Jacob Langebek
Jacob Langebek (født 23. januar 1710 i Skjoldborg i Thy, død 16. august 1775 i København) var en dansk gehejmearkivar og historiker som stiftet Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog i 1745. Han redigerte selskapets historiske kildesamling Danske Magazin (6 kvartalsbind, 1745–53).
| Jacob Langebek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. jan. 1710[1][2][3] Skjoldborg[4] | ||
| Død | 16. aug. 1775[1][2][3] (65 år) København[4] | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, historiker, arkivar | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[5] | ||
| Utmerkelser | Pro Meritis (1772)[4] | ||
I 1732 lyktes Langebek å fullføre sine studier som teolog på tross av stor fattigdom. Han ble lagt merke til og fikk støtte fra flere kanter. Frederik Rostgaard ansatte ham som medarbeider på Den Danske Ordbog, mens Hans Gram skaffet ham plass på Det Kongelige Bibliotek og lot ham flytte inn hos seg. Langebek var for sin tid uvanlig kritisk når det gjaldt utøvelse av kildekritikk. Han noterte seg alt han kom over om Danmarks historie, og skrev kildene av med sin tydelige håndskrift og en for samtiden uvanlig nøyaktighet.[6]
Langebek hadde innsamlet mye stoff om norske bergverk, men lite av det kom på trykk. Hans store samlinger om dansk mynthistorie kom aldri for en dag, heller ikke verket hans om segl og monumenter som han hadde lagt mye arbeid ned i. Han hadde hatt problemer med å gjennomføre planene sine, delvis pga helseproblemer, delvis fordi han ofte la sitt eget arbeid til side for å hjelpe og veilede andre.
I 1770 ble Langebek etatsråd. Da Johann Friedrich Struensee innførte trykkefrihet, utga Langebek tre anonyme nidvers mot Struensee: Nye Prøve af Skrive-Frihed, Tanker over Jule-Aftens Feyde 1771 og Frimodige tanker over Den saa uventede som store Hevnens Dag, den 17de Januarii 1772. Likevel jublet han over Struensees fall i januar 1772 ved gjenutgi versene under tittelen Trende Skalde-Digte til Oplysning i vore Tiders Historie, som er mer givende som tidsbilde enn som poesi. Johan Herman Wessel gjorde narr av Langebeks diktning[7] med linjene
Langebek havnet i konflikt med hoffpresten Erik Pontoppidan fordi han hadde rettet diverse småfeil i Pontoppidans danske kirkehistorie, Annales ecclesia Danicæ. Ett sted hadde han kommet med skarp kritikk over slik mangel på nøyaktighet. Pontoppidan tok seg nær av dette og skrev et anonymt «Brev angaaende den Dristighed, med hvilken A. Huitfeldt og andre Historieskrivere korrigeres af det Danske Mag.s Forfattere». På selskapets vegne tilbakeviste Langebek dette med knusende virkning. Nå gikk Pontoppidan til Christian 6. og beklaget seg over å være dypt ærekrenket med krav på oppreisning. Langebek på sin side fremmet en tilsvarende klage til kongen, der han som oppreisning for seg selv og selskapet søkte om en professorstilling ved Københavns Universitet, men uten plikt til å forelese, mot at han - i tillegg til Danske Magazin - årlig utga et skrift om dansk språk og historie. Kongen fant denne holdningen «meget impertinent», og kalte ham i stedet inn for å gi Pontoppidan en unnskyldning. Langebek måtte bøye seg for dette, men folkemeningen var på hans side, og kong Christian 6. sørget for at saken ikke fikk ubehagelige følger for noen av partene. Begge la saken bak seg, og Langebek skrev et vakkert minneord over kong Christian 6. etter kongens død i 1746.[9]
I 1753 fikk Langebek Fredrik 5.s understøttelse til en studiereise til Sverige, Finland, Polen, Russland og Livland. Der oppsøkte han kilder til dansk historie og kom hjem med rundt 4.000 avskrifter til arkivene. Langebek ble i 1772 tildelt «medaljen pro meritis», innstiftet i 1771.[10] Han er gravlagt i domkirken i København, men gravstedet ble rasert da kirken brant under Københavns bombardement i 1807.[11]
En samling av brevene hans ble utgitt i 1895.[12]
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Jacob_Langebek[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, besøkt 18. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon-ID Jacob_Langebek, besøkt 4. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.danskeselskab.dk, besøkt 22. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Jacob Langebek», Salmonsens
- ^ Harald Langberg: Den store satire, Gyldendal, 1973, s. 46-48.
- ^ [https://tekster.kb.dk/text/adl-texts-wesselhhl-root Wessels samlede dikt (s. 209)
- ^ «Jacob Langebek», Dansk biografisk Lexikon
- ^ Stevnsborg, Lars: «fortjenstmedaljer» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 26. april 2023 fra [1]
- ^ Langebeks gravsted, Gravsted.dk
- ^ Katalog over danske brev