Unitarisk kristendom eller unitarisme er en gren av kristendommen som legger vekt på antitrinitarisme, fornuftsbasert og dogmefri tro. De unitariske kirkesamfunn oppsto på 1560-tallet som en direkte følge av reformasjonen i Transilvania og Polen. I Ungarn og Romania i dag regnes unitarkirkene som nasjonale kirker, og har en felles sammenhengende historie som går tilbake til grunnleggeren Frans David 1568. De første unitarinspirerte kirker i Polen (De polske brødre eller socinianere) døde ut som kirkesamfunn på 1600-tallet.

Unitarisme
HovedgrenLiberal teologi
Grunnlagt1568
GrunnleggerFrans David
Gud

Konseptet Gud
Gud  · Gudsbevis  · Demiurg
Monisme  · Unitarisme  · Dualisme
Treenighet  · Teologi


Typer gudstro
Teisme  · Monoteisme  · Polyteisme
Panteisme  · Panenteisme  · Henoteisme
Deisme  · Pandeisme


Synet på Guds eksistens
Ateisme  · Agnostisisme
Ignostisisme  · Apateisme


Erfaring og praksis
Tro  · Bønn  · Åpenbaring
Mystikk  · Esoterikk


Beslektede temaer
Religion  · Filosofi  · Myte
Metafysikk  · Gnostisisme · Ontologi

Felles for de fleste unitarkirker er at de betrakter treenighetslæren som uforenlig med troen på at Gud er én, derav navnet «unitar» (fra latin: unitas, som betyr «énhet»). Allikevel stilles den enkelte unitar fritt til selv å bestemme sitt forhold til treenighetslæren og andre dogmer. Dette har ført til at det i mange land – og særlig i Tyskland og USA – har vokst fram unitarmenigheter som enten har forlatt kristendommen eller som består av både kristne og ikke-kristne grupperinger. Blant de mest kjente norske unitarer finner vi Hans Tambs Lyche, Kristofer Janson, Herman Haugerud og ekteparet Nina og Edvard Grieg. I Norge er unitarismen i dag representert ved Den norske unitarkirke. (Unitarforbundet) Norske unitarprester med godkjenning fra den transilvanske unitarisme i Ungarn er i dag Knut Heidelberg og Kjell Morten Bråten.

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger