Wikipedia:Kandidatsider/Skatt

Skatt

Den ferske brukeren Carpalim er utdannet økonom, og har på sin brukerside gitt en fin begrunnelse for hvorfor han er her på wp: «Medieoppslagene <om at nowp fikk strykkarakter i økonomi> førte til at jeg valgte å engasjere meg i å forbedre Wikipedia». Slikt liker vi, og dette er den første brede og grundige artikkelen fra ham. Jeg vil gjerne gjenta fra Kandidatsidenes «bruksanvisning»: «Husk at den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på wikipedia, ha noen blindsoner eller særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsytereren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utfra indre motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre wikipedia bedre.». Og med de ordene inviterer jeg dere til å rose, kommentere og forbedre denne artikkelen. Mvh MHaugen 24. mai 2010 kl. 21:08 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 24. mai 2010 kl. 21:08 (CEST)
2. For H@r@ld 24. mai 2010 kl. 22:33 (CEST)
3. For - uten tvil. Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 23:30 (CEST)
4. For – Sandip90 24. mai 2010 kl. 23:41 (CEST)
5. For Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 23:43 (CEST)
6. For Kaitil 25. mai 2010 kl. 17:08 (CEST)
7. For Haakon K 26. mai 2010 kl. 04:55 (CEST) Men synd det ikke står noe om skatter i mitt land.
8. For Ranværing K 26. mai 2010 kl. 13:02 (CEST)
9. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 19:10 (CEST)
10. For Jarvin 6. jun 2010 kl. 09:25 (CEST)

Utmerket

1. For MHaugen 24. mai 2010 kl. 21:08 (CEST)
2. For Imot H@r@ld 24. mai 2010 kl. 22:33 (CEST) (midlertidig) krever fagfellevurdering av flere økonomer
3. For - jeg har vært med og fagfellevurdere og gitt innspill. Tematisk bred. Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 23:30 (CEST)
4. For – Et godt stykke arbeid! Er det noe jeg må pirke på er det de få rødlenkene. Men de bør være mulig å få dekket raskt. Sandip90 24. mai 2010 kl. 23:41 (CEST)
5. For Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 23:43 (CEST)
6. For Erik F 25. mai 2010 kl. 11:21 (CEST). Vi trenger mer slikt solid stoff fra fagfolk.
7. For Kaitil 25. mai 2010 kl. 17:08 (CEST)
8. For Ranværing K 26. mai 2010 kl. 13:02 (CEST)
9. For Har vi forresten et wikiprosjekt for økonomi?--Eisfbnore 31. mai 2010 kl. 09:54 (CEST)
10. For Solbris 3. jun 2010 kl. 00:22 (CEST)
11. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. mvh - Ulf Larsen 4. jun 2010 kl. 00:13 (CEST)
12. For Jarvin 6. jun 2010 kl. 09:26 (CEST)

Kommentarer

En ting som hadde gjort artikkelen mer innbydende var å finne noen flere bilder man kan putte inn. Jeg vet ikke helt hva som kan være relevant, jeg. Finansministre? Penger? Nasjonalbudsjetter? Selvangivelser? Grafer? Økonomer? Filosofer? Slike ting... Har ikke lest den, barre sett over. Mvh 3s 24. mai 2010 kl. 21:31 (CEST)

Grundig og bred artikkel, forbløffende fri for nybegynnerfeil, og det på et fagfelt vi har få virkelig gode artikler utenom noen få kjerneartikler! Enkelte avsnitt var lite internlenket, noe som sikkert vil avsløre mange røde lenker til andre økonomi- og offentlig finanspolitikkemner. Historikkseksjonen var noe eurosentrisk - den vanlige pliktskyldige fakkelstafetten Mesopotamia->Israel->Roma->Europa->USA->Norge - med resten av verden utelatt. På bakgrunn av at (samfunns-)økonomer er herostratisk berømt for uenighet, (oftest ideologiske forskjeller kamuflert som faglig uenighet), burde det være absolutt påkrevet for utmerketstatus at flere økonomer kommer med innspill. Har sendt forespørsel til Bullis og Sjolie2000. Kommer til stemme for UA-status når historieseksjonen er utsnevret. H@r@ld 24. mai 2010 kl. 23:41 (CEST)

Et skikkelig svennestykke av samfunnsøkonomen Capralim. Mvh, Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 23:30 (CEST)

Solid stykke arbeid som jeg ikke føler meg kompetent til vurdere dybden i, men av hva jeg forstår er jeg imponert. Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 23:43 (CEST)

Suverent! Gjerne mer om fradrag, det er så trivelig å lese om. Lurer litt på denne setningen, her mangler vel ordet «innført» eller noe lignende: For å unngå at inntekter som var skattlagt på selskapsnivå også ble skattlagt på personnivå (dobbeltbeskatning), ble godtgjørelsesfradraget for utbytter og RISK-systemet for aksjegevinster.

God og oversiktlig artikkel. To ting som ville vært fint, men som ikke er nødvendig, er oversikt over akademisk teori om beskatning og omtale av norske akademikere som har gjort store bidrag til beskatningsteori. Når det gjelder det første, ville det være på sin plass med en omtale av "pigou-skatter" og av skillet mellom "ramsey-beskatning" og "mirrlees-beskatning". Agnar Sandmo er kjent som en av de fremste bidragsyterne til økonomisk teori om beskatning. Bullis 25. mai 2010 kl. 23:44 (CEST)

Akademisk teori er omtalt i avsnittet om økonomiske retningslinjer. Pigou, Ramsey og Mirrlees er ikke nevnt ved navn, men kulepunkt 1 om effektivitetsfremmende skatter er eksempel på en Pigou-skatt. Kulepunkt 5 og 6 har Ramsey og Diamond&Mirrlees som referanser. En kunne selvsagt utvidet omtalen av akademisk teori for skatter, men dette må avveies mot hensynet til lesbarhet for ikke-økonomer, jf. merknader fra Ulf Larsen og Solbris nedenfor. Jeg er også usikker på om en bør ha noen særskilt omtale av norske økonomer. Artikkelen skal i utgangspunktet være global. I en bredere omtale av skatteteori hører selvsagt Sandmo hjemme, men kanskje ikke her. --Carpalim 3. jun 2010 kl. 11:31 (CEST)

Haakon: skatter i ditt land; Nøtterøy i Vestfold? Finn Bjørklid 26. mai 2010 kl. 20:53 (CEST)

Landet jeg bor i, mente jeg med det (jeg betaler ikke skatt bare til Norge, og det samme gjelder veldig mange andre norsktalende). Det har uansett ikke noe å si for stemmegivinga mi. Haakon K 26. mai 2010 kl. 22:05 (CEST)

Meget bra artikkel og svært gledelig at vi får så faglig solide artikler! Hadde vært fint å fått dekket underartikkelen proveny, det er vel et mye brukt begrep. En annen og mer prinsipiell sak: Artikkelen er ganske lang og deler av den er kanskje litt for krevende for vår generelle artikkel om skatt, hva med å løfte det meste av f.eks avsnittet Partiell modell for ett gode ut i underartikkel? Om en ser på tilsvarende på SNL så er den vesentlig kortere og mer generell. Men dette er absolutt ingen «show-stopper», jeg regner med å stemme for utmerket (med mitt sedvanlige forbehold) så snart jeg har fått lest gjennom hele. mvh - Ulf Larsen 30. mai 2010 kl. 08:47 (CEST)

Denne setningen:

«For å unngå at inntekter som var skattlagt på selskapsnivå også ble skattlagt på personnivå (dobbeltbeskatning), ble godtgjørelsesfradraget for utbytter og RISK-systemet for aksjegevinster.»

-bør kanskje presiseres litt, føye til f.eks innført eller tilsvarende? mvh - Ulf Larsen 30. mai 2010 kl. 13:16 (CEST)

Så vidt jeg kan se er det gjennomgående ikke brukt non-breaking space ved mellomrom prosenttegn og tusenskille, ulempen ved det er at man da kan få det på to ulike linjer. Det er derfor gunstig å bruke nonbreakingspace, som eksemplene her (25 % av 250 000 kroner). mvh - Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 18:01 (CEST)

Det skal være mellomrom før %-tegn, men det er ikke nødvendig å benytte hardt mellomrom, da dette håndteres av programvaren. - 4ing 1. jun 2010 kl. 22:57 (CEST)

Under avsnittet Skatter i Norge er det blant annet beskrevet arveavgift, det som står det er sikkert helt greit, men samtidig savnes det vel en dimensjon når det ved planlegging er mulig å unngå en god del av denne avgiften? I en artikkel i forskning.no sier Erik Gjems-Onstad følgende: «Men vi hører sjelden om arveavgift. Og står det noe om arveavgift, er den lav i forhold til de reelle verdier på det som overføres. Blant skatterådgivere sies det gjerne at arveavgiften rammer dem som dør brått. Da kan man ikke planlegge» mvh - Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 18:14 (CEST)

Muligheten for skatteplanlegging gjelder ikke bare for arveavgiften. Skatteplanlegging gjelder i prinsippet alle skatter. Det er f.eks. mulig å unngå formuesskatt ved å kombinere kjøp av eiendom (lavere skattepliktig verdi enn markedsverdi) med opptak av ny gjeld (full verdsettelse). Tilsvarende kan en redusere drivstoffavgiftene ved å skifte fra bensindrevne kjøretøy til dieseldrevne kjøretøy. Det er også en avveining mellom hva som bør stå i artikkelen om skatt og hva som bør stå i artikkelen om arveavgift. Det er naturlig at omtalen av arveavgiften er vesentlig mer utdypende i sistnevnte artikkel. --Carpalim 3. jun 2010 kl. 09:31 (CEST)

Jeg tviler ikke på at skatteplanlegging kan gjøres for de fleste, kanskje alle skatter, men noen steder er de mer synlige - og kanskje også relevant for mange - og derfor interessant mht å nevnes. Om vi f.eks i omtalen om arveavgift skriver noe i retning av: «arveavgift på større formuer blir i stor grad omgått ved ulike former for skatteplanlegging, et forhold som har vært kritisert og dratt frem som et moment for å avskaffe arveavgiften» - eller noe i den retning (jeg er absolutt ingen skatteekspert) så har vi dekket det jeg tenker på - tilsvarende en linje eller to mht rederiskatten. mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 14:15 (CEST)

Under Særskatteregimer står det at: «Skattesystemet for rederiselskaper bryter med prinsippene som ligger til grunn for den øvrige bedrifts- og kapitalbeskatningen. Det er derfor etablert en rekke vilkår for å avgrense ordningen mot det øvrige skattesystemet.» - hvilket er greit nok, men det burde vel også nevnes at flertallet i Rederiskatteutvalget foreslo å avskaffe alle ordninger for skipsfarten, en kan vel følgelig ha belegg for å hevde at rederinæringen er en subsidiert næring, på linje med f.eks landbruket. mvh - Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 18:36 (CEST)

Du har helt rett i at Rederiskatteutvalget foreslo å avvikle rederiskatteordningen og at dagens rederiskatteordning innebærer en subsidiering av rederinæringen. Spørsmålet er hvor mye som bør stå i den generelle artikkelen om skatt og hva som bør stå i en egen artikkel om rederiskatteordningen. Rederiskatteordningen har som kjent vært gjenstand for betydelig politisk og juridisk debatt de siste årene, med bl.a. domsavsigelse i Høyesterett. Det er derfor naturlig at Wikipedia har en grundig omtale av rederiskatteordningen, men jeg synes ikke det er naturlig å ha en slik omtale i den generelle artikkelen om skatt. Rederiskatteordningen er heller ikke det eneste elementet av subsidiering i skattesystemet. Subsidiering innenfor skattesystemet kalles skatteutgift og er gitt en kortfattet omtale i artikkelen om skatt. --Carpalim 3. jun 2010 kl. 09:56 (CEST)

Avsluttende kommentar: Jeg velger foreløbig å stemme for anbefalt da jeg synes det trengs noe mer for utmerket, dels punktene jeg har nevnt over, dels kanskje noe flere bilder/diagrammer (passende kategori fra Commons her) og dels at det konfliktfylte ved skatt mer kommer frem, til tider synes teksten som en svært saklig utredning fra finansdepartementet. For all del, ikke noe galt ved saklige utredninger, men skal vi fylle vår rolle som leksikon så må vi vise alle relevante sider ved de fenomener vi skriver om og det savner jeg litt i artikkelen, slik den står nå.

Artikkelen er helt grei og holder med god margin til anbefalt, men det er jo lenge siden at Benjamin Franklin skrev at «in this world nothing can be said to be certain, except death and taxes», se Wikiquote og det sier vel litt om hvor negativt ladet skatter og avgifter er for mange, noe av det bør vel fremkomme i teksten. mvh - Ulf Larsen 1. jun 2010 kl. 19:17 (CEST)

Vedrørende det konfliktfylte ved skatter. Det finnes ingen betydelige politiske grupperinger som er prinsippielle motstandere av skatter. Uenigheten kan gå på den enkelte skatteart (skal vi ha formuesskatt eller ikke), men ikke på det generelle spørsmålet om skatt eller ikke skatt. Det er selvsagt uenighet om skattenivå, noe som bl.a. henger sammen med om en ønsker en stor eller liten offentlig sektor, og uenighet om innretningen av skattesystemet. I teksten er det et avsnitt om skattepolitikk hvor de viktigste motsetningene i den skattepolitiske debatten blir beskrevet. Jeg er derfor usikker på hva du mener med at "det sier vel litt om hvor negativt ladet skatter og avgifter er for mange, noe av det bør vel fremkomme i teksten". Det hadde vært fint med en konkretisering. Jeg mener også at en bør være varsom med å fokusere for mye på debatten (eller det konfliktfylte) i en slik artikkel. Da kan det lett bære galt av sted. Til skrekk og advarsel viser jeg til SNLs omtale av dokumentavgift. Denne er full av subjektive påstander og direkte feil. Sammenlikn f.eks. med dokumentavgift. --Carpalim 3. jun 2010 kl. 10:15 (CEST)--Carpalim 3. jun 2010 kl. 11:57 (CEST)

Absolutt enig i at det ikke er betydelige politiske grupper som er prinsipielle motstandere av skatt og avsnittet skattepolitikk gir en grei oversikt over ulike motsetninger, hva jeg savner er mer konkretisering av dette på ulike avsnitt, f.eks på rederiskattregimet. Det blir selvfølgelig en avveining mht hvor lang artikkelen skal være, men helt konkret kunne jeg ønske noe rundt rederiskatt, arveavgift (som jo ihht flere eksperter gir lite og vel stort sett ikke rammer de med penger til å bruke en advokat til å ordne overgangen), formueskatt hvor jo Norge vel står relativt alene - og dels går motsatt vei av andre land. En setning eller to om flat skatt hadde vel også gjort seg under skattepolitikk, i og med at dette har blitt relativt utbredt etter Sovjetunionens fall, Estland var vel blant pionerene her.

Når det gjelder bilder/illustrasjoner så har jeg lagt inn noen, men jeg syns godt vi kan ha noen flere, om du synes de jeg har lagt inn ikke passer, så skift de gjerne ut med noe annet. Til sist vil jeg si at jeg synes artikkelen er veldig bra - så mine kommentarer er ment som et bidrag til å om mulig løfte den ennå et lite hakk! mvh - Ulf Larsen 3. jun 2010 kl. 11:58 (CEST)

Jeg syns denne artikkelen er meget solid og kvalifiserer til UA. 1) Jeg er enig at med Ulflarsen at «artikkelen er ganske lang og deler av den er kanskje litt for krevende for vår generelle artikkel om skatt, hva med å løfte det meste av f.eks avsnittet Partiell modell for ett gode ut i underartikkel?». Men i mostesentning til UL mener jeg at dette faktisk vil være en «show-stopper» eller skremme potensielle lesere fra og lese mer fordi det kommer for mye tung teori som er for spesielt interesserte i begynnelsen av artikkelen, jeg mener det ville vært en styrke for artikkelen om dette hadde kommet i slutten av artikkelen. (Det hjelper selvsagt at det er en snarvei til Skatter i Norge nederst i innledningen, men endrer likevel ikke mitt synspunkt.) Jeg mener det ville styrket artikkelen hvis den var tilpasset det faktum at ulike lesere ønsker ulik grad av informasjon; noen lesere vil bare ha en rask oversikt eller ute etter konkrete opplysninger, andre søker dypere og ønsker grundig bakgrunnsinformasjon. .... 2) Jeg ikke helt komfortabel med at skatt er definert som «ytelser fra private til det offentlige uten konkrete vederlag». Jeg tviler ikke på at dette er lærebok definisjon, men konkrete vederlag syns jeg er upresist. Er ikke veier, sykehus, skoler rimelig konkret ? Vederlag er etter mitt inntrykk oftest brukt som synonym for betaling (penger, for å være mer konkret) for en tjeneste eller vare man har levert/ytet, vederlag forbinder ikke jeg som noe man kan få fra det offentlige. I læreboken Bedriftsskatterett av Arvid Aage Skaar og Tor S Kildal (side15) brukes uttrykket «særskilt motytelse» for konkret vederlag. Personlig syns jeg «direkte motytelse» hadde vært en treffende defininsjon (men skjønner at det ikke er spesielt godt argument!). ....3) I delen om skattesystemet i Norge er det mange satser / beløp som endres hvert år. Om to år vil disse være helt utdatert. Man skulle hatt et godt system for å oppdatere disse tallene. Dette er også relevant problemstilling for flere andre artikler også. Hvordan kan man sørge for å få en pålitelig oppdatering av disse ? Noen av skattene har også ulike beløpsgrenser / innslagspunkt og har for eksempel 2 nivåer nå, men dette kan endre seg, om 5 år er det kanskje 3 nivåer eller en helt annen inndelingsform.Solbris 3. jun 2010 kl. 00:20 (CEST)

1) Dette skal i utgangspunktet være en artikkel om skatt ut fra et globalt perspektiv. Da er det naturlig at de generelle egenskapene ved fenomenet skatt trekkes frem, og ikke det spesifikke ved det norske skattesystemet. Det er naturlig å sammenlikne med en:Tax, de:Steuer og fr:Impôt. Etter mitt syn er det ev. avsnittet om skatter i Norge som burde løftes ut i en egen artikkel. 2) Definisjonen er hentet fra prof. Frederik Zimmers lærebok i skatterett, bortsett fra at han bruker begrepet «kontantbetalinger» og ikke «ytelser». Begrepet «konkrete vederlag» innebærer at det ikke er direkte samsvar mellom hva den enkelte betaler i skatt og hva personen mottar fra staten. Til en privatskole betaler du skolepenger, og den undervisningen du mottar er et konkret vederlag for skolepengene du har betalt. Den offentlige skolen er skattefinansiert, og det er ikke noen direkte sammenheng mellom det du (eller dine foreldre) har betalt i skatt og den undervisningen du mottar. Jeg har imidlertid ingen sterke innvendinger mot dine endringsforslag. 3) Dette er et generelt problem som gjelder over alt hvor opplysninger endrer seg over tid (f.eks. innbyggertall). Vi kan velge å ha en generell omtale hvor slike opplysninger i størst mulig grad utelates. Det vil gjøre Wikipedia mindre relevant. Vi kan ha en generell omtale, men lenke til eksterne sider som vi forventer vil bli oppdatert. Dersom vi skal ha detaljerte opplysninger i Wikipedia, så kan jeg ikke se noen annen løsning enn at vi som bidrar er flinke til å oppdatere slike opplysninger. (Kan noe automatiseres?) Det er også en fordel om det står hvilket år opplysningen gjelder for og at den er kildebelagt. Da blir man lettere oppmerksom på mulige utdaterte opplysninger og de blir enklere å oppdatere. --Carpalim 3. jun 2010 kl. 10:57 (CEST)

Gode kommentarer fra Carpalim og jeg velger å stemme for utmerket. mvh - Ulf Larsen 4. jun 2010 kl. 00:15 (CEST)

Jeg synes artikkelen virker litt for norgessentrisk – seksjonen «Skatter i Norge» kan nok med fordel flyttes ut i en egen artikkel (som jo også kan nomineres her, det virker såpass bra; men jeg har bare skumma igjennom). Jeg tror dette vil kunne styrke både denne artikkelen og dekninga av skatter i Norge. Jon Harald Søby 5. jun 2010 kl. 23:35 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 8. jun 2010 kl. 07:04 (CEST)

---