Åpne hovedmenyen
Vignetten som ble benyttet i hvert bind av Danske Magazin. Her versjonen fra 1823 laget av H.G.F. Holm. Den ble benyttet frem til 1886 og igjen fra 2004.

Danske Magazin er det eldste eksisterende danske tidsskrift. Det kommer ut med ujevne mellomrom og har siden januar 1745 vært utgitt av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog. Innholdet er hovedsakelig kilder til dansk historie forsynt med noter og kommentarer, men til tider dreier det seg også om kildenære artikler.

I begynnelsen kom tidsskriftet ut jevnlig, men etter at 6. bind var kommet ut i 1752 gikk det 32 år før utgivelsen ble tatt opp igjen under Henrik Hielmstjernes ledelse, assistert av Bolle Willum Luxdorph. Tittelen ble da Nye Danske Magazin og utgivelsen av 1. bind strakte seg fra 1784 til 1796. I det store og hele var utgivelsen svært uregelmessig. 2. bind kom i 1806, 3. bind i 1810, 4. bind i 1823, 5. bind i 1827 og 6. bind i 1836. Etter dette oppga man det nye navnet og vendte tilbake til Danske Magazin og kalte de nye utgivelsene 3. serie. Nye Danske Magazin betegnes derfor ofte som 2. serie i dag. Med 3. serie begynte utgivelsene å bli mer regelmessige.

Danske Magazin i skjønnlitteraturenRediger

I to tilfeller nevnes Danske Magazin i dansk skjønnlitteratur. Første gang er hos N.F.S. Grundtvig i diktet Udby Have fra 1811, hvor han forteller om feriene fra oppholdet i Tyregod præstegård:

 Faldt det dig da ei paa Sinde,

At jeg paa den vilde Hede
Havde vandt mig til det Brede?
Det paa Alt sig mærke lod,
Allerbedst dengang jeg stod
Graadig for et Pulterskrin:
For det danske Magasin.
Alt jeg slugde, som der laa:
Præst Johan og Tyge Brahe,
Gamle Skøder ovenpaa,
Dronning Dorthe, Tage Thott,
Messedøden, Stort og Smaat!
Tærskersult og Tærskermave
Man til slig en Kost maa have,

Den endda fordøies seent.
 

Neste gang det nevnes er i 1848 da H.C. Andersen lar friskomaker Hansen i Nellikegade lese høyt fra Danske Magazin i romanen De to Baronesser :

 Denne Aften var der ingen Comedie, og Hansen læste høit i dansk Magasin, læste om Mester Brockmann, Kong Christian den Andens Secretair, der i sin Ungdom havde studeret i Tydskland og blev der Magister, eller, som han kaldtes, Mester. 
– Fra Tredie Deel, III: Skomagerens Kjælder

Det stykket Andersen lar Hansen lese høyt er fra i 1. serie, bind 6 fra 1752.

Danske Magazins serierRediger

Hver serie består av seks bind og hvert bind er gitt ut som hefter. Av den nåværende 9. serien er det kommet ut 1 bind i fire hefter frem til og med 2004. Nyeste utgave av bladet kom ut i 2008.

VignettenRediger

 
Vignetten i Magnus Petersens versjon fra 1889

Hvert bind av Danske Magazin har fra starten av vært forsynt med en vignett, som opp gjennom tidene har gjennomgått mindre forandringer. Det grunnliggende utseendet har imidlertid alltid vært det samme. Det sentrale motivet er en akssamling på en avhøstet mark, en etterhøst. I forgrunnen sitter en person i skyggen og ser på. Rundt motivet er det anbrakt forskjellige gjenstander som hentyder til selskapets samlinger, som i de første årene var en sentral del av selskapets virksomhet: bøker, dokumenter med hengende segl, mynter og medaljer. På et enkelt dokument ses ordene «Spici legium» som antakelig skal leses som ordet spicilegium delt på to linjer, noe som også antydes av at ordet legium er rykket inn på andre linje. Spicilegium (av latin spica, aks, og legere, samle) ble ofte brukt i eldre boktitler i betydningen akssamling, etterhøst eller utvalg. Det har derfor vært naturlig å forsyne vignetten med nettopp disse ordene. Det må imidlertid tilføyes at Anders Monrad Møller i sin lille avhandling om vignetten skriver at «Spici legium» skal oversettes som aksbukett; resultatet av en etterhøst. Øverst er det anbrakt et bånd med teksten «TIL FLERES NYTTE» og nederst ses et hode.

I første bind av Danske Magazin la selskapets forstander, Jacob Langebek, ut vignetten. Den virksomheten som selskapet ga seg i kast med, var en etterhøst som nok kunne gi gode resultater, men som ikke var noe å regne mot den egentlige høsten som hadde inntruffet tidligere ved både gode og onde «høstere». Til de gode av disse hørte samlere som Arild Huitfeldt som hadde reddet mange gamle dokumenter ved å få dem trykket og til de onde er det nærliggende at Langebek har regnet Københavns brann i 1728 da universitetsbiblioteket med alle sine skatter gikk tapt. Med Langebeks egne ord:

 Vi samle de faa Ax, som Høsterne have levnet os, vi taale ikke, at de skal blive liggende for ondt Veir og Forraadnelse, vi optage dem til fleres Nytte, til Nytte for os og vore Brødre, til Nytte for vore Landsmænd og Fremmede, til Nytte for denne og den tilkommende Slegt. 
– Jacob Langebek

Den opprinnelige vignetten ble vedtatt på et møte i selskapet 5. mars 1745, hvor Jacob Langebek fremla den som tegning. Den ble utført av kobberstikkeren Odvardt Helmoldt von Lode (ca. 1726 – 1757) og ble benyttet på 1. serie. Det siste bindet i denne serien ble utgitt i 1752 og det første bind i 2. serie var først klar i 1794. På det tidspunktet var det opprinnelige kobberstikket ikke lenger til rådighet og derfor laget kobberstikkeren Andreas Flint (17671824) et nytt. I forhold til det opprinnelige foretok han noen mindre endringer. For eksempel hadde det opprinnelige stikket en høstvogn i bakgrunnen som ikke kom med i 1794. Formatet på vignetten ble også et par millimeter mindre i høyden og en halv centimeter mindre i bredden.

Det nye stikket ble brukt i de tre bindene som kom ut frem til 1810. Det neste bindet lå ferdig først i 1823 og tilsynelatende hadde man nå igjen mistet stikket. Et nytt stikk ble bestilt hos H.G.F. Holm (18031861, som igjen foretok en rekke mindre endringer. På mange måter kom vignettens utseende nå nærmere det opprinnelige, men høstvognen manglet stadig. Det ble lagt til skygger både på hovedmotivet og på båndet over.

Holms stikk ble benyttet på den resterende delen av 2. serie samt 3. og 4. Så var det slitt ut. Trykketeknisk hadde man nå også andre muligheter enn kobberstikk som etterlot seg en trykkrand og en lettere smussaktig firkant rundt vignetten (Holms kobberplate kan derfor enkelt måles til å ha vært 10x8 centimeter). Magnus Petersen (18271917) utførte en «chemitypie» som kunne brukes som klisje. Utseendet ble i større grad som den opprinnelige vignetten – høstvognen dukket opp igjen – men i mindre detaljer er det også avvik.

Petersens klisje ble benyttet i perioden 18891995; fra 1943 også i alle andre publikasjoner fra selskapet. Den eneste lille forandring var at det fra 7. series 4. bind (1948) ble lagt til to tekster; «Facs. efter O.H.Lode» og «Chem. af M.Petersen» med speilskrift under. Da første bind av 9. serie endte i 2004 valgte selskapet å gå tilbake til Holms versjon.

LitteraturRediger

  • E.C. Werlauff: Det kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog, i dets første Aarhundrede, København 1847
  • Bjørn Kornerup: Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie 1745-1945, København 1945
  • Erik Nørr: "Det kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie 1945-2005 – forstanderskab og medlemmer" i Danske Magazin, 9. række, 1. bind, 4. hæfte (2004), s. 669-686
  • Anders Monrad Møller: "Efterhøst til fleres nytte – om en vignet gennem 250 år" i Danske Magazin 9. række, 1. bind, 1. hæfte (1997), s. 1-8
  • Luxdorphs Dagbøger, Bind II, side XXVI, København, 1930

Eksterne lenkerRediger