Åpne hovedmenyen
Unitarisme
HovedgrenOppstod som følge av reformasjonen
Grunnlagt1568
GrunnleggerFrans David

Unitarisk kristendom eller unitarisme er en gren av kristendommen som legger vekt på antitrinitarisme, fornuftsbasert og dogmefri tro. De unitariske kirkesamfunn oppsto på 1560-tallet som en direkte følge av reformasjonen i Transilvania og Polen. I Ungarn og Romania i dag regnes unitarkirkene som nasjonale kirker, og har en felles sammenhengende historie som går tilbake til grunnleggeren Frans David 1568. De første unitarinspirerte kirker i Polen (De polske brødre eller socinianere) døde ut som kirkesamfunn på 1600-tallet.

Gud

Konseptet Gud
Gud  · Gudsbevis  · Demiurg
Monisme  · Unitarisme  · Dualisme
Treenighet  · Teologi


Typer gudstro
Teisme  · Monoteisme  · Polyteisme
Panteisme  · Panenteisme  · Henoteisme
Deisme  · Pandeisme


Synet på Guds eksistens
Ateisme  · Agnostisisme
Ignostisisme  · Apateisme


Erfaring og praksis
Tro  · Bønn  · Åpenbaring
Mystikk  · Esoterikk


Beslektede temaer
Religion  · Filosofi  · Myte
Metafysikk  · Gnostisisme · Ontologi

Felles for de fleste unitarkirker er at de betrakter treenighetslæren som uforenlig med troen på at Gud er én, derav navnet «unitar» (fra latin: unitas, som betyr «énhet»). Allikevel stilles den enkelte unitar fritt til selv å bestemme sitt forhold til treenighetslæren og andre dogmer. Dette har ført til at det i mange land – og særlig i Tyskland og USA – har vokst fram unitarmenigheter som enten har forlatt kristendommen eller som består av både kristne og ikke-kristne grupperinger. Blant de mest kjente norske unitarer finner vi Hans Tambs Lyche, Kristofer Janson, Herman Haugerud og ekteparet Nina og Edvard Grieg. I Norge er unitarismen i dag representert ved Den norske unitarkirke. (Unitarforbundet) Norske unitarprester med godkjenning fra den transilvanske unitarisme i Ungarn er i dag Knut Heidelberg og Kjell Morten Bråten.

Eksterne lenkerRediger