Wikipedia:Kandidatsider/Torvtak

Torvtak

Dette er et gjennomarbeidet og grundig gjennomgang av en emne fra Bruker:Roedes eget fagområde. Dette er en otvivelaktig AA-artikkel, mens jeg er usikker på hvor lista ligger i fht UA. Og her har jeg en åpenbar og dårlig skjult baktanke: dersom kandidatvurderingen av denne artikkelen blir konstruktiv og god, så kanskje vi klarer å lokke Roede til å skrive flere kandidatartikler. Ordet er fritt! Mvh MHaugen 19. apr 2010 kl. 20:50 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 19. apr 2010 kl. 20:50 (CEST)
2. For Erik F 19. apr 2010 kl. 21:20 (CEST). Se også kommentar.
3. For Kaitil 20. apr 2010 kl. 09:56 (CEST) Bare AA er nesten en formærmelse :-)
4. For Ranværing 20. apr 2010 kl. 22:48 (CEST)
5. For Finn Rindahl 20. apr 2010 kl. 23:18 (CEST)
6. For Haakon K 21. apr 2010 kl. 07:32 (CEST)
7. For Helge Høifødt 22. apr 2010 kl. 17:01 (CEST)
8. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 23. apr 2010 kl. 07:54 (CEST)
9. For - Mr. Hill 23. apr 2010 kl. 12:20 (CEST)
10. For - Utmerket når alle faguttrykkene har fått bedre forklaringer (egne stubber?) Bjørn som tegner 23. apr 2010 kl. 16:23 (CEST)
11. For – Cocu (d) 28. apr 2010 kl. 17:39 (CEST)
12. For – Artikkelen er godt innenfor grensene til AA. Sandip90 29. apr 2010 kl. 23:05 (CEST)

Utmerket

1. Nøytral MHaugen 19. apr 2010 kl. 20:50 (CEST)

1. For Erik F 19. apr 2010 kl. 21:20 (CEST). Se også kommentar.
2. For Kaitil 20. apr 2010 kl. 09:56 (CEST) Ingen tvil, se kommentar.
3. For Ranværing 20. apr 2010 kl. 22:48 (CEST) Svært interessant artikkel
4. ForHelge Høifødt 22. apr 2010 kl. 17:01 (CEST)

1. Imot Finn Rindahl 20. apr 2010 kl. 23:18 (CEST) Som kan endres, se kommentar nedenfor.
2. Imot Petter Bøckman 26. apr 2010 kl. 13:43 (CEST) Artikkelen sjemmet av mange gjentagelser, settninger som begynner med «Men» og upresis disposisjon.
3. Imot Enig med Ulf i at det geografiske omfanget er for snaut. Haakon K 3. mai 2010 kl. 10:15 (CEST)

Kommentarer

Svært god artikkel, som jeg dog ikke har noe grunnlag for å uttale meg om faglig. På grunnlag av referanser og en fyldig litteraturliste, samt det faktum at en fagmann har skrevet det, velger jeg å stemme for AA og UA. Jeg bare lurer på om det ikke ville være naturlig å tilføye artikkelforfatters fornavn ved kreditering under bilder, da artikkelforfatter står frem med fullt navn på sin brukerside? Erik F 19. apr 2010 kl. 21:20 (CEST)

Denne artikkelen er jo blitt helt suverén eterhvert! Når det gjelder vurdering av det faglige har jeg bare litt praktisk erfaring ved legging av torvtak som uvillig håndtlanger for min bygningskyndige og tradisjonsbundnde svigerfar, og bedømt etter det lille jeg fikk med meg av «forelesninger» under arbeidet, ser faginnholdet tilforlatelig ut. Men jeg skal printe ut artikkelen og distribuere den til svigerfar og andre eldre herrer med lang praktisk erfaring, sans for dugnadsarbeid, og – dessverre for nowp – avsky for internett. Det er det vi kaller kvalitetskontroll! Et par røde lenker ordner seg sikkert etter hvert. Siden fagterminologien er ukjent for mange ville stoffet bli mer tilgjengelig om det fantes korte artikler om ord som tro, ås, vindski etc. Kaitil 20. apr 2010 kl. 09:56 (CEST)

Interessant artikkel. Kanskje dette kan lokke forfatteren til å lage en artikkel om hustypen (Umgebindehaus med fletting av treverk) som er så typisk for Oberlausitz? Vel, bare en tanke. Istedetfor den endeløse fokus på tragedier som dette området er befengt med (nazisme, kommunisme, bombingen av Dresden under andre verdenskrig, Napoleonskriger, kriger med Preussen etc, etc.) kan vi tenne et lys istedetfor å forbanne mørket. Da jeg begynte å skrive om Sachsens geografi, fokuserte ironisk nok nyhetene i TV på aktivitetene til en politisk minoritet av såkalte høyre-ekstremister, og bidro til å gi dem mer oppmerksomhet enn de fortjener.

Sachsen har nemlig også en lang kulturhistorie. Men også her kan vi fristes til å fokusere bare på reformasjonen og Martin Luther, «skomakeren fra Görlitz» Jacob Böhme, områdets betydning for skikkelser som Goethe og Schiller, begynnelsen på den tyske arbeiderbevegelsen og andre «store» hendelser.

Sachsen har også en kulturhistorie innenfor porselen og byggeteknikk. Vi synes å glemme hverdagslivets historie midt i alle skrikende nyheter med sensasjoner. Umgebindehaus og byggeteknikk er likevel ikke mitt fagfelt. Ranværing 20. apr 2010 kl. 22:48 (CEST)

Dette er en svært bra artikkel, det var en glede å lese dette. Jeg har selv vært med på å legge torvtak, men lærte mye av artikkelen likevel. Når jeg i denne omgang «bare» stemmer for anbefalt handler det litt om språkflyt, men først og fremst om mangel på referanser - særlig da i forhold til der hvor f.eks. Gjone og Godal siteres (eller parafraseres). Det er også en blanding av Harvard og fotnotereferanser, uten at det er noen stor sak etter min mening. Finn Rindahl 20. apr 2010 kl. 23:18 (CEST)

Sitatene må få referanser, ja. Men det bør jo være lett å få på plass. Haakon K 21. apr 2010 kl. 07:32 (CEST)

Når det gjelder manglende referanser finner man i den engelske versjonen, hvor samme forfatter har vært aktiv, en referanse til en forelesningsserie av Gjone, og det er kanskje der opplysningen om «håndbreddsregelen» er hentet fra? Om det skulle dreie seg om egne forelesningsnotater, kan det godtas som referanse? Dersom fagfolkene begynner å strømme til wp vil det fort bli en problemstilling.

Men språket noe av det bedre jeg har sett på lenge. Det er selvsagt alltid mulig å finne punkter man ikke liker, men selv mener jeg at denne artikkelen er på et slikt nivå at det stort sett vil være snakk om personlige preferanser, og det er alltid best å respektere forfatterne dersom det ser ut til at det ligger et bevisst valg bak godt lesbare formuleringer. Dersom UA'en skal ryke på språket har vi etter min mening hevet lista vel høyt. Kaitil 21. apr 2010 kl. 07:42 (CEST)

Denne artikkeln er en glede å lese også for en bygutt med et rent estetisk forhold til torvtak. Den er vel disponert, stram og har godt språk, eneste en korrekturjævel som meg fant var at både i stedet for og istedenfor er brukt. Uenig i at språkflyten skal være et problem her, den står opplagt til utmerket etter min mening. Omfanget av litteraturreferanser kan økes, men jeg synes ikke det er en vektig innvending. Holmboe (note 2) og Godal og Moldal (note 4) mangler i litteraturlisten? Finnes det et bilde av et hus bygget etter 1980 i by, gjerne med utsnitt av gateløpet slik at man ser hvordan det inngår i byen? Helge Høifødt 22. apr 2010 kl. 17:01 (CEST)

Holder fremdeles på å lese gjennom artikkelen, men for en sølle sjømann virker den bra språkmessig. Hva jeg savner er mer illustrerende bilder av detaljer. Etter bildet av stabburet er det en lang bolk uten bilder, samtidig som det nevnes en rekke saker som jeg ikke har noe begrep om. En 4-5 detaljbilder her, med passende forklarende undertekst ville gitt leserne mye, tror jeg. mvh - Ulf Larsen 22. apr 2010 kl. 17:47 (CEST)

Avsluttende kommentar: Jeg synes dette er en veldig bra artikkel, en av våre beste - og det er interessant å se tilsvarende «kvalitetssikrede» artikkel hos SNL. Når det er sagt så er det et par utfordringer. Artikkelen er benevnt som «Torvtak», men bortsett fra tre bilder fra torvtak i andre land så er det vel strengt tatt «Torvtak i Norge», så enten bør vel artikkelen utvides, eller navnet bør endres, det synes for meg som en utvidelse av geografisk omfang er mest hensiktsmessig. Det andre er at deler av artikkelen, som seksjonen «Torvtak med mineralullisolasjon» og «Torvtak og snølast» synes å være mer veiledning og mindre leksikalsk. I tillegg er da det med referanser og bilder av bygningsdetaljer. En siste detalj som bør på plass er at flere viktige underartikler bør dekkes, som sevje og bedelag.

Gjennomgående synes jeg artikkelen er så bra og så representativ for Wikipedia at jeg er fristet til å stemme for utmerket, men med de punktene jeg har anført over så lander jeg inntil videre på å stemme for anbefalt. mvh - Ulf Larsen 23. apr 2010 kl. 07:24 (CEST)

Da er Bearlag på plass. Bearlag synes mer utbredt enn bedelag. KjellG 23. apr 2010 kl. 16:12 (CEST)

I avsnittet om snølast brukes benevningen kg. Etter min mening bør en bruke kN. kg er ikke et mål for kraft, men for masse. Å bruke kg her blir som "å bruke liter som mål for lengde". KjellG 23. apr 2010 kl. 16:19 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 22. mai 2010 kl. 11:01 (CEST)

---