Johan Herman Wessel

norsk poet
Johan Herman Wessel
Johan Herman Wessel.jpg
Født6. oktober 1742[1][2][3]Rediger på Wikidata
VestbyRediger på Wikidata
Død29. desember 1785[1][2][3]Rediger på Wikidata (43 år)
KøbenhavnRediger på Wikidata
Søsken Caspar Wessel, Ole Christopher WesselRediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, dramatiker, skribent, oversetterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkDansk[4]
IMDbIMDb

Johan Herman Wessel (født 6. oktober 1742 i Vestby i Akershus, død 29. desember 1785[5] i København) var en norsk dikter og forfatter, og en av de viktigste litterære skikkelsene i Danmark-Norge i opplysningstiden. Sentralt i forfatterskapet står komedien Kiærlighet uden Strømper og Comiske Fortællinger, vitser og anekdoter i verseform.

BiografiRediger

Johan Herman Wessel var prestesønn og vokste opp i Wesselstuen i Vestby, i en søskenflokk på tretten,[6] blant dem Caspar Wessel (1745–1818) som ble landmåler og matematiker, og juristen Ole Christopher Wessel (1744–94). Faren var brorsønn av Peter Wessel, se Wessel (slekt). De tre brødrene startet i 1757Christiania katedralskole og i 1761 bar det videre til Københavns Universitet for å studere. I motsetning til brødrene tok ikke Wessel noen embedseksamen, bare en lavere filosofisk eksamen. I stedet lærte han seg moderne språk – fransk, engelsk, italiensk og spansk. Han var et fast og velkomment innslag i Det Norske Selskab som møttes i madam Juels kaffehus. Som det eneste av medlemmene flyttet han aldri hjem til Norge, [7] men levde som litterat og privatlærer. Han redigerte vittighetsbladet Votre Serviteur otiosis som kom ut med 54 nummer. De første var svært etterspurte, med fortellinger på vers som Hundemordet og Smeden og bageren. Men etter hvert gikk Wessel tom for idéer.[8]

Det Norske SelskabRediger

 
Byste av Wessel, Wessels plass i Oslo.

Wessel var med på å stifte Det Norske Selskab i 1772, og ble en sentral person i selskapet. Det Norske Selskab var en ansamling festglade norske studenter i København, som holdt til på Madam Juels Kaffehus i Læderstræde.[9] Der samlet de seg og hyllet hjemlandet i feststemte taler, vitser og sanger. Mange av medlemmene dro etter hvert hjem til Norge, men Johan Herman Wessel fikk aldri hjemlengsel.[10]

EkteskapRediger

Wessels ferdigheter i fransk skaffet ham hans livs eneste faste stilling, da han i 1779 ble ansatt ved Det Kongelige Teater som oversetter av franske syngespill. Med en fast gasje på 100 rigsdaler, samt en mindre stykkpris for hvert oversatt stykke, oppnådde han en viss økonomisk trygghet. Hans tiltaksløshet skyldtes langtfra bare dovenskap. Hele livet var han plaget med tannverk og en ondartet betennelse i ansiktet. Midt på 1770-tallet var han også sengeliggende med alvorlig sykdom i halvannet år.[11]

 
Dobbeltmonumentet over Johannes Ewald og Wessel, København.

I 1780 giftet Wessel seg med Anna Catharina Bukier, datter av justisråd i Christiania Thomas Bukier og Karen Sophie Riis.[12] Hans kone fikk det ikke lett med drikkingen hans og hyppige fravær fra hjemmet. Dette verset har hun skrevet:

En mann og kone er vel ett -
men dog det ikke er så hett
når først man bliver gift tilsammen.
Det vet jeg selv, det vet madammen.

I 1781 kom Wessels eneste barn, sønnen Jonas, til verden. Selv næret han mistanke om at sønnen ikke var hans - ettersom gutten hadde blå øyne, mens begge foreldrene hadde brune. Derfor skrev han:

Gid i mange glade dage
du den søte fryd må smage
å se Jonas om deg gå.
Men hvis du vil med flere
våre værelser møblere,
ydmygst dog jeg bede må:
Øynene ei blive blå![13]

GravstedetRediger

Julen 1785 ble Wessel sengeliggende med nervefeber, og døde svekket av mange års fattigdom og sykdomsplager. Samtlige medlemmer av Det Norske Selskab møtte da han ble gravlagt på Trinitatis kirkegård 6. januar 1786. De betalte begravelsen, men gravstedet forfalt etter at de gamle svirebrødrene flyttet hjem til Norge. Ved omleggingen av kirkeplassen i 1929 ble en gravstein satt opp, enda det allerede fantes et gravminne over ham som stadig er å se i anlegget,[14] oppsatt av Selskabet til Wessels Minde i 1863. Den originale gravsteinen ble lenge stående hos stenhuggeren, deretter i en privat hage på Frederiksberg, og er nå utstilt i Det norske Selskabs hus i Akersgata.[15]

På gravsteinen fra 1929 står noen linjer av Wessels diktervenn Jens Baggesen:

Gråt smeltet hen i smil når Wessels lune bød,
og glemslens smil forsvant i tårer ved hans død.[16]

To dager før ettårsdagen for hans død ble Kierlighed uden strømper satt op som engangsforestilling på Det Kongelige Teater. Inntektene skulle gå til sønnen Jonas, «indsat i Oberformynderiet for i sin Tid at udbetales til ham med påløbne Renter, naar hans Formynder finder det for ham gavnligt, til en Erindring om, at Hans Majestæt endog i Sønnen har vildet belønne Faderens fortrinlige Talenter». I 1800 ble Jonas student, men først i 1807 tok han juridisk embedseksamen med karakteren haud illaud. Han lignet sin far med hang til drikking og lediggang; men motsatt sin far forble han ugift og flyttet til Norge, der han døde som sakfører i Porsgrunn i 1836.[17] Fellesmonumentet for Johannes Ewald og Wessel er fra 1879 og utført av billedhuggeren av Otto Evens.

ForfatterskapRediger

En av Wessels største komiske fortellinger er Herremanden. Her forteller han om en godseier som kommer til helvete fordi sønnen har brukt opp farens formue på kvinner og spill. Dette fører til at han må kreve så mye penger av bøndene at han blir sendt til helvete. Her møter han overraskende kusken Jochum, som også har lidd samme skjebne. Han har nemlig stått i med kona til herremannen, og det er han som er faren til denne spille- og kvinnegale sønnen.

Wessels hovedverk[18] er Kiærlighet uden Strømper, et parodisk sørgespill med satire over tomme konvensjoner og det franske psevdoklassiske drama. Stykket ble en kjempesuksess, utgitt anonymt i 1772 og oppført første gang året etter på teateret Den Kongelige Danske Skueplads i København.[19] Stykket settes fortsatt opp den dag i dag. Et annet av hans skuespill er Anno 7603 fra 1781. Dette er lite kjent, og har trolig aldri vært oppført – men er science fiction-aktig med sin skildring av en tidsreise.[20]

I mange av sine verk har Wessel laget en humoristisk ramme rundt et alvorlig tema. Hans mest kjente dikt er Smeden og Bageren, hvorfra uttrykket «å rette baker for smed» er blitt et stående uttrykk i både norsk og dansk.[21] Det handler hovedsakelig om lovens makt, og den glemte fornuften. Han har også skrevet Hundemordet, Gaffelen og en hel del småvers som fremdeles leses av nordmenn og dansker den dag i dag. Wessel prøvde seg også som forfatter av mer seriøst stoff, med oder til søvnen - egentlig en ode til døden[22] - og nøysomheten.

Wessel skrev sitt eget epigram:

Han aad og drak, var aldrig glad
Hans Støvlehæle gik han skieve.
Han ingen Ting bestille gad.
Tilsidst han gad ei heller leve.

EttermæleRediger

Johan Herman Wessel har fått flere plasser oppkalt etter seg. Blant disse er Wessels plass ved Stortingsbygningen i Oslo, som fikk sitt navn i 1891. Wessels gateMeyerløkka i Oslo er også oppkalt etter ham. Restaurant Wesselstuen er en institusjon i Bergen siden 1957.[23]

Hans fødested Wesselstuen i Vestby er bevart, og eies av kommunen.[trenger referanse]

Utvalgte verkerRediger

Hovedutgaven av Wessels verker er Johan Herman Wessels samlede Digte, utgitt ved I. S. Levin, København 1862. Den er grunnlaget for den tekstutgaven som er mest brukt i Norge – Digte, med innledning av Francis Bull og illustrasjoner av Theodor Kittelsen, Kristiania/København 1918.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Johan Herman Wessel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johan-Herman-Wessel
  2. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Johan Herman Wessel, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wessel-johan-herman
  4. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12176030f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12176030f.
  5. ^ Francis Bull (1958). «Johan Herman Wessel». I Francis Bull, Fredrik Paasche, A. H. Winsnes og Philip Houm. Norsk litteraturhistorie. 2 (2 utg.). Oslo: H. Aschehoug & Co. s. 453. 
  6. ^ Liv Bliksrud. «Johan Herman Wessel». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 7. november 2015. 
  7. ^ Øystein Rottem: Vårt København (s. 77), forlaget Press, 2000, ISBN 82-7547-069-2
  8. ^ Øystein Rottem: Vårt København (s. 74)
  9. ^ Beyer, s. 568
  10. ^ Øystein Rottem: Vårt København (s. 77)
  11. ^ Øystein Rottem: Vårt København (s. 71)
  12. ^ Thomas Bukier – lokalhistoriewiki.no
  13. ^ Øystein Rottem: Vårt København (s. 73)
  14. ^ Johan Herman Wessel
  15. ^ Kirkepladsens historie
  16. ^ Øystein Rottem: Vårt København (s. 74-75)
  17. ^ Øystein Rottem: Vårt København (s. 76)
  18. ^ https://www.apollon.uio.no/artikler/2000/norske.html
  19. ^ https://www.bokselskap.no/boker/kierlighed/tittelside
  20. ^ https://www.nb.no/nbsok/nb/789c061a52bbcb7c1a92f2fce1ddda0c?lang=no#3
  21. ^ https://sproget.dk/raad-og-regler/artikler-mv/sprogbrevet-dr/sprogbrev-nr-10/skeve-citater
  22. ^ https://www.bokselskap.no/boker/kierlighed/tittelside
  23. ^ http://www.dikterstuerne.no/bilder/wesselstuen/view

Eksterne lenkerRediger