Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juni 2010

Mai 2010 | Juni 2010 | Juli 2010

Juni 2010Rediger

Liste over universitet og høgskoler i NorgeRediger

Jeg har jobba litt til og fram med denne lista, mest for ca 2 år siden, men med en sluttraptus nå. Lista gir en oversikt over hvem, hvor og hva - i forhold til NOKUTs klassifiseringer.

Det opprinnelige målet mitt vår å lage artikler om alle de tidligere skolene, de som forsvant i høgskolereformen i 1994. Det har både en leksikalsk egenverdi, og er nyttig når vi skriver biografier om eldre personer og deres skolegang. I og med de 149 artiklene i Kategori:Tidligere høgskoler i Norge skal det meste være dekket. Noen av artiklene er riktignok stubber, fordi jeg ikke har lyktes med å finne år for navneskifter og relokaliseringer, men rammeverket av startår, startnavn og sluttår er på plass for alle. (Det gjenstår akkurat nå 1 rødlenke, men den blir ordnet i løpet av uka). MHaugen 26. mai 2010 kl. 10:00 (CEST)

God listeRediger

  1.   For MHaugen 26. mai 2010 kl. 10:00 (CEST)
  2.   For Finn Bjørklid 26. mai 2010 kl. 12:29 (CEST) en svært hendig liste i mange sammenhenger, sorterbar tabell er fikst.
  3.   For H@r@ld 26. mai 2010 kl. 16:56 (CEST)
  4.   For Bjoertvedt 28. mai 2010 kl. 01:01 (CEST), og ta gjerne også en kikk på denne...
  5.   For Vidariv 28. mai 2010 kl. 13:28 (CEST) Veldig god liste.
  6.   For Sandip90 28. mai 2010 kl. 20:06 (CEST)
  7.   For 3s 2. jun 2010 kl. 01:17 (CEST)
  8.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 2. jun 2010 kl. 19:03 (CEST)
  9.   For Haakon K 2. jun 2010 kl. 22:07 (CEST) Flott
  10.   For Anne-Sophie Ofrim 2. jun 2010 kl. 22:15 (CEST)
  11.   For Ranværing 3. jun 2010 kl. 04:28 (CEST)

KommentarerRediger

Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø er nå slått sammen. Hilsen GAD 26. mai 2010 kl. 11:05 (CEST)

Oooops... Slik går det når man jobber med emnet i to tidsbolker, uten å følge mellomtidsendringene. Det er korrigert nå. Dermed ble også UiT en av de eldste utdanningsinstitusjonene i Norge, med røtter tilbake til Trondenes seminar fra 1826. Takk for korrigeringen. Mvh MHaugen 26. mai 2010 kl. 11:34 (CEST)

Lista må faktasjekkes grundig, men er allerede bedre enn noen annen liste og UH-institusjoner jeg har sett over tilsvarende emne i Norge. H@r@ld 26. mai 2010 kl. 16:56 (CEST)

Sortering

Jeg oppfordrer til å tenke igjennom hvordan institusjonsnavn skal sorteres. Slik det er nå sorteres det (eksempelvis) på Høgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo, mens det kanskje heller burde sorteres på Oslo, Høgskogen og Oslo, Kunsthøgskolen. Jeg er imidlertid selv ikke helt sikker på hvordan det er mest hensiktsmessig å sortere, men håper andre har tanker om det. Hilsen Kjetil_r 26. mai 2010 kl. 16:27 (CEST)

Jeg tror ikke dét er noe stort behov egentlig. Med dagens sortering blir alle med identiske navn samlet, dvs at de to Kunsthøgskolene står ved siden av hverandre, i stedet for at Kunsthøgskolen i Bergen blir stående mellom Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Buskerud. MHaugen 26. mai 2010 kl. 22:35 (CEST)
Motsi meg selv

Nå skal jeg motsi meg selv litt. Jeg tror at denne bør hete Liste over høyere utdanning i Norge eller Liste over høyere læresteder i Norge. Så lenge den ikke heter "liste", så forventer jeg å finne informasjon om høyere utdanning i Norge (bakgrunn, studenttall, historikk, politiske motiver for å opprette institusjonene, utvikling, osv). Om den omdøpes til "liste over..." har jeg ikke lengre disse forventningene. Tidligere har jeg selv stått bak Gode Lister som ikke heter noe med "Liste...", for eksempel Bregner og Bartær. Forskjellen er at disse også inneholder stort sett all den informasjonen man forventer å finne om bregner og bartrær, de er altså langt fra bare lister. Siden denne nominerte artikkelen derimot i praksis bare er en liste og ikke egentlig handler om Høyere utdanning i Norge, vil jeg mene at her er suffikset "Liste over..." på sin plass. Mvh, Bjoertvedt 26. mai 2010 kl. 19:18 (CEST)

Jeg skulle akkurat til å si det samme etter å ha lest artikkelen. Det står ingenting om utdanningssystemet i Norge. Med dette artikkelnavnet forventer man å finne informasjon tilsvarende den man for eksempel finner under «System» i den engelske artikkelen. Lista er veldig god, men artikkelen har store mangler hvis den skal stå under dette navnet. Haakon K 26. mai 2010 kl. 22:19 (CEST)
Jeg skal ikke motsette meg et navnebytte, hvis det er flertall for dét; men artikkelen/lista inneholder altså opplysninger om hvilke institusjoner som finnes, hvor de finnes, (delvis) hva de utdanner i, og på hvilket nivå i UH-systemet de ligger.
Hvilke spørsmål er det da som gjenstår? Å redegjøre for gradene (som alle er nevnt og lenket), opptaksregler (jo, det må vel kalles en mangel at det ikke er en lenke til Samordna opptak her), eventuelt stillingskategoriene i UH-sektoren, og litt slikt. Dette bør i tilfelle gjøres kort, ellers er det en fare for at vi tipper over i bruksanvisning. Mvh MHaugen 26. mai 2010 kl. 22:35 (CEST)
Det mangler i hvert fall det som jeg aller mest forventa å finne da jeg åpna artikkelen, nemlig en beskrivelse av systemet: de forskjellige gradene, antall år for hver grad, omlegginga av hele systemet etter kvalitetsreformen (som ikke er nevnt engang!), osv. Det står ikke engang forklart noe sted hva en bachelorgrad og en mastergrad er for noe, de er bare nevnt, nærmest tilfeldig, i avsnitt som handler om andre ting. Dette er selve kjernen i «Høyere utdanning i Norge», og bør ha en egen, oversiktlig seksjon. Hvordan var systemet før kvalitetsreformen? Og for hundre år siden? Jeg savner en utdypende historiedel. Den bør også inneholde bakgrunnen for opprettelsen av de første institusjonene, utviklinga, o.l. Hva med årsenheter og profesjonsstudier? De er heller ikke nevnt med ett ord. Se for eksempel diagrammet i den engelske artikkelen. Og dette med finansiering fra Lånekassa, som vel er ganske spesielt for Norge. Og opptaksreglene, som du nevner. Og systemet med studiepoeng, som nok har blitt endra flere ganger i åras løp (tidligere het det vekttall). Og karaktersystemet, som nå er bokstaver, og tidligere var tall. Som Bjoertvedt nevner, bør det også være med statistikk over antall studenter i høyere utdanning, og helst med den historiske utviklinga. Dette er de første tinga som faller meg inn, som absolutt bør være med. Så det er kanskje enklere å bytte navn på artikkelen så lenge, da stemmer jeg for med en gang uten tvil. Haakon K 27. mai 2010 kl. 02:53 (CEST)
Da har jeg flytta artikkelen/lista (og denne kandidatsiden) til Liste over universitet og høgskoler i Norge. Bedre nå? Kanskje en bot kan rydde internlenkene? MHaugen 27. mai 2010 kl. 23:40 (CEST)
Litt pirk: Skal det ikke være Liste over universiteter og høgskoler i Norge - universitet er vel entallsform. Ellers ser jeg ingen problemer med å kalle dette en god liste. Godt jobba! Mvh Sandip90 28. mai 2010 kl. 00:14 (CEST)
Nei, Bokmålsordboka sier «universite't n3», noe som vil si at det er valgfritt å skive «universitet» eller «universiteter» i flertall. Hilsen Kjetil_r 28. mai 2010 kl. 00:41 (CEST)

Ser jo bra ut, et par mindre punkter. Hva med å ha linjeskift i kolonne til høyre, se f.eks hva jeg har gjort med NTNU, synes det gir en bedre oversikt. Dersom hovedbidragsyter synes det er en forbedring så kan jeg gå gjennom og legge det inn i hele listen, ellers kan jeg fjerne det. Og bilder - hadde ikke hele listen blitt bedre om vi hadde hatt et passende bilde til hvert lærested? mvh - Ulf Larsen 2. jun 2010 kl. 18:52 (CEST)

Kommentar til Ulf Larsens forslag om bilder: Jeg synes listen har noe nesten «rent» over seg som ville forsvinne om vi legger inn bilder. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 2. jun 2010 kl. 22:18 (CEST)
Jeg er enig med Anne-Sophie om bildene. Når det gjelder linjeskift kan det selvsagt oppleves som en tydeliggjøring, men samtidig er det ikke nødvendigvis visuelt bedre: tabellene vil få ujevn høyremarg. Mvh MHaugen 3. jun 2010 kl. 18:15 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 3. jun 2010 kl. 18:15 (CEST)


SkattRediger

Den ferske brukeren Carpalim er utdannet økonom, og har på sin brukerside gitt en fin begrunnelse for hvorfor han er her på wp: «Medieoppslagene <om at nowp fikk strykkarakter i økonomi> førte til at jeg valgte å engasjere meg i å forbedre Wikipedia». Slikt liker vi, og dette er den første brede og grundige artikkelen fra ham. Jeg vil gjerne gjenta fra Kandidatsidenes «bruksanvisning»: «Husk at den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på wikipedia, ha noen blindsoner eller særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsytereren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utfra indre motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre wikipedia bedre.». Og med de ordene inviterer jeg dere til å rose, kommentere og forbedre denne artikkelen. Mvh MHaugen 24. mai 2010 kl. 21:08 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 24. mai 2010 kl. 21:08 (CEST)
  2.   For H@r@ld 24. mai 2010 kl. 22:33 (CEST)
  3.   For - uten tvil. Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 23:30 (CEST)
  4.   ForSandip90 24. mai 2010 kl. 23:41 (CEST)
  5.   For Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 23:43 (CEST)
  6.   For Kaitil 25. mai 2010 kl. 17:08 (CEST)
  7.   For Haakon K 26. mai 2010 kl. 04:55 (CEST) Men synd det ikke står noe om skatter i mitt land.
  8.   For Ranværing K 26. mai 2010 kl. 13:02 (CEST)
  9.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 19:10 (CEST)
  10.   For Jarvin 6. jun 2010 kl. 09:25 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 24. mai 2010 kl. 21:08 (CEST)
  2.   For  Imot H@r@ld 24. mai 2010 kl. 22:33 (CEST) (midlertidig) krever fagfellevurdering av flere økonomer
  3.   For - jeg har vært med og fagfellevurdere og gitt innspill. Tematisk bred. Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 23:30 (CEST)
  4.   For – Et godt stykke arbeid! Er det noe jeg må pirke på er det de få rødlenkene. Men de bør være mulig å få dekket raskt. Sandip90 24. mai 2010 kl. 23:41 (CEST)
  5.   For Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 23:43 (CEST)
  6.   For Erik F 25. mai 2010 kl. 11:21 (CEST). Vi trenger mer slikt solid stoff fra fagfolk.
  7.   For Kaitil 25. mai 2010 kl. 17:08 (CEST)
  8.   For Ranværing K 26. mai 2010 kl. 13:02 (CEST)
  9.   For Har vi forresten et wikiprosjekt for økonomi?--Eisfbnore 31. mai 2010 kl. 09:54 (CEST)
  10.   For Solbris 3. jun 2010 kl. 00:22 (CEST)
  11.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. mvh - Ulf Larsen 4. jun 2010 kl. 00:13 (CEST)
  12.   For Jarvin 6. jun 2010 kl. 09:26 (CEST)

KommentarerRediger

En ting som hadde gjort artikkelen mer innbydende var å finne noen flere bilder man kan putte inn. Jeg vet ikke helt hva som kan være relevant, jeg. Finansministre? Penger? Nasjonalbudsjetter? Selvangivelser? Grafer? Økonomer? Filosofer? Slike ting... Har ikke lest den, barre sett over. Mvh 3s 24. mai 2010 kl. 21:31 (CEST)

Grundig og bred artikkel, forbløffende fri for nybegynnerfeil, og det på et fagfelt vi har få virkelig gode artikler utenom noen få kjerneartikler! Enkelte avsnitt var lite internlenket, noe som sikkert vil avsløre mange røde lenker til andre økonomi- og offentlig finanspolitikkemner. Historikkseksjonen var noe eurosentrisk - den vanlige pliktskyldige fakkelstafetten Mesopotamia->Israel->Roma->Europa->USA->Norge - med resten av verden utelatt. På bakgrunn av at (samfunns-)økonomer er herostratisk berømt for uenighet, (oftest ideologiske forskjeller kamuflert som faglig uenighet), burde det være absolutt påkrevet for utmerketstatus at flere økonomer kommer med innspill. Har sendt forespørsel til Bullis og Sjolie2000. Kommer til stemme for UA-status når historieseksjonen er utsnevret. H@r@ld 24. mai 2010 kl. 23:41 (CEST)

Et skikkelig svennestykke av samfunnsøkonomen Capralim. Mvh, Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 23:30 (CEST)
Solid stykke arbeid som jeg ikke føler meg kompetent til vurdere dybden i, men av hva jeg forstår er jeg imponert. Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 23:43 (CEST)
Suverent! Gjerne mer om fradrag, det er så trivelig å lese om. Lurer litt på denne setningen, her mangler vel ordet «innført» eller noe lignende: For å unngå at inntekter som var skattlagt på selskapsnivå også ble skattlagt på personnivå (dobbeltbeskatning), ble godtgjørelsesfradraget for utbytter og RISK-systemet for aksjegevinster.

God og oversiktlig artikkel. To ting som ville vært fint, men som ikke er nødvendig, er oversikt over akademisk teori om beskatning og omtale av norske akademikere som har gjort store bidrag til beskatningsteori. Når det gjelder det første, ville det være på sin plass med en omtale av "pigou-skatter" og av skillet mellom "ramsey-beskatning" og "mirrlees-beskatning". Agnar Sandmo er kjent som en av de fremste bidragsyterne til økonomisk teori om beskatning. Bullis 25. mai 2010 kl. 23:44 (CEST)

Akademisk teori er omtalt i avsnittet om økonomiske retningslinjer. Pigou, Ramsey og Mirrlees er ikke nevnt ved navn, men kulepunkt 1 om effektivitetsfremmende skatter er eksempel på en Pigou-skatt. Kulepunkt 5 og 6 har Ramsey og Diamond&Mirrlees som referanser. En kunne selvsagt utvidet omtalen av akademisk teori for skatter, men dette må avveies mot hensynet til lesbarhet for ikke-økonomer, jf. merknader fra Ulf Larsen og Solbris nedenfor. Jeg er også usikker på om en bør ha noen særskilt omtale av norske økonomer. Artikkelen skal i utgangspunktet være global. I en bredere omtale av skatteteori hører selvsagt Sandmo hjemme, men kanskje ikke her. --Carpalim 3. jun 2010 kl. 11:31 (CEST)
Haakon: skatter i ditt land; Nøtterøy i Vestfold? Finn Bjørklid 26. mai 2010 kl. 20:53 (CEST)
Landet jeg bor i, mente jeg med det (jeg betaler ikke skatt bare til Norge, og det samme gjelder veldig mange andre norsktalende). Det har uansett ikke noe å si for stemmegivinga mi. Haakon K 26. mai 2010 kl. 22:05 (CEST)

Meget bra artikkel og svært gledelig at vi får så faglig solide artikler! Hadde vært fint å fått dekket underartikkelen proveny, det er vel et mye brukt begrep. En annen og mer prinsipiell sak: Artikkelen er ganske lang og deler av den er kanskje litt for krevende for vår generelle artikkel om skatt, hva med å løfte det meste av f.eks avsnittet Partiell modell for ett gode ut i underartikkel? Om en ser på tilsvarende på SNL så er den vesentlig kortere og mer generell. Men dette er absolutt ingen «show-stopper», jeg regner med å stemme for utmerket (med mitt sedvanlige forbehold) så snart jeg har fått lest gjennom hele. mvh - Ulf Larsen 30. mai 2010 kl. 08:47 (CEST)

Denne setningen:

«For å unngå at inntekter som var skattlagt på selskapsnivå også ble skattlagt på personnivå (dobbeltbeskatning), ble godtgjørelsesfradraget for utbytter og RISK-systemet for aksjegevinster.»

-bør kanskje presiseres litt, føye til f.eks innført eller tilsvarende? mvh - Ulf Larsen 30. mai 2010 kl. 13:16 (CEST)

Så vidt jeg kan se er det gjennomgående ikke brukt non-breaking space ved mellomrom prosenttegn og tusenskille, ulempen ved det er at man da kan få det på to ulike linjer. Det er derfor gunstig å bruke nonbreakingspace, som eksemplene her (25 % av 250 000 kroner). mvh - Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 18:01 (CEST)

Det skal være mellomrom før %-tegn, men det er ikke nødvendig å benytte hardt mellomrom, da dette håndteres av programvaren. - 4ing 1. jun 2010 kl. 22:57 (CEST)

Under avsnittet Skatter i Norge er det blant annet beskrevet arveavgift, det som står det er sikkert helt greit, men samtidig savnes det vel en dimensjon når det ved planlegging er mulig å unngå en god del av denne avgiften? I en artikkel i forskning.no sier Erik Gjems-Onstad følgende: «Men vi hører sjelden om arveavgift. Og står det noe om arveavgift, er den lav i forhold til de reelle verdier på det som overføres. Blant skatterådgivere sies det gjerne at arveavgiften rammer dem som dør brått. Da kan man ikke planlegge» mvh - Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 18:14 (CEST)

Muligheten for skatteplanlegging gjelder ikke bare for arveavgiften. Skatteplanlegging gjelder i prinsippet alle skatter. Det er f.eks. mulig å unngå formuesskatt ved å kombinere kjøp av eiendom (lavere skattepliktig verdi enn markedsverdi) med opptak av ny gjeld (full verdsettelse). Tilsvarende kan en redusere drivstoffavgiftene ved å skifte fra bensindrevne kjøretøy til dieseldrevne kjøretøy. Det er også en avveining mellom hva som bør stå i artikkelen om skatt og hva som bør stå i artikkelen om arveavgift. Det er naturlig at omtalen av arveavgiften er vesentlig mer utdypende i sistnevnte artikkel. --Carpalim 3. jun 2010 kl. 09:31 (CEST)
Jeg tviler ikke på at skatteplanlegging kan gjøres for de fleste, kanskje alle skatter, men noen steder er de mer synlige - og kanskje også relevant for mange - og derfor interessant mht å nevnes. Om vi f.eks i omtalen om arveavgift skriver noe i retning av: «arveavgift på større formuer blir i stor grad omgått ved ulike former for skatteplanlegging, et forhold som har vært kritisert og dratt frem som et moment for å avskaffe arveavgiften» - eller noe i den retning (jeg er absolutt ingen skatteekspert) så har vi dekket det jeg tenker på - tilsvarende en linje eller to mht rederiskatten. mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 14:15 (CEST)

Under Særskatteregimer står det at: «Skattesystemet for rederiselskaper bryter med prinsippene som ligger til grunn for den øvrige bedrifts- og kapitalbeskatningen. Det er derfor etablert en rekke vilkår for å avgrense ordningen mot det øvrige skattesystemet.» - hvilket er greit nok, men det burde vel også nevnes at flertallet i Rederiskatteutvalget foreslo å avskaffe alle ordninger for skipsfarten, en kan vel følgelig ha belegg for å hevde at rederinæringen er en subsidiert næring, på linje med f.eks landbruket. mvh - Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 18:36 (CEST)

Du har helt rett i at Rederiskatteutvalget foreslo å avvikle rederiskatteordningen og at dagens rederiskatteordning innebærer en subsidiering av rederinæringen. Spørsmålet er hvor mye som bør stå i den generelle artikkelen om skatt og hva som bør stå i en egen artikkel om rederiskatteordningen. Rederiskatteordningen har som kjent vært gjenstand for betydelig politisk og juridisk debatt de siste årene, med bl.a. domsavsigelse i Høyesterett. Det er derfor naturlig at Wikipedia har en grundig omtale av rederiskatteordningen, men jeg synes ikke det er naturlig å ha en slik omtale i den generelle artikkelen om skatt. Rederiskatteordningen er heller ikke det eneste elementet av subsidiering i skattesystemet. Subsidiering innenfor skattesystemet kalles skatteutgift og er gitt en kortfattet omtale i artikkelen om skatt. --Carpalim 3. jun 2010 kl. 09:56 (CEST)

Avsluttende kommentar: Jeg velger foreløbig å stemme for anbefalt da jeg synes det trengs noe mer for utmerket, dels punktene jeg har nevnt over, dels kanskje noe flere bilder/diagrammer (passende kategori fra Commons her) og dels at det konfliktfylte ved skatt mer kommer frem, til tider synes teksten som en svært saklig utredning fra finansdepartementet. For all del, ikke noe galt ved saklige utredninger, men skal vi fylle vår rolle som leksikon så må vi vise alle relevante sider ved de fenomener vi skriver om og det savner jeg litt i artikkelen, slik den står nå.

Artikkelen er helt grei og holder med god margin til anbefalt, men det er jo lenge siden at Benjamin Franklin skrev at «in this world nothing can be said to be certain, except death and taxes», se Wikiquote og det sier vel litt om hvor negativt ladet skatter og avgifter er for mange, noe av det bør vel fremkomme i teksten. mvh - Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 19:17 (CEST)

Vedrørende det konfliktfylte ved skatter. Det finnes ingen betydelige politiske grupperinger som er prinsippielle motstandere av skatter. Uenigheten kan gå på den enkelte skatteart (skal vi ha formuesskatt eller ikke), men ikke på det generelle spørsmålet om skatt eller ikke skatt. Det er selvsagt uenighet om skattenivå, noe som bl.a. henger sammen med om en ønsker en stor eller liten offentlig sektor, og uenighet om innretningen av skattesystemet. I teksten er det et avsnitt om skattepolitikk hvor de viktigste motsetningene i den skattepolitiske debatten blir beskrevet. Jeg er derfor usikker på hva du mener med at "det sier vel litt om hvor negativt ladet skatter og avgifter er for mange, noe av det bør vel fremkomme i teksten". Det hadde vært fint med en konkretisering. Jeg mener også at en bør være varsom med å fokusere for mye på debatten (eller det konfliktfylte) i en slik artikkel. Da kan det lett bære galt av sted. Til skrekk og advarsel viser jeg til SNLs omtale av dokumentavgift. Denne er full av subjektive påstander og direkte feil. Sammenlikn f.eks. med dokumentavgift. --Carpalim 3. jun 2010 kl. 10:15 (CEST)--Carpalim 3. jun 2010 kl. 11:57 (CEST)
Absolutt enig i at det ikke er betydelige politiske grupper som er prinsipielle motstandere av skatt og avsnittet skattepolitikk gir en grei oversikt over ulike motsetninger, hva jeg savner er mer konkretisering av dette på ulike avsnitt, f.eks på rederiskattregimet. Det blir selvfølgelig en avveining mht hvor lang artikkelen skal være, men helt konkret kunne jeg ønske noe rundt rederiskatt, arveavgift (som jo ihht flere eksperter gir lite og vel stort sett ikke rammer de med penger til å bruke en advokat til å ordne overgangen), formueskatt hvor jo Norge vel står relativt alene - og dels går motsatt vei av andre land. En setning eller to om flat skatt hadde vel også gjort seg under skattepolitikk, i og med at dette har blitt relativt utbredt etter Sovjetunionens fall, Estland var vel blant pionerene her.
Når det gjelder bilder/illustrasjoner så har jeg lagt inn noen, men jeg syns godt vi kan ha noen flere, om du synes de jeg har lagt inn ikke passer, så skift de gjerne ut med noe annet. Til sist vil jeg si at jeg synes artikkelen er veldig bra - så mine kommentarer er ment som et bidrag til å om mulig løfte den ennå et lite hakk! mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 11:58 (CEST)
Jeg syns denne artikkelen er meget solid og kvalifiserer til UA. 1) Jeg er enig at med Ulflarsen at «artikkelen er ganske lang og deler av den er kanskje litt for krevende for vår generelle artikkel om skatt, hva med å løfte det meste av f.eks avsnittet Partiell modell for ett gode ut i underartikkel?». Men i mostesentning til UL mener jeg at dette faktisk vil være en «show-stopper» eller skremme potensielle lesere fra og lese mer fordi det kommer for mye tung teori som er for spesielt interesserte i begynnelsen av artikkelen, jeg mener det ville vært en styrke for artikkelen om dette hadde kommet i slutten av artikkelen. (Det hjelper selvsagt at det er en snarvei til Skatter i Norge nederst i innledningen, men endrer likevel ikke mitt synspunkt.) Jeg mener det ville styrket artikkelen hvis den var tilpasset det faktum at ulike lesere ønsker ulik grad av informasjon; noen lesere vil bare ha en rask oversikt eller ute etter konkrete opplysninger, andre søker dypere og ønsker grundig bakgrunnsinformasjon. .... 2) Jeg ikke helt komfortabel med at skatt er definert som «ytelser fra private til det offentlige uten konkrete vederlag». Jeg tviler ikke på at dette er lærebok definisjon, men konkrete vederlag syns jeg er upresist. Er ikke veier, sykehus, skoler rimelig konkret ? Vederlag er etter mitt inntrykk oftest brukt som synonym for betaling (penger, for å være mer konkret) for en tjeneste eller vare man har levert/ytet, vederlag forbinder ikke jeg som noe man kan få fra det offentlige. I læreboken Bedriftsskatterett av Arvid Aage Skaar og Tor S Kildal (side15) brukes uttrykket «særskilt motytelse» for konkret vederlag. Personlig syns jeg «direkte motytelse» hadde vært en treffende defininsjon (men skjønner at det ikke er spesielt godt argument!). ....3) I delen om skattesystemet i Norge er det mange satser / beløp som endres hvert år. Om to år vil disse være helt utdatert. Man skulle hatt et godt system for å oppdatere disse tallene. Dette er også relevant problemstilling for flere andre artikler også. Hvordan kan man sørge for å få en pålitelig oppdatering av disse ? Noen av skattene har også ulike beløpsgrenser / innslagspunkt og har for eksempel 2 nivåer nå, men dette kan endre seg, om 5 år er det kanskje 3 nivåer eller en helt annen inndelingsform.Solbris 3. jun 2010 kl. 00:20 (CEST)
1) Dette skal i utgangspunktet være en artikkel om skatt ut fra et globalt perspektiv. Da er det naturlig at de generelle egenskapene ved fenomenet skatt trekkes frem, og ikke det spesifikke ved det norske skattesystemet. Det er naturlig å sammenlikne med en:Tax, de:Steuer og fr:Impôt. Etter mitt syn er det ev. avsnittet om skatter i Norge som burde løftes ut i en egen artikkel. 2) Definisjonen er hentet fra prof. Frederik Zimmers lærebok i skatterett, bortsett fra at han bruker begrepet «kontantbetalinger» og ikke «ytelser». Begrepet «konkrete vederlag» innebærer at det ikke er direkte samsvar mellom hva den enkelte betaler i skatt og hva personen mottar fra staten. Til en privatskole betaler du skolepenger, og den undervisningen du mottar er et konkret vederlag for skolepengene du har betalt. Den offentlige skolen er skattefinansiert, og det er ikke noen direkte sammenheng mellom det du (eller dine foreldre) har betalt i skatt og den undervisningen du mottar. Jeg har imidlertid ingen sterke innvendinger mot dine endringsforslag. 3) Dette er et generelt problem som gjelder over alt hvor opplysninger endrer seg over tid (f.eks. innbyggertall). Vi kan velge å ha en generell omtale hvor slike opplysninger i størst mulig grad utelates. Det vil gjøre Wikipedia mindre relevant. Vi kan ha en generell omtale, men lenke til eksterne sider som vi forventer vil bli oppdatert. Dersom vi skal ha detaljerte opplysninger i Wikipedia, så kan jeg ikke se noen annen løsning enn at vi som bidrar er flinke til å oppdatere slike opplysninger. (Kan noe automatiseres?) Det er også en fordel om det står hvilket år opplysningen gjelder for og at den er kildebelagt. Da blir man lettere oppmerksom på mulige utdaterte opplysninger og de blir enklere å oppdatere. --Carpalim 3. jun 2010 kl. 10:57 (CEST)
Gode kommentarer fra Carpalim og jeg velger å stemme for utmerket. mvh - Ulf Larsen 4. jun 2010 kl. 00:15 (CEST)

Jeg synes artikkelen virker litt for norgessentrisk – seksjonen «Skatter i Norge» kan nok med fordel flyttes ut i en egen artikkel (som jo også kan nomineres her, det virker såpass bra; men jeg har bare skumma igjennom). Jeg tror dette vil kunne styrke både denne artikkelen og dekninga av skatter i Norge. Jon Harald Søby 5. jun 2010 kl. 23:35 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 8. jun 2010 kl. 07:04 (CEST)


NibelungenringenRediger

Bred, grundig, veldokumentert og omfattende om Wagners gigantverk. Nok et solid musikkbidrag fra Kaitil, som til min glede tør å stå fram som «Sternchenjäger»; det er en god egenskap når vi vil bygge opp en base av viktige, gode presentasjonsartikler. MHaugen 24. mai 2010 kl. 19:47 (CEST)

Merk at bruker Andewa har stått for en stor del av arbeidet på denne artikkelen. Uten det store og gode grunnlaget han la hadde jeg aldri orket å starte opp; først bare med å organisere stoffet hans etter mønster fra artikkelen på de:wp, men jeg ble så interessert i temaet at det tok helt av. Så dette er et samarbeidsprosjekt fra Nordøsterdalen om et høykulturelt emne! Kaitil 24. mai 2010 kl. 20:28 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Klausthemusician 6. jun 2010 kl. 10:04 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 24. mai 2010 kl. 19:47 (CEST)
  2.   For Johannes Kaasa 24. mai 2010 kl. 21:04 (CEST). Jeg er overveldiget!
  3.   ForCocu (d) 24. mai 2010 kl. 21:47 (CEST)
  4.   For Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 22:10 (CEST)
  5.   For Ranværing 25. mai 2010 kl. 05:43 (CEST) En soleklar kandidat.
  6.   For Haakon K 25. mai 2010 kl. 09:15 (CEST)
  7.   For Ordensherre 26. mai 2010 kl. 16:20 (CEST)
  8.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 2. jun 2010 kl. 17:27 (CEST)

KommentarerRediger

Flott og imponerende artikkel; noe smårusk: ikke alle sitattegn er norske i henvisningene, og i litteraturlista er tittelen ved George Bernard Shaw både lenket og samtidig kommer lenken som åpen url (hvorfor skjønner jeg ikke, jeg tittet på koden). Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 22:10 (CEST)

Takk skal du ha. Om du tenker på de tyske originalsitatene tar jeg meg aldri arbeidet med å endre anførselstegnene (jeg forsøker å konsentrere meg om det jeg finner viktigst, men den offisielle forklaringen er at originalsitater presenteres best på originalmåten). Når det gjelder Shaw er det tre lenker: til artikkelen om Shaw, referanser til "The Perfect Wagnerite", og fra disse til teksten på Gutenberg (altså teksten til "The Perfect Wagnerite"). Alle virker etter hensikten, så dersom noe forvirrer vil jeg gjerne få beskjed så jeg kan gjøre det klarere for leserne. Kaitil 24. mai 2010 kl. 22:54 (CEST)

Imponerende. Dateringen av Nibelungenlied kan virke litt tvetydig (1200-tallet i ingressen, 1100-tallet i avsnittet Idébakgrunn). Men igjen – et imponerende og mektig arbeid. Ranværing 25. mai 2010 kl. 05:43 (CEST)

Artikkelen om Nibelungenlied daterer de eldste bevarte manuskriptene til 1200-tallet. Men tilføyer at språkanalyse har tid- og stedfestet verkets opprinnelige forfatter til å være «en anonym poet fra området Donau mellom Passau og Wien og daterer seg fra rundt 1180 til 1210.» Vel, det var bare det jeg ville si. Nibelungenlied skal ikke diskuteres her, men for uinnviede kan de to ulike århundrene i teksten muligens forvirre litt. Ranværing 25. mai 2010 kl. 05:53 (CEST)
Fjernet uklarheten i dateringen. Flyttet litt på noen bilder da jeg synes det så litt rotete ut – venstejustering er en risikabel sport selv om det helt klart ser kjedeligere ut med alle bildene til høyre. Heller pent oppsett enn at bildene ikke alltid er helt nøyaktig på rett plass ved teksten de skal illustrere. Kaitil 25. mai 2010 kl. 08:47 (CEST)
Omtalen av det episke diktet ser bra ut. For øyeblikket bruker jeg en BENQ dataskjerm, 23,6 – widescreen. 100% zoom og mellomstor skriftstørrelse i IE7. Og da havner bildene et annet sted enn på min gamle havarerte PC med en mindre skjerm. Og derfor flyttet jeg bilder. Det blir som en nærsynt som plutselig «ser» verden, etter å ha vært til optiker. Dette angår imidlertid ikke denne artikkelen spesifikt, og skal i hvert fall ikke medføre noen redigeringskrig.
Jeg må bare ta av meg hatten og si at artikkelen inspirerer. Måtte wikipedia ha like grundige artikler om Nibelungenlied, Volsungesaga og Didrikssagaen! Om Volsunger og Niflunger ... en germansk stamme forsvant inn i «tåkeheimen» – niflung, nibelung – i møtet med hunerne og Atillas soldater. Mye historie ligger skjult i dette materialet. Ranværing 25. mai 2010 kl. 13:54 (CEST)

Under Anmeldelser er det tatt med Ludwig II av Bayern, er det særlig relevant, mannen var vel ikke helt i balanse...? mvh - Ulf Larsen 2. jun 2010 kl. 17:04 (CEST)

I dag synes vel de fleste at kongen hadde mye rart for seg og brukte i overkant mye penger på snurrige prosjekter, men han fikk jo en del rett og var kanskje bare veldig langt forut for sin tid: Tyskland ble samlet, slottene hans tjener nå inn store turistsummer, og også den økonomiske støtten til Wagner viste seg også å være en god langsiktig investering. Sett i det perspektivet synes jeg sitatet er interessant, selv om det burde framkommet mer om kongens tankesett. Men det er det vi har lenker til. Kaitil 2. jun 2010 kl. 21:08 (CEST)

Under diskografi er det brukt ordet liveopptak, har vi ikke noe egnet norsk ord for det? mvh - Ulf Larsen 2. jun 2010 kl. 17:26 (CEST)

Konsertopptak kanskje? Kaitil 2. jun 2010 kl. 21:08 (CEST)
Konsertopptak syns jeg høres veldig bra ut - forøvrig god argumentasjon mht «Ludwig den gale», så la han stå - i dag hadde han kanskje vært en visjonær med nye konsept for web 2.0 :-) - mvh - Ulf Larsen 2. jun 2010 kl. 21:16 (CEST)
Uheldig. Konsertopptak gir assosiasjoner til konsertframføring, noe som betyr at en opera settes opp uten sceneri. Smakte på sceneopptak, men er redd for at ordet ikke finnes. Finnes det ?Klausthemusician 6. jun 2010 kl. 10:14 (CEST)

Jeg vil nå ikke ødelegge festen ved å stemme imot utmerket. Det er et aldeles bra stykke arbeid helt igjennom. Mitt ankepunkt er at personen Wagner er nesten utelukkende beskrevet ut fra Wagners eget ståsted. Kritikken mot Wagners samfunnssyn - vel å merke i sammenheng med Ringen - kommer ikke så mye fram. Om ønskelig kunne jeg ved leiglighet bidra til dette, men det må da være først om et par uker. Gratulerer igjen! (NB. Kaiser er ikke lenger redaktør i SZ). Klausthemusician 6. jun 2010 kl. 10:14 (CEST)

Tillot meg å rydde litt i de tyske sitatene. Den tyske artikkelen er ikke feilfri, den heller, og to tre sjeldne ganger ga en sitat ingen mening etter som den på tysk var innarbeidet i en løpende setning, men på norsk flyttet til en fotnote. En aller siste sak: «Wilde Gegend» oversettes med «villmark». Jeg kan ta feil, men det høres litt tamt ut. Hva Wagner mener, er noe som for mennesker egentlig er utilgjengelig, et sted hvor bare en Urmutter og/eller en gud kan ferdes. Tenkte på «ødemark», men det treffer vel heller ikke. En eller annen omskrivelse ? Mine lykkønskninger igjen til en fortjent utmerkelse. Klausthemusician 6. jun 2010 kl. 14:27 (CEST)
Konsertopptak er uheldig, så jeg foreslår å gå tilbake til liveopptak. Du må gjerne stemme mot UA om du har ideer til forbedringer, Klaus. Kritikken mot Wagners samfunnssyn kunne gjerne kommet fram mer eksplisitt, så skjer det noe der vil jeg følge med. Selv har jeg kommet til veis ende når det gjelder denne artikkelen, det er jo stort sett er en oversettelse. Sommer er det også, og da er jeg heller i «Wilde Gegend» enn på wp. En annen ting er at jeg aldri har likt at artikler går rett til UA; de fleste ville hatt godt av å mørnes litt som AA. Etterhvert som no:wp modner burde kanskje UA reserveres for artikler på et veldig høyt faglig nivå. Jeg har tumlet med tanker om å foreslå at alle UA nedgraderes til AA for å ta ny sats, eller at det utvides med et FF-nivå (Faglig Forsvarlig :-), men klimaet på torg og ting oppmuntrer ikke alltid til idemyldring, så det har blitt med tumlingen. Kaitil 6. jun 2010 kl. 15:15 (CEST)
Kunne ikke være mer enig her. Ingen trenger forøvrig å vente. Det er bare å ta inspirasjon fra debatten på de:wp. Men for min del som sagt: Senere. Klausthemusician 6. jun 2010 kl. 15:49 (CEST)
Ta en titt på diskografien (og gjerne still tilbake om du er uenig). God sommer in der wilden Gegend. Klausthemusician 6. jun 2010 kl. 16:37 (CEST)
Bokmål eller riksmål?

Virkelig solide saker, dette! Det virker som artikkelen har både bokmåls- og riksmålsformer (eksempelvis både «framføre» og «fremføre»). Hvilken norm er den ment å ligge på? –Ordensherre 25. mai 2010 kl. 18:14 (CEST)

Undertegnede går vanligvis for bokmål, men det er mulig en opprinnelig bidragsyter har brukt riksmål. Ingen stor sak for meg, det er innholdet som teller. Kaitil 25. mai 2010 kl. 19:03 (CEST)
Enig i at innholdet er det viktigste, men jeg ville nå i alle fall spørre. Det er noen ganger sterke følelser knyttet til språk. Og når flere bidrar til samme tekst, som hos oss, er det en utfordring å ivareta konsistens.
Det ser ikke ut som om den som opprettet artikkelen er aktiv lenger, så det er kanskje ikke så enkelt å avgjøre hva som ble valgt opprinnelig. Om artikkelen legges på bokmål, vil det medføre noen få justeringer. Artikkelen har god språkføring. –Ordensherre 25. mai 2010 kl. 20:03 (CEST)
Siden det ikke er kommet flere innspill i spørsmålet, har jeg gjort noen mindre justeringer til bokmål. De er gjort enkeltvis, ord for ord, med redigeringsforklaring, for enklere gjennomsyn av andre. –Ordensherre 26. mai 2010 kl. 19:34 (CEST)
Bra jobb, håper bare ikke opprinnelige bidragsytere synes dette var ille. Stavekontrollen med Håvar Henriksens Mozilla bokmålsordliste (riksmål nevnes ikke) gir ikke rød strek under ord du har endret, som «likevel», «tilsammen», «såvel», «gyldne», «dengang», så jeg mistenker at de er godkjente bokmålsformer. Men personlig liker jeg dine forslag bedre og skal ikke starte noen redigeringskrig. (Jeg hadde nynorsk hovedmål noen viktige år på grunnskolen og mangler kanskje den aller siste avgjørende følelsen for korrekt bokmål.) Kaitil 26. mai 2010 kl. 21:06 (CEST)
Bortsett fra «likevel», som jeg tror jeg ikke har gjort noe med (det må i tilfelle ha vært i vanvare), så har jeg sjekket alle disse mot onlineversjonen av Bokmålsordboka og endret deretter (gjorde tilsvarende for riksmål med Riksmålsordlisten, i tilfelle artikkelen skulle legges på riksmålsnorm). Om ordene skrevet i ett er godkjente bokmålsformer, må det eventuelt framgå av andre kilder. Dersom det forholder seg slik, må det gjerne endres tilbake! –Ordensherre 26. mai 2010 kl. 21:23 (CEST)
Litt kjapp med «likevel», der altså, men som sagt er jeg godt fornøyd med alle endringene dine. Og forslagene fra stavekontrollen får jeg heretter ta med en klype salt. Kaitil 26. mai 2010 kl. 22:00 (CEST)
Jeg vil gjerne minne om at det er hovedbidragsyter og ikke opprinnelig bidragsyter som «bestemmer» artikkelens målform. Så om en person utvider en artikkel betraktelig (slik det er gjort her) er det opp til denne personen hvilken målform man bruker i teksta. Jon Harald Søby 5. jun 2010 kl. 23:36 (CEST)
Omdirigering

En petitesse i nevnte sammenheng, men hva synes vi om å slå et slag for korrekt oversettelse og forflytte hele artikkelen til en ny side som heter Nibelungens ring? Klausthemusician 6. jun 2010 kl. 10:18 (CEST)

Jeg synes det ville vært helt på sin plass, men som nevnt på brukersida mi foretrekker jeg originaltittelen slik det er gjort på en:wp, fr:wp og nn:wp. Nibelungens ring kan da være en omdirigering på linje med den feilaktige, men på norsk godt innarbeidede Nibelungenringen. Kaitil 6. jun 2010 kl. 13:11 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 8. jun 2010 kl. 07:04 (CEST)


Danmarks historie (1660–1814)Rediger

En forbilledlig bred skildring (politisk, økonomisk, sosial og kultur-historie) fra en betydningsfull og nær periode i dansk historie. Oversatt av Anne-Sophie fra en dansk UA, og UlfL har bistått i språkvask. MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:12 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:12 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 13:35 (CEST)
  3.   ForSandip90 24. mai 2010 kl. 23:44 (CEST)
  4.   ForRanværing 25. mai 2010 kl. 06:09 (CEST)
  5.   For - Den er god, men jeg har noe generellt imot at oversatte artikler blir UA, så derfor bare AA. - Eisfbnore 31. mai 2010 kl. 15:24 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:12 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 13:35 (CEST)
  3.   For – Artikkelen er forbløffende detaljert. Sandip90 24. mai 2010 kl. 23:44 (CEST)
  4.   ForRanværing 25. mai 2010 kl. 06:09 (CEST)
  5.   For Erik F 29. mai 2010 kl. 17:34 (CEST). Ser ut som solide saker for meg.
  6.   ForCocu (d) 29. mai 2010 kl. 17:38 (CEST)

KommentarerRediger

Dette er et enormt arbeid, og en fyldig og skikkelig artikkel! Stor ære til Anne-Sophie og Ulf som har tatt den vanskelige oppgaven. For det å skrive norsk, dansk og svensk historie er utvilsomt mye, mye vanskeligere enn å skrive historien til Afghanistan eller Nauru. Utfordringen opp til UA-nivå er å veve sammen de røde trådene både for tiden som helhet, og underveis. De danske originalforfatterne har et godt grep på detaljene, men igjen ser vi at forfatterne ikke har klart å integrere den sosiale-økonomiske utviklingen med den politiske. Kupp oppstår sjelden fordi konger er gale, kjeder seg eller liker å duellere. Det er en stor utfordring å gripe de øknomiske lange trendene som ofte ligger bak vendepunktene underveis. Har forsøkt litt i ingressen, men det kan gjøres bedre. Eventuelt et oppsummeringskapitel bakerst som forsøekr å trekek de lange linjene. Forfatterne av den danske iw-artikkelen har heller ikke (naturlig nok ,kanskje) hatt særlig blikk for historiens betydning i Norge, som var dansk koloni i hele denne perioden. For oss er det kanskje naturlig å skue litt mer til utviklingens følger for vårt land? Mvh, Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 13:35 (CEST)

Håper dere synes det ble bra etter at jeg lagde en egen mal for danmarks historie.--Eisfbnore 31. mai 2010 kl. 15:24 (CEST)
Ja, det ser ryddig og greit ut, synes jeg. Har noen kommentarer til hva du har kalt periodene, men finner ikke malen. Kommentarer om det passer ikke her. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 31. mai 2010 kl. 17:24 (CEST)
Fant den.Anne-Sophie Ofrim 31. mai 2010 kl. 17:39 (CEST)

Jeg har sett på avsnittet Pietisme og kontroll med samfunnet og gjort noen endringer, men det er noe igjen som må gjøres. Jeg er på jobb nå, og har en veldig travel uke, så jeg kan ikke love at jeg får tid til å fikse det.

  1. Jeg synes det blir litt mye fokus på «den inderlige fromheten». Dette er viktig for pietistene, men man trenger kanskje ikke bruke ordet inderlig tre ganger i dette avsnittet. Jeg synes det nesten høres litt parodierende ut når man sier ting som «For å fremme den inderlige fromheten interesserte pietistene seg for barneoppdragelse». Det kan hende det er historisk korrekt at de formulerte seg slik da, men det klinger annerledes i en tekst nå, 300 år senere.
  2. Forordningen som kom i 1730, het den «kongelig sabbatsforordning»? Om den het det, eller ble kalt for det, bør det stå i kursiv eller opplyses at den ble kalt for det. Om den ikke het det, bør man finne en annen betegnelse for det her. Sabbat er et jødisk begrep som stort sett ikke blir brukt i kristendommen. Kanskje ble det brukt på 1700-tallet mer enn nå, men da er man tilbake til at ting klinger annerledes 300 år senere og at man heller kan opplyse om at det var dette forordningen ble kalt for. I løpeteksten vår skurrer det med jødiske ord for å beskrive kristne forordninger uten nærmere forklaring.
  3. Jeg satte ordene åndelig borgerkrig i hermetegn, og det holder kanskje, men den forklaringen som kommer videre er haltende. Det står at krangelen stod mellom ortodokse prester og pietister, og det gjorde den i alle fall ikke. Ortodokse prester vil de fleste forbinde med Den ortodokse kirke. Jeg lenket ordene «ortodokse prester» til Luthersk ortodoksi, men jeg er ikke helt sikker på om det er det som var ment, da vår artikkel her sier at det var på hell på denne tiden og at det var opplysningsteologien som var fronten pietismen står mot. Det er også slik jeg husker det, men jeg har ikke bøkene mine her så jeg kan få slått det opp. Det kan selvsagt være at i Danmark var ortodoksien sterk på denne tiden, og at det er riktig at det var ortodoksiens prester man kranglet mot, men språkføringen må uansett endres på. Jeg har prøvd å fikse på dette i resten av avsnittet, men den første gangen man henviser til dette bør skrives litt om for å få fram hva man mener. Jeg vil ikke gjøre noe med det uten å være helt sikker på hva jeg gjør. Mvh 3s 2. jun 2010 kl. 11:41 (CEST)
Gode momenter fra 3s og artikkelen bør vel stå til vurdering inntil han har fått sett mer konkret på dette, med hjelp av sitt bibliotek. Mens vi avventer kan vi dekke flere av artikkelens «røde lenker» - Joachim Gersdorff, Ægten, Landgilde, General-Magasinet, Missionskollegiet, Nytorv, Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse, Sandflukt, Alheden, Tisvilde Hegn, Ordrup, Vangede, Ditlev Reventlow, Den kongelige Fødselsstiftelse, Østre Fælled, J.O. Schack Rathlou, F.C. Rosenkrantz, Østjylland, Frédéric de Coninck, Olfert Fischer, «Dannebrog», Slaget ved Køge, Pari. mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 09:08 (CEST)
Røde lenker; ser Ulf har tatt mange. (Han er en racer.) Jeg skal ta noen jeg også, men det blir ikke i dag. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 3. jun 2010 kl. 20:03 (CEST)
Vedrørende Østre Fælled, så mener jeg å ha lest at dette er Østerfælled som i dag ikke eksisterer som noe annet enn en del av Fælledparken. Om jeg ikke husker feil, fremkom det i artikkelen om Struensee (han ble henrettet på Østerfælled.)Anne-Sophie Ofrim 3. jun 2010 kl. 20:13 (CEST)
Ok - legg gjerne lenken til den artikkelen. mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 20:24 (CEST)
Jeg fikk en roligere dag enn forventet og har pusset litt på det jeg kommenterte. I min kilde stod «helligdagsforordning» i kursiv med med liten h, så da gjorde jeg også det slik. Slik jeg leser ting kom opplysningsteologien ikke skikkelig på banen i Danmark før etter midten av 1700-tallet, så det er nok prester preget av ortodoksien det henvises til. Jeg skrev det litt om for å få dette frem, men det kan sikkert pusses på. Jeg har ikke lest hele artikkelen, så jeg vil ikke stemme, men jeg er ikke avvisende til noen stjerne eller pluss. Mvh 3s 3. jun 2010 kl. 20:27 (CEST)
Da er Ægten og General-Magasinet igjen til Anne-Sophie, så skal jeg oppsøke Marinemuseet i Horten når jeg er tilbake på jobb for å finne riktig «Dannebrog» - det er dessverre ikke den som er lenket over. mvh - Ulf Larsen 5. jun 2010 kl. 00:26 (CEST)
En utrolig jobb du har gjort. Har prøvd å finne Ægten og General-Magasinet uten å klare det foreløpig, men kan hende jeg lykkes. :-) Mvh.Anne-Sophie Ofrim 5. jun 2010 kl. 00:30 (CEST)
–Jeg får ikke anledning til å besøke bibl. og lete etter disse to før i morgen.Anne-Sophie Ofrim 7. jun 2010 kl. 18:16 (CEST)

Om noen skulle stusse på det så vil jeg for ordens skyld nevne at jeg ikke stemmer over artikler hvor jeg enten er hovedbidragsyter, eller har bidratt mye - det siste er tilfelle for denne artikkelen. mvh - Ulf Larsen 6. jun 2010 kl. 13:17 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 8. jun 2010 kl. 07:04 (CEST)


Salme 8Rediger

Vår «gammeltestamentlige fagmann» Bruker:Jvarhaug har nylig levert sin doktoravhandling om relativt spesifikke problemstillinger knyttet til Salmenes bok, og er m.a.o. en kyndig herre. Dette er en teologisk og religionshistorisk gjennomgang av en av de mest siterte tekstene i GT, holdt i et fagspråk som er greit tilgjengelig.

Det kunne muligens vært noen flere bilder, men kanskje det retter seg i løpet av prosessen? Noen vil muligens etterlyse <ref>referanser</ref>, men jeg er rolig for det, og antar at artikkelen støtter seg til gjengse, ukontroversielle teorier med dekning i de anførte bøkene. MHaugen 4. jun 2010 kl. 14:54 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 4. jun 2010 kl. 14:54 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 4. jun 2010 kl. 23:15 (CEST)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 5. jun 2010 kl. 23:26 (CEST)
  4.   For 3s 8. jun 2010 kl. 23:51 (CEST)
  5.   For Ranværing 10. jun 2010 kl. 13:27 (CEST)

KommentarerRediger

Interessant og tankevekkende, noen raske kommentarer:

  • Teksten bør deles opp mer i avsnitt, vil gjøre det mer leselig. Vanligvis tar jeg meg til rette og bare gjør det, men dette er absolutt ikke mitt område, så bra om hovedbidragsyter, eller andre kompetente gjør det.
  • Bilder - enig med MHaugen.
  • Referanser, ikke fordi jeg ikke tror vedkommende vet hva han skriver om - men for oss andre, det er ved å følge referansene at man kan trenge dypere inn i teksten, om man ønsker.
  • Flere internlenker, jeg tok en, jahve, og flere bør nok inn, det nevnes f.eks eksilet - hvilket? For de av oss som ikke er inne i stoffet så er underliggende lenker på slikt både en hjelp og en sti til videre læring.
  • Det savnes helt eksterne lenker, om mulig bør det være minst en.
  • Det er «røde lenker» i ingressen, det bør unngås, samtidig kan den gjerne utvides noe.

Forøvrig synes jeg det ser bra ut og stemmer for, så snart jeg har fått lest ferdig min sedvanlig trege korrekturlesning. mvh - Ulf Larsen 5. jun 2010 kl. 23:06 (CEST)

Jeg har satt inn en del bilder og kjørt på med internlenker. Enda en flott artikkel av Jvarhaug! Til MHaugen kan jeg si at jeg ikke så noe som fremstod som kontroversielt, uten at jeg på noen som helst måte er en autoritet på GT. 3s 8. jun 2010 kl. 23:51 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 11. jun 2010 kl. 15:07 (CEST)


Liste over verdens største olje- og gasskraftverkRediger

Nok en kraftverksliste fra Erlend B, med samme gode struktur som de tidligere. Mens no:wp i den første tiden utmerket seg ved å ha forholdsvis mange artikler om kardinaler, så er det nå antagelig kraftverksartiklene (og Færøyene-stoffet...) som utgjør en relativ overvekt av artikler i forhold til andre land. Atter en gang: fin innsats. Lista er ikke fullført mht nummer, for som EB selv sier: «Nok en gang venter jeg med å nummerere kraftverkene til vi er ferdige med å finne eventuelle flere kraftverk. Litt tungvint å nummerere først og deretter endre 1.700 tall». MHaugen 6. jun 2010 kl. 11:23 (CEST)

God listeRediger

forRediger

  1.   For MHaugen 6. jun 2010 kl. 11:23 (CEST)
  2.   For Imponerende. Ranværing 6. jun 2010 kl. 16:15 (CEST)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 6. jun 2010 kl. 22:04 (CEST)
  4.   ForCocu (d) 10. jun 2010 kl. 17:54 (CEST)
  5.   For Imponerende. Vennlig hilsen Jarvin 10. jun 2010 kl. 18:54 (CEST)
  6.   For Signerer bruken av ordet imponerende. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 12. jun 2010 kl. 12:22 (CEST)

nøytralRediger

  1.   Nøytral siden jeg selv er hovedfortatter. Det som er påpekt er nå rettet opp, med unntak av høyrejustering som andre mer tekniske brukere må bidra til. Har lagt inn omlag 60 kraftverk siden nomineringen, men nå finner jeg ikke flere, i alle fall ikke i iw-strukturene eller ved websøk. Jeg tar en siste sjekk gjennom denne lista, som se ganske komplett ut. Bjoertvedt 9. jun 2010 kl. 08:12 (CEST)
  2.   Nøytral Har fjernet min motstemme, men vil ikke stemme for da jeg finner det tvilsomt at listen er komplett da de korte lister på de.wp og en.wp gav relativ mange nye kraftverker og at det stadig dukker opp flere kraftverker. Her skal Bjoertvedt ha honnør for detektivjobben han gjør, men det gir dessverre ikke noen garanti for at listen er komplett. Videre så er pirket med høyrestilling av tall enda ikke rettet opp. Mvh Prillen 13. jun 2010 kl. 11:32 (CEST)

imotRediger

#  Imot Imponerende, men foreløpig imot – se kommentar. Mvh Prillen 7. jun 2010 kl. 11:32 (CEST)

KommentarerRediger

På artikkelen om nummer to på listen, Surgut 2 kraftverk står det at det er verdens største varmekraftverk, mens listen altså - om jeg forstår den rett, angir at det er nummer to - eller er det en annen kategorisering? mvh - Ulf Larsen 6. jun 2010 kl. 21:57 (CEST)

Fikset. Det er et av de største, mwen ikek størst. To kinesiske kullkraftverk er på 5.000 MW, og jeg nevnte dem like godt i Surgut-artikkelen. Bjoertvedt 6. jun 2010 kl. 23:50 (CEST)
Imponerende arbeide av Bjortvedt. Likevel er det noe å pirke i. Jeg har gått gjennom en:List of natural gas power stations og en:List of fuel oil power stations og tilføyet primært iw'er til no-artiklene og da er det gøy å se hvor mye fyldigere listen på no.wp er. I forbindelse med gjennomgangen fant jeg også en del artikler som vi ikke har. en:Sim Gideon Power Plant, en:Pinjar Power Station, en:Osborne Power Station, en:Nehuenco Power Plant, en:Mungarra Power Station, en:Mica Creek Power Station, en:Medway Power Station, en:Laverton North Power Station, en:Condamine Power Station, en:Colongra Power Station, en:Cockburn Power Station, en:Barcaldine Power Station, en:Whirinaki Power Station, en:Oakey Power Station, en:Mount Stuart Power Station (vi har den under kullverker) og en:Holyrood Thermal Generating Station. Om de er glemt eller at det er en annen grunn til det vet jeg ikke, men jeg får inntrykk av at listen kanskje ikke er så fyllestgjørende som den burde være for å bli GL. Videre så må en liste være riktig formatert og dette er ikke oppfylt da tallene er venstrejustert. Pirk ja, men en GL bør være korrekt da den også brukes som eksempel på hvordan tabeller skrives. Videre så fremgår det ikke av kolonne ni hva Produksjon er – antar det er Årsproduksjon. Og så står det i innledningen at «Gasskraft er mest energieffektivt av de fossile brenslene [Olje og gass]» – en setning som bør referansebelegges. Reduksjonen i «...utslipp av klimagasser per produsert energimengde» skyldes, så vidt jeg vet, primært energimengden ifht. karbonmengden. Mvh Prillen 7. jun 2010 kl. 11:32 (CEST)
Oppdatert. Med unntak av venstrejusteringen, den må mer teknisk kyndige ta seg av. Ellers er kraftverkene tatt med (hadde bare et av dem fra før). Det ser ut som jeg hadde gått glipp av en hel gruppe med australske gasskraftverk. Det er gitt referanse på det med energimengden i gass. Stor takk til Prillen for å ha sett manglene. Jeg har også gått igjennom den tyske de:Liste der Kraftwerke, og fant der to nye kraftverk (et vannkraft, et gass). Noen som finner flere? Mvh, Bjoertvedt 7. jun 2010 kl. 20:10 (CEST)
Kilder tilført. Det er påført fire kilder på påstanden om at naturgass er mer energiintensivt og mindre utslippsintensivt enn de andre brenslene. For interesserte kan det nevnes at energi-effektiviteten og "miljøvennligheten" i fossile og biologiske brensler rangeres slik: Gass - Olje - Steinkull - Brunkull / Koks - Torv - Ved. Mvh, Bjoertvedt 8. jun 2010 kl. 20:47 (CEST)
Det er bra med kilder tilført, men det er jo synd at de ikke kunne dokumentere påstanden om at gasskraft er mer effektivt enn oljekraft selvom det trolig er sant (setningen ble fjernet av hovedforfatter). Men slik det står er det også mye tilbake å ønske. Referanse 1 og 2 motsies av 4. Og 3 forutsetter lik effektivitet i kraftverkene for å være sann – en forutsetning som referansen ikke dekker. Og så er det jammen godt at overforenklingen «For interesserte kan det nevnes at energi-effektiviteten og "miljøvennligheten" i fossile og biologiske brensler rangeres slik: Gass - Olje - Steinkull - Brunkull / Koks - Torv - Ved.» ikke er med i artiklen da det er en fordummende forenkling som det ikke hadde undret om Klimarealistene hadde kommet med. Dessverre har jeg ikke selv funnet en kilde som kan brukes til å understøtte avsnittet i Bjoertvedts artikkel, men mener ikke det kan stå slik den gjør nå. Mvh Prillen 9. jun 2010 kl. 09:47 (CEST)

(trekker inn) Svar til Prillen. Jeg registrerer at du ikke synes den forrige kilden fra SSB bekreftet påstandene i mine setninger, og at du heller ikke synes at de fire nye kildene gjør det. Da jeg gikk inn på Google fant jeg en veldig stor mengde kilder om energiinnhold og karboninnhold i de ulike brenslene, og jeg forstår ikke hva du mener når du sier at kildene ikke dokumenterer mine påstander. Jeg vil gjerne at du utdyper, all den tid jeg mener at kildene faktisk dokumenterer påstandene mine. Jeg vil her kommentere påstandene dine en for en, dette følger nedenfor.

Svar til Bjoertvedt: Problemet er jo ikke dine kilder, men hva du bruker kildene til. Jeg skal prøve å redegjøre for hva jeg mener i hver enkelt avsnitt under, og håper det er forklaring nok.
  • Det er bra med kilder tilført, men det er jo synd at de ikke kunne dokumentere påstanden om at gasskraft er mer effektivt enn oljekraft selvom det trolig er sant (setningen ble fjernet av hovedforfatter).
  • Svar: Hos «Engineering toolbox» (kilde 4) oppgis følgende energiinnhold målt i kWt per kg brensel: Flytende naturgass 12,3 - Naturgass 12,0 - Bensin 12,5 - Dieselolje 11,8 - Kull 7,5. Hos EPPO oppgis det i tabellen «Energy values» at energiinnholdet målt i Btu per pund (lb) brensel er: Naturgass 19.500, Fyringsolje 18.500, Svartkull antrasitt 14.500, Svartkull 13.000, Koks 12.100, Brunkull lignitt 9.200, Torv 6.200, Tørr ved 7.310, Grønn ved 4.400. Jeg har veldig store problemer med å begripe din påstand om at kildene ikke dokumenterer at naturgass er mest energieffektivt, og at det er mer energieffektivt enn olje. Jeg må nesten be deg forklare hvordan det er mulig å tolke tallene ovenfor på noen annen måte enn at naturgass er mest energirikt (og dermed mest energieffektivt), og at rekkefølgen er: gass - olje - kull - torv - ved.
    Svar til Bjoertvedt: Setningen som ble fjernet var «Gasskraft er mest energieffektivt av de fossile brenslene» og har altså ikke noe med energitettheten (eller spesifikk energi) til brenslet at gjøre. Effektiviteten til et kraftverk er hvor stor del av den kjemiske energi til et brensel som omdannes til kraft. På nye kraftverk ligger dette tall rundt 0,5 eller med andre ord så kan kraftverket omdanne ca. 50 % av den energien til kraft (elektrisitet) mens den andre halvdel går tapt som varme til omgivelsene eller delvis brukt til fjernvarme. Det stemmer at gass har stor spesifikk energi, men det har ingen sammenheng med effektiviteten til et kraftverk. Og så synes jeg det er synd setningen er fjernet da det sannsynligvis er riktig – jeg fant bare ikke noen kilde.
  • Og så er det jammen godt at overforenklingen «For interesserte kan det nevnes at energi-effektiviteten og "miljøvennligheten" i fossile og biologiske brensler rangeres slik: Gass - Olje - Steinkull - Brunkull / Koks - Torv - Ved.» ikke er med i artiklen da det er en fordummende forenkling som det ikke hadde undret om Klimarealistene hadde kommet med.
  • Svar: Utfra tabell-tallene ovenfor, som samstemmer med tallene i et titalls andre tabeller over samme tema, er rekkefølgen helt korrekt hva angår energiinnhold. Når det gjelder energieffektivitet, så har vi allerede sett at naturgass har høyest energi (KWt) per anvendte mengde (kg), og i høyre kolonne i tabellen i kilde 4 hos «Engineering toolbox» oppgis følgende utslippsintensitet målt i kg CO2 per produsert kWt: Flytende naturgass 0,24 - Naturgass 0,23 - Dieselolje 0,24 - Lettolje 0,26 - Bensin 0,27 - Svartkull antrasitt 0,37 - Brunkull lignitt 0,36, - Torv 0,38 - Ved 0,39. Vi ser igjen den samme, lineære rangeringen av gass-olje-kull-torv-ved både for energiin nhold per mengde, og for utslipp per energiinnhold. Det er veldig vanskelig for meg å forstå din påstand om at rekkefølgen jeg oppgir er en "fordummende forenkling". Det er mulig jeg tar feil men for meg virker disse tabellene selvforklarende og innlysende. Jeg vil be deg om å redegjøre for hvordan tallene eventuelt avviser den rekkefølgen jeg oppgir.
    Svar til Bjoertvedt: En del av svaret ligger i punktet over – hverken effektivitet eller miljøvennlighet har noen sammenheng med den spesifikke energi. Og når jeg skriver «fordummende forenkling» så er det nettopp hva det er. For det første må man jo definere hva «miljøvennlighet» er. Snakker vi det globale klima, den lokale luftkvalitet, utslipp ved utvinning, utslipp av giftstoffer ved avbrenning osv. osv. Videre så har den spesifikke energi heller intet med miljøvennlighet at gjøre. Et enkelt eksempel er fossile brensler som slipper CO2 ut ved avbrenning, noe ved også gjør. Men dersom skogen gjenplantes vil den nye skog absorbere samme menge CO2 som ble utledet ved avbrenning av den gamle. I teorien blir vedfyring altså CO2-nøytralt over noen årtier (at det er andre problemer er så en annen sak)
  • Men slik det står er det også mye tilbake å ønske. Referanse 1 og 2 motsies av 4. Og 3 forutsetter lik effektivitet i kraftverkene for å være sann – en forutsetning som referansen ikke dekker.
  • Svar: Jeg ville sette pris på om du kan forklare på hvilken måte kilde 1 og 2 motsies av kilde 4. Jeg forstår heller ikke utsagnet om at "3 forutsetter lik effektivitet i kraftverkene for å være sann". De foregående tabellene har allerede slått fast at man får mer energi per mengde av naturgass, deretter følger olje, kull ,osv. Kilde nummer 3 sier bare at karboninnholdet er omvendt proporsjonalt - i tråd med mine påstander. Karboninnholdet målt i mengde (tonn) per energi produsert (TJ) er henholdsvis: Naturgass 14,4 - Olje 19,9, Kull 25,4. Igjen er tallene helt i overenstemmelse med alle de andre tallene, både energiinnhold, karboninnhold og CO2-utslipp per energimengde produsert viser akkurat den samme sammenhengen hele veien. Gass er mest energi- og utslippsffektivt, fulgt av olje, deretter kull, torv og ved.
    Svar til Bjoertvedt: Kilde 1 og 2 motsies av kilde 4 (nå nr. 5) da den forteller at bensin (gasoline) har den største spesifikke energi med 12,5 kWh/kg mot 12,3 for gass (LPG). At kilde 3 forutsetter lik effektivitet i kraftverkene skyldes det simple forhold at et svert ineffektivt gasskraftverk vil utlede mer CO2/kWh enn et effektivt olje eller kullkraftverk. Eksempel: Dersom et gasskraftverk har en effektivitet på 0,4 vil det utlede 0,24 kg CO2/kWh / 0,4 = 0,6 CO2/kWh mens et oljekraftverk med en effektivitet på 0,5 vil 0,26 kg CO2/kWh / 0,5 = 0,52 CO2/kWh (begge tall for utslipp er tatt fra referansen) (en liten digresjon: Statnetts mobile gasskraftverker slipper ut 0,68 CO2/kWh da virkningsgraden er ca. 36 %). Dermed er det nødvendig å forutsette at kraftverkene har lik effektivitet for å skrive som du gjør. Men det stemmer at gass i seg selv gir mindre utslipp per energienhet, men som sagt så forutsetter det at virkningsgraden i kraftverkene er like.
  • Dessverre har jeg ikke selv funnet en kilde som kan brukes til å understøtte avsnittet i Bjoertvedts artikkel, men mener ikke det kan stå slik den gjør nå.
  • Svar: Det er heller ikke nødvendig, for de kildene jeg har oppgitt støtter fullt opp om mine påstander. De blir også bekreftet her, her, her, og her. Se spesielt på tabellen her, som viser at rekkefølgen gass-olje-kull gjelder for alle drivhusgassene.
  • Mvh, Bjoertvedt 9. jun 2010 kl. 16:51 (CEST)
    Svar til Bjoertvedt: Jeg finner det nødvendig og det fremgår forhåpentlig av svarene over, men sagt på en annen måte så kan man ikke gi kilder om epler når man snakker om pærer. Slik jeg ser det, er at det er ønskelig med informasjon om virkningsgrader og utslipp til kraftverkene i artiklen, men problemet er å finne kilder som kan bekrefte at det stemmer at gasskraftverk, med like moderne teknologi, har lavere utslipp per produsert kWh. Mvh Prillen 10. jun 2010 kl. 11:13 (CEST)
    • Dette er en liste over kraftverk, og ingen artikkel om klimagasser. Referansene er gode nok i en liste. En mer inngående drøftelse av klimagasser hører hjemme i en annen artikkel. Ranværing 10. jun 2010 kl. 16:54 (CEST)
Svar til Prillen: Det du etterspør ligger i referansene jeg la inn. Referanse nr 6, som er til det amerikanske miljøverndepartementet, inneholder følgende formulering fra departementet:
«At the power plant, the burning of natural gas produces nitrogen oxides and carbon dioxide, but in lower quantities than burning coal or oil.»
Dette gjelder helt åpenbart forbrenning i kraftverk, og det blir litt spissfindig å kreve at jeg skal dokumentere at man her har sammenliknet kraftverk med helt lik teknologi. I gasskraftverk og tradisjonelle kullkraftverk vil turbinene og kokerne antakelig ikke være helt like, på¨samme måte som en el-bilmotor, dieselmotor og bensinmotor ikke er helt like. Man kan ikke vite hvilket utslipp kull vilel gitt hvis det ble brent i gasskraftverket, for det er ikke mulig å brenne kull i gasskraftverket før gasskraftverket installerer en kullkoker. Videre skrives det i samme kilde:
«The average emissions rates in the United States from natural gas-fired generation are: 1135 lbs/MWh of carbon dioxide, 0.1 lbs/MWh of sulfur dioxide, and 1.7 lbs/MWh of nitrogen oxides. Compared to the average air emissions from coal-fired generation, natural gas produces half as much carbon dioxide, less than a third as much nitrogen oxides, and one percent as much sulfur oxides at the power plant.»
Vi kan altså lese at "natural gas-fired generation" (strømproduksjon med naturgass) avgir 1.135 pund CO2 per megewatt-time strøm produsert. Det står videre at dette er "half as much carbon dioxide" sammenliknet med "coal-fired generation" (kullfyrt strømproduksjon). Til overmål gir naturgass bare en tredjedel så mye NOx-utslipp, og bare 1% av det SOx-utslippet som kullkaft gir - i kraftverk. Jeg har vanskelig for å se annet enn at dette dokumenterer påstandene: Naturgass gir minst utslipp i kraftverk, mens kull gir mye større utslipp. Dette bekreftes av EUs database over utslipp per installasjon, hvor utslippene fra kullkraftverkene er enormt mye større enn for gasskraftverkene. Denne databasen er oppgitt i eksterne lenker nederst i listen.
I samme kilde fra USAs miljøverndepartement står det under "Oil":
«The average emissions rates in the United States from oil-fired generation are: 1672 lbs/MWh of carbon dioxide, 12 lbs/MWh of sulfur dioxide, and 4 lbs/MWh of nitrogen oxides.»
Og under "Coal":
«The average emission rates in the United States from coal-fired generation are: 2,249 lbs/MWh of carbon dioxide, 13 lbs/MWh of sulfur dioxide, and 6 lbs/MWh of nitrogen oxides.»
Vi ser altså at CO2-utslippene per megawatt-time produsert i kraftverk i USA er 1.135 lb ved naturgass, 1.672 lb ved oljefyring, og 2.249 lb ved kullfyring. Ganske dramatiske forskjeller, altså.
Mvh, Bjoertvedt 11. jun 2010 kl. 08:56 (CEST)
Svar til Bjoertvedt. Først og fremst må jeg bare unnskylde at jeg formulerte meg klønete mht lik teknologi. Poenget var dersom man skal sammenligne effektiviteten må man sammenligne kraftverker som kan likestilles i teknologisk utvikling, ikke at teknologien er lik.
Tall som bare henviser til utslipp i et land etter brensel tar ikke høyde for dette da gasskraftverkene har lavere gjennomsnittsalder enn olje- og kullverkene. Og derfor mener jeg fremdeles ikke at teksten er helt korrekt. Og fremdeles så motsies «Gasskraft har størst energiinnhold av de fossile brenslene» dekket av kilde 1 og 2 av kilde 4 (nå 5). Men vi er helt enige i at kull forurenser mest og gass minst av de fossile brensler – forutsatt kraftverkene effektivitet er like. Mvh Prillen 11. jun 2010 kl. 10:50 (CEST)
Da tror jeg ikke vi kommer lengre her, uten at dette blir en vitenskaplig avhandling. Generelt må vi likevel slå fast at når et brensel generelt har dobbelt så høyt energiinnhold og halvparten så lave klimagassutslipp per produsert energienhet enn et annet brensel, så gjelder dette også i kraftverkene. Man kan ikke få mer ut av kull enn av gass i en lik koker, lik turbin og lik generator (dersom det var mulig), fordi kull ganske enkelt er så mye mindre energirikt enn gass. Legg merke til at kilde 1 refererer seg til "Oil industry conversions" - dette er altså de forholdstallene mellom brenslene som brukes av industrien. Vi må anta at bruken av forholdstallene i industrien innebærer at de står i forhold til de sammenhengene som eksieterer i reell produksjon. Dersom vi ikke kan ta for gitt at disse sammenhengene avspeiler seg i kraftverkene, så kommer i alle fall ikke jeg noe lengre. Når det til alt overmål er en viden kjent sak at gass er mer energirikt enn olje, og olje mer enn kull - og når tallene fra USA som omfatter ca 500 kraftverk gir en entydig sammenheng hva angår utslipp per energi produsert - så er de 9 kildene som er oppgitt nok for meg. Har forøvrig funnet omlag 50 kull-, gass- eller oljekraftverk i Russland som vil føres inn med det første. Her var åpenbart hovedkilden veldig dårlig, slik det ofte er med Russland. Kraftverkene er lagt inn i tabellen med lenke til den russiske wiki-artikkelen, men dette fjernes fortløpende ettersom artiklene opprettes. Mvh, Bjoertvedt 11. jun 2010 kl. 16:24 (CEST)
Trenger på ingen måte noen vitenskapelig avhandling. Trengte bare å luke bort påstander som ikke var dekket av kildene og feil bruk av begreper. Jeg har prøvd meg nå siden hovedforfatter ikke ønsket å gjøre det. Mvh Prillen 13. jun 2010 kl. 11:32 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 13. jun 2010 kl. 17:49 (CEST)


Falklandsøyenes historieRediger

Bruker:4ing har fulgt opp artikkelen Falklandsøyene med denne. Han mener den er en AA-kandidat, jeg mener at den kanskje også kunne holdt til UA, men AA er soleklar. Takk til 4ing, og til UlfL og til Bruker:Stiangutten har har gitt innspill underveis. MHaugen 6. jun 2010 kl. 23:07 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 6. jun 2010 kl. 23:07 (CEST)
  2.   For Haakon K 7. jun 2010 kl. 22:07 (CEST)
  3.   For Ranværing 10. jun 2010 kl. 13:28 (CEST)
  4.   ForCocu (d) 10. jun 2010 kl. 17:54 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 16. jun 2010 kl. 22:49 (CEST)


Liste over norske kunstnerhjemRediger

Dette er ikke noe stort og viktig emne (sammenlignet med kraftverk, kongerekker og slikt), men kanskje vi kan se på det som et bidrag til «Norges kulturelle geografi»? Jeg har i alle fall beskrevet, kort eller langt, alle slike som er oppført i de tre anførte kildene, laget en informativ tabell etter beste evne, og sørget for internhenvisning til alle kunstnerhjemmene i de relevante steds- og personartiklene. Jeg er selvsagt takknemlig for forslag til forbedringer. MHaugen 10. jun 2010 kl. 11:05 (CEST)

God listeRediger

  1.   For MHaugen 10. jun 2010 kl. 11:05 (CEST)
  2.   For En kulturhistorisk liste som vi trengte. Glimrende idé. Ranværing 10. jun 2010 kl. 13:33 (CEST)
  3.   For Haakon K 11. jun 2010 kl. 09:37 (CEST)
  4.   For - et veldig bra arbeid! Bjoertvedt 11. jun 2010 kl. 21:50 (CEST)
  5.   For Anne-Sophie Ofrim 12. jun 2010 kl. 10:11 (CEST)

KommentarerRediger

  • Jeg synes alle artikler fortjener geografiske koordinater. Slike gjør at eksterne aktører (kartleverandører osv) lettere kan integrere artiklene våre i sine systemer, samtidig som leserne våre også lett kan gå andre veien.
  • Artikkelen om Ekely har opprydningsmerke – kanskje noen kan se på den?
  • En del av artiklene mangler bilde. De to i Oslo som mangler – Ekely og Lyder Sagens gate 10 – kan jeg prøve å få tatt selv, de ligger begge steder jeg ikke er så godt kjent og gjerne tar en spasertur i. Hilsen Kjetil_r 10. jun 2010 kl. 11:23 (CEST)
    • Ekely er ryddet. Av en eller annen grunn får jeg ikke til det med koordinater selv, men jeg er selvsagt enig i at det ville vært et gode! Mvh MHaugen 11. jun 2010 kl. 22:48 (CEST)

Hva er riktig årstall for «Støa»? 1913, da Sørensen flytta inn? Det mangler et par siffer der i tabellen. Fin liste. Haakon K 11. jun 2010 kl. 09:37 (CEST)

Jo, 1913 må bli riktig. Men dette er nok ingen helt eksakt vitenskap. Takk for flikking i artiklene, forresten. Mvh MHaugen 11. jun 2010 kl. 10:09 (CEST)
I tabellen står det 1902–1917 for «periode» for Strimpgården. Artikkelen sier imidlertid at John Savio bodde der 1902–1912. Hva er riktig? Haakon K 11. jun 2010 kl. 10:11 (CEST)
1912 er nok riktig. Lista ble laget først, med cirkainfo; og jeg har nok oversett noen etterjusteringer. MHaugen 11. jun 2010 kl. 11:47 (CEST)

Hva med flere bilder, det er vel endel av disse som vi har bilder av, det vil vel løfte artikkelen. mvh - Ulf Larsen 11. jun 2010 kl. 18:59 (CEST)

Har lagt til 6 bilder til. MHaugen 11. jun 2010 kl. 22:48 (CEST)
Det gjorde seg. Flott, «ren» liste med mange spennende underartikler. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 12. jun 2010 kl. 10:11 (CEST)

Kan noen finne koordinatene til følgende:

Har lett en stund, men kommer ingen vei. Kjetil_r 12. jun 2010 kl. 18:11 (CEST)

Har prøvd å gi svar på noen av geografinøttene, med kursiv bak hvert sted. MHaugen 13. jun 2010 kl. 17:48 (CEST)
Da var Olav og Emma Duuns hus og Hergisheim tatt, takk for dem. Resten av forslagene er for upresise, og er dessverre ikke til hjelp. I det koordinater får en unøyaktighethet på mer enn ~25 meter går de i mine øyne fra å være svært nyttige til å bli direkte misvisende og ødeleggende. Mvh. Kjetil_r 16. jun 2010 kl. 10:30 (CEST)

Flere koordinater som mangler:

Kjetil_r 16. jun 2010 kl. 10:57 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 17. jun 2010 kl. 23:06 (CEST)


Discovery-ekspedisjonenRediger

Enda en fin polarartikkel-oversettelse fra Bruker:Cocu, av en engelsk UA-artikkel. Jeg siterer fra 4ings vurdering på min brukerside: «Den bør være en klar anbefalt, men trenger nok noe mer språkvask for å stå til utmerket. Jeg foreslår at den nomineres til utmerket i håp om at den blir løftet i løpet av nominasjosperioden», og det kan jeg slutte meg til. Mht denne artikkelen er jeg særlig glad for at avsnittet om #Bakgrunn er så godt som det er; det hender at vi er litt for raske der. MHaugen 6. jun 2010 kl. 23:26 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 6. jun 2010 kl. 23:26 (CEST)
  2.   For Gilli 9. jun 2010 kl. 01:06 (CEST)
  3.   For Haakon K 9. jun 2010 kl. 02:29 (CEST)
  4.   For Finn Bjørklid 9. jun 2010 kl. 14:41 (CEST)
  5.   For Mr. Hill 10. jun 2010 kl. 09:32 (CEST)
  6.   For Ranværing 10. jun 2010 kl. 13:32 (CEST)
  7.   For Anne-Sophie Ofrim 11. jun 2010 kl. 19:14 (CEST)
  8.   Nøytral Anbefalte og utmerkede artikler må ha feilfritt språk. Det gjenstår fortsatt noe her, synes jeg. –Ordensherre 17. jun 2010 kl. 18:26 (CEST)   For Det er arbeidet bra med språket (siste språkkommentar nedenfor). –Ordensherre 21. jun 2010 kl. 19:52 (CEST)
  9.   For Kristoffer A Giljeskrik! 18. jun 2010 kl. 11:44 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 6. jun 2010 kl. 23:26 (CEST)
  2.   For Haakon K 9. jun 2010 kl. 02:29 (CEST)
  3.   For Mr. Hill 10. jun 2010 kl. 09:32 (CEST)
  4.   For Ranværing 10. jun 2010 kl. 13:32 (CEST)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 16. jun 2010 kl. 23:50 (CEST)
  6.   Nøytral Anbefalte og utmerkede artikler må ha feilfritt språk. Det gjenstår fortsatt noe her, synes jeg. –Ordensherre 17. jun 2010 kl. 18:26 (CEST)   For Det er arbeidet bra med språket (siste språkkommentar nedenfor). –Ordensherre 21. jun 2010 kl. 19:52 (CEST)
  7.   For Kristoffer A Giljeskrik! 18. jun 2010 kl. 11:44 (CEST)

KommentarerRediger

  • Spennende artikkel om et interessant emne. Flott å se at vi får en spredning på emnene. Finn Bjørklid 9. jun 2010 kl. 14:41 (CEST)

Denne setningen:

«De var avhengige av Scotts navigering etter tommelfingerregelene, samtidig som de var i ferd med å gå tomme for proviant.»

-stiller jeg meg tvilende til, som marineoffiser og navigatør ville Scott nok brukt bestikkregning:

http://no.wikipedia.org/wiki/Bestikkregning

Jeg foreslår derfor følgende tekst:

«De var avhengige av Scotts navigering etter bestikkregning, samtidig som de var i ferd med å gå tomme for proviant.»

mvh - Ulf Larsen 16. jun 2010 kl. 23:23 (CEST)

Tommelfingerregelene er oversatt fra den engelske artikkelen. Jeg har ikke tilgang til referansen, man skal se om jeg klarer å finne noe i annen litteratur. - 4ing 17. jun 2010 kl. 07:46 (CEST)
Kilden sier: «Anyway, he knew himself to be resourceful – during this trip he improvised a method of calculating the daily change in the sun’s declinations, to allow him to fix his latitude with reasonable accuracy when out of sight of geographical features, and therefore to navigate.» Litt senere står det: «The mountain tops which would hav given them a clue were shoruded in mist. By his own admission Scott was travelling ’by rule of thumb’.» – Cocu (d) 17. jun 2010 kl. 08:28 (CEST)

Under vedlegg er det Videre lesning, vi har brukt å ha et samlet avsnitt betegnet Litteratur. Ulf Larsen 16. jun 2010 kl. 23:49 (CEST)

Fikset. - 4ing 17. jun 2010 kl. 07:46 (CEST)

Flere kommentarerRediger

Oversettelsen ligger svært tett på engelsk, noe som gir en del oversettelser som flyter dårlig på norsk.

  • Gjennomgående benyttes eksempelvis "sørlige" i forskjellige sammenhenger, som i ”den sørlige reisen”. Er det ”reisen mot sør” som menes? ”Fremstøtet mot sør”? Tilsvarende ”den sørlige gruppen”. Også ”vestlig” forekommer på en underlig måte.
  • Det benyttes i norsk sammenheng lite utbredte måleenheter og verdiangivelser: £ foran beløp og lb for vekt.
  • ”Men Royal Geographical Societys sekretær…” Setninger bør vel ikke begynne med “men”.
  • ”Markhams visjon om en stor marineoperasjon i stil med Ross og Franklin ble motarbeidet av deler av komitéen, men hans stahet var slik at ekspedisjonen til slutt ble formet i stor grad etter hans ønsker.” Tung formulering, særlig andre ledd. Bør omformuleres.
  • ”Han hadde gjort sitt synspunkt klart, nemlig at oppnåelsen av en sørligere breddegrad enn noen annen alene var «uverdig for støtte.»” Hva betyr ”oppnåelse av en sørligere breddegrad”? At det var viktigere å nå lengre sør enn noe annet?
  • Om Wilson står det at han hadde ”uhildethet”, er det det som menes med det engelske ”detachment”?
  • ”Det ble spilt fotball på isen, og tidsplanen for magnetiske og meteorologiske observasjoner ble opprettholdt.” Ble planen ikke bare opprettholdt, men også fulgt, det vil si gjennomført?
  • ”Etter å ha returnert med geologiske og støttende grupper fortsatte Scott, Evans og Lashly vestover over den særpregede sletten i ytterligere åtte dager.” Formuleringen ”geologiske og støttende grupper” gjør setningen tung. Fungerer det med ”geologi- og støttegruppene”?
  • ”Men da deres metorologiske data ble publisert var nøyaktigheten av disse resultatene omstridt innen vitenskapelige kretser, herunder ved presidenten i Physical Society of London, Dr Charles Chree.” Svært tung setning, bør omformuleres.
  • ”Terra Nova-ekspedisjonens program ble komplisert av den samtidige ankomsten til Antarktis med Roald Amundsens norske ekspedisjon og det påfølgende kappløpet om Sydpolen.” Tung og passiv setning (”den samtidige ankomsten”). Bør forenkles eller omformuleres.

Håper dette er noe hovedbidragsyterne kan se på. De skal forreste ha takk for å lese korrektur på korrekturen! –Ordensherre 17. jun 2010 kl. 18:26 (CEST)

Har rettet opp det meste av disse punktene, det gjenstår å gå over og forsøke å skrive om sørlig og vestlig noen flere steder. – Cocu (d) 17. jun 2010 kl. 23:32 (CEST)

Fint at det arbeides med formuleringene. Jeg er lest gjennom en gang til og har noen flere kommentarer:

  • Jeg vet ikke om jeg helt forstår sitatet «den nåværende tvingende nødvendigheten av marinen [ville] hindre dem fra å låne ut offiserer...». Menes det at ”den nåværende pressede situasjonen for marinen ville hindre dem i å låne ut offiserer.”?
  • Det står en lenke til Cambridge College, et privat, ikke-kommersielt universitet i Cambridge, Massachusetts i USA. Det er vel mer sannsynlig at det dreier seg om University of Cambridge?
  • Gregory «resignerte», står det. Oversettelsen av det engelske ”resigned” til norsk ”resignerte” virker ikke korrekt. Ga Gregory etter for synet til Markham og Scott eller sa han opp sitt oppdrag og ble ikke med på ekspedisjonen?
  • ”Personlig mente Wilson at…” Forslag til omformulering: ”Wilson noterte i sin private dagbok at han syntes flyvningene var den «fullstendige galskap»”.
  • Fra originalen henger det ved en og annen innskutt irrelevans, som britene ofte er så glade i: ”og senere president”, ”senere Lord Northcliffe”. Slike opplysninger har mest relevans i artiklene om personene og kan godt strykes i artikkelen om Discovery-ekspedisjonen.

Det får holde i runde to. Mulig jeg kommer tilbake med mer. Dette er spennende stoff. –Ordensherre 17. jun 2010 kl. 23:16 (CEST)

Har rettet lenken til universitetet, samt skrevet om punkt fire slik det er foreslått. Resten skal jeg forsøke å se over i morgen. – Cocu (d) 17. jun 2010 kl. 23:32 (CEST)

Må si meg enig med Ordensherre: det må arbeides bedre med språket. Jeg har ikke lest hele artikkelen, og grunnen er som alltid: når det dukker opp noe uforståelig eller veldig engelsk norsk hopper jeg rett over til den engelske artikkelen, og siden alt er fullt forståelig der har det ingen hensikt å vende tilbake. Jeg er redd vi kan miste mange lesere på denne måten, og derfor bør man arbeide spesielt grundig med språket når man oversetter fra engelsk. Litt konkret: allerede i første setning dukker ordet generelt opp på et uvant sted: Discovery-ekspedisjonen ([...], generelt kjent som Discovery Expedition). Ville ikke for eksempel vanligvis eller kanskje heller bedre kjent som være bedre norsk? Jeg stemmer selvsagt ikke siden jeg ikke har lest alt, men den engelske artikkelen er god og interessant, så når språket sitter blir nok også denne god. Jeg implorerer dere, gentlemen, betal mer attensjon til språket. Så stå på, det er tross alt bare finpuss det er snakk om! Mvh Kaitil 18. jun 2010 kl. 07:30 (CEST)

En siste (forhåpentligvis) runde med forslag som gjelder større passasjer:

  • ”Markham hevdet at hans insistering på en marinekommando først og fremst var et spørsmål om tradisjon og stil, fremfor en indikasjon på mangel på av respekt for vitenskap. Han hadde gjort sitt synspunkt klart, nemlig at oppnåelsen av en sørligere breddegrad enn noen annen alene var «uverdig for støtte.»” Her foreslår jeg isteden: ”Markham hevdet at han insisterte på marinekommando fordi dette var et spørsmål om tradisjon og stil, heller enn manglende respekt for forskningen. Han gjorde det også klart at han anså at målet om å nå så langt sør som mulig ikke fortjente støtte alene.” Den siste setningen kunne eventuelt også lyde "Han gjorde det også klart at han anså at målet om å nå så langt sør som mulig i seg selv ikke fortjente støtte."
  • Jeg får ikke helt grep på: «ingen av disse målene skulle ofres til fordel for den andre». Er ”intet av disse målene skulle ofres til fordel for noen av de andre” et gangbart alternativ?
  • ”Historiene om en konflikt mellom Scott og Shackleton stammer fra denne perioden, eller fra et antatt utfall mellom disse under den sørlige reisen som hadde ført til en hissig ordveksling.” Foreslår i stedet: ”Historiene om en konflikt mellom Scott og Shackleton stammer fra denne perioden, eller fra en antatt uenighet mellom dem under fremstøtet mot sør, da de to skal ha hatt en hissig ordveksling.”
  • Dersom det er dekning for det foreslår jeg at ”Visse funksjoner på dette eldre fartøyet ble innlemmet i utformingen av det nye skipet.” endres til ”Visse egenskaper dette eldre fartøyet hadde ble også tatt med i konstruksjonen av det nye skipet.” Det var vel ikke snakk om fysisk flytting av innretninger fra det gamle til det nye?

Vel, da er det mer å tygge på for Cocu, nå som helgen nærmer seg. –Ordensherre 18. jun 2010 kl. 17:39 (CEST)

Har rettet opp kommentarene i de tre bolkene til Ordensherre, hovedsakelig som foreslått. – Cocu (d) 19. jun 2010 kl. 19:00 (CEST)
Fin innsats, Cocu, og god hjelp fra Kaitil også. Språket har blitt ledigere og ikke så tvungent av engelske konstruksjoner, noe jeg synes gjør artikkelen lettere å lese og forstå.
Et spørsmål om enhetlig, språklig stil tror jeg gjenstår: Artikkelen har nå en blanding av moderate og mer konservative former, mest markant er dette i forekomsten av både «sør» og «syd», «ga» og «gav», «sto» og «stod», samt et enkelt «fram» blant mange «frem». Former som «tiltakende», «mottakelse», «dro», «hytta» og «øya» trekker i retning ordinært bokmål. Her må det bli opp til hovedforfatter å bestemme hvilken linje artikkelen skal legges på, så kan vi andre hjelpe til med å strømlinjeforme. –Ordensherre 21. jun 2010 kl. 19:56 (CEST)
Foreslår å legge den på ordinært bokmål. – Cocu (d) 22. jun 2010 kl. 21:05 (CEST)
Greit, men hovedbidragsyter må nok gå foran og aktivt velge former, synes jeg. –Ordensherre 24. jun 2010 kl. 18:04 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 24. jun 2010 kl. 22:13 (CEST)


Der synes jeg det gikk fryktelig fort med avgjørelsen. Artikkelen har fortsatt ikke konsistent språkform og jeg vurderte å endre stemmegivning (igjen!) dersom det ikke ble gjort noe med det. Du kom meg i forkjøpet. –Ordensherre 24. jun 2010 kl. 22:52 (CEST)
Jeg beklager hvis du synes det gikk for fort, det var ikke min hensikt å forsere eller foregripe. Artikkelen har stått lenger enn påkrevet tid, og jeg har tolket denne diskusjonen, og prosessen i og rundt artikkelen, som om det er enighet og samarbeid om alle spørsmål av betydning, og at artikkelen beveger seg i riktig retning. Jeg er enig i at spørsmålet om konsistent språk er viktig; og jeg har fått inntrykk av at det vil bli rettet opp, slik det var enighet om her ovenfor. Mvh MHaugen 24. jun 2010 kl. 23:09 (CEST)

Københavns metroRediger

Jeg mener denne artikkelen er veldig god og utfyllende, med interessant historie og illustrerende bilder. Den har mange huller (Cityringen, Linje M1, Linje M2, stasjoner etc.), men artikkelen i seg selv er slettes ikke dum.Eisfbnore 31. mai 2010 kl. 14:54 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Eisfbnore 31. mai 2010 kl. 14:54 (CEST)
  2.   Imot (inntil videre, se kommentar) MHaugen 1. jun 2010 kl. 20:38 (CEST)  For MHaugen 16. jun 2010 kl. 10:08 (CEST) Et solid løft av stoffet som fortjener kudos!
  3.   Imot - endel rødlenker og uferdig framstilling, bør endres før honorering. Bjoertvedt 12. jun 2010 kl. 16:02 (CEST)   For - et godt løft, og bildene er nå mer ryddig satt opp. Fint arbeid! Bjoertvedt 18. jun 2010 kl. 03:04 (CEST)
  4.   For Profoss 18. jun 2010 kl. 15:31 (CEST)
  5.   For - men jeg ønsker at flere rødlenker blir dekket med det første - Mr. Hill 26. jun 2010 kl. 01:50 (CEST)
  6.   Imot – kort, ufullstendig og med til dels dårlig språk. Btd 20. jun 2010 kl. 10:04 (CEST)   For, Btd 29. jun 2010 kl. 09:58 (CEST)
  1.   Imot – Se kommentar Anne-Sophie Ofrim 20. jun 2010 kl. 20:46 (CEST)

NøytralRediger

  1.   Nøytral Se kommentar. Anne-Sophie Ofrim 18. jun 2010 kl. 17:29 (CEST)

KommentarerRediger

Trengs nok litt mer arbeid før den kan bli utmerket.Eisfbnore 31. mai 2010 kl. 14:54 (CEST)

Det er gjort et godt grunnlag på denne artikkelen allerede, og det er ikke langt igjen før den vel fortjent kan bli en AA, men det må nok gjøres litt mer arbeid. Vi kan merke oss at den danske artikkelen er nesten dobbelt så lang. Her er noen stikkord til videre arbeid:

  • Bakgrunn. Den ser ut til å være en systematisk slagside ved mange av wikipedias samferdselsartikler at de er detaljerte når det gjelder bygge- og driftstekniske detaljer, mens de samfunnsøkonomiske og byplanmessige sidene ved utbyggingen blir kortere beskrevet. Hverken denne artikkelen, eller artikkelen Ørestad inneholder nok informasjon til at leseren kan forstå de byutviklingsambisjonene for Ørestad som lå til grunn for metro-utbyggingen. Forholdet til alternative trafikkløsninger bør vel kanskje også nevnes kort? Hvorfor ble det metro i stedet for buss/trikk/privatbil?
  • Artikkelen må inngå i en noenlunde gjennomarbeidet artikkelsuite. Det viktigste biartiklene må skrives, og internlenkingen mellom dem må utvikles! Det er vanskelig å tenke seg at artikkelen om T-banen i Oslo kunne blitt AA hvis vi ikke hadde hatt artikkelen om Holmenkollbanen. Slik er det her også. Artikkelen om M2 (metro) finnes ikke ennå. Artikkelen om den andre linja, M1 (metro), finnes faktisk, men lenka er feil.
  • Kategoristruktur er også et rimelig krav til en gjennomarbeidet artikkelsuite. Slik det nå er, tilhører artikkelen M1 (metro) Kategori:Jernbane i Danmark, mens denne artikkelen tilhører Kategori:København og Kategori:Undergrunnsbane, og artikkelen Islands Brygge Station er plassert i den foreløpig ikke-eksisterende Kategori:Jernbanestasjoner i Danmark. Jeg ser for meg at det bør opprettes en ny egen Kategori:Københavns metro, som samler alle artiklene, og som inngår i de tre ovenfornevnte kategoriene.

Det gjenstår litt, altså. Men det lar seg løse! Stå på! mvh MHaugen 1. jun 2010 kl. 20:38 (CEST)

Den engelske og tyske artikkelen som begge er anbefalte. har hhv 36 og 26k bytes, så det bør være mulig å få til ganske mye med ikke alt for store utvidelser. Det er også noen bilder der som kan brukes, blant annet har de:wp logoen til metroen. Denne kan kanskje brukes her også, da den bare er bokstaver, men dette må andre svare endelig på. Uten at jeg har lest artikkelen skikkelig enda, tror jeg denne har et godt potensiale, som også Morten sier. Kanskje en slags ad-hoc-gruppe føler kallet? Jeg har ikke tid denne uken, og sikkert ikke den neste heller... Mvh 3s 2. jun 2010 kl. 11:12 (CEST)

Internlenkingen bør gjennomgås – gateplan, vanntett etc. synes jeg er overlenking. - 4ing 7. jun 2010 kl. 10:24 (CEST)

Nå er vel artikkelsuiten ikke så verst? Jeg har laget artikler for alle stasjoner (unntatt Cityringen), Linje M1, tre navigasjonsmaler og en stubbmal + oversatt en liste fra enwp. Eisfbnore 7. jun 2010 kl. 16:12 (CEST)
Det var, som nevnt, gjort et godt grunnarbeid her, og det er ikke mye igjen før det blir anbefalt-nivå av det. Jeg har oppfordret Eisfnore til å utvide den delen av artikkelen som gjelder samferdsel og byutvikling i København, og tone ned den delen som gjelder dette spesifikke togsystemets driftsteknikk. At artikkelen nå har fått taggen {{Forandringer vil inntreffe}} er sånn sett en god ting, og vi tar oss tid til å vente på det som skjer. mvh MHaugen 10. jun 2010 kl. 21:26 (CEST)
Takk for svar! Jeg ser at artikkelen i sin tid er oversatt til stor grad fra dawp, så derfor prøver jeg å blande inn litt fra både dewp og enwp (som begge er AA) for å få en så unik artikkel som overhodet mulig. Grunnen til at det ikke har vært så mye aktivitet på selve artikkelen, ligger i at jeg for tiden har jobbet mest med å oversette Historie-delen fra tysk på en kladdeside. Den er snart ferdig, så jeg planlegger å lage en egen artikkel kalt Metroen i København sin historie (eller noe slikt), med {{hoved}}-referanse fra hovedartikkelen. Dermed prøver jeg å etterstrebe en struktur fra den engelske som jeg likte veldig godt, nemlig å lage en kort, men interessant hovedartikkel, med en forvokst artikkelsuite. Høres ikke det flott ut?! Med vennlig hilsen --Eisfbnore 10. jun 2010 kl. 22:21 (CEST)
En god plan! :-) MHaugen 10. jun 2010 kl. 22:41 (CEST)
Eisfbnore sier: «Dermed prøver jeg å etterstrebe en struktur fra den engelske som jeg likte veldig godt, nemlig å lage en kort, men interessant hovedartikkel, med en forvokst artikkelsuite.»
Hadde alle tenkt slik, hadde Wikipedia blitt et mye bedre leksikon!   3s 10. jun 2010 kl. 23:37 (CEST)

Takk for det synet! Jeg mener artikkelsuiten er adskillig mye bedre utbygget nå, enn den var da jeg nominerte artikkelen. Nå er jeg ferdig med kladden også, ta gjerne en titt. Hvis noen kunne hjelpe meg med disse tre punktene, hadde det vært fint:

  1. Gjøre om kladden min til en historieartikkel (samt velge navn)
  2. Finne bedre illustrerende bilder til både kladden og stasjonslisten
  3. Forbedre hovedartikkelens layout.

På forhånd   Takk --Eisfbnore 11. jun 2010 kl. 01:27 (CEST)

Da har jeg flyttet kladden over til København metros historie - det er mulig at det trengs en bedre ingress der. Jeg mener at denne artikkelen langt på vei fortjener en AA nå, og er straks klar for å endre til en   For-stemme. Men jeg lurer på om det hadde vært mulig å redusere bruken av kulepunkter (mye av det kan faktisk skrives som løpende tekst med små endringer), og spesielt å redusere bruken av kulepunkt slik det er brukt bl.a. i avsnittet Konstruksjon av tunnelene: at man først lister opp alternativer som kulepunkt, og deretter gjentar de samme alternativene i tre avsnitt. Jeg synes punktlistene gir en hakkete lesetekst, men er åpen for motargument. Mvh MHaugen 12. jun 2010 kl. 18:13 (CEST)
Takk for hjelpen. Nå har jeg tatt bort duplisert innhold i hovedartikkelen (som fantes i historie-artikkelen), laget egen artikkel for stasjonenes utforming, tunnelene, samt prøvd å imøtegå kravet ditt om redusert bruk av kulepunkt. Nå har artikkelen ingen under-overskrifter, så den burde være lett å fordøye. Det eneste jeg lurer på er: Skal jeg inkludere teksten med negative følger som jeg skrev under på diskusjonssiden? Eller blir det forgjeves, siden den uansett vil få en {{kritikk seksjon}}? Eisfbnore (d) (b) (@) 16. jun 2010 kl. 09:26 (CEST)
Masse bra arbeid her! Du har noen gode momenter på diskusjonssiden, mens andre («ikke gå på skinnegangen») er mindre viktige. Jeg foreslår at du endrer avsnittsoverskriften Gunstig for byens samferdsel til f.eks. Konsekvenser av metroutbyggingen, da kan du ta med både positive og negative virkninger i samme avsnitt, og får en helhetlig framstilling. Mvh MHaugen 16. jun 2010 kl. 10:08 (CEST)

Her har det, som nevnt, skjedd mye bra arbeid. Dere som har gitt merknader: Nå er tiden inne til å stemme   For og gi kudos for arbeidet! Mvh MHaugen 18. jun 2010 kl. 15:23 (CEST)

Kudos for Eisfbnores arbeid med denne og øvrige transportartikler som er lagt som utdypende artikler! Jeg har rettet noen lenker i artikkelen. Jeg vil gjerne kommentere Bjørtvedts endringer og hovedbidragsyters fjerning av dem. Bjørtvedts endringer tilførte artikkelen bedre estetikk etter min mening. Og jeg synes Eisfbnores fjerning og kommentar som: «Sånn vil jeg ikke ha det!» er lite konstruktivt. Den perioden en artikkel ligger ute til vurdering som anbefalt/utmerket er det fritt frem for den som måtte ønske det å bidra til at nivået på artikkelen heves. Det gjorde altså Bjørtvedt et forsøk på. Dette er en relativt kortfattet artikkel og det gjør seg bedre visuelt med bildene og illustrasjonene slik de ble endret til av Bjørtvedt. Men.. smak og behag. Slik artikkelen står nå får den ikke min stemme som en utmerket artikkel, dessverre. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 18. jun 2010 kl. 17:29 (CEST)
Jeg beklager dersom dette svaret skulle vært plassert lengre ned, men her vil jeg utelukkende ta for meg ASO sine påstander. Når du sier at "du har rettet noen lenker i artikkelen" så må jeg få si at det er heller misvisende. Det du gjorde, var å fjerne etablerte omdirigeringer og erstatte dem med direktelenker, et prosjekt som jeg sannelig ikke skjønner poenget med. For det andre: Det Bjørtvedt gjorde, var å flytte rundt på bildene i artikkelen, slik at det etter min mening ble totalt meningsløst. Plutselig var tunnelbildet plassert ved historie-seksjonen, så landet rulletrappen under tunnel-seksjonen og til sist ble det fremtidige linjekartet plassert under "Stasjoner", medførende at nedre halvpart ble stående uten noen som helst form for illustrasjon. Det likte jeg ikke.
Du plukker ut den éne redigeringsforklaringen, men glemmer å ta med den hvor jeg skrev "bildene skal matche teksten. Det var selve hovedgrunnlaget til at jeg valgte å tilbakestille Bjørtvedts endringer. Eisfbnore (d) (b) (@) 20. jun 2010 kl. 20:35 (CEST)

Et par språkspørsmål:

  • Det sies at kritikerne mente metroen «var for tidsløs»? Hva menes med «tidsløs»?
  • En av billedtekstene forklarer: «Innsiden av en tunnel utifra forsetet til et metrotog.» «Utifra» er et ord man sjelden ser. Kan «Innsiden av en tunnel sett ut fra forsetet i et metrotog.» fungere?

Ordensherre 18. jun 2010 kl. 17:51 (CEST)

Til Ordensherre ja, den setningen fungerer nok bedre. Jeg endret det. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 19. jun 2010 kl. 13:49 (CEST)

Forslag: Jeg foreslår at avsnittet Konsekvenser utvides noe. Hva tror hovedbidragsyter og dere andre?Anne-Sophie Ofrim 19. jun 2010 kl. 16:44 (CEST)

Det bør utvides. Savner også informasjon om drift/rutetilbud (frekvens, tid på døgn, gjeldende rutekart, billettsystem), politikk (hvem er/var for/mot, debatt, vedtak?), finansiering, kostnad, etc. Btd 20. jun 2010 kl. 10:04 (CEST)
  • «vognene [er] utstyrt med tre doble dører, seks på hver side.» – Usikker på hva som forsøkes formidlet her, men på bildet er det to dører per side per vogn. Btd 20. jun 2010 kl. 10:04 (CEST)
Jeg ser at Btd stemmer mot artikkelen med begrunnelsene kort, ufullstendig, og at han etterlyser detaljopplysninger om rutefrekvens og billettsystem. Jeg vil gjerne svare på det: artikkelen er kortere nå enn den har vært tidligere, fordi deler av stoffet er flyttet til underliggende artikler. Det betyr at artikkelen må vurderes i lys av hele artikkelsuiten, og da mener jeg at den innfrir. Når det gjelder detaljopplysninger om rutefrekvens, billettsystem, de politiske skillelinjene ved behandlingen av metroutbyggingen og de andre spørsmålene BTd etterlyser, mener jeg at dette er på et detaljnivå som det ikke er rimelig å forvente av en AA-artikkel. Mvh MHaugen 20. jun 2010 kl. 20:18 (CEST)
Jeg synes ikke data om hvem som har bygget banen eller hvem som eier og opererer den er for detaljert til at det skal kunne inkluderes i en (anbefalt) artikkel. Er den privat? Vedtatt lokalt eller nasjonalt? Hvem betaler? Elektroniske billetter? Kompatibelt med resten av lokaltilbudet, jernbane? Problemer? Ulykker? Gulvhøyden er 850 millimeter, men rutefrekvens blir for detaljert? Btd 20. jun 2010 kl. 23:30 (CEST)

Til Morten: Jeg har rettet språk/oversatt deler av den ene underartikkelen: Konsekvenser av metroutbyggingen i København, men mye gjenstår.

Til Eisfbnore: Neida, det er ikke forbudt å lenke slik at det blir en omdirigering: [1] Men som leser er det til irritasjon og denne måten å internlenke på trekker ned når det gjelder vurderingen av artikkelen i mine øyne. Jeg hadde håpet at man kunne samarbeide for å få denne artikkelen opp på et høyere nivå; det hadde gledet meg veldig, faktisk. Men jeg ser ikke at det skjer. Jeg endrer min stemme fra nøytral til mot. Sånn. Da tror jeg jeg holder meg langt unna bidrag på denne artikkelen og underartiklene for fremtiden. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 20. jun 2010 kl. 20:46 (CEST)

Nå har jeg til en viss grad skrevet om det Btd spurte etter, men det er fremdeles noe arbeid igjen.
  1. Jeg trenger hjelp til overskrifter ved Konsekvensene
  2. Kilder og fotnoter ved Tunnelene og AnsaldoBredas førerløse metrotog
  3. Utvidelse av avsnittet Konsekvenser uten å røpe hele innholdet i den utdypende artikkelen.
Dersom noen kunne hjelpe meg med dette hadde det vært fint. Takk for all hjelpen jeg har fått hittil. Eisfbnore (d) (b) (@) 27. jun 2010 kl. 02:16 (CEST)
Bra arbeid, Eisfbnore. Jeg tror du skal utvide avsnittet Konsekvenser slik at det blir et fullverdig og dekkende avsnitt. Du trenger ikke å være redd for å «røpe» noe. Utdypende artikler er for den som vil vite enda mer, i hovedartikkelen må vi skrive kort, ja; men samtidig langt nok til at det er forståelig og helhetlig og sammenhengende. Mvh MHaugen 28. jun 2010 kl. 00:44 (CEST)

Seksjonen «Fremtiden» handler ikke om fremtiden, men om ting som alt har skjedd. Den lista med stasjoner der er vel stasjonene på den fremtidige Cityringen, men det står det ingenting om. Dessuten går ikke lenkene til stasjonene, og så lenge det er snakk om stasjoner som ennå ikke fins og hvis navn ikke er sikre ennå, er det vel best å ikke lenke i det hele tatt. Denne seksjonen har altså et stort forbedringspotensial. Haakon K 27. jun 2010 kl. 08:46 (CEST)

Bedre nå? Skrev litt om en potensiell avstikker til Brønshøj, selv om den stort sett er rimelig dårlig dokumentert. Eisfbnore (d) (b) (@) 27. jun 2010 kl. 21:44 (CEST)
Til Eisfbnore. Ja, det er litt bedre nå. Har et par kommentarer/spørsmål. Under avsnittet Togene står det: «Metroen har i dag 34 togsett». Jeg prøver å finne ut når «i dag» er. Vi bør enten skrive om eller finne ut om dette er tall fra 2010. En annen ting; Tidløs. Ser du har satt inn en fotnote og det er greit. Men dekkes det ikke like godt ved at man endrer setningen til: Enten: «Tilhengerne pekte på at Metroen var rask, effektiv og miljøvennlig, mens kritikerne mente at den var uten særpreg, bråkete og dyr.» Eller: «Tilhengerne pekte på at Metroen var rask, effektiv og miljøvennlig, mens kritikerne mente at den var uten arkitektonisk særpreg, bråkete og dyr.»? Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 28. jun 2010 kl. 18:33 (CEST)
Det er også en mulighet, ja. Men nå som jeg allerede har satt inn fotnoteseksjonen, er det greit at den har litt innhold og noen fotnoter. Eisfbnore (d) (b) (@) 28. jun 2010 kl. 18:53 (CEST)


Cut and Cover, svensk wiki har oversatt denne byggemåten med sv:Öppet schakt, kan dette være et alternativ for denne artikkelen også (Åpen sjakt?) Profoss 28. jun 2010 kl. 17:08 (CEST)

Jeg synes at Eisfbnore har jobbet en del og gjort mye konstruktivt med underartiklene og denne og fjerner min motstemme. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 28. jun 2010 kl. 19:37 (CEST)

  Takk ! Eisfbnore (d) (b) (@) 28. jun 2010 kl. 19:48 (CEST)
Da har jeg også endret min stemme etter kjempeinnsats av Eisfbnore. (Men ser gjerne at noe blir gjort med setningen om antall dører :-) Btd 29. jun 2010 kl. 09:58 (CEST)
Takk for stemmen, men det er tre dører på hver side. Bare se på noen av disse bildene. Eisfbnore (d) (b) (@) 29. jun 2010 kl. 11:55 (CEST)
Jeg ser fortsatt bare to dører per vogn per side: File:Danishmetrotrain.jpg. Setningen sier uansett at vognene er utstyrt med «tre automatiske, doble dører, seks på hver side» som ikke gir mening selv om det var tre dører per vogn, og selv om det menes seks totalt per side på hele togsettet... Btd 29. jun 2010 kl. 12:33 (CEST)
Du har rett, jeg må ha tolket denne setningen feil: «Each train consists of three articulated cars with a total of six automated, 1.6-meter (5 ft 3 in) wide doors, holding up to 96 seated and 204 standing passengers.» Eisfbnore (d) (b) (@) 29. jun 2010 kl. 13:33 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 29. jun 2010 kl. 20:16 (CEST)