Lynavleder

metallanordning som beskytter mot lynnedslag

En lynavleder er en anordning som plasseres på taket av for eksempel en bygning for å beskytte den mot skader fra et lynnedslag. Lynet ledes ned til en jordleder som sprer ladningen ut i bakken. En lynavleder kan også være en enkel komponent i et mer omfattende lynvernanlegg.

Bildet viser lynavlederen på Brastad kirke i Lysekil. Det er en ledning som er boltet fast i murens venstre side, og går til bygningens høyeste punkt.

Lynavlederen ble første gang konstruert av Benjamin Franklin i Pennsylvania i 1752.[1] Franklins mest farlige eksperiment ble også hans mest berømte, da han fløy en drage opp i et tordenvær for å bevise at lyn var en gigantisk, elektrisk «gnist» (lysbue). En lysbue – et lite lyn – fløy fra metall til en våt tråd. Det videre arbeidet med dette ble starten på lynavlederen, som beskytter skip og bygninger mot skader fra lyn.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Franklin's lightning rod». The Franklin Institute. Arkivert fra originalen 8. januar 2019. Besøkt 15. april 2019. 

Eksterne lenker rediger