Norsk utdanningshistorie
Norsk utdanningshistorie fulgte etter europeisk utdanningshistorie, og da spesielt dansk utdanningshistorie.
Fra middelalderen til tidlig moderne tid rediger
De første skoler i Norge ble opprettet under kardinal Nikolas Brekespears rundreise i Norge 1152–1153. Det ble da etablert katedralskoler for prester i Trondheim, Oslo, Bergen og Hamar.
Etter en kirkeordinans i 1539 ble katedralskolene omdannet til latinskoler. Skolegang var fortsatt kun for de utvalgte, dvs. bare gutter av overklassen, ikke for almuen. De som hadde mulighet, sendte gjerne barna til skoler i utlandet, ofte til skoler drevet av jesuittene. Etter at reformasjonen var innført i Norge, var ikke dette populært blant myndighetene, fordi mange av de unge mennene som ble utdannet ved slike skoler, ble katolikker og arbeidet for motreformasjon i Norge og Norden, for eksempel Christoffer Hjort og Laurids Nielsen. På begynnelsen av 1600-tallet ble det utstedt forbud mot at menn med jesuittisk utdannelse fikk embeter i kirken eller skolen. I 1607 kom en ny norsk kirkeordinans, som slo fast at skolen skulle lære opp barna i den rette tro, og gjør dem til flittige og rettskafne mennesker. På denne måten skulle skolen disiplinere allmuen.[1]
Den første loven om skoler på landet kom i 1827 og viste til prinsippet om pliktig skolegang fra 1739. I tillegg til kristendomskunnskap, skriving og regning var geografi og historie på vei inn blant skolefagene. En undersøkelse 1830-tallet kartla at 80-90 % av barna fikk skolegang, men under halvparten lærte å lese skikkelig, mens enda færre lærte å skrive og regne. Byskoleloven fra 1848 reiste krav om to undervisningsdager på seks timer i uken. Øvre grense for elevtallet i en skoleklasse ble satt til 60. Kvinnelige lærere var tillatt. I byene ble offentlige skoler, allmueskoler, kalt «fattigskoler», fordi skoler og fattigvesen ble finansiert av samme kassen. Folk med bedre råd sørget for å sende barna sine på privatskole.[2]
1700-tallet rediger
Norsk utdanningshistorie frem til 1814 var parallell med den danske. Selv om det på denne tiden knapt fantes utdanningssystemer, så ble utdanning fra det 18. århundre mer vanlig i Norge. Skolemesteren reiste fra gård til gård i omgangsskoler, og presten fungerte også som lærer.
- 1739 – Norge fikk sin første skolelov med fagene kristendom, lesing, skriving og regning.[3] Dette var en del av statspietismens organisering av den religiøse stat.[4]
- 1750 – Det er ca 800 lærere i Norge.[5]
- 1757 – Bergseminaret etableres på Kongsberg som en av de første høyere tekniske skoler i Europa.
- 1784 – Blaafarveværket på Modum oppretter skoler på Skuteruflata og Nymoen for gruvearbeidernes barn.
- 1800 – Det er ca 1 500 lærere i Norge.[5]
1814 - 1889 rediger
Utover på 1800-tallet vokste det i Norge frem en demokratisk og folkelig ånd. Herder var en dominerende skikkelse i europeisk ideliv som preget kulturen også i Norge langt utover 1800-tallet. Likevel fant kulturlivet sin egen retning i Norge.
- 1824 – Det første offentlige lærerseminar i Norge. Fremdeles var presten eller klokkeren/kirkesangeren også lærer de fleste steder, men lærerstanden vokste og fikk etterhvert bedre vilkår.
- 1827 – Den første Lov om almueskoler på landet. Det ble stilt krav om faste skoler ved «ethvert Bergværk og ved andre Værker eller Brug, som have 30 faste Arbeidere og derover». For øvrig var omgangsskolen den vanlige ordning. Hans Nielsen Hauge.
- 1848 – Lov om Almueskolevæsenet i Kiøbstæderne.
- 1851 – Selskabet for Folkeoplysningens Fremme med Hartvig Nissen.
- 1850-årene – Ole Vig driver folkeopplysning i Norge. Grundtvig var sentral for norsk åndsliv.
- 1860 – Ny Lov om almueskolevæsenet paa landet – Fastskoleloven – den første store reformloven om skolen etter 1814. Faste skoler ble nå den regulære ordningen.Det store hamskiftet gav skolen et løft.[6][7][8] Christopher Bruun fortsatte arbeidet etter Ole Vig.
- 1864 – Norges første folkehøgskole ble opprettet.
- 1869 – Lov om offentlige skoler. Norge får 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. Med teologiprofessor Gisle Johnson fikk haugianerne ny fremgang og grundtvigbevegelsen ble svekket i Norge.
- 1875 – Amtsskoler opprettet ved Nils Herzberg. Skolen løsrives fra nå av gradvis fra kirken med støtte fra Venstre, og det skapes tanker om enhetsskole. Folkeligheten i de offentlige institusjoner og i alle lag av folket særpreger Norge i forhold til Europa. Johan Sverdrup danner venstreregjering i 1884 som innførte parlamentarisme.
- 1878 – Stortinget vedtar lov om middelskoleeksamen for jenter, etter et forslag fra Nissens Pikeskoles bestyrere B.C. Pauss, J.C. Keyser og Einar Lyche året før; det første middelskolekurset for jenter starter ved Nissens Pikeskole med Cecilie Thoresen og Anna Bugge blant elevene[9]
1889 - 1936 rediger
I Norge var kirke, skole og målsaken viktige politiske spørsmål der venstre- og høyresiden sto steilt mot hverandre. Ved innføring av statskirke ble skolen sekularisert. Mål om folkedannelse skulle nås ved nye skolelover og skoler på bygdene.
- 1882 – Stortinget vedtar lov om kvinners adgang til examen artium og dermed universitetsstudier, etter forslag fra Hagbart Berner
- 1889 – Folkeskolelovene (Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne og Lov om Folkeskolen paa Landet) skulle åpne muligheten for alle til høyere utdannelse. Jacob Aall Bonnevie var Kirke- og undervisningsminister fra 1889 til 1891.
- 1890 – Den første normalplanen for folkeskolen.
- 1893 – Den første kristelige ungdomsskolen ble etablert[10]
- 1896 – Gymnasloven
- 1910 – Volda gymnas ble etablert som det første gymnaset på landsbygda i Norge.
- 1913 – Kristelig Gymnasium grunnlagt.
- 1916 – Voss landsgymnas ble etablert som det første landsgymnas i Norge.[11]
- 1922 – Normalplan for landsfolkeskolen
- 1925 – Normalplan for byfolkeskolen
- 1930-tallet – Erling Kristvik ved Volda lærarhøgskule og Anna Sethne ved Sagene skole var fremtredende pedagoger. Reformpedagogiske eksperimenter. Dewey-inspirert progressivisme og Buhler-inspirert egenaktivitet.
- 1933 – Volda Handelsskule ble etablert som den første av sitt slag utenom byene.
1936 - 1994 rediger
Statlige bevilgninger til skolene gjorde ord til handling, slik at elevtallet og antall undervisningstimer økte og lærerne ble godt skolerte. Dette innledet gullalderen i skolehistorien bare avbrutt av annen verdenskrig. Behov for kunnskap og teknologi i samfunnet og motkultur i forhold til den dansk/norske bytradisjon gav inspirasjon til å ta utdanning.
- 1936 – Folkeskolelovene av 1936. Enhetsskole.
- 1939 – Normalplanene av 1939 med fokus på arbeidsskole-prinsippet.
- 1940 – 1945 – Krigen var et tilbakeslag for skoleutviklingen.
- 1949 – Lov om folkehøgskoler[10]. Frilynte folkehøgskoler, fylkesskoler (amtsskoler) og kristelige ungdomsskoler samlet under ett lovverk.
- 1959 – Folkeskolelovene av 1959. Obligatorisk 7-årig skolegang.
- 1960 – Læreplan for forsøk med 9-årig skole.
- 1969 – Lov om grunnskolen. Pliktig skolegang utvidet til 9 år.
- 1973 – Undervisningen reduseres til fem dager i uka, lørdagsskole opphører.
- 1974 – Mønsterplanen av 1974 (M74).
- 1987 – Mønsterplanen av 1987 (M87). Her ble det lagt stor vekt på skolens verdiforankring.
1994 - rediger
Satsing på utdanning med økende bevilgninger og vilje til reform av skolen slik som i Danmark, der Haarder hadde vært utdanningsminister. Større krav til studiekompetanse.[12][13]
- 1994 – Reform i videregående opplæring – Reform 94: Lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Målstyring. Gudmund Hernes tiltrådte som utdanningsminister.
- 1997 – Reform 97 og ny læreplan. Grunnskolen ble nå 10-årig.
- 1998 – Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa opplæringslova er en lov som omhandler rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge.
- 2006 – Kunnskapsløftet blir innført med nye læreplaner for grunnskolen og den videregående skole. Styrking av basisfagene norsk, matematikk, engelsk.[trenger referanse]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: «Skolen i det lutherske Norge». Hentet 6. des. 2016.
- ^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 195), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
- ^ Forordning om skolene på landet i Norge 1739
- ^ Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi
- ^ a b Kort skolehistorie i Norge fram til ca 1900
- ^ Dokka, Hans-Jørgen (1967) Fra allmueskole til folkeskole. Studier i den norske folkeskolens historie i det 19. hundreåret. – Universitetsforlaget, Bergen.
- ^ Dokka, Hans-Jørgen (1988) En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole – folkeskole – grunnskole 1739-1989. – NKS-Forlaget, Oslo
- ^ J. J. Helgheim: Allmugeskolen paa bygdene. Oslo. 1980.
- ^ Kvindelige studenters jubilæumsskrift. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. 1907.
- ^ a b Klepp, Olbjørn (28. juni 2018). «Folkehøyskole». Store norske leksikon. Besøkt 31. oktober 2020.
- ^ Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset. Samlaget 2007. ISBN 978 82 521 7138 9
- ^ Tønnesen, Liv Kari B. (2004) Norsk utdanningshistorie: en innføring med fokus på grunnskolens utvikling. – Fagbokforlaget, Oslo.
- ^ Bjørndal, Ivar: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok. 2005.
Eksterne lenker rediger
- Stiftelsen «SKOLEN – årbok for norsk utdanningshistorie»
- Artikkel i Store norske leksikon
- Skolen i det lutherske Norge, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Å danne en allmue, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Læreren som hyrde, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Hva slags skole skulle landet ha?, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Utdanningseksplosjonen, artikkel hos Norgeshistorie.no