N.F.S. Grundtvig

dansk poet

Nikolai Frederik Severin Grundtvig, best kjent som N.F.S. Grundtvig, (født 8. september 1783, død 2. september 1872) var en dansk prest, forfatter, filosof, historiker, salmedikter, folkeopplyser og politiker.

Nikolai Frederik Severin Grundtvig
N-f-s-grundtvig-portræt.jpg
Maleri av N.F.S. Grundtvig i Den Hirschsprungske Samling i København
Født8. sep. 1783[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
UdbyRediger på Wikidata
Død2. sep. 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
København[5][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Embete FolketingsmedlemRediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Ektefelle Elisabeth Christina Margrethe Blicher, Marie Toft, Asta GrundtvigRediger på Wikidata
Søsken Otto GrundtvigRediger på Wikidata
Barn Svend Grundtvig, Johan Grundtvig, Asta Marie Elisabeth Frijs GrundtvigRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Han er en av de mest betydningsfulle personer i dansk historie, og for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. I Norge er han særlig kjent som salmedikter og som mannen bak folkehøgskolen.[14]

FolkehøgskolebevegelsenRediger

Folkehøgskolen er på mange måter Skandinavias bidrag til verdenspedagogikken. Grundtvig selv kalles ofte for «Folkehøgskolens far» (særlig i folkehøgskolebevegelsen), selv om han selv ikke grunnla noen skoler. Men han stod bak det tankegods som skolene ble etablert med som grunnlag. Den første folkehøgskolen ble etablert i Danmark i 1844, 20 år senere i Norge. I dag er det 80 folkehøgskoler i Danmark, like mange i Norge og 150 i Sverige.

Grundtvigs idé var en skole for livet, annerledes fra datidens latinskole. Han mente at menneskene skulle opplyses og var motstander av samtidens kirkefilosofi om at mennesket skulle ledes inn i lyset. Han mente at opplysning i seg selv var noe annet enn oppdragelse.

Han mente at den nye skolen ikke skulle påtvinge folk flest de ledende klassers kultur og synspunkter. Han mente at samtaler var det viktigste, at kommunikasjonen mellom lærer og elev skulle være levende. Læreren vet mer enn eleven, men når det gjelder viten om det som er viktig for et menneskeliv, er elev og lærer likestilte.

Grundtvig utarbeidet en plan for opprettelse av et skolesystem som skulle bestå av to adskilte institusjoner: Folkehøgskole og universitet. Bærebjelken for de to institusjonene skulle være henholdsvis Folket og Mænneskeslægten. Folkehøgskolen skulle ha Høyskolen i Sorø som modell, mens Universitetet i Göteborg skulle være modell for universitetene.

Grundtvigbevegelsen i NorgeRediger

Enkelte norske lærere og folkeopplysere gikk på seminar i Danmark og tok med seg Grundtvigs ideer til Norge.

Ole Vig kom i kontakt med Grundtvigbevegelsen i Trøndelag. Sommeren 1851 fikk Ole Vig mulighet til å komme til Sorø Akademi i Danmark, hvor han møtte Grundtvig. Senere reiste han rundt i norske bygder og talte om hans ideer, og han var med på å starte folkehøgskolebevegelsen.

Grundtvigs tanker preget åndslivet i Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Spesielt var Venstre pådriver for disse frilynte og folkelige ideene.

KulturkanonenRediger

«De levendes Land» er tatt opp i den danske kulturkanonens lyrikkantologi.[15]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/N-F-S-Grundtvig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Nicolai Frederik Severin Grundtvig, Proleksis enciklopedija ID 24705[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Грундтвиг Николай Фредерик Северин, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ WorldAtlas, «Denmark famous native sons and daughters»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.oecd.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ besøkt 8. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ search.ebscohost.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Hvem var Clara? 1-3, ojs.statsbiblioteket.dk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Reflections on Some Scandinavian Values and Experiences», tittel for videre verk Baltic Worlds, utgitt 8. august 2013[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Klepp, Olbjørn (28. juni 2018). «folkehøyskole». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 20. januar 2020. 
  15. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 132–133. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Eksterne lenkerRediger

  Wikikilden: Nikolai Frederik Severin Grundtvig – originaltekster av og om forfatteren