke. Da er det naturlig også å ha denne listen. Jeg ser poenget med at hvert fylke ikke nødvendigvis er notabelt i fylkesmann-sammenheng, og at substansen kan legges under fylkesmann. Samtidig er det jo noen lokale variasjoner som er unike, f.eks kontroverser rundt utnevnelser (ref Djupedal, Sponheim) - noen fylker har antakelig hatt "mange politikere" mens andre kanskje har hatt få. Møre og Romsdal har hatt Alexander Kielland som fylkesmann (amtmann). Noen har hatt mye lokale politikere mens andre har hatt fylkesmenn med opprinnelse fra helt andre fylker (Rogaland, Aust-Agder). Men så er det et spørsmål hvor notabelt disse forskjellene er. Uansett - fylkesmannens lokaler kan være notable og bør da knyttes til artikkelen om det enkelte fylkets embete.
Utfordringen er: Vi har åpenbart en god del tekst å legge til hvert embete. Samtidig er listen ofte ikke ekstremt lang. Dermed mister artiklene i noen grad karakter av å være liste, og blir mer artikkel. Løsningen kan være å kalle artiklene Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, osv, men likevel åpne for å nominere dem som god liste Både Bartrær og Bregner er jo gode lister selv om de i praksis også omfatter artikkeltekstene om selve fenomenene bartrær og bregner. Altså ingen problem med å endre artikkelnavnet men opprettholde nominasjonen.
Mvh, Bjoertvedt 15. mai 2010 kl. 17:57 (CEST)

Jeg synes artikkelen/listen gir såpass utfyllende informasjon om fylkesmannembetet i nettopp Nord-Trøndelag, og artiklene ser også ut til å overholde en grei standard. Jeg kan se på om jeg kan fikse en utvidelse og opprydning i noen av dem. Navnet synes jeg gjerne kan beholdes, da dette fortsatt utvilsomt er en liste. (Jamfør Liste over Færøyenes statsministre – endel bakgrunnsinformasjon, forholdsvis kort liste.) Velger i lys av dette å stemme for GL-status og for å beholde navnet Liste over Nord-Trøndelags fylkesmenn. Erik F 16. mai 2010 kl. 00:48 (CEST)

Jeg synes at lista er både lang nok og vesentlig nok for å kunne vurderes som GL, men det vil være naturlig å sette noe strengere krav til enkeltartiklene enn normalt. Nå er det ikke nødvendigvis alle amt-/fylkesmennene det er så mye relevant å skrive om, men pr. i dag er det en del mangler. Jeg savner blant annet bilder og kilder i mange av artiklene.

Jeg synes også det ville være naturlig å beskrive tilstanden under okkupasjonstiden - satte tyskerne inn egne folk (Five ble avsatt i 1941, men står oppført fram til 1944 i tabellen)? en:Bent Berger bør også nevnes som konstituert fylkesmann fra frigjøringen fram til september 1945. - 4ing 19. mai 2010 kl. 14:02 (CEST)

Gode innspill fra 4ing. Jeg skal forsøke å følge opp. Mvh MHaugen 19. mai 2010 kl. 14:46 (CEST)
Da har jeg løftet de fleste biografiene, og føyd til Berger i fotnote. Dersom man skal være svært nøye, må det jo også ha vært en konstitusjon i 1933-35 mens Five var landbruksminister, men disse konstitueringene var vel etterhvert ved fylkeskontorsjefen. Kildene er sedvanlig tause om hvem som var NS-fylkesmann, men gogling har ført meg til Thorbjørn Eggen (ikke noe lett navn å gogle videre på....), som jeg skal følge opp. Mvh MHaugen 19. mai 2010 kl. 19:55 (CEST)
Flott. Jeg har også utvidet noe nav artiklene, nå er det vel kanskje Gustav Sjaastad som er svakest tatt i betraktning hans to statsrådsposter. - 4ing 20. mai 2010 kl. 09:49 (CEST)

Jeg la til lenke til fylkesmannens offisielle nettsted. Hva med å hatt et bilde av bygningen der embetet holder til? mvh - Ulf Larsen 21. mai 2010 kl. 22:40 (CEST)

Jeg kune tenke meg å endre overskriften Navn i tabellen til slik det f.eks. er gjort i Liste over Vestfolds fylkesmenn. Da kommer det tydelig frem hvem som var amtmenn og hvem som var fylkesmenn, og tabellen blir mer selvforklarende/frittstående. Innvendinger? - 4ing 21. mai 2010 kl. 23:11 (CEST)

Ingen innvendinger! Må se om vi kan ordne bilde også. Mvh MHaugen 21. mai 2010 kl. 23:13 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 22. mai 2010 kl. 11:02 (CEST)


Ivar Mortensson-EgnundRediger

I dag er det vel ikke så mange som husker Ivar M-E, men i sin tid var han en kulturpersonlighet med stor spennvidde. Bruker:Kaitil har skrevet en bred og solid biografi som står som en påle til AA. MHaugen 15. mai 2010 kl. 11:09 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 15. mai 2010 kl. 11:09 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 15. mai 2010 kl. 11:52 (CEST) - solid, nærmer seg vel UA?
  3.   For Finn Bjørklid 15. mai 2010 kl. 12:05 (CEST)
  4.   For Mvh Beagle84 15. mai 2010 kl. 12:10 (CEST) – Fin artikkel, fine bilder!
  5.   For Vidariv 15. mai 2010 kl. 12:11 (CEST)
  6.   For - 3s 15. mai 2010 kl. 15:42 (CEST)
  7.   ForCocu (d) 17. mai 2010 kl. 14:57 (CEST)
  8.   For - Ranværing 18. mai 2010 kl. 12:24 (CEST)
  9.   For Klausthemusician 20. mai 2010 kl. 20:10 (CEST)
  10.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 22:42 (CEST)

KommentarerRediger

  • Flott artikkel, og jeg er vel en av de som faktisk har lest Mortensson-Egnund. Og nå har jeg også lest om ham. Finn Bjørklid 15. mai 2010 kl. 12:05 (CEST)
Takk for det, og morsomt at noen faktisk har lest ham. Jeg husker hvordan jeg i skoledagene funderte på hva denne Yme i Voluspå egentlig drev og snekret på («Orle i old / var det Yme bygde»). Men det er en voldsom kraft i språket hans selv om det ikke er så lett å forstå. Kaitil 16. mai 2010 kl. 19:55 (CEST)

Kanskje en litt lengre innledning kunne være på sin plass? Hilsen Kjetil_r 15. mai 2010 kl. 12:24 (CEST)

Dette mener jeg burde vært omformulert: Etter at parlamentarismen ble innført i 1884 viste det seg at Venstre ikke var så mye bedre enn det gamle Høyre; enkeltmennesket hadde fremdeles like lite frihet. 3s 15. mai 2010 kl. 15:42 (CEST)

Innledningen kan med fordel utvides og setningen 3s vil ha omformulert forbedres. Jeg skal se på det når jeg har tid. Mvh Kaitil 15. mai 2010 kl. 16:29 (CEST)

Veldig interessant artikkel, men denne parantesen kan vel endres noe:

(døpt Ivar Julius Mortensen, i skolealder fornorsket til Ivar Mortensson, og i 1918 til Ivar Mortensson-Egnund,[1] født 24. juli 1857 på gården Øya i det gamle gruvesamfunnet Plassen i Lille Elvedal, nå Alvdal; død 16. februar 1934 på gården Einabu i grenda Egnund)

-mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 20:46 (CEST)

Ulf, blir det ikke veldig mye punktum på den måten: "«utsagn.»." Mvh Kaitil 22. mai 2010 kl. 21:40 (CEST)

Det blir jo det - men samtidig er det vel rett, eller...? Men om du mener det er gjør seg dårlig, så avstår jeg fra det. En mindre detalje, ser ut som vi ikke har noen artikkel om Nordøsterdalsmuseet, på deres nettsted virker det som de er et samlemuseum, dvs organisatorisk enhet, betyr det at vi ikke bør ha det som egen artikkel? mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 22:21 (CEST)

Om punktum på punktum, om vi ved sitater som den under, hva om vi kun setter punktum etter:

«Fyrst Ålmenn røysterett, so magti ut or ‘denne sal’ og attende til folkje.»

-altså ikke som over, men under:

«Fyrst Ålmenn røysterett, so magti ut or ‘denne sal’ og attende til folkje».

Ingen stor sak for meg, men det nederste virker for meg mest korrekt/enklest. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 22:30 (CEST)

Praksisen jeg har (forsøkt) å gjennomføre er å ta med sitatets punktum. Dersom sitatet er tatt fra midt i en setning setter jeg punktumet etter anførselstegnet i stedet. Ikke begge steder. Så det ligger en slags tanke bak. Mvh Kaitil 22. mai 2010 kl. 22:40 (CEST)
Den er god, jeg kan ta og endre tilbake så det blir som det var. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 22:43 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 23. mai 2010 kl. 14:15 (CEST)


Edvard GriegRediger

Dette er rett og slett blitt en skikkelig bra artikkel!! Kompetente bidrag fra Kaitil og den enda mer beskjedne Klausthemusician, som jeg vet har svært meget å fare med om emnet, kombinert med innspill fra mange andre, har gjort dette til en artikkel vi kan være stolte av! (Jeg har vel muligens nevnt det før, men det bør IMO altså være en æressak for no:wp å ha utmerkede artikler om Hamsun, Ibsen, Grieg, Munch - og med denne her er vi altså et godt stykke nærmere målet). Flere (her og her) har påpekt at det eneste som kan kalles en mangel er en utvidelse av avsnittet Ettermæle / innflytelse, men det kommer nok, det også. MHaugen 15. mai 2010 kl. 17:42 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 15. mai 2010 kl. 17:42 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 15. mai 2010 kl. 17:46 (CEST)
  3.   For Haakon K 17. mai 2010 kl. 00:23 (CEST)
  4.   For Kristoffer A Giljeskrik! 17. mai 2010 kl. 01:46 (CEST)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 17:28 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 15. mai 2010 kl. 17:42 (CEST)
  2.   For - 3s 16. mai 2010 kl. 00:21 (CEST)
  3.   For - 16. mai 2010 kl. 13:31 (CEST)- utgivelsene på plass i egen liste.Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjoertvedt (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
  1.   Imot Klausthemusician 16. mai 2010 kl. 17:21 (CEST) Ble på det sterkeste oppfordret til å delta likevel. Anbefalingen må gjerne diskuteres, men «det beste wikipedia har å by på» er dette fremdeles ikke. Gi oss litt mer tid, da !
  2.   Imot Kaitil 16. mai 2010 kl. 17:46 (CEST) AA er helt greit, men dette kan bli enda bedre, bare ikke under tidspress.

KommentarerRediger

Er det å forvente en liste over verker i artikkelen om en komponist? Elelr fins slike lister andre steder? Mvh Bjoertvedt 15. mai 2010 kl. 17:46 (CEST)

Se Edvard_Grieg#Se også, der lenkes det til Liste over Edvard Griegs verker. Mvh MHaugen 15. mai 2010 kl. 19:09 (CEST)
Den har en velmenende sjel i går flyttet til Edvard_Grieg#Musikk. Jeg skal selvfølgeglig ikke delta på avstemmingen, men har et spørsmål om andres erfaringer: Om det slåes til med Utmerket med én gang, er det ikke en viss fare for at potensielle bidragsytere slår seg til ro ? Hvordan gikk det med tilsvarende artikler ? I det siste var vi - forsiktig formulert - ikke så fryktelig mange som deltok i en likevel frisk og givende diskusjon. Klausthemusician 16. mai 2010 kl. 11:31 (CEST)
Erfaringen er vel at aktiviteten dør litt bort på artikler som blir sett på som "ferdige". Riktignok er det heller ikke vanlig at AA-artikler blir oppgradert til UA, men så er det heller ikke vanlig at hovedbidragsytere ber om nedgradering, så dette kan med tid og stunder bli et prektig unntak. Selv om artikkelen er bra fortjener vår egen Edvard Grieg mer, jeg begynner å drømme om en suite av artikler rundt ham. Men travle frivillige kan ikke bygge Rom (Bergen?) på en dag. Så jeg støtter motstemmen, mvh Kaitil 16. mai 2010 kl. 17:44 (CEST)
Det er ikke helt vanlig at hovedbidragsyter(ne) selv ikke synes at artikkelen er god nok, ennå; men det har skjedd tidligere også. Jeg er uenig med Klaus og Kaitil når det gjelder artikkelens nåværende tilstand i forhold til det vanlige nivået en UA-artikkel har, men samtidig må vi alle være glade for at de kyndige herrene har større ambisjoner for artikkelen enn det som hittil er vist. Og, jo, det hender fra tid til annen at AA-artikler oppgraderes. Av de artiklene som har blitt AA siden 1.1.07, har 9 blitt oppgradert i ettertid (jfr AA etter dato).
Så, jeg mener fortsatt at dette er en UA-artikkel pr nå, men kan fint leve med at den kan bli enda bedre   Mvh MHaugen 16. mai 2010 kl. 19:08 (CEST)
Det er nokså vanlig at aktiviteten stopper opp på UA/AA, ikke minst fordi det er en tendens til at administratorer er hissigere på å tilbakestille endringer på slike og dermed øker «dørstokken» for å starte en positiv prosess. Resultatet er at UA/AA virker konserverende på artikler, selv om de som er involvert i prosessene nok ikke forventer dette. Hvorvidt dette er et så stort problem at en skal avstå fra å merke artikler er jeg litt usikker på, men jeg tror ikke det. Selve prosessen med å merke artikler hever kvaliteten såpass mye at den er positiv uansett.
En skal også være klar over at artikler har en veldig kompleks voksekurve slik at det er vanskelig å si noe veldig eksakt om hva en kan forvente. Det kan også være at antall merkede artikler på denne utgaven er for lite til at vi kan si noe eksakt. Det som imidlertid er klart er at når en artikkel når UA/AA så øker kravet til fagkunnskaper hos bidragsyterne og dermed vil aktiviteten bremse opp fordi det blir færre som kan bidra. Dermed kan vi komme til å observere noe som minner om en økt høyde på dørstokken og dermed færre bidrag, mens det vi faktisk observerer er at vi får merkbart færre kapable bidragsytere.
Stem utfra hva dere mener om artikkelen her og nå og prøv å glemme merkingen når det jobbes videre med artikkelen, det er min anbefaling. — Jeblad 17. mai 2010 kl. 23:57 (CEST)
Litt mye superlativer (egentlig veldig mye). Venter med å stemme til dette er fikset. — Jeblad 17. mai 2010 kl. 23:59 (CEST)
Folk bør få stemme som de selv vil ut fra hvordan de oppfatter standarden på artikkelen, såpass kan vi være enig om. Men når det gjelder antall superlativer vil jeg gjerne at du konkretiserer. Litt hjelp kan du gjerne få: Fra de første setningene finner vi størst, stor, men det er vanlig praksis. Hornemanns sitat «genial studiefelle, en vill, ubendig kamerat med et lyst hode og et varmt hjerte» er referansebelagt, og jeg regner med at du ikke vil vi skal forfalske sitatet. Er positiv mottakelse etter debutkonserten i Karlshamn for sterkt? Så, Jeblad, du oppfordres til å bli konkret: tell (og påvis) superlativer så skal jeg med glede se hva jeg kan gjøre. Men jeg tror ikke du kommer til å gjøre det: du fant ikke agnet som lå ute da jeg ba deg finne ikke-belagte "påstander" i artikkelen om Robert Schumann (jeg oppdaget under gjennomgangen at jeg hadde glemt å belegge antakelsen om bipolaritet, og måtte til slutt gjøre det selv fordi du aldri kom tilbake).
Litt lite substans (egentlig veldig lite) Kaitil 18. mai 2010 kl. 09:30 (CEST)
Enig her, kritikken burde spesifiseres. «Størst betydning» f.eks. er teknisk sett superlativ, men i den gitte sammenheng bare brukt for å rangere Griegs komposisjoner. Klausthemusician 18. mai 2010 kl. 09:34 (CEST)
Er det liksom alt som rører på seg her ? Fem stemmer på hver kategori ?? Tynne greier ... Klausthemusician 20. mai 2010 kl. 10:16 (CEST)
Enig i at det er tynt, og må bare beklage at jeg ikke har fått sett på denne artikkelen, men har vært og er opptatt med andre artikler til AA/UA (dvs lese korrektur, dekke rødlenker). Ulf Larsen 20. mai 2010 kl. 12:38 (CEST)

For en enkel sjømann ser jo dette svært så bra ut, har flyttet fotnoter til etter kommategn, ellers er det brukt endel faste linjeskift, det bør unngås - det er jo mye ulike skjermer denne teksten leses på. Hva med noe mer bilder, om en ikke har noe direkte av Grieg, så kanskje noe mer indirekte, byer han har bodd i, bygninger osv. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 07:48 (CEST)

Beskjed ad
mottatt. Synes ellers at teksten allerede har vel så mange bilder, men greit: Hva som kunne tenkes å tilføye, er et noteeksempel, f.eks. denne [2], noe av Leis Schjelderup sin produskjon (helst selvfølgelig selve bildet av Grieg som jeg imidlertid ikke finner noen steder, ellers f.eks. portrett) samt et bilde av konservatoriet i Leipzig, f.eks. [3] eller selvfølgelig [4]. Sitter nedsyltet i annet arbeid, så her må noen andre ta affære. Klausthemusician 22. mai 2010 kl. 12:16 (CEST)
For all del, det er ikke noe som stopper artikkelen fra å bli AA, jeg nevnte det kun siden jeg forsto det slik at den over tid vil bli hevet ytterligere. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 15:43 (CEST)

Denne setningen:

«Grieg bruker i gjennomføringsdelen flere ganger et åpent tritonus intervall både i melodiføring og i akkordprogresjon, noe som fremdeles var meget uvanlig.»

-forstår jeg ikke, fremdeles var meget uvanlig - var det en ny teknikk? I såfall, hva med uvanlig på den tiden eller tilsvarende. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 16:18 (CEST)

Under lyriske stykker står endel nevnt i anførselstegn, om det er enkle stykker så skal det vel være kursiv, ihht vår stilmanual (verk i anførselstegn, enkeltstykker i kursiv). mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 16:28 (CEST)

Det er et problem i hele artikkelen. Tenkte først å gjøre noe med det, men tok det tilbake etter som lay-outen da blir temmelig kaotisk. Noen andre burde sette seg ned og tar for seg hele artikkelen. Ad bildene tenkte jeg bare å komme med et forslag (i tilfelle det er flere som synes det med fordel kunne være et par bilder til). Setningen med tritonus er fikset. Det er ingen ny teknikk, bare en utvikling i melodiføring og akkordbehandling. Klausthemusician 22. mai 2010 kl. 16:54 (CEST)
(Redigeringskonfligk)Jeg ser Klaus er i ferd med å endre. Vi har diskutert dette før, Ulf, og jeg ser det fortsatt vanskelig å håndheve denne regelen helt rigid på kunstmusikkens område. Såvidt jeg husker har regelen utgangspunkt i populærkulturen hvor LP/CD'en er en viktig entitet (eks The White Album med f.eks sporet «Back in the U.S.S.R.»). Innen kunstmusikken er ikke lagringsmediet interessant på samme måte, en og samme komposisjon kan inngå i ulike sammenhenger på forskjellige CD'er, og de er ikke interessante som egne artikler, det er det komposisjonene som er. Dessverre (om man vil ha en rigid regel) kan man snakke om mange nivåer, eks "Nibelungenringen" -> «Siegfried» -> scenen Tiefer Wald etc. Det jeg har forsøkt å gjøre i praksis er å ha en fleksibel bruk, dvs med italics på fokusområdet, f.eks på Nibelungenringen med «Siegfried» i anførelstegn. Er Siegfried fokus og nivået over uinteressant vil scenen «Tiefer Wald» stå i anførselstegn. Og så håpe at du ikke oppdaget det :-) Mvh Kaitil 22. mai 2010 kl. 17:08 (CEST)
Til Kaitil: Det bør for all del ikke praktiseres for rigorøst, men i hvertfall innen samme artikkel bør det være noen lunde konsistent, virket som det var flere steder i teksten hvor det ikke var så, men i og med at jeg er totalt amatør her syns jeg det var feil å forsøke å endre noe, fant det mer korrekt å nevne det - etter det antar jeg det - om nødvendig, følges opp etter beste evne/behov. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 17:32 (CEST)
Det er mulig at vi ikke har forklart dette godt nok for Klaus, men det vi tilstreber er altså italics på verknivå, anførselstegn på verkdelene. Eks Sibelius' Symfoni nr 6, sats III «Poco Vivace» , eller Griegs Haugtussa, «Veslemøys song» (fritt etter hukommelsen). Problemet oppstår altså når vi har mer enn to nivåer, og i innlegget mitt over har jeg forsøkt å forklare hvordan jeg lurer meg unna det. Kaitil 22. mai 2010 kl. 19:12 (CEST)
Vi har enda en problemstilling: dersom vi opererer med originalnavn (Lieder ohne Worte) bruker jeg å sette den norske oversettelsen i anførselstegn for å markere at det ikke er det originale navnet («Sanger uten ord»). Dersom jeg derimot skulle operere med det norske navnet hele tiden, f.eks Messias, ja, så bruker jeg altså italics. Men vanligvis forsøker jeg å bruke originalnavnet, det er jo blitt mest vanlig og gjør det lettere å kommunisere over språkbarriærene. Abii ne viderem oversatt, liksom? ;-} Kaitil 22. mai 2010 kl. 23:11 (CEST)
Ikke så fort her. For det første: Begge deler går ikke. Enten verk i anførelsestegn, satser kursiv (Ulf kl. 16.28). Eller verk kursiv, satser i anførelsestegn (Kaitil kl. 19.12). Har nå selv prøvd (med tungt hode) å redigere hele teksten (ikke helt min greie, altså), og må innrømme at det ikke alltid ser greit ut. Spesielt da hvor man kan diskutere om man omtaler et verk som så eller stedfortredende for en bestemt form (f.eks. symfoni i flere sammenhenger). Dog: «Wenn's denn der Wahrheitsfindung dient...». God natt og god pinse Klausthemusician 22. mai 2010 kl. 23:26 (CEST)
Hovedregelen er verk i kursiv, satser i anførselstegn, jeg tror Ulf er enig i det. Det hele ble satt i gang da noen en gang kommenterte at malen tilsa at LP/CD skulle settes kursiv, og «sporet» i anførselstegn. For populærmusikk fra en en æra vi nå ser slutten på er jo det et greit system, men ikke for musikk hvor lagringsmediet er uinteressant. Jeg innså at det kan være en fordel å ha et enhetlig opplegg når mange er inne og redigerer, og forsøkte å tilpasse populærmusikksystemet. Men siden det i kunstmusikken kan finnes flere enn to nivåer må systemet jenkes etter forholdene, og da bruker altså jeg kursiv på det som i øyeblikket er å forstå som verket og anførselstegn på det som i øyeblikket er å se på som en del av det verket som omtales. Et alternativ ville være å alltid sette både syklus og enkeltverk i kursiv, og alltid satser, scener etc i anførselstegn. Men jeg foretrekker å vurdere hvert tilfelle for seg og er ikke så glad i rigide systemer. Mvh Kaitil 23. mai 2010 kl. 08:19 (CEST)
Nå har jeg sett over endringene dine, Klaus, og det ser jo greit ut i henhold til det jeg har forklart over. Det eneste er at jeg bare bruker kursiv/anførselstegn når jeg bruker egennavn, og ikke på løselige referanser til en kategori, for eksempel Griegs mannskorsanger. Et eksempel:
Cellosonaten var for eksempel preget av at han tråkket i gamle spor, og et forsøk på å skrive ny klaverkonsert, denne gang i h-moll,
Her ville jeg ikke brukt kursiv på klaverkonsert og kanskje ikke på cellosonaten siden det ikke er det eksakte navnet og bare nevnt i forbifarten. Men det ville avhenge av sammenhengen: dersom cellosonaten ble behandlet i et avsnitt ville jeg referere til Cellosonaten for å slippe å skrive hele betegnelsen flere ganger, men kanskje bruke kursiv. (det er ikke perfekt, så dersom du har et bedre forslag til system er jeg lutter øre) Mvh Kaitil 23. mai 2010 kl. 08:42 (CEST)
Presist det jeg mener. Det burde bare brukes kursivert skrift når et verk omtales med dets eksakte tittel, f.eks. Kvintett for 2 fioliner, bratsj, cello og klaver. I den nevnte setningen om cellosonaten og klaverkonserten ville jeg ikke bruke kursivert i det hele tatt, og alle steder hvor én da refererer til klaverkvintetten, burde da også stå i vanlig skrift. Tonearten burde etter min oppfatning ikke settes kursivert, med mindre man utvider det også til opus-/verktall.
Alternativt kunne det tenkes å gå enda et skritt videre, og å sette et verk kursivert bare når det nevnes for aller første gang. Da burde det imidlertid stå med sitt fulle navn, f.eks. Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello F-Dur EG 117 eller Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello nr. 2 (i) F-Dur EG 117. Senere refereres til verket i kortform som strykekvartett nr. 2. Det høres kanskje litt søkt ut når det gjelder spesielt kjente verker (f.eks. a-moll-konserten). På den annen side bidrar dette til at alle komposisjoner for den vanlige leseren føles likevektige. Så jeg har ikke noe imot å se for en gangs skyld Konsert for klaver og orkester nr. 1 (i) a-moll op. 16. Setningen du brukte som eksempel, Kaitil, hadde jeg da omformulert til
Cellosonaten var for eksempel preget av at han tråkket i gamle spor, og et forsøk på å skrive noe som skulle bli hans Konsert for klaver og orkester nr. 2 (i) h-moll osv. ...
EG nummeret hadde jeg i dette tilfellet flyttet til en fotnote. f.eks.
Griegs skisser og utkast til konserten fikk senere verknr. EG 120.
På denne måten er det flyt i setningen, uten at leseren går glipp av informasjon. Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 09:40 (CEST)
Mens vi snakker om stil og lay out: Hvorfor står det (ofte) ikke punktum etter nr ? Peer Gynt suitene utmerker seg i så måte. Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 09:50 (CEST)
Schlamperei, Klaus, und leider von meiner Seite. Kaitil 23. mai 2010 kl. 10:50 (CEST)
Also sachma... Scherz lass nach: Har prøvd min idé om kursivert skrift i artikkelen om kontrabass. Ta en titt og gi meg gjerne en tilbakemelding. Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 12:16 (CEST)
Vi burde kanskje flyttet denne diskusjonen til en annen side, men vi er kanskje ved veis ende: forslaget ditt ser bra ut, så om ingen opponerer er jeg enig. For å sammenfatte slik jeg har forstått det: man skriver hele verkbetegnelsen i kursiv første gang det omtales. Deretter i en kortform uten kursiv. Men jeg går ikke over og retter i alle artiklene «mine», det får bare stå som det er. Kaitil 23. mai 2010 kl. 12:38 (CEST)
Samme her. Takk for hjelpa. Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 14:00 (CEST)

Noe helt annet: På den tyske diskusjonssida ligger det et note-/MIDIeksempel fra Humoreskene. Det er meget bra, men dessverre er det en liten feil i det, og det hele er laget av en bruker som fikk sperret kontoen sin. Er det likevel mulig å rette det og så få lastet det opp her ? Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 10:09 (CEST)

Til diskusjonen over: Veldig fint om dere kan få det inn i vår stilmanual, eventuelt at det sammenfattes og legges en melding om det på diskusjonssiden, så kan eventuelt andre interesserte/kyndige også få si sin mening. mvh - Ulf Larsen 24. mai 2010 kl. 08:34 (CEST)


Jeg konstaterer at det finnes ambisjoner om å løfte denne artikkelen ytterligere, men inntil videre kan vi altså tildele den en grønn stjerne, og kalle det en foreløpig milepæl. Takk til Klaus og Kaitil for at de deler sin musikkfaglighet med oss på wwp, og derved også med alle norsklesende nettbrukere. Det er slike artikler som gir wp godt rykte! MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:24 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:24 (CEST)


Mary MacKillopRediger

Kandidatartiklene våre forteller mye rart om oss som er aktive brukere og skrivere. Noen ganger kommer sentrale artikler som Grieg, Danmark og slikt; en annen dag dukker det opp en gammel nynorskanarkistøsterdøl, et mellomamerikansk språk, eller en australsk helgen. Wikipedia er i sannhet et daglig folkeakademi   Bruker:3s har laget en grundig, fin og saklig gjennomgang av damens liv, og dertil gitt oss god bakgrunnskunnskap om skole og kirke i Australia på 1800-tallet. Artikkelen står IMO midt i kriteriene for AA, og det er ingen grunn til å tvile. SSS har sagt at han er beredt til å følge opp spørsmål og merknader. MHaugen 16. mai 2010 kl. 23:59 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 16. mai 2010 kl. 23:59 (CEST)
  2.   For - solid, Bjoertvedt 17. mai 2010 kl. 02:08 (CEST)
  3.   For Erik F 17. mai 2010 kl. 10:06 (CEST). Jeg er imponert!
  4.   For Kaitil 17. mai 2010 kl. 12:21 (CEST)
  5.   For Profoss 17. mai 2010 kl. 15:59 (CEST)
  6.   For Finn Bjørklid 17. mai 2010 kl. 17:54 (CEST)
  7.   For – spennende og lærerikt. Anne-Sophie Ofrim 18. mai 2010 kl. 02:54 (CEST)
  8.   For Ranværing 18. mai 2010 kl. 13:36 (CEST)
  9.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 20:34 (CEST)

KommentarerRediger

Sitata bør vel oversettes til norsk? Haakon K 17. mai 2010 kl. 00:12 (CEST)

Jeg oversatte dem og satt oversettelsene i fotnoter. De trenger ikke å stå i fotnoter, men jeg liker det best slik rent visuelt. 3s 17. mai 2010 kl. 10:36 (CEST)
Er det postulat eller postulant som er korrekt? Begge brukes i artikkelen, og jeg setter en tier på at postulant er det korrekte, men jeg har ikke endret. Den katolske kirken opererer med mange faguttrykk som ikke er hverdagskost for de fleste nordmenn, så en liten forklaring på postulant og novisiat, gjerne også approbasjon hadde vært nyttig.
«Ordenen skulle dedisere seg...» litt usikker her så jeg tar ikke sjansen på å endre selv, men det skal vel være dedikere i denne sammenhengen?
Ellers ser dette veldig bra ut. Og Morten har rett i at det virkelig er fascinerende med alle de smale temaene som dekkes på wp, det er mye rart å lære om en tar seg tid til å lese. Kaitil 17. mai 2010 kl. 12:20 (CEST)
Jeg tror jeg har gjort det du foreslår her. Jeg valgte å lenke til artikler vi har i stedet for å forklare i artikkelen, noe man selvsagt kan diskutere om er den beste måten å gjøre det på. Mvh 3s 17. mai 2010 kl. 15:24 (CEST)

Jeg har gjort noen smårettinger rundt stedsnavn i Australia, annet enn det ser den bra ut for meg. Profoss 17. mai 2010 kl. 16:00 (CEST)

Jeg er enig med Morten at smale artikler er fascinerende. Personlig er jeg heller ikke begeistret for lange engelske sitater i en norsk artikkel, men det kommer langt ned og er ikke et ankepunkt for meg å stemme for. Finn Bjørklid 17. mai 2010 kl. 17:54 (CEST)

De lange siteringene av tekster skaper problemer i enkelte nettlesere. Personlig mener jeg at enten er en tekst en del av artikkelen, eller så er den en kort henvisning til annen tekst. Omfattende sitering av stoff som hører hjemme i andre artikler bør vi unngå. Jeg kommer ikke til å avgi stemme før disse forholdene er fikset. — Jeblad 18. mai 2010 kl. 00:04 (CEST)

Personlig liker jeg slike sitater da de gir et selvstendig bilde av personen som er omtalt, der forfatteren (i dette tilfellet jeg) ikke bidrar med noe mer tolkning enn den som ble gjort da man valgte akkurat dette sitatet. Om de skal være på engelsk eller norsk er absolutt et spørmål man kan og bør drøfte. Personlig liker jeg alltid orginalspråket når det er et språk jeg forstår, men jeg vil ikke være bombastisk i dette synspunktet.
Når det gjelder at sitatene er problematiske for enkelte nettlesere forstår jeg det ikke helt. Jeg kan forstå at malen kan vøre problematisk, men om malen først er grei, forstår jeg ikke at lengden på sitatet skaper problemer. I denne artikkelen er det vel egentlig ett av de tre sitatene som er langt, slik jeg tolker "langt", men hvordan skiller nettleseren sin håndtering av denne teksten seg fra håndtering av annen tekst? Er ikke sitatmalen egentlig bare små bildefiler som settes før og etter en sentrert tekst? Jeg er analafabet på slike maler, så dette er ikke ment som frekke spørsmål, men til oppklaring for fremtidig bruk av malen. Mvh 3s 21. mai 2010 kl. 19:12 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:24 (CEST)


Portal:FærøyeneRediger

Denne portalen er det hovedsakelig Bruker:Ooo86 og undertegnede som har stått for, og vi klarer også å holde den oppdatert. Jeg har tonet ned utformingen til noe mer nøytralt, så nå tror jeg denne kan passere som God portal. Mange AA/UA/GL-artikler innenfor emnet, som også er lenket fra portalen. Erik F 19. mai 2010 kl. 17:58 (CEST)

God portalRediger

  1.   For Erik F 19. mai 2010 kl. 17:58 (CEST)
  2.   For Jon Harald Søby 19. mai 2010 kl. 18:01 (CEST) Har fulgt med på denne en stund, og syns det er en god og balansert portal. Jon Harald Søby 19. mai 2010 kl. 18:01 (CEST)
  3.   For Ooo86 19. mai 2010 kl. 18:18 (CEST)
  4.   For Kristoffer A Giljeskrik! 19. mai 2010 kl. 18:39 (CEST)
  5.   For - Bjoertvedt 19. mai 2010 kl. 20:37 (CEST)
  6.   For Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 20:40 (CEST) Rekk opp hånden for de som har besøkt Færøyene! Jeg har!
  7.   For MHaugen 19. mai 2010 kl. 21:00 (CEST)
  8.   ForCocu (d) 19. mai 2010 kl. 22:04 (CEST)
  9.   For Uten tvil --Eisfbnore 19. mai 2010 kl. 22:05 (CEST)
  10.   For Haakon K 19. mai 2010 kl. 23:35 (CEST)
  11.   For – En fin portal. Sandip90 19. mai 2010 kl. 23:44 (CEST)
  12.   For Ranværing 20. mai 2010 kl. 16:25 (CEST)
  13.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 21. mai 2010 kl. 23:32 (CEST)

KommentarerRediger

Denne portalen følges godt opp, og artikler oppdateres hver måned. Stabil oppfølging bør være et vektig moment for vurdering av portalkandidater. Færøyene er godt dekket i forhold til mange store land. Portalen bør ha tilstrekkelig innhold. Jeg har ellers nylig gått igjennom samtlige kategorier og artikler relatert til Færøyene på no:wp og lagt inn portallenker. Dette er en av portalene her som holder et greit nivå, mener jeg. Ooo86 19. mai 2010 kl. 18:18 (CEST)

Det kan være litt vanskelig å finne kategori-treet, dette bør være "utbrettet" som default, hvis ikke er jeg redd for at endel brukere ikke vil finne. Jeg scrollet opp og ned 3 ganger før jeg fant det. Mvh, Bjoertvedt 19. mai 2010 kl. 20:37 (CEST)

Vi har vel foreløpig ikke fullt utviklet kvalitetskriterier for Portaler, så jeg tok en titt på Wikipedia:Kandidatsider/Portal:Språk, for å se hva vi snakket om forrige gang vi vurderte en portal. Når jeg sammenligner med den diskusjonen er det noen spørsmål som kan luftes på ny:

  1. Antall rotasjonsfelter. Jeg synes fremdeles at 3 er litt i underkant. Kanskje 4-5 hadde vært bedre. En ny boks kunne f.eks. gjelde geografiske enheter: øyer/kommuner/fjorder.
  2. En bruksanvisning, plassert på Portaldiskusjon:Færøyene, vil gjøre det lettere å forstå tanken bak, og videreføre portalens ulike elementer dersom dagens hovedbidragsytere wp-pensjonerer seg, eller skifter interesser. (joda, det kan skje!)

I tillegg kan jeg slutte meg tid Erlends etterlysning etter kategoritreet. Og jeg foreslår at vi fjerner flagg-lenkene til de tre øvrige nordiske landportalene, de er allerede lenket to ganger i navigasjonsmalene nederst. Og én ting til: les mer-lenkene er ganske «harde», visuelt sett. Jeg har gjorde to prøveendringer på Portal:Færøyene/artikkel/2010/05 som gjør at den ligner mer på Ukens artikkel på forsiden vår. Men alt i alt: bra portal. MHaugen 19. mai 2010 kl. 21:00 (CEST)

Jeg har brettet ut kategoritreet 1 ledd, flere ledd med underkategorier tror jeg det blir litt for brutalt å ha åpne som standard. Det åpner også naturlig et ekstra felt for Månedens sted/kommune/færøy/e.l.. Enig i at det er plass til det uten at det blir for mye, så vi kan utvide for min del. mvh Ooo86 19. mai 2010 kl. 21:47 (CEST)
Da har jeg også forsøkt å legge inn en boks til. Hvordan ble dette? Ooo86 19. mai 2010 kl. 22:36 (CEST)
Ser bra ut for meg. Ser ut som om resten liker det også :-) MHaugen 19. mai 2010 kl. 23:29 (CEST)
(Redigeringskonflikt.) Jeg synes den ser fin ut. Tror egentlig ikke vi kan putte inn så mange flere uten at det blir for snevert. Kategoritreet ser fint ut med ett ledd åpent, etter min mening. Erik F 19. mai 2010 kl. 23:31 (CEST)

Meget bra jobbet! Jeg skal ha et innføringskurs i Wikipedia for Nordisk ministerråds sekretariat i Tallinn og vil da bruke denne portalen som et (etter min mening meget godt eksempel) på hva nytte de kan ha av å samarbeide med oss - en kan jo tenke seg at med noe oppmuntring/premiering osv kan det springe frem flere tilsvarende portaler. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 17:42 (CEST)

Vi har jo flere portaler her: Portal:Norge, Portal:Danmark, Portal:Island (størst behov for utvidelse), Portal:Estland og Portal:Færøyene. Men, Portal:Sverige, Portal:Finland, Portal:Grønland og Portal:Åland mangler. Feks. den estiske portalen er laget ganske statisk, så behovet for vedlikehold og oppdatering er mindre. Aktiviteten kan tilpasses alt ettersom hvor interessert noen er i å holde en portal levende. En portal som ikke endrer artikler hver måned kan også ha en verdi. I forhold til nedlagt arbeid kanskje likeså vel anvendt tid. Hadde selvsagt vært både fint og nærliggende med alle nordiske portaler på plass. Jeg har gått over portalene for Færøyene, Danmark og Estland for å legge ut portallenker i alle relaterte artikler, lete opp avglemte UAAA til portalen, ol. Jeg har nå kommet til Island, der er det muligheter for å gjøre noe mer med selve portalen også tror jeg. Ellers ville det vært bra med en god portal for Norge, og særlig Sverige og Finland burde ha fått et minimum av en portal - men dette er jo store temaer på no:wp og alt tar tid. Ulf ser vel selv hva som er mest presentabelt for å vise frem potensialet for å presentere dekningen vår av ulike felt gjennom portaler. Bruker:Frodese har ellers arbeidet mye med andre portaler i det siste har jeg sett, og i tillegg så er ikke portalportalen hans, Portal:Portaler, dum! mvh Ooo86 23. mai 2010 kl. 11:27 (CEST)

Et spørsmål: På portalene lenker vi relaterte AA, UA og GL, men noen kan være mer eller mindre interessante i forhold til flere temaer(land). Kan Magnus den gode og Magnus Berrføtt være tilstrekkelig relevante for Færøyene/Islandportalen i tillegg til Norgesportalen? Og viking har jo også tilknytning til alle tre (pluss minst Sverige og Danmark?). Skal vi nevne denne som AA på alle portalene? Hva med Eirik Raude som jo har en viss tilknytning til Island - skal han nevnes blant AA på denne portalen. Hva tror dere om disse og eventuelt andre artikler? mvh Ooo86 24. mai 2010 kl. 16:29 (CEST)

Ja, så lenge de er relevante for Færøyene synes jeg absolutt de bør være med. Jon Harald Søby 24. mai 2010 kl. 16:49 (CEST)
Ok, da har jeg lagt til disse og noen andre artikler på ett par av portalene. Ooo86 25. mai 2010 kl. 10:23 (CEST)

Nyhetene. En tanke: kanskje nyhetene burde vært datert? MHaugen 25. mai 2010 kl. 20:10 (CEST)

Skal klare å få ordnet det. Erik F 26. mai 2010 kl. 08:37 (CEST)
Fint! Og når jeg nå arkiverer, er det i tillit til at dere får på plass den etterlyste bruksanvisningen på diskusjonssiden, hvor rutiner, utvalgskriterier osv beskrives. Mvh MHaugen 26. mai 2010 kl. 20:19 (CEST)

Etter at portalen har vært oppe til vurdering den forskrevne tiden er vurderingen avsluttet med den konklusjon at artikkelen er en god portal. MHaugen 26. mai 2010 kl. 20:19 (CEST)

Den danske gullalderRediger

Er bred, grundig artikkel fra dansk kunst- og kulturhistorie. Oversatt og bearbeidet av den arbeidsomme og danofile - og lattermilde - Bruker:Anne-Sophie Ofrim. Fin innsats, interessant lesning. MHaugen 17. mai 2010 kl. 21:51 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 17. mai 2010 kl. 21:51 (CEST)
  2.   For - Bjoertvedt 17. mai 2010 kl. 21:54 (CEST)
  3.   For Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 20:37 (CEST)
  4.   For Ranværing 20. mai 2010 kl. 16:30 (CEST)
  5.   For Klausthemusician 20. mai 2010 kl. 19:35 (CEST)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 21. mai 2010 kl. 23:29 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 17. mai 2010 kl. 21:51 (CEST)
  2.   For - litt rødlenker, men alt i alt suverent!! Bjoertvedt 17. mai 2010 kl. 21:54 (CEST)
  3.   For Ranværing 20. mai 2010 kl. 16:30 (CEST)
  4.   Nøytral Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 23:56 (CEST)
  5.   Imot Avsnitt om musikk på 1900 tallet trenger en grundig gjennomgang. Klausthemusician 20. mai 2010 kl. 19:37 (CEST)

KommentarerRediger

Sjekket litt og har litt problemer med å se at dette er et vanlig leksikonoppslag. Søker jeg på Google så er mesteparten av treff på artikler kopiert fra Wikipedia og noen få bøker. I flere land finnes det perioder som er knyttet opp til varierende fenomener, men «Den danske gullalder» synes å være definert så vidt at det er vanskelig å hekte noen annen fellesnevner på det enn at det er første halvdel av 1800-tallet og i Danmark. Det ser ut som om dette begrepet hovedsakelig er knyttet til kulturlivet i Danmark, men dette kommer ikke frem. Teksten gir inntrykk av at det er hele Danmark som omtales, en slags minihistorie for en periode. Det er en del superlativer i teksten som burde fjernes, det er såvidt mange at de gir teksten et preg av bias selv om det ikke ser ut som det er grunnlag for å si at teksten har bias. Det er bare et inntrykk av teksten, den er litt «sprudlende». For å ta et eksempel helt i slutten av artikkelen «C.A. Reitzels Boghandel og Forlag var samlingssted for byens skrivende ånder, ettersom C.A. Reitzel utga en stor del av verkene deres.» Skrivende ånder? Dette er vel ikke helt i samsvar med en leksikalsk fremstilling, selv om formen unektelig er underholdende. Muligens er noen av superlativene noe som er oppstått som følge av oversettelse fra dansk, vi bruker ofte svakere uttrykk og når formen beholdes så eskalerer den teksten. — Jeblad 17. mai 2010 kl. 23:30 (CEST)

Finnes begrepet? Ja, det gjør det. Det er en periodeinndeling i litteraturhistorie og kunsthistorie som kompetente danske institusjoner henviser til; det danske kulturnet har sponset http://www.guldalder.dk/ ; og litteraturlista viser til flere bøker som bruker, eller drøfter, begrepet som periodeavgrensing.
Sprudlende? Ja, det kan hende. Vi har imidlertid en viss presedens for å akseptere ulike skrivestiler, både fordi ulike fag har ulik framstillingstradisjon, og fordi vi har ulike skribenter med ulike gemytt. Jeg synes at teksten er innenfor akseptabel stilvariasjon. Mvh MHaugen 18. mai 2010 kl. 16:11 (CEST)

Spørsmål: Jeg ser at den danske artikkel er nominert til god artikkel (anbefalt). Denne var oversatt derfra, såvidt jeg forsto. Hvor bearbeidet er teksten? Er vår artikkel vesentlig bearbeidet, siden den også er nominert som UA her? Mvh Ooo86 19. mai 2010 kl. 11:53 (CEST)

Vår artikkel var på 52kb da den ble oversatt fra dansk i begynnelsen av november 2009. Nå er den på 65kb, etter å ha vært oppe i 70kb. Det viser at det har skjedd betydelig arbeid med den. Men ellers synes jeg at det er vanskelig å sammenligne med kandidatprosesser i andre wikiutgaver; det har vist seg at lista legges ulike høgt, av grunner som ikke alltid er lett å se; fokus ligger på ulike forhold, og vi har ulike kriteriesett og kvalitetskulturer. MHaugen 19. mai 2010 kl. 13:19 (CEST)
For all del - vi er ikke bundet av det. Jeg leser ellers der at: «Siden sidste er der sket adskelligt med artiklen» (sikkert siden første nominasjon). Jeg vet ikke om det betyr at det har kommet til noe nytt og nyttig på da:wp siden oversettelsen hit..? Ooo86 19. mai 2010 kl. 15:12 (CEST)

Jeg har sett på sidelinjen at denne artikkelen har utviklet seg, og har vært imponert over arbeidet som er nedlagt. Jeg synes vår artikkelen ser estetisk bedre ut enn den danske, med bedre flyt i bildene. «Skrivende ånder?» Nå er dette en epoke hvor man hadde et helt annet og mer svulstig språk, men jeg reagerer ikke spesielt på en slik formulering, man snakker fortsatt om «åndsverk» om et litterært verk, og «verk» framfor bok. Nja, jeg synes det er greit. Jeg tror også at artikkelen holder til utmerket, men holder litt igjen med tanke på antallet røde lenker selv om disse kommer i siste halvdel. Jeg er åpen for å endre meg her. Som Anbefalt holder den i massevis. Finn Bjørklid 19. mai 2010 kl. 20:37 (CEST)

Svar til Ooo86: Det har ikke skjedd store endringer der i forhold til vår artikkel slik den er nå, synes jeg. De har endret litt på oppsettet med avsnitt osv, men vi må jo ikke følge det slavisk, synes jeg. Vi har også flere bilder i vår utgave og noe mer om bl.annet salonglivet/nettverk etc.

Svar til Finn Bjørklid: Skal se om jeg kan gjøre noen av de røde lenkene blå uten at jeg kan love så veldig mange. Akkurat i øyeblikket er tre av «mine» artikler nominert og jeg har ikke kapasitet til å gjøre det på egen hånd. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 20. mai 2010 kl. 18:23 (CEST)

Jeg forstår deg utmerket, Anne-Sophie. Jeg har det slik selv også. Du trenger ikke stresse med å fylle dem nå, for da blir det mer stress enn moro. Artikkelen oppfyller absolutt mer enn godt nok hva som er Anbefalt, men så skal man vurdere en forskjell mellom Anbefalt og Utmerket, og det er nesten umulig å dra en skillelinje. Å pirke på rødlenker blir nesten litt smålig. Det er mulig vi har havnet i en utvikling hvor vi faktisk krever for mye av kriteriene i motsetning til noen år siden hvor vi kanskje bare var fornøyd om artikkelen var av en viss lengde og hadde bilder. Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 23:54 (CEST)

Det er en skikkelig bra artikkel, men til utmerket burde det kreves litt mer. Mitt fagfelt er musikk, og da må jeg si at artikkelen er for uspesifikk. Hva nøyaktig var det nye i musikken til Kuhlau, Gade og Hartmann ? Hva førte til at en komponist som C.E.F. Weyse betrakter seg 1831 som færdig, men (i en siste anstrengelse ?) året etter - er ikke helt sikker på årstallet, altså - skriver etyder som møter de beste av hans samtidige ? Hvorfor forandret Gades tonespråk seg nokså drastisk etter at han var kommet hjem igjen ? Og at det romantiske i musikken fikk gjennomslag ikke før i 1843, er direkte feil (hva enn originalartikkelen mener om det). I København kunne man høre operamusikk av Carl Maria von Weber, før hele operaen var uroppført. Og det var ca. 20 år tidligere. I sammenfatning: For mange navn, for lite substans. Til utmerket, vel å merke.

Bemerkning fra sidelinja: Det synes å være et generelt problem at artikler foreslåes til anbefalt og utmerket samtidig. Dette virker lite konsekvent og bidrar muligens til at Ola og Kari føler seg avskrekket. Jeg merker meg i hvert fall at det i det siste har vært et forholdsvis lite antall av de samme brukere som avgir sin stemme på kandidatene. Klausthemusician 20. mai 2010 kl. 19:51 (CEST)

Ang. antall i diskusjonene. Det har nok vært slik så lenge jeg har vært her. Vi er en kanskje tjue brukere som er jevnlig innom disse diskusjonene. Det varierer selvsagt litt hvem dette er. Det er kanskje ikke noe annet å vente? Dette blir i stor grad en slags indre anliggende frem til vi har kommet fram til en utmerkelse. Det er mye småplukk som mange ikke liker og man risikerer å få negativ tilbakemelding, noe som nok også skremmer noen. I tillegg er ofte artiklene lange, noe som gjør at mange ikke orker å lese dem. Jeg merker med meg selv at om jeg ikke er interessert i et tema, skal det noe til for at jeg orker å lese en artikkel som er foreslått it UA og er på flerfoldige titusener av tegn. Jeg tror ikke dette er noe vi kan gjøre så forferdelig mye med. Som med alt annet på Wikipedia er det avhengig av interesse fra brukere. Jeg skulle gjerne sett at flere var med, men samtidig tenker jeg at de som bidrar inn i disse prosessene er dyktige folk som gjør en god jobb. Mvh 3s 22. mai 2010 kl. 21:49 (CEST)
Som på antall bidragsytere/artikler så tror jeg også her på «ti-gangen», dvs at vi med målbevisst jobbing bør kunne ha ti ganger så mange brukere som bidrar innen AA/UA. Noe av utfordringen er å vise at det har en hensikt - og jeg vil påstå at det er strategisk viktig. Jeg tror f.eks at min innsats her betyr mange ganger mer enn tilsvarende timer brukt på andre områder på Wikipedia på bokmål/riksmål. Jeg har tidligere foreslått samlinger for kvalitetsarbeidet og det bør vi se nærmere på, eventuelt søke midler for det. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2010 kl. 23:11 (CEST)
Argumentasjonen støttes, 3s og Ulf. Holder imidlertid fast ved at det er uheldig å nominere en artikkel til to utmerkelser samtidig. Ikke alle er så konsekvente som bidragsyterne til Grieg artikkelen, og jeg får inntrykk av at kvalitetskriteriene som utgjør forskjellen mellom anbefalt og utmerket, tilsløres. Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 10:19 (CEST)
For min del må vi gjerne kun nominere til enten AA eller UA, og jeg synes vi som en regel bør forsøke å ha flere artikler til AA, praktisert rimelig fleksibelt selvfølgelig. Holder forøvrig på å dekke noen av de «røde lenkene» på denne artikkelen, om andre også tar et par så blir det snart blått i blått... mvh - Ulf Larsen 23. mai 2010 kl. 19:13 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 31. mai 2010 kl. 09:10 (CEST)


Jeg håper at noen tar jobben med å se på musikkavsnittet, og at denne blir relansert til UA-status en gang i framtida. Mvh MHaugen 31. mai 2010 kl. 09:10 (CEST)

David av IsraelRediger

Sedvanlig langt og grundig av Bruker:Finn Bjørklid, og her med kompetent faglig bistand fra «vår egen» GT-ekspert Bruker:Jvarhaug. Finn mener visst at det rekker å foreslå denne som anbefalt, men jeg er usikker på om det er falsk beskjedenhet fra hans side. MHaugen 23. mai 2010 kl. 21:20 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 23. mai 2010 kl. 21:20 (CEST)
  2.   For - Bjoertvedt 23. mai 2010 kl. 22:47 (CEST)
  3.   For Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 02:52 (CEST)
  4.   For Ranværing 25. mai 2010 kl. 06:18 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral MHaugen 23. mai 2010 kl. 21:20 (CEST)
  2.   Nøytral - litt mye rødlenker, men høyt nivå likevel. Bjoertvedt 23. mai 2010 kl. 22:47 (CEST)
  3.   For Ranværing 25. mai 2010 kl. 06:18 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg gjorde en siste endring på noe som hadde ligget meg i bakhodet. Med Jvarhaugs kompetente gjennomgang har artikkelen frigjort seg betydelig fra den engelske som var utgangspunktet. Personlig er jeg rimelig fornøyd med resultat, skjønt jeg er ikke nøytral, og håper at flere av våre religiøse artikler bør komme opp på dette nivået med tanke på bredde, referanser og illustrasjoner. Rødlenkene viser at vi har noen skritt igjen å gå. Nå er jo kong David blant det mest takknemlige å illustrere grunnet den rike kunsten som eksisterer. Det er forøvrig en av de gangene hvor jeg faktisk har leste Bibelen nøye og sjekket de referansene jeg kunne komme over. Ettersom jeg ikke alene om den lengre tør jeg å gi min stemme til den. Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 02:52 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 31. mai 2010 kl. 09:11 (CEST)