Frederik Rostgaard

Frederik Rostgaard (født 8. november 1671 på Herregaarden Krogerup i Nordsjælland, død 25. april 1745) var en dansk gehejmearkivar, høyesterettsjustitiarius, oversetter, språkviter og salmedikter.[3]

Frederik Rostgaard
Frederik rostgaard.jpg
Fredrik Rostgaard fra Illustreret Dansk Litteraturhistorie, 1886
Født8. november 1671[1]Rediger på Wikidata
KrogerupRediger på Wikidata
Død25. april 1745[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
KrogerupRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, arkivar, lyriker, historiker, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Rostgaard ble foreldreløs som fjortenåring, men arvet en stor formue og hadde råd til utdannelse. Han studerte på universitetet i København, og dro så på en niårig språkreise i Europa, der han studerte blant annet arabisk, tysk, engelsk og gresk.

KarriereRediger

Rostgaard kom etterhvert tilbake til Danmark, hvor han ble adlet i 1702 og utnevnt til gehejmearkivar i 1703. Han fikk stadig flere verv, og sete i Høyesterett, før han i 1712 ble direktør for Vestindisk-guineisk Kompagni og i 1714 kom i styrelsen for brannvesenet og vannverkene i København. Samtidig fikk han også høyere og høyere posisjoner i de mest innflytelsesrike organene, og var justisråd, etatsråd og justitiarius før han i 1721 ble oversekretær for Danske Kancelli, et embede som var landets tredje viktigste.

Han ble imidlertid innblandet i en bestikkelseskandale og måtte frasi seg embedene sine og forlate byen. I 1727 fikk han tillatelse til å komme tilbake til hovedstaden av Anna Sophie Reventlow som ikke bare var dronning, men også halvsøster til Rostgaards kone. Etter en kort retur i embedsverket trakk han seg så tilbake med en god pensjon for å jobbe med litteratur.

Han gjorde omfattende språkarbeider, og blant disse var det også oversettelser av salmer. Han gav ut flere samlinger med oversatte salmer, og finnes i dag representert med fire oversettelser i Den Danske Salmebog, like mange i Norsk Salmebok og to i Norsk salmebok 2013. Hans superexlibris kjennes blant andre fra Det Kongelige Biblioteks samlinger.

Han var eier av øyene Sejerø[4] og Anholt. Det var som Anholts eier Rostgaard protesterte mot Holbergs Peder Paars med skildringen av Anholts innbyggere som vrakplyndrere, nedsunket i den svarteste overtro. Rostgaard klaget inn Holberg til kongen med krav om at skriftet skulle brennes av bøddelen. Kongen besluttet likevel at Peder Paars - selv om det «hellere kunde være bleven udeladt end skreven» - kunne godtas, ettersom det dreide seg om «fingeret Skiemt» (= fiktiv skjemt). [5]

Rostgaards våpenbokRediger

Rostgaard fikk samlet inn og tegnet av 211 våpenskjold fra norske personer og slekter. Manuskriptet med våpnene utgjør en våpenbok og befinner seg i «Uldalls samling nr. 479», Det Kongelige Bibliotek, København. Manuskriptets tittel er: Friderich Rostgaards Vaabenbog O: Det er, En Samling af Danske og Norske Vaabener, som en Student ved navn Ole Nysted, ellers af gemene Mand kaldet Döve Ole, haver malet i de Aar 1687 og 1688 paa Frid. Rostgaards bekostning.[6]. Våpnene er i farger, de er stort sett fra middelalderen og de er nummerert. På egne tekstsider står våpeninnehavernes navn og hvor våpenopplysningene er hentet fra.

ReferanserRediger

  1. ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 3512, besøkt 3. desember 2020
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 135369616
  3. ^ Rostgaard, Frederik Dansk biografisk Lexikon
  4. ^ http://www.sejero.dk/kirken
  5. ^ Det komiske helteepos Peder Paars | Gyldendal - Den Store Danske
  6. ^ Våpenbokens navneliste finnes på Tore Vigerusts nettsted: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. februar 2015. Besøkt 15. februar 2015. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne litteraturrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.