Benjamin Franklin

Benjamin Franklin (født 6. januar 1705jul./ 17. januar 1706greg.[13] i Boston i Massachusetts Bay, død 17. april 1790 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat, blant mye annet. Han var også en av lederne av den amerikanske revolusjonen. Han huskes også for sine eksperimenter med elektrisitet. Som oppfinner er han mest kjent for lynavlederen, bifokale brilleglass og Franklin-ovnen, blant en rekke andre oppfinnelser.[14]

Benjamin Franklin
Joseph Siffrein Duplessis - Benjamin Franklin - Google Art Project.jpg
Født17. jan. 1706[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Boston[5][6]Rediger på Wikidata
Død17. apr. 1790[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Philadelphia[5][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
23 oppføringer
Politiker[7][8][9], forlegger, trykker, politisk teoretiker, postmester, oppfinner[7], politisk aktivist, statsmann, diplomat[7][9], dilettant, polyhistor, sjakkspiller, designer, musiker, politisk filosof, selvbiograf, bibliotekar, journalist, samfunnsøkonom, fysiker, utgiver, slaveeier, freemason[10]Rediger på Wikidata
Embete USAs postminister (26. juli 1775– 7. november 1776), ambassadør
Utdannet ved HjemmeundervisningRediger på Wikidata
Ektefelle Deborah Read FranklinRediger på Wikidata
Far Josiah FranklinRediger på Wikidata
Mor Abiah FolgerRediger på Wikidata
Søsken Jane Mecom, James FranklinRediger på Wikidata
Barn William Franklin, Francis Folger Franklin, Sarah Franklin BacheRediger på Wikidata
Parti ingenRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Christ Church, PhiladelphiaRediger på Wikidata
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society (1756–), American Philosophical Society, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1789–), Det franske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Pennsylvania Abolition Society, Société d'agriculture de Paris, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL (1786–), Accademia delle Scienze di Torino (1783–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Copleymedaljen (1753)[11], æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1781–)[12]Rediger på Wikidata
6. President av Pennsylvania
18. oktober 1785 – 5. november 1788
ForgjengerJohn Dickinson
EtterfølgerThomas Mifflin
Ambassadør til Sverige
28. september 1782 – 3. april 1783
ForgjengerOpphevet
EtterfølgerJonathan Russell
Ambassadør til Frankrike
14. september 1778 – 17. mai 1785
ForgjengerNyetablering
EtterfølgerThomas Jefferson
1. USAs postminister
26. juli 1775 – 7. november 1776
ForgjengerNyetablering
EtterfølgerRichard Bache
Speaker of the Pennsylvania Assembly
Mai 1764 – oktober 1764
ForgjengerIsaac Norris
EtterfølgerIsaac Norris
Signatur
Benjamin Franklins signatur
Våpenskjold
Benjamin Franklins våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Benjamin var den femtende av 17 søsken. Han måtte tidlig ta seg arbeid. Etter hvert fikk Benjamin selv skrive materiale til en avis. Som tolvåring kom han – etter å ha jobbet en tid som såpekoker – i boktrykkerlære.

Etter en krangel med broren sin dro Benjamin, først til New York og senere Philadelphia, dit han kom i oktober 1723 og ble kjent med Thomas Denham. En del av sin utdannelse fikk han i London, og kom så tilbake til handelsmannen i Denham i Philadelphia og arbeidet for ham.

KarriereRediger

Da Denham døde, vendte Franklin tilbake til tidligere sysler og startet et eget trykkeri der han trykte The Pennsylvania Gazette, som han også bidro med materiell til og brukte for å få ut sine meninger angående reformer han anså nødvendige.

I Philadelphia startet han i 1727 tolvmannsselskapet «The Junto» (fra 1743 «The American Philosophical Society») som drøftet politikk og vitenskap.

I 1731 startet Franklin, sammen med noen av The Juntos medlemmer, det første allmenne bibliotek i Philadelphia. Det nystartede Library Company bestilte sine første bøker i 1732. Dette biblioteket ble en stor suksess, og med blod på tann ble bibliotek åpnet i andre amerikanske byer.

Nå viet Franklin mer og mer tid til offisielle oppdrag. Han hadde politiske administrative oppdrag, og han organiserte postvesenet i de amerikanske koloniene. Han dro opp planer for et akademi som senere skulle utvikles til University of Pennsylvania. Ved siden av alt dette bedrev han også forskning om elektrisitet. Han fortsatte med elektriske eksperimenter. Han innså at lyn var utladninger, og han foreslo å plassere en mann på en harpiksplate på toppen av et tårn for å teste om skyene var elektriske. Franklin selv laget verdens første lynavleder, fant opp bifokale briller og et musikkinstrument kalt glassharmonika.

I 1748 sluttet Franklin å være engasjert i trykkeribransjen og han inngikk en avtale med formannen sin, David Hill, om at han skulle få halvparten av virksomhetens gevinst i de kommende 18 årene. Nå hadde han en stadig økonomisk grunn å stå på, og i de kommende årene skulle han skaffe seg en anseelse blant Europas lærde. Det dreiet seg om oppdagelsene hans innen elektrisitetens område, oppdagelsen av negativ og positiv ladning og oppdagelsen hans av at lynet var strømførende.

15. juni 1752 kan han ha utført det eksperimentet han ble mest kjent for: å fly en drage i tordenvær. Dette var etter franskmannen Thomas-François Dalibards vellykkede eksperiment fra 10. mai samme år, og det er mulig – men ikke sikkert – at Franklin prøvde det samme. Det finnes imidlertid teorier om at han aldri faktisk utførte eksperimentet selv. Dessverre omkom andre som forsøkte å kopiere eksperimentet hans, for eksempel professor Georg Wilhelm Richmann i St. Petersburg i Russland som 6. august 1753 fikk et lyn gjennom kroppen og døde.

Et annet område som interesserte Franklin var meteorologi. På den tiden da han fortsatt arbeidet med å skrive reportasjer, hadde han en gang besøkt et marked i Philadelphia og der hørt en samtale om et uvær på et annet sted i Pennsylvania; han dro konklusjonen at dette var samme uvær som dagen innen hadde dratt fram over Philadelphia og at dette måtte innebære at uvær kan forflytte seg.

Benjamin Franklin var den første som foreslo sommertid. Det skjedde i et essay så tidlig som i 1784, men det ble ikke innført før første verdenskrig.

Politisk virksomhetRediger

I 1751 grunnla Franklin og doktor Thomas Bond et sykehus, det første i det som skulle bli USA. Innen politikken gjorde han en stor innsats da han organiserte postvesenet i de amerikanske koloniene, opprettet det første frivillige brannvernet og gratis bokutlåning fra allmenne bibliotek.

Men hans innsatser som politiker veier lett når man ser hva han avstedkom som diplomat. Han hadde stor betydning når det gjaldt forbindelsene med Storbritannia og senere også med Frankrike. I 1754 ledet han Pennsylvanias delegasjon ved Albanykongressen. Dette møte mellom flere av koloniene hadde blitt krevet av et kommerskollegium i England for å forbedre relasjonene mellom indianerne og å organisere forsvaret mot Frankrike. Franklin foreslo at koloniene skulle danne en union. Dette forslag ble ikke vedtatt, men deler av det ble innforlivet senere med den amerikanske konstitusjonen.

I 1757 ble han sendt til England for å protestere mot deres innblanding i Pennsylvanias indre anliggender. Han ble der i fem år for å informere allmennheten og politikerne der om forholdene i Pennsylvania. Franklin ble også gjort til æresdoktor ved University of Oxford for sine innsatser innen vitenskapen. Heretter benyttet han tittelen doktor Franklin. Vel hjemkommen ble han medlem i Kongressen og gjorde en stor innsats ved skrivingen av USAs uavhengighetserklæring.

I 1776 ble han sendt til Frankrike som sendebud for USA. Han bodde der i et hus i Parisforstaden Passy, donert av Jacques-Donatien Le Ray de Chaumont som skulle bli en viktig alliert til USA under den amerikanske uavhengighetskrigen. Etter krigens slutt undertegnet han sammen med det svenske sendebudet Gustaf Philip Creutz 3. april 1783 en svensk-amerikansk vennskaps- og handelstraktat. Franklin ble i Frankrike til 1785, han var en populær person i den franske sosieteten. Han var så populær at det ble mote å henge opp malerier med hans portrett i sine hjem.

Da han i 1785 kom tilbake til Amerika, ble han æret med å få sitt portrett, malt av Joseph Duplessis, utstilt ved Smithsonian Institution i Washington, D.C.

Nå begynte han å arbeide for å få slaveriet forbudt innen unionen, og han ble også gjort til ordførende i The Society for Promoting the Abolition of Slavery and the Relief of Negroes Unlawfully Held in Bondage. I 1787, da han egentlig var gått i pensjon, tok han på seg oppdraget å trekke opp den amerikanske konstitusjon som skulle erstatte konføderasjonsartiklene. Franklin var den eneste som satte sin signatur på alle de tre dokumenter som førte frem til selvstendigheten; den amerikanske uavhengighetserklæring (1776), Parisavtalen (1783) og konstitusjonen. Samme år foreslo noen pastorer i Lancaster at man skulle bygge et nytt college som skulle oppkalles etter Franklin. Franklin donerte 200 pund til bygget av Franklin College, som i 1853 ble slått sammen med Marshall College og ble Franklin and Marshall College.

Benjamin Franklin var unitar.

Han er kjent for uttrykket «tid er penger» fra boken Advice to a young tradesman.

Benjamin Franklin og strømretningenRediger

 
Franklin, 1825.

For skoleelever blir Benjamin Franklin gjerne husket som «han som tok feil av strømretningen». På Benjamin Franklins tid opererte man med begrepene glasselektrisitet og lakkelektrisitet om henholdsvis positivt og negativt ladet statisk elektrisitet. Benjamin Franklin forstod at det under utladning av statisk elektrisk ladde gjenstander gikk en strøm av elektrisitet. Han antok at strømmen gikk fra de glasselektriske gjenstandene til de lakkelektriske, altså fra + til −. Senere fant vitenskapen ut at det faktisk var omvendt: Elektronene tiltrekkes glasselektrisk ladde gjenstander, og beveger seg bort fra lakkelektrisk ladde gjenstander. Men da var allerede begrepene positiv (+) og negativ (−) elektrisitet innarbeidet, og språkbruken som sier at strømmen går fra + til − ble beholdt. Dette kalles derfor den klassiske strømretningen i dag:

Strømretningen er fra + til − i en last.
Men: elektronene vandrer fra − til + gjennom lasten.

For kildene er det motsatt.

Elektronstrømretningen er altså den motsatte av den klassiske strømretningen. Kationer er molekyler som har et underskudd av elektroner i forhold til protoner, og er derfor positivt ladede. I en strømførende elektrolytt beveger kationene seg i den klassiske strømretningen.

Priser (utvalg)Rediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Benjamin Franklin», CTHS person-ID 117625[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID benjamin-franklin, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Франклин Бенджамин, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 152605, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ A New Nation Votes: American Electoral Returns, 1788-1825, elections.lib.tufts.edu, besøkt 23. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500331804, utgitt 2. august 2016, besøkt 14. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Benjamin Franklin», verkets språk engelsk, besøkt 6. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Members of the American Academy Listed by election year, 1780-1799, www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Engber, Daniel (2006). «What's Benjamin Franklin's Birthday?». Besøkt 17. juni 2009. «according to documents from Boston's city registrar, he actually came into the world on the old-style Jan. 6, 1705. So, this year's tricentennial is right on time.» 
  14. ^ «Inventor». The Franklin Institute. Arkivert fra originalen 5. mars 2007. Besøkt 25. april 2012.  Arkivert 5. mars 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger

  Wikikilden: Benjamin Franklin – originaltekster av og om forfatteren